Search

Jensen, T.C., Lungrin, E., Bodin, C.L., Eikland, K.A., Magerøy, J., Myrvold, K.M., Saksgård, R., Schneider, S., Skancke, L.B., Skjelbred, B., Velle, G. 2022 . Lange tidsserier i Atna- og Vikedalsvassdragene - Resultater 2022. NINA Rapport 2300. Norsk institutt for naturforskning. Målet med prosjektet ”Lange tidsserier i Atna- og Vikedalsvassdragene” er å følge de biologiske samfunnene i de to vassdragene over tid for bl.a. å kunne dokumentere, og om mulig forstå de naturlige variasjonene og eventuelle endringer som kan relateres til menneskelige aktiviteter. Prosjektet er et samarbeid mellom NINA, NIVA og NORCE LFI. Rapporten gir en kort gjennomgang av arbeidet som ble utført i 2022. En mer grundig presentasjon av resultatene har vært gjort med års mellomrom, første gang i 2004 og sist i 2010. I 2022 var det undersøkelser av begroingsalger og bunndyr i Atnaelva. Som i tidligere år økte antallet begroingsalger og bunndyr (døgn- vår- og steinfluer, såkalte EPT-taksa) nedover i vassdraget, noe som er vanlig for vassdrag uten menneskelig påvirkning. Sammensetningen av begroingsalger tyder på lite tilførsel av næringssalter og forurensning til Atnaelva. Forholdsvis lav tetthet av ørretunger i Atna avspeiler elvens næringsfattige karakter. Temperaturen i Atnsjøen var lav med en svakt utviklet termoklin. Gjennom hele sommerperioden ble det registrert høy oksygenmetning på dypet noe som indikerer lav produktivitet/nedbrytning. Dette underbygger Atnsjøens oligotrofe karakter. Planteplanktonbiomassen var høyest i juni og var dominert av svelgflagellater og gullalger som indikerer god til svært god økologisk tilstand. Dyreplankton hadde størst tetthet i august, og sammensetning av arter er typisk for næringsfattige forhold. Aure og røye utgjorde størstedelen av fangsten fra garnfisket. Steinsmett og ørekyte utgjorde bare en lav andel av den totale fangsten. I Vikedalsvassdraget viste de vannkjemiske målingene god vannkvalitet i 2022 uten tegn til forsuringsepisoder. Sammensetningen av begroingsalger tydet likevel på at noen områder (bekk fra Røyravatnet) er noe forsuringspåvirket. Bunndyrundersøkelsene viser at ukalkede deler av Vikedals vassdraget fortsatt er moderat forsuringsskadet, men at tilstanden er nært miljømålet. Tilstede værelsen av relativt høye antall forsuringssensitive arter gir en indikasjon på en stabilt bedre økologisk tilstand etter tidligere å ha vært kraftig påvirket av forsuring. Tettheten av ørretunger var litt høyere i Vikedalselva sammenlignet med Atna.

Prosjektleder: Wenche Eikrem Denne rapporten presenterer resultatene fra årsovervåkningen utført for Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord i 2022 med bruk av NIVAs FerryBox system for måling og prøveinnsamling og fjernmålingsdata fra Copernicus-satellittene Sentinel-2 og 3. Høyoppløselige sensor-data fra FerryBox med observasjoner hver andre dag illustrerer frekvensen og intensiteten til algeblomstringene i fjorden godt og at de kan ha en varighet på under 2 uker. Med månedlig prøvetagning kan man miste informasjon om flere oppblomstringer. De øvrige sensordataene viser utviklingen av andre miljøog klimavariabler. Satellittdata ga en god romslig dekning av fjorden og gjorde det mulig å følge utviklingen av klorofyll-a i tid og rom. Det var god overensstemmelse mellom in situ data og satellitt data, men satellitt data viste i perioder (april og oktober) høyere verdier. For mange stasjoner kunne antallet observasjoner fordobles og for andre med få eller ingen in situ observasjoner ga satellitt nye data. Samsvaret mellom satellittdata og in situ data var god. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord

Prosjektleder: Anette Engesmo Det ble gjennomført vannmasseundersøkelser ved 17 stasjoner i 2022, der det ble målt fysiske (temperatur, salinitet, siktdyp) kjemiske (nitrat + nitritt, ammonium, fosfat, silikat, total nitrogen, total fosfor, oksygen og DOC) og biologiske parametere (klorofyll-a, kvalitative- og kvantitative analyser av planteplankton). De sentrale delene av fjorden har god vannutskiftning og der ble det målt lave nivåer av næringssalter. Situasjonen var annerledes på stasjonene inne i Drammensfjorden, Hvaler og Frierfjorden, der dårlig vannutskiftning og høy eutrofieringsgrad ofte fører til dårlige oksygenforhold. Det ble målt høye verdier av biotilgjengelig nitrogen i disse områdene. Det var dypvannsfornyelse i Frierfjorden i løpet av sommeren. Våroppblomstringen av planteplankton ble ikke detektert i 2022. Fagrådet for Ytre Oslofjord

Prosjektleder/Hovedforfatter André Staalstrøm Vannkvaliteten er moderat på alle målestasjonene i Indre Oslofjord, inkludert Drøbaksundet. Det var dypvannsfornyelse i Bunnefjorden i 2021, kun litt over to år etter forrige dypvannsfornyelse. NFR sitt nye dypvannsutslipp i Bunnefjorden har gitt signifikant mer vertikal omrøring, som sannsynligvis var medvirkende til at dypvannet ble fornyet tidligere enn forventet. Drøbakjetéen har en positiv virkning på den vertikale omrøringen i fjorden og må bevares. I november 2021 ble det observert den største planteplanktonoppblomstringen i Oslofjorden på flere tiår.

Jensen, T.C., Lungrin, E., Bodin, C.L., Eikland, K.A., Hesthagen, T., Hindar, A., Saksgård, R., Schneider, S., Skancke, L.B., Skjelbred, B., Velle, G. 2022. Lange tidsserier i Atna- og Vikedal-svassdragene - Resultater 2021. NINA Rapport 2151. Norsk institutt for naturforskning. Målet med prosjektet ”Lange tidsserier i Atna- og Vikedalsvassdragene” er å følge de biologiske samfunnene i de to vassdragene over tid for bl.a. å kunne dokumentere, og om mulig forstå de naturlige variasjonene og eventuelle endringer som kan relateres til menneskelige aktiviteter. Prosjektet er et samarbeid mellom NINA, NIVA og NORCE LFI. Rapporten gir en kort gjennomgang av arbeidet som ble utført i 2021. En mer grundig presentasjon av resultatene har vært gjort med års mellomrom, første gang i 2004 og sist i 2010. I 2021 var det undersøkelser av begroingsalger og bunndyr i Atnaelva. Som tidligere økte antallet begroingsalger og bunndyr (døgn- vår- og steinfluer, såkalte EPT-taksa) nedover i vassdraget, noe som er vanlig for vassdrag uten menneskelig påvirkning. EPT-taksa dominerer bunndyrsamfunnet i Atnaelva som tidligere. Sammensetningen av begroingsalger tyder på lite tilføring av næringssalter og forurensning til Atnaelva. Temperaturen i Atnsjøen var lav med en svakt utviklet termoklin. Gjennom hele sommerperioden ble det registrert høy oksygenmetning på dypet noe som indikerer lav produktivitet/nedbrytning. Dette underbygger Atnsjøens oligotrofe karakter. Planteplanktonbiomassen nådde et maksimum i juli og var dominert av svelgflagellater og gullalger som indikerer god til svært god økologisk tilstand. Dyreplankton hadde en topp i tetthet i september og sammensetning av arter er typisk for næringsfattige forhold. Aure og røye utgjorde størstedelen av fangsten fra garnfisket. Steinsmett og ørekyte utgjorde bare en lav andel av den totale fangsten. I Vikedalsvassdraget viste de vannkjemiske målingene god tilstand i 2021, uten tegn til forsuringsepisoder. Sammensetningen av begroingsalger tydet likevel på at noen områder (bekk fra Røyravatnet) er noe forsuringspåvirket. Bunndyrundersøkelsene viser at ukalkede deler av Vikedalsvassdraget fortsatt er moderat forsuringsskadet, men at tilstanden er nært miljømålet. Tilstedeværelsen av relativt høye antall forsuringssensitive arter gir en indikasjon på at den økologisk tilstanden i vassdraget kan ha stabilisert seg på et bedre nivå etter tidligere å være kraftig påvirket av forsuring.

Walseng, B. Hesthagen, T. & Skjelbred, B. 2022. Introduksjon av sørv (Scardinius erythrophthalmus) – en katastrofe eller kun til irritasjon? En supplerende undersøkelse. – NINA rapport 2096. Norsk institutt for naturforskning Rapporten presenterer utviklingen over fire år (2018-2021) i to ørret/abbor/suter vann der sørv er blitt introdusert, i tillegg til tre ørretvann der sørv er introdusert i ett av dem. Sørv kan opptre i store tettheter og har tilhold i strandsonen der den er konkurrent med stedegne fiskearter. Disse kan være særlig sårbare i den første perioden etter plommesekkstadiet. I Kollakstjernsom ligger under marin grense sør for Arendal, ble sørv introdusert for 10-15 år siden. Prøvefisket i 2019 og 2021 viste total dominans av sørv, og i 2021 ble det kun fanget én abbor og én ørret. Tilstanden mht. planteplankton har gått fra «dårlig» til «moderat», mens tilstanden for fosfor («god») har vært stabil. Strandsonen var tilnærmet rensket for større krepsdyr. I Solbergvann ble sørv introdusert i ca. 2014. Vannet ligger også under marin grense nær Arendal sentrum. I 2019 dominerte sørv over abbor. Vannet har hatt en gunstig vannkvalitet tidligere. Tilstanden for planteplankton gikk fra «svært god» i 2018 til «dårlig» i 2019, samtidig som siktedypet nesten ble halvert. I 2021 var abbor blittmest tallrik, mens yngre årsklasser av sørv var nesten helt fraværende. Mageinnholdet til større abbor (30-35 cm) viste at disse ernærte seg av sørv. Tilstanden for planteplankton var blitt bedre, «moderat» i 2020 og «god» i 2021, mens tilstanden for fosfor var «dårlig». Litoralsonen manglet større krepsdyr, mens planktonsamfunnet tilsynelatende var uberørt av sørv. Bestanden av suter synes ikke å ha blitt berørt av introduksjonen av sørv i verken Kollakstjern eller Solbergvann. Kigevannet er en kystnær lokalitet under marin grense sørøst av Mandal, kjent som et godt ørretvann før introduksjon av sørv på 1980-tallet. I 2010 var det fortsatt ørret i vannet til tross for dominans av sørv, men i 2021 ble det kun fanget sørv og da i høyt antall. Siktedypet var kun 1,2 m i oktober og tilstanden både med hensyn til fosfor og plante-plankton var «dårlig». Mens planktonet var totalt dominert av store dafnier, var strandsonen nesten fri for større krepsdyr. Mageanalyser viste at enkelte sørv likevel ernærte seg av dafnier. Det må bety at enten skjer det en vertikalvandring av dafnier inn i strandsonen, eller så beveger sørven seg ut i de fri vannmasser for å spise. Homsvatnet ligger over marin grense nordvest av Mandal og representerer et ørretvann uten sørv. Vannet har i dag en vannkvalitet og et krepsdyrsamfunn som indikerer at under forsuringen på siste halvdel av 1900-tallet har vannet vært forsuringsskadet. Lengdefordelingen tyder på at vannet er overbefolket av ørret, som beskrevet av grunneier, selv om prøvefisket ga overaskende få individer. I motsetning til vannene med sørv, hadde Homsvatnet større krepsdyr i strandsonen, og både med hensyn til fosfor og planteplankton var tilstanden «svært god». Isumstadvatnet, som ligger vest av Homsvatnet og tilhører Sjølingstadvassdraget, var antatt å ha sørv i tillegg til ørret. Sørv er kjent fra vann oppstrøms. Det ble imidlertid ikke tatt sørv på prøvefisket, og tettheten av større krepsdyr i strandsonen indikerte heller ikke forekomst av sørv. Isumstadvatnet har en god ørretbestand, i tillegg til at det ble tatt én sjøørret og ni laksunger. Sjøllingsstadbekken er kjent som et godt sjøørettvassdrag. Walseng, B. Hesthagen, T. & Skjelbred, B. 2022. Do trout and perch respond different when a lake is invaded by rudd (Scardinius erythrophthalmus). NINA report 2096. Norwegian Institute for Nature Research This report presents the change in state over four years (2018-2021) in two lakes that have been invaded by rudd in southernmost Norway. Before invasion the fish stock in both lakes were made up by brown trout, perch and tench. We also sampled three pure brown trout lakes out of which one has been introduced by rudd. Rudd is known as a species that after few years may occur in high numbers, mainly in the littoral zone where it is a strong competitor to local fish stocks. In lake Kollakstjern, situated below the marine border close to Arendal, rudd was introduced 10-15 year ago. Test-fishing in 2019 and 2021 showed a total dominance of rudd, and in 2021 only one specimen of respectively brown trout and perch, was caught. The ecological status based on phytoplankton has changed from “bad” to moderate, while the status for phosphorus has been stable (“good”). The littoral zone was almost devoid of large crustaceans (> 1mm). In lake Solbergvann, situated below the marine border close to Arendal, rudd was introduced around 2014. In 2019 the lake was dominated by rudd. The ecological state based on phytoplankton changed from “very good” in 2018 to “bad” in 2019, simultaneously as secchi depth was halved. In 2021, perch occurred in highest number, while young age-classes of rudd were almost absent. Stomach content of larger perch (30-35 cm) indicated a diet consisting of young specimens of rudd. Lake state based on phytoplankton had changed from “moderate” in 2020 to “good” in 2021, while lake state for phosphorous surprisingly was “bad”. The littoral zone was more or less devoid of large crustaceans (> 1mm), while the pelagial have been rich in crustaceans during the entire study period. The stock of tench seems not to have been affected by rudd neither in lake Kollakstjern or lake Solbergvann. Lake Kigevannet is situated close to the sea southeast of Mandal, and until rudd was introduced in the 1980s, it had a viable stock of brown trout. Test-fishing in 2010 ascertained that the lake still supported a population of brown trout, although rudd had become the dominating species. In 2021, however, no brown trout was captured, while rudd occurred in high numbers. Secchi depth in October 2021 was 1.2 m and the lake state based on both phosphorous and phytoplankton was «bad». While the zooplankton was totally dominated by large daphnids, the littoral was almost free for crustacean. Analyses of gut content of rudd showed that daphnids was found in some individuals. It means that either there is a horizontal migration by daphnids between the pelagial and littoral zone, or rudd may nourish in both habitats. Lake Homsvatnet is located above the marine border northeast of Mandal, and represent a pure brown trout lake. Chemical parameters and the composition of crustaceans indicate that the lake has suffered from acidification during the last part of the 1900 century. The composition of brown trout based on length indicated a dense population, which is in contrast to the test-fishing which only gave a low number of individuals. Crustaceans >1 mm was found in high numbers in the littoral zone and the lakes state based on both phosphorous and phytoplankton was “very good”. Lake Isumstadvatnet, which is found west of lake Homsvatnet and belongs to the same catchment, was assumed to have been invaded by rudd since it is found in lakes upstream. This happened not to be true. The lake had a viable population of brown trout, in addition nine salmon parr and one sea trout were caught. The river system is well known for its sea trout population. To conclude, the local fish populations of brown trout and perch seem to have capitulated in competition with rudd in both the lakes Kollakstjern and Lake Kigevannet. However, in Lake Solbergvann, rudd might be in retreat caused by predation from perch. The next few years may give more information concerning the fate of the native fish stocks in this lake. The lake Isumstadvatnet has not yet been invaded by rudd. However, there is a high risk that this will happen in the near future as rudd is found in lakes further upstream in the same catchment.

Prosjektleder/Hovedforfatter Marit Mjelde Liavatn er en eutrofiert kalkrik innsjø, som er foreslått inkludert blant kalksjøer «utvalgt naturtype». Hensikten med prosjektet har vært å vurdere økologisk tilstand basert på planteplankton og vannvegetasjon. Undersøkelsene i 2021 viste god økologisk tilstand for planteplankton, mens vannvegetasjonen viste dårlig økologisk tilstand. Vi antar at de små biomassene av planteplankton først og fremst skyldes at mye av næringen tas opp og lagres i vannvegetasjon. Tilstanden er omtrent den samme som tidligere år, med noe variasjon i planteplankton. Vi foreslår videre overvåking i både innsjøen og tilførselselvene.

Jensen T.C., Bodin C.L., Bongard T., Bækkelie K.A.E., Hesthagen T., Hindar A., Lungrin E., Saksgård R., Schneider S., Skancke L.B., Skjelbred B., Velle G. 2021. Lange tidsserier i Atna- og Vikedalsvassdraget - Resultater 2020. NINA Rapport 2009. Norsk institutt for naturforskning. Målet med prosjektet ”Lange tidsserier i Atna- og Vikedalsvassdragene” er å følge de biologiske samfunnene i de to vassdragene over tid for bl.a. å kunne dokumentere, og om mulig forstå de naturlige variasjonene og eventuelle endringer som kan relateres til menneskelige aktiviteter. Prosjektet er et samarbeid mellom NINA, NIVA og NORCE LFI. Rapporten er en kort gjennomgang av arbeidet som ble utført i 2020. En mer grundig gjennomgang av resultatene har vært gjort med års mellomrom, første gang i 2004 og sist i 2010. I Atnavassdraget var det i 2020 undersøkelser av begroingsalger og bunndyr i Atnaelva. Antallet arter av begroingsalger og bunndyr (EPT-taksa) økte nedover i vassdraget, noe som er vanlig i vassdrag uten menneskelig påvirkning. I tråd med dette indikerte artssammensetningen av begroingsalger lave konsentrasjoner av næringssalter og ingen eller liten grad av forsuring. I Atnsjøen ble det gjort fysiske/kjemiske målinger og undersøkelser av plante- og dyreplankton samt fisk. Atnsjøen var karakteri-sert ved forholdsvis lave vanntemperaturer og en svakt utviklet termoklin. Høy oksygenmetning på dypet indikerte lav produktivitet/nedbrytning selv mot slutten av sommerperioden og underbygger Atnsjøens oligotrofe karakter. Høyest planteplanktonbiomasse ble observert i juli med en sekundær topp i oktober. Planteplanktonet var dominert av svelgflagellater og gullalger og plan-teplanktonundersøkelsen indikerer at innsjøen har god økologisk tilstand og er lite påvirket av menneskelig aktivitet. Dyreplankton hadde to topper i tetthet, en mindre i juni og den høyeste i september. Dyreplanktonartsammensetningen er typisk for næringsfattige innsjøer. Røye og aure utgjorde størstedelen av fangsten fra garnfisket i Atnsjøen, og steinsmett og ørekyte bare en lav andel av fangsten. I Vikedalsvassdraget ble det gjort målinger av vannkjemi i utløpsbekkene fra Fjellgardsvatn og Røyravatnet, samt undersøkelser av begroingsalger og bunndyr i Vikedalselva. Vannkjemien i 2020 viser at vannkvaliteten var relativt god uten tegn på forsuringsepisoder. Dette bekreftes bare delvis av begroingsalgeundersøkelsene, som fortsatt viser noe forsuringspåvirkning. Bunndyrundersøkelsene i Vikedalselva indikerte noe forsuringspåvikning på våren, men ikke på høsten. Årets resultater fra bunndyrundersøkelsene er i tråd med de foregående år, som viser at økologisk tilstand i vassdraget har stabilisert seg på bedre nivå etter tidligere å være kraftig påvirket av forsuring.

Knowing the magnitude and timing of pelagic primary production is important for ecosystem and carbon sequestration studies, in addition to providing basic understanding of phytoplankton functioning. In this study we use data from an ecosystem cruise to Kong Håkon VII Hav, in the Atlantic sector of the Southern Ocean, in March 2019 and more than two decades of satellite-derived ocean color to study phytoplankton bloom phenology. During the cruise we observed phytoplankton blooms in different bloom phases. By correlating bloom phenology indices (i.e., bloom initiation and end) based on satellite remote sensing to the timing of changes in environmental conditions (i.e., sea ice, light, and mixed layer depth) we studied the environmental factors that seemingly drive phytoplankton blooms in the area. Our results show that blooms mainly take place in January and February, consistent with previous studies that include the area. Sea ice retreat controls the bloom initiation in particular along the coast and the western part of the study area, whereas bloom end is not primarily connected to sea ice advance. Light availability in general is not appearing to control the bloom termination, neither is nutrient availability based on the autumn cruise where we observed non-depleted macronutrient reservoirs in the surface. Instead, we surmise that zooplankton grazing plays a potentially large role to end the bloom, and thus controls its duration. The spatial correlation of the highest bloom magnitude with marked topographic features indicate that the interaction of ocean currents with sea floor topography enhances primary productivity in this area, probably by natural fertilization. Based on the bloom timing and magnitude patterns, we identified five different bloom regimes in the area. A more detailed understanding of the region will help to highlight areas with the highest relevance for the carbon cycle, the marine ecosystem and spatial management. With this gained understanding of bloom phenology, it will also be possible to study potential shifts in bloom timing and associated trophic mismatch caused by environmental changes.

Prosjektleder André Staalstrøm Blåskjell fra Hovedøya hadde dårligere helsetilstand enn ellers i fjorden, som sannsynligvis skyldes høyere miljøgiftbelastning. Utbredelsesmønstrene for undersøkte tangarter har ikke endret seg mye de siste ti årene. Gjelvtang har fortsatt sitt hovedområde i indre del av fjorden. Vinteren 2019/2020 var det høye verdier av nitrogen i hele fjordens overflatelag, og siktdypet var moderat eller dårligere. Forekomst av lurv har økt både i tetthet og i dybdeutbredelse i Bærumsbassenget og innenfor Nesodden. Det ble registrert en del giftige arter av planteplankton i 2020. Reketettheten innenfor Drøbak har sammenheng med oksygenforholdene, men varierer mye fra år til år. På stasjoner med lite oksygen i bunnvannet er det ingen reker, men tettheten øker med bedre oksygenforhold. 70 % av bunnarealet innenfor Drøbakterskelen har dårligere enn 50 % oksygenmetning. Fiskesamfunnet har endret seg fra å være dominert av bunnlevende arter, til et samfunn dominert av hvitting.

Concentrations of lake dissolved organic carbon (DOC) transported from catchments, with simultaneous browning, are currently increasing in boreal lakes, and predicted to continue in the future. This increased load of organic matter has several complex effects on lake physiology and chemistry. The most prominent effect in lakes is reduced light availability, which is the main driver for photosynthesis and lake primary production. This report is a review of the most significant effects from increased DOC and browning, and how these affect the phytoplankton community and shape the assembly of taxonomic groups in these lakes. The report is focused on Nordic lakes, in which the Raphidophyte Gonyostomum semen is not present or dominating. These humic lakes are mainly inhabited and dominated by species of Cryptophyta, Chrysophyceae and Bacillariophyceae (diatoms). Several lakes also have significant amounts of Dinophyta (dinoflagellates) while presence of Chlorophyta (green algae) is only occasionally pronounced. The common, and apparently beneficial traits of species in humic lakes, are the ability to adjust their position according to light availability, including vertical migration, as well as having the pigment composition that maximizes absorption of the available light. Some species are also mixotrophic, which is an advantage in reduced light conditions, where they instead may have better availability of organic energy sources. Several species are well adapted to conditions provided by high DOC concentrations and dark lake color. Still, they are likely to live under suboptimal conditions. It may therefore be, that the reason for their dominance in these lakes is in fact the lack of this ability or adaptation in other species. Konsentrasjonen av løst organisk karbon (dissolved organic carbon - DOC) transportert fra nedbørfelt øker sammen med farge i boreale innsjøer, og dette forutsies å fortsette fremover. Denne økte belastningen med organisk materiale har flere og komplekse effekter på innsjøenes fysiologiske og kjemiske forhold. Den mest fremtredende effekten i innsjøer er redusert lystilgjengelighet, som er den viktigste drivkraften for fotosyntese og primærproduksjon i innsjøer. Denne rapporten er en gjennomgang av de viktigste effektene på planteplanktonsamfunn ved økt DOC og farge i nordiske innsjøer, og hvordan disse effektene kan påvirke sammensetningen av taksonomiske grupper. Humøse innsjøer er hovedsakelig dominert av arter av algegruppene Cryptophyta, Chrysophyceae og Bacillariophyceae (kiselalger). Flere innsjøer også har betydelige mengder Dinophyta (dinoflagellater), mens det mer sjeldent er dominerende mengder Chlorophyta (grønnalger). Gruppene som finnes i slike innsjøer har til felles at de ofte er mobile, i tillegg til at mange utfører vertikal vandring, dermed kan de justere posisjon i forhold til lysmengde i vannsøylen. Andre felles egenskaper er en pigmentsammensetning som maksimerer absorpsjonen av det tilgjengelige lyset, samt evnen til benyttelse av alternative energikilder ved mangel på lys. I humøse sjøer vil disse algene ha bedre tilgjengelighet av organisk materiale, samtidig som bakteriebiomassen ofte øker. Flere arter er godt tilpasset forholdene ved høye DOC-konsentrasjoner og mørk innsjøfarge. Likevel lever de sannsynligvis under suboptimale forhold. Derfor kan årsaken til deres dominans i disse innsjøene faktisk være andre arters mangel på slike egenskaper, og ikke nødvendigvis deres egen overlegenhet.

Walseng, B. Hesthagen, T. og B. Skjelbred 2019. Introduksjon av sørv (Scardinius erythrophthalmus) – en katastrofe eller kun til irritasjon? En undersøkelse av 10 vann i Arendal kommune – Aust-Agder. NINA Rapport 1764. Norsk institutt for naturforskning. Denne undersøkelsen er en oppfølging av et prosjekt fra 2018 der krepsdyrfaunaen i 20 vann, 10 med og 10 uten sørv (Scardinius erythrophthalmus), ble undersøkt. I 2019 ble det utført mer intensive undersøkelser i 10 av disse vannene, to referansevann uten sørv og åtte vann som etter våre opplysninger skulle ha sørv. Siktedyp og farge ble registrert ved tre besøk i tillegg til blandprøver som ble analysert for et utvalg kjemiske parametere, samt planteplankton. Dessuten har vi temperatur/oksygen-profiler i fra september. Det ble tatt planktoniske og litorale krepsdyrprøver fra to besøk, mens syv av vannene, to uten og fem med sørv, ble prøvefisket. Alle vannene ligger i Arendal kommune under marin grense (24-41 moh.). Med unntak av Assævannet der berggrunnen består av amfibolitt, er det gneisbergarter som dominerer. Kalsium-innholdet varierte fra 1,5 mg/l i Lindvann (kalkfattig) til 18,7 mg/l i Sørsvannet (moderat kalkrik), mens alle vannene var humøse (TOC: 5,7-11,2 mg C/l). Siktedypet varierte fra 1,5 m i Kollakstjern til 7,5 m i Sørsvannet. Det totale antall krepsdyrarter (2018 og 2019) varierte fra 36 i Kollakstjern til 46 i Assævannet. Alle vannene hadde abbor (Perca fluviatilis), mens suter (Tinca tinca) og ørret (Salmo trutta) ble fanget i respektive seks og fem av de syv vannene som ble prøvefisket. I Solbergvann og Kollakstjern ble siktedypet drastisk redusert fra 2018 til 2019, og tilstanden basert på fosforinnhold har endret seg til det verre. En totalvurdering basert på planteplankton konkluderte med at tilstanden er «dårlig» i begge vannene. I Solbergvann fikk vi en oppblomstring av blågrønnalger. Også med hensyn til dominans og sammensetning av krepsdyr skilte de to vannene seg ut. Sørv var dominerende art i begge vann. Tilstanden i Blågestadvannet og Vindkoltjern ble vurdert som moderat. I de to største og dypeste innsjøene, Assævannet og Sørsvannet, var tilstanden både med hensyn til fosfor og planteplankton «svært god». Med unntak av Jovannet, som har gjedde (ikke prøvefisket), var det nesten ingen store krepsdyr i strandsonen i alle vannene med sørv. Mest sørv ble fanget på dyp 1 (0-3 m), mens abbor var mest tallrik på dyp 2 (3-6 m). Sørsvannet var eneste lokalitet hvor abbor var dominerende art. Rekrutter av abbor manglet i alle vannene med sørv. Analyser av mageinnhold viste at dafnier var desidert viktigste føde, mens de vanligste litorale krepsdyrartene (chydorider) kun ble funnet sporadisk. Dette kan skyldes at disse dyrene har et kraftig ytre skjelett som er tungt fordøyelig. Mange unge individer av sørv hadde allerede begynt å ernære seg på vegetabilsk føde. Et mulig scenario etter introduksjon av sørv, er at det etter noen år vil etablere seg et samfunn som befinner seg et sted mellom det opprinnelige, og det vi kan oppleve i en tidlig etableringsfase med en oppblomstring av sørv som kan føre til alvorlige konsekvenser for miljøtilstanden i lokaliteten. En kanskje mer sannsynlig hypotese er at morfologien til innsjøen vil bestemme hva slags samfunn vi vil ende opp med. I store og dype innsjøer utgjør strandsonen en forholdsvis liten del av det totale vannarealet/volum, og sørven har her et begrenset areal å boltre seg på. I slike vann vil sørven kunne bli et attraktivt bytte dersom tidlige stadier av stedegen fisk overlever i konkurranse med sørv. Opplysninger fra lokale informanter gir indikasjoner på at ørret og abbor har blitt større etter introduksjon av sørv.

Prosjektleder André Staalstrøm Overvåkning av vannmassene på 11 stasjoner for perioden 2017-2019 viser at vannkvaliteten basert på kvalitetselementet planteplankton er moderat innenfor Drøbak. I Bunnebotten og i Bunnefjorden er klorofyll a den utslagsgivende parameteren, mens på resten av stasjonene er lave oksygenforhold utslagsgivende for klassifiseringen. I Drøbaksundet er vannkvaliteten klassifisert som god. I løpet av vinteren 2018-2019 var det en fullstendig dypvannsfornyelse i både Vestfjorden og Bunnefjorden i Indre Oslofjord. Oksygenkonsentrasjonen i Bunnefjorden i februar hadde ikke vært så høy siden i april 2013. Kartlegging av marine naturtyper i Indre Oslofjord har pågått siden 2005, i tråd med de forpliktelser Norge har for å kjenne til og ivareta vårt biologiske mangfold. Undersøkelser i 2019 med undervannskamera har ytterligere økt dette kunnskapsgrunnlaget, og naturtypene i fjorden er kartlagt i tråd med systemet Natur i Norge versjon 2.0 (NiN 2).

Jensen, T.C., Birkeland I.B., Bongard, T., Hesthagen, T., Hindar, A., Saksgård, R., Schneider, S., Skancke, L.B., Skjelbred, B. & Velle, G. 2020. Lange tidsserier i Atna- og Vikedalsvassdraget – resultater 2019. NINA Rapport 1831. Norsk institutt for naturforskning. Målet med prosjektet ”Lange tidsserier i Atna- og Vikedalsvassdraget” er å følge forholdene og de biologiske samfunnene i de to vassdragene over tid for bl.a. å kunne dokumentere, og om mulig forstå de naturlige variasjonene og eventuelle endringer som kan relateres til menneskelige aktiviteter. Prosjektet er et samarbeid mellom NINA, NIVA og NORCE LFI. Rapporten er en kort gjennomgang av arbeidet som ble utført i 2019. En mer grundig gjennomgang av resultatene har vært gjort med års mellomrom, første gang i 2004 og sist i 2010. I Atna var det i 2019 under-søkelser av begroingsalger og bunndyr. I tillegg ble det i Atnsjøen gjort fysiske/kjemiske målinger og undersøkelser av plante- og dyreplankton samt fisk. I Vikedalselva ble det gjort undersøkelser av vannkjemi, begroingsalger og bunndyr.

Sandvik, H. 2019. Ferskvann i vannforskriften og naturindeksen. Forslag til samordning og dataflyt. NINA Rapport 1723. Norsk institutt for naturforskning. Med naturindeksen og vannforskriften har Norge to ordninger som rapporterer tilstanden for ferskvanns- og kystvannsystemer. Det bør være et mål at indikatorene som inngår i begge ordningene, gir mest mulig sammenfallende beskrivelser. Her følger jeg opp tidligere anbefalinger om samordning ved å beskrive en mulig form for dataflyt av data som er samla inn i sammenheng med vannforskriften, til naturindeks. Dette omfatter også en geografisk oppskalering fra vannforskriftens punktobservasjoner til større administrative enheter som kommuner og fylker. En viktig forutsetning for dataflyt er allerede oppfylt, siden indikatorene i både vannforskriften og naturindeks er skalert fra 0 til 1, der 1 er referanseverdien. Vannforskriften oppnår dette gjennom å beregne nEQR-verdier (normaliserte økologiske kvalitetskvotienter) ved å trunkere, skalere og normalisere indikatorenes indeksverdier. For å ta vare på hele variasjonen i de tilgjengelige dataene, er det imidlertid viktig å utveksle data mellom vannforskrift og naturindeks før dataene blir trunkert. De skalerte og normaliserte, men ikke-trunkerte indeksverdiene blir her omtalt som mEQR-verdier (modifiserte økologiske kvalitetskvotienter). For å kunne oppskalere fra punktmåling til større geografiske områder brukes her en tilnærming med modellering av målingene (på mEQR-skala) og ekstrapolering til vannforekomster som ikke er målt. Modelleringa er basert på modellseleksjon av lineære modeller som inkluderer tid (år), typologifaktorer og overvåkingsaktiviteter som forklaringsvariabler for måleverdiene. Typologi-faktorer omfatter vannforekomstenes klimasone, størrelse, kalk-, humusinnhold og lignende. Disse samvarierer ofte systematisk med indikatorverdiene og må derfor tas høyde for. Hver vannmåling som registreres i vannforskriftsammenheng, er knytta til nøyaktig én overvåkings-aktivitet, som definerer målingens forvaltningsmessige formål. De fleste aktiviteter har andre formål enn å gi et representativt bilde av hovedøkosystemets samla tilstand, men iverksettes f.eks. nettopp fordi vannforekomstene har en antatt eller påvist dårlig tilstand (bl.a. forsurings- eller forurensningsovervåking). Dette medfører at målinger med dårlig tilstand må antas å være over-representert i datamaterialet som er samla inn i vannforskriftsammenheng. Det foreslås derfor en metode for å vekte de ulike overvåkingsaktivitetene for deres representativitet, for på denne måten å kunne korrigere for noe av skjevheten som ligger i datamaterialet. Ekstrapolering til vannforekomster som det ikke foreligger målinger fra, bør skje i form av prediksjon basert på den beste modellen. Usikkerheten kan angis i form av prediksjonsintervaller basert på simuleringer. Oppskaleringas siste trinn er å aggregere de målte eller predikerte verdiene for alle relevante vannforekomster ved å ta et gjennomsnitt, som kan være uvekta eller vekta. Det foreslås å vekte for vannforekomstenes størrelse, noe som her er utprøvd for innsjø-vannforekomster. Når målet er at alle størrelsesklasser skal bidra noenlunde likt til gjennom-snittet, er løsninga å vekte verdiene for de respektive vannforekomstenes overflateinnhold. Den foreslåtte metoden er testa ut på fire indikatorer som er felles for vannforskrift og naturindeks, og som dekker både elve-, innsjø- og kystsystemer, nemlig bunndyrindeksene ASPT og Raddum1, trofiindeksen for planteplankton (PTI) og artsmangfoldet i marin bløtbunnsfauna (MBH). Metoden er imidlertid generisk og bør derfor også kunne anvendes på andre indikatorer. Sandvik, H. 2019. Assessing freshwater systems for the Water Framework Directive and the Norwegian Nature Index: a proposal for improved comparability and dataflow. NINA Report 1723. Norwegian Institute for Nature Research. In Norway, the ecological status of freshwater and costal water systems is reported according to two different schemes, viz. the Water Framework Directive and the Nature Index. It is desirable that indicators that are common to both schemes provide as congruent descriptions as possible. I here follow up previous recommendations by describing a possible dataflow from the Water Framework Directive to the Nature Index. This includes recommendations on how to scale up from point observations to larger administrative entities such as municipalities or counties. One precondition for dataflow is already fulfilled, because indicators in both schemes are scaled from 0 to 1, where 1 corresponds to the reference value. In connection with the Water Framework Directive, this is achieved by calculating nEQR values (normalised ecological quality ratios) using truncation, scaling and normalisation of the absolute index values. It is important that the data exported to the Nature Index retain their full range of variation, however. This can be obtained by exchanging scaled and normalised, but untruncated values, which are here referred to as mEQR values (modified ecological quality ratios). The upscaling from point measurements to larger geographic areas is here accomplished using modelling of the measurement values (on mEQR scale), followed by extrapolation to water bodies that have not been measured. Modelling selection is based on linear models incorporating time (year), typology and surveillance activities as explanatory variables. "Typology" refers to such factors as the climate zone, size, alkalinity and organic carbon contents of the water bodies. These factors often co-vary with the indicator values and therefore need to be accounted for. Each water measurement that is registered in connection with the Water Framework Directive is linked to exactly one "surveillance activity", which defines the objectives for taking that measure-ment. Most activities are connected to the established fact or the assumption that the water body measured is in a poor or bad ecological status. This means that most measurements do not aim at giving a representative overall picture of the freshwater ecosystem, and that reports of poor or bad status must be expected to be overrepresented in the data material collected. It is here proposed to weight measurements by the representativeness of their surveillance activity. This will partially correct for the bias inherent in the data available. Extrapolation to water bodies that have not been sampled should be accomplished using predictions based on the best model. Uncertainty can be expressed by means of prediction intervals based on simulations. The final stage of upscaling entails the aggregation of measured or predicted values by means of an unweighted or weighted average. It is here proposed to weight measurements by the size of the water body, and the procedure is successfully applied to lakes. Given the aim that all size classes of water bodies should contribute more or less equally to the average, it is shown that the appropriate weighting uses the surface area of lakes. The method proposed is tested using four indicators that are common to the Water Framework Directive and the Nature Index, covering rivers, lakes and coastal waters, viz. ASPT, Raddum1, PTI and MBH. These indices address acidification and eutrophication using benthic fauna and phytoplankton. However, the method is generic and should be just as applicable to other indicators.

Spring phytoplankton blooms in the Nordic Seas contribute a large proportion of global primary production, and their timing and magnitude heavily impacts higher trophic levels. Two key drivers of bloom development, stratification and irradiance, vary seasonally and with latitude. In this study, spring blooms along a latitudinal gradient in the Nordic Seas were observed in ocean color measurements and simulated in an idealized water column model with irradiance and vertical mixing (largely controlled by density stratification) as its main drivers. In both ocean color observations and simulations, a delay in spring bloom onset was observed south of 75°N. Phytoplankton dynamics in the idealized water column model were shown to be highly sensitive to turbulent diffusivity, a measure of vertical mixing highly dependent on stratification. Within a range of turbulent diffusivity, increased turbulent diffusivity led to delayed blooms with higher growth rates and magnitudes. At higher rates of mixing, population growth could not be sustained at the level required for a bloom, resulting instead in steady lowlevel phytoplankton concentrations. These results suggest that latitudinal variation in bloom timing can to a large degree be explained by latitudinal gradients of density stratification and irradiance. Master's Thesis in Biology MAMN-BIO BIO399

Thomas Correll Jensen, Terje Bongard, Godtfred Anker Halvorsen, Trygve Hesthagen, Atle Hindar, Randi Saksgård, Susanne Schneider, Liv Bente Skancke, Birger Skjelbred, Gaute Velle. 2018. Lange tidsserier i Atna- og Vikedalsvassdraget – resultater 2017. NINA Rapport 1516. Norsk institutt for naturforskning. Målet med prosjektet Lange tidsserier i Atna- og Vikedalsvassdraget» er å følge forholdene og de biologiske samfunnene i de to vassdragene over tid for bl.a. å kunne dokumentere og om mulig forstå naturlige variasjonene og eventuelle endringer som kan relateres til menneskelige aktiviteter. Prosjektet er et samarbeid mellom NINA, NIVA og UNI Miljø. Rapporten er en kort gjennomgang av arbeidet som er utført i 2017. En mer grundig gjennomgang av resultatene har vært gjort med års mellomrom, første gang i 2004 og sist i 2010. I Atna var det i 2017 undersø-kelser av begroingsalger og bunndyr. I tillegg ble det i Atnsjøen gjort fysiske/kjemiske målinger og undersøkelser av plante- og dyreplankton samt fisk. I Vikedalselva ble det gjort undersøkelser av vannkjemi, begroingsalger og bunndyr.

Overvåkingsprogrammet ”Nettverk for biologisk mangfold i ferskvann” er en videreføring av programmer som delvis startet som det såkalte ”Forskref”-programmet finansiert av det daværende Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd (NTNF), delvis som en del av undersøkelsene i ”10-års vernede vassdrag”. I de senere årene har arbeidet blitt utført med tilskudd fra tidligere Direktoratet for naturforvaltning, men med betydelig egeninnsats fra de deltakende institusjonene, Uni Miljø, NIVA og NINA. Resultatene frem til 2009 ble oppsummert i 2010 (NINA rapport 598). Her oppsummeres kort resultatene fra 2016 som viser arbeidet som er utført.

Overvåkingsprogrammet ”Nettverk for biologisk mangfold i ferskvann” er en videreføring av pro-grammer som delvis startet som det såkalte ”Forskref”-programmet finansiert av det daværende Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd (NTNF), delvis som en del av undersøkelsene i ”10-års vernede vassdrag”. I de senere årene har arbeidet blitt utført med tilskudd fra tidligere Di-rektoratet for naturforvaltning, men med betydelig egeninnsats fra de deltakende institusjonene, Uni Miljø, NIVA og NINA. Resultatene frem til 2009 ble oppsummert i 2010 (NINA rapport 598). Her oppsummeres kort resultatene fra 2015 som viser arbeidet som er utført. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Målsetning for oppgaven er å typifisere og klassifisere Fiskelaustjønn beliggende i Nome kommune, Telemark i henhold til klassifiseringsveileder 02:2013. Klassifiseringen er utført ved bruk av de biologiske kvalitetselementene planteplankton og vannplanter, i tillegg til fysiske - kjemiske parametere. Innsamling av prøvematerialet foregikk i perioden mai - september 2014. Analysearbeidet er utført ved Høgskolen i Telemark, Institutt for natur, helse og miljøvernfag. Fiskelaustjønn er en relativt næringsfattig innsjø. Både fosfor og klorofyll a konsentrasjoner tilsvarer en oligotrof innsjø, med henholdsvis 6,6 µg P/l og 1,8 µg/l klorofyll a. Innsjøen har derimot et høyt nitrogeninnhold på 672 µg N/l, som tilsvarer et mesotroft nivå. De abiotiske parameterne for vannlokaliteten befinner seg gjenomgående i tilstandsklasse "svært god" til "god", med unntak av parameteren nitrogen, som havner i gruppen moderat. Totalvurderingen for de fysisk - kjemiske parameterne er tilstandsklassen "god". Artssammensetning av planteplankton i en innsjø avhenger i stor grad av næringstilgang og surhetsgrad. Økt tilførsel av fosfor og nitrogen i vannmassene kan føre til betydelig endringer i samfunnet. I likhet med planteplankton er også vannplanter en biologisk parameter som i stor grad gir utrykk for næringsforholdene i en innsjø. Trofiindeksen (TIc) gir gode indikasjoner på næringsbelastningen i vannmassene. I indeksen inngår antallet av sensitive og tolerante arter mht eutrofiering, samt forholdet mellom disse. Både dominerende planteplanktonarter og vannplanter er blitt undersøkt ettersom de begge gir gode indikasjoner på vannkvaliteten i innsjøen. Artssammensetning av dyreplankton har også blitt undersøkt. De biologiske kvalitetselementene klorofyll a og vannplanter, tilsvarer henholdsvis tilstandsgruppen "svært god", og" god". De biologiske parameterne havner dermed i tilstandsgruppen "god". En totalvurdering av de fysiske - kjemiske og biologiske parameterne i Fiskelaustjønn gir økologisk tilstandsklasse "god".

The Norwegian Coastal Water (NCW) derives from an extensive outflow of freshwater from the Baltic Sea and river runoff from the Norwegian coast, making the water less saline than the North Atlantic Water (NAW). Freshwater components contain relatively large amounts of dissolved organic substances that absorb light, which have been suggested to make the NCW darker than the NAW. Such substances may have both marine and terrestrial origin and are often referred to as chromophoric dissolved organic matter (CDOM). An increased CDOM concentration is predicted in the freshwater component of the NCW in the future, with possible implications on the biological ecosystem. The water column model of nutrient and phytoplankton of Huisman et al. (2006) was applied to analyse how NCW euphotic zone properties would respond to changes in CDOM attenuation in a past, present and future scenario. This model was originally parameterized for subtropical conditions, i.e. for oligotrophic waters. I investigated the extent to which the model could reproduce the vertical distribution of nutrients and phytoplankton under NCW conditions, i.e. more eutrophic waters, using data from previously published studies from three fjord locations along southern Norway. Further, published studies on Secchi depth observation and predicted future changes in terrestrial organic matter were used as a proxy for CDOM supply to the freshwater draining to the NCW. IMRs fixed hydrographic stations have been used as a proxy for changes in salinity and stratification. My results suggest that the NCW euphotic zone properties are susceptible to variation in CDOM attenuation. The estimated changes in the NCW euphotic zone properties are also suggested to be greater in the future than those estimated for the past. From two coastal stations, Lista and Sognesjøen, it was suggested a 5 meter reduction in the euphotic depth from the present to a future scenario. Elevated CDOM attenuation in the future is also expected to show eutrophication like symptoms. However, the simulations also indicated lower primary production which means more oligotrophy rather than eutrophy. Shoaling and narrowing of the euphotic habitat due to elevated CDOM concentration, and also due to higher concentration of phytoplankton in the surface water, may provide implications on the biological community. Master i Biologi MAMN-BIO BIO399

Variations in heterotrophic dinoflagellate populations at a station in the inner Oslofjord, Norway, were studied by sampling at ca 4 d intervals. Cells were concentrated from 1 l samples by filtration before being counted in an inverted microscope. Additional data include autotrophic carbon biomass estimates based on microscopy of the phytoplankton, chlorophyll a (chl a) concentrations, and hydrography. A modest (2 to 4 µg chl a l-1) diatom bloom in September was followed by a large (up to 128 µg chl a l-1) dinoflagellate bloom in October, dominated by Ceratium furca. Altogether 25 thecate heterotrophic dinoflagellate species were recorded in this study. Their total biomass at all times was 2000 cells l-1. P. pyriforme, P. brevipes, P. curtipes, and Oblea rotunda showed more modest increases, while no significant response was seen in any of the other 20 heterotrophic dinoflagellates. In incubated plankton samples, we recorded 81 instances of P. steinii feeding on C. furca or on other dinoflagellates. Our study confirms previous laboratory findings suggesting that P. steinii belongs to the limited selection of Protoperidinium species capable of exploiting dinoflagellate prey in the natural environment.

Cyanobakterier er en av de mest tilpasningsdyktige organismegruppene på jorda og kan danne store oppblomstringer i ferskvann og brakkvann. Tidligere forskning viser at oppblomstringer styres av ulike faktorer som temperatur, næringstilgang eller andre fysisk-kjemiske parametere. Denne studien ser nærmere på sammenhengen mellom cyanobakterie oppblomstringer og fysiske-kjemiske parametere. Innsjøene Akersvannet, Goksjø og Norsjø ble undersøkt i perioden juni til september 2013, fysisk-kjemiske vannkvalitetsparametere, artssammensetningen og biomassen av planteplankton ble studert. Alle vannene hadde forekomster av cyanobakterier, men bare Akersvannet hadde oppblomstring. Akersvannet er en sterkt eutrof innsjø med høye nitrogen (1,1-1,8 mg/l) og fosfor (83 μg/l) konsentrasjoner. Temperaturen var høy, i intervallet 17-23 °C gjennom hele sesongen. Konduktiviteten var 18,1 mS/m, der de fleste ionene varierte mellom 10-19 mg/l utenom magnesium og kalium som lå på 4,3-5,0 mg/l. Alkaliteten var høy, 0,866-1,024 mekv/l. Biomassen av cyanobakterier varierte mellom 0,10-1,15 mg/l. I tillegg til cyanobakterier var også grønnalger en dominerende algegruppe. Aphanizomenon flos-aquae og Ceratium hirundinella var de mest dominerende artene gjennom sesongen. Goksjø og Norsjø hadde lite registrerte cyanobakterier i den kvantitative planteplanktonundersøkelsen. De høyeste cyanobakteriebiomassene var mellom 0,0002-0,0004 mg/l i august hvor temperaturen var høyest i begge vannene. Begge innsjøene hadde en relativt lav alkalitet, Goksjø 0,365-0,439 mekv/l og Norsjø 0,140-0,155 mekv/l. Goksjø er en eutrof innsjø, med 32 μg P/l fosfor og 1,3 mg N/l nitrogen. Norsjø er oligotrof med fosforkonsentrasjon på 3,4 μg P/l og nitrogenmengde på 0,2 mg N/l. Selve artssammensetningen av planteplankton i begge innsjøene besto hovedsakelig av grønnalger, kiselalger og gulalger. Artene Rhodomonas lacustris og Plantosphaeria gelatinosa dominerte i Goksjø, mens Dinobryon sp og Asterionella formosa dominerte i Norsjø. Resultatene viser at det var Akersvannet som var mest eutrof, hadde høyest alkalitet, temperatur og fosforkonsentrasjoner, i tillegg til oppblomstring av cyanobakterier.

Målet for denne undersøkelsen har vært å teste norske og svenske metoder for overvåking og klassifisering av økologisk tilstand for innsjøer, basert på ulike fysisk-kjemiske og biologiske parametere. Våren 2009 ble det valgt ut åtte innsjøer i Enningdalsvassdraget, fem norske og tre svenske, for dette formålet. Utvalget inkluderer både referansesjøer (3), eutrofierte sjøer (3) og forsurede sjøer (2). Fra alle innsjøene er det tatt vannkjemi, bunndyr og småkreps vår og høst (2009 og 2010), mens planteplanktonet er prøvetatt månedlig, totalt fem ganger i løpet av vekstsesongen (2009). Bunndyrprøvene er tatt i hht. både norsk (litoral prøve + utløp prøve) og svensk metodikk (fem litorale prøver, standardisert areal). Det er i tillegg tatt temperatur- og oksygenprofiler fra alle innsjøene. De åtte innsjøene inngår i tillegg i en større kartlegging av fiskesamfunnene i vassdraget. Totalt 99 innsjøer innenfor Enningdalselvens nedbørfelt er prø-vefisket i perioden 2002-2009. Innsjøene i Enningdalsvassdraget er relativt humuspåvirket, mens innholdet av kalsium varie-rer. Innsjøer i nedre del av vassdraget, under marin grense (< 166 m o.h.), er vanligvis moderat kalkrike, mens de fleste andre innsjøene i vassdraget er kalkfattige; noen også svært kalkfatti-ge. De svært kalkfattige og kalkfattige innsjøene er alle følsomme for forsuring og mange er kalket, enten direkte eller ved kalking av vassdraget oppstrøms. Norske og svenske klassifiseringssystemer er forskjellige på en rekke punkter; både når det gjelder innsjøtypologi, utvalg av parametere og indekser, innsamlingsmetodikk, metoder for fastsettelse av referansetilstand og kombinasjonsregler for samlet økologisk tilstandsklassifise-ring. I det svenske klassifiseringssystemet er det satt lokalitetsspesifikke referanseverdier for de fleste parametere, mens det norske klassifiseringssystemet er basert på typespesifikke re-feranseverdier med unntak av for fisk der lokalitetsspesifikke referanseverdier brukes. Det svenske klassifiseringssystemet inkluderer de fleste parametere og kvalitetselementer som kreves i hht. vanndirektivet, mens det norske systemet fremdeles er under utvikling. Det norske systemet mangler flere aktuelle indekser for tilstandsvurdering av innsjøer, for eksempel eutro-fieringsindeks basert på bunndyr, og forsuringsindeks basert på planteplankton. Derimot har Norge inkludert småkreps (diversitet og forekomst av indikatorarter) i vurdering av forsurings- og eutrofieringstilstanden av innsjøer. Det norske klassifiseringssystemet har dessuten inklu-dert noen flere fysisk-kjemiske parametere enn det svenske, for eksempel totalt nitrogen for vurdering av eutrofieringstilstanden og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) og labilt aluminium for vurdering av forsuringssituasjonen. De norske bunndyrindeksene for innsjøer er basert på kombinerte prøver tatt fra innsjøens lito-ralsone og utløpselv, mens de svenske indeksene er basert kun på prøver fra litoralsonen (i tillegg finnes det et klassifiseringssystem basert på profundale bunndyr, men denne er ikke in-kludert i denne undersøkelsen). Datagrunnlag for den svenske fiskeindeksen (EQR8) er basert på prøvefiskedata, mens den norske fiskeindeksen (NFI) kan beregnes med basis i intervjuun-dersøkelser, annen kartlegging av fiskesamfunnet (historiske data), i tillegg til eventuelt prøve-fiskedata. De åtte undersøkte innsjøene har en samlet økologisk tilstand, basert på både biologiske kvali-tetselementer og fysisk-kjemiske støtteparametere, som varierer mellom God og Svært dårlig. Både i hht. norsk og svensk klassifiseringssystemer kommer Langtjern ut med best økologisk tilstand, og Trestikket med dårligst økologisk tilstand. For fem av åtte innsjøer ga de to klassifi-seringssystemene samme økologiske tilstandsklasse, og forskjellen er aldri mer enn én til-standsklasse. Syftet med denna undersökning har varit att testa norska och svenska metoder för övervakning och klassning av ekologisk status för sjöar baserat på fysikalisk-kemiska och biologiska kvalitetsfaktorer. Våren 2009 valdes åtta sjöar i Enningdalsälvens avrinningsområde ut, fem norska och tre svenska sjöar, för att ingå i undersökningen. Urvalet av sjöar inkluderar sjöar av olika karaktär; tre referenssjöar, tre eutrofa sjöar och två försurade sjöar. I alla sjöarna provtogs vattenkemi, bottenfauna samt litora och pelagiala småkräftdjur vår och höst 2009 och 2010, medan växtplankton provtogs månatligen (totalt fem prov) under 2009. Bottenfaunan provtogs i enlighet med både svensk (fem litorala prov med standardiserad area provtas) och norsk (både litoral och utloppsvattendraget provtas) metodik. Dessutom togs temperatur- och syrgasprofiler samt siktdjup från alla sjöarna. De åtta sjöarna ingår också i en genomgång av fiskbeståndens status i Enningdalsälven där hela 99 sjöar, blev provtagna under perioden 2002-2009. Sjöarna i området är relativt humuspåverkade medan kalciumhalterna varierar. Sjöarna i den nedre delen av avrinningsområdet, under högsta kustlinjen (< 166 möh), är oftast måttligt kalkrika, medan sjöar i övriga delar är kalkfattigare; några sjöar till och med mycket kalkfattiga. De kalkfattiga och mycket kalkfattiga sjöarna är alla mer eller mindre drabbade av försurning och många kalkas också. De norska och svenska bedömningsgrunderna/klassifiseringssystemer skiljer sig åt på en rad punkter; både när det gäller typologi, parametrar och index som används, metoder för att beräkna referensstillstånd och hur sammanvägningen av de olika parametrarna till ekologisk status görs. Enligt de svenska bedömningsgrunderna sätts lokalspecifika referensvärden för de flesta parametrar, medan det norska klassificeringssystemet baseras på typspecifika referensvärden. Det svenska systemet innehåller också de flesta kvalitetsfaktorer som krävs enligt vattendirektivet medan det norska systemet fortfarande är under utveckling. I Norge saknas bland annat eutrofieringsindex baserat på bottenfauna och försurningsindex baserat på växtplankton. Däremot har Norge tagit med diversitet och indikatorarter av småkreps (småkräftdjur i pelagialen och litoralen) i bedömningen av försurnings- och övergödningstillståndet av sjöar. Det norska systemet har också med något fler kemiska parametrar än det svenska, till exempel totalkväve för övergödningsbedömningen och ANC (syraneutraliserande buffertkapacitet) och labilt aluminium för försurningsbedömningen. Även provtagningsmetodikerna skiljer sig åt i vissa avseenden. De norska bottenfaunaindexen för sjöar baseras på en kombination av prover tagna i sjöns litoral och i utloppsvattendraget, medan de svenska indexen bara baserar sig på litoralzonen. Sverige har också ett index som baseras på profundala prover (ej medtaget i denna studie), vilket saknas i det norska systemet. De svenska fiskindexet (EQR8) baseras på data från standardiserade nätprovfisken medan det norska fiskindexet (NFI) också kan beräknas utifrån intervjuundersökningar, och annan provtagning av fisksamhället (historiska data). The objective of this study has been to compare Norwegian and Swedish methods for monitoring and classification of ecological status for lakes based on physico-chemical and biological parameters according to the Water Framework Directive (WFD). Eight lakes in the Enningdalen river basin, at the Norwegian-Swedish border, were selected for this purpose. The study included both reference lakes (non-impacted) and sites impacted by extensive human pressure; either by eutrophication or acidification. Zooplankton (microcrustaceans) and littoral macroinvertebrates were sampled twice in both 2009 and 2010 together with samples for analysis of water chemistry and vertical profiles of water temperature and oxygen concentrations. Phytoplankton was sampled monthly in the period May-September 2009. The studied lakes have also been included in a more comprehensive survey of the fish communities in Enningdalen river basin. Comparison of the Norwegian and the Swedish fish index has been based on 99 lakes surveyed by gill-net fishing and questionnaires within the period 2002-2009. The lakes in the Enningdalen watercourse are relatively humic whereas the calcium content varies. Lakes below the upper marine coastline (< 166 m a.s.l.) are mostly moderately calcium rich (4-20 mg Ca/l). Most other lakes have low or even very low concentrations of calcium. Therfore, these lakes are sensitive to acidification and many of the lakes are treated by liming, either directly or through liming of upstream lakes. The Norwegian and the Swedish classification systems differ in many ways; both with regard to lake typology, monitoring methodology, methods for assigning the reference condition, parameters and indices used in the classification and how these are combined to set ecological status. According to the Swedish classification system, site-specific reference values are to be used for most quality elements, whereas the Norwegian classification system is based on typespecific reference values, except for fish for which site-specific reference values are used. The Swedish system includes most parameters and quality elements demanded by the WFD, whereas the Norwegian system is still under development. For lake assessment there is a general lack of biological metrics. For instance, so far acidification indices based on phytoplankton or eutrophication indices based on macroinvertebrates have not been developed. On the other hand, zooplankton is included in the Norwegian assessment of lakes and a WFD compatible classification system is under development. The Norwegian classification system also includes some more physico-chemical parameters than the Swedish system, for instance total nitrogen for the assessment of eutrophication and acid neutralizing capacity (ANC) and labile aluminium for the assessment of acidification. The Norwegian macroinvertebrate indices (acidification) is based on combined samples including samples both from the lake’s littoral zone and the outlet river, whereas the Swedish assessment system is based on macroinvertebrate samples taken only from the lake’s littoral. Also profundal macroinvertebrates are included in the Swedish classification system (eutrophication) but these are not inclued in the present study. The Swedish fish index (EQR8) is based on test-fishing data using bottom gill-nets, whereas the Norwegian fish index (NFI) allows also the use of data collated from questionnaires or other types of surveys © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Rapporten redegjør for undersøkelser av tilstanden i Vatsvatnet, Landavatnet og tilløpselver i 2009 i forhold til næringstilførsler og effekter av disse. Økologisk tilstand i Landavatn vurderes som Dårlig, og i Vatsvatn som Moderat. Den største fosfor-tilførselen til Vatsvatn kommer med Aurdalsåna, mens Alvseikjeåna og kanalen fra Landavatnet tilsammen bidrar med omtrent samme fosformengde som Aurdalsåna. Den totale tilførsel til Vatsvatnet er anslått til 2,5 tonn fosfor i 2009, og må reduseres betydelig for å oppnå God økologisk tilstand. Avrenning fra landbruk er fortsatt den viktigste forurensningskilden. Disse tilførslene er betydelig redusert siden 1987. I 2009 fikk vi en markert forverring av forholdene etter kraftig regn etter en lengre tørr periode, og avrenning fra gjødslet mark førte store mengder fosfor ut i vassdraget. Vats Grendalag

Rapporten presenterer resultater fra problemkartlegging i tre fjordområder i indre Nordfjord / Faleidfjorden i perioden oktober-november 2008. Undersøkelsen omfattet hydrografi, oksygenforhold, plankton, klorofyll, vannutskiftning, samt makroevertebrater, analyser av kornstørrelse, innhold av organisk karbon, metaller og organiske miljøgifter i sedimenter. Resultatene tilsier at tilstanden i vannområde Stryn i henhold til vanndirektivet generelt er meget god hvis man ser på makroevertebrater og innhold av organisk karbon i sedimenter. Problemer finnes for miljøgiften TBT i Oldens to havneområder Cruisekaia (SC) og Småbåthavna (SS). Etter utvidet analyse av sedimenter fra stasjon Olden-M2 sentralt i Oldenbukta, hvor man fant lavere konsentrasjoner enn ved Cruisekaia og småbåthavna i Olden, kan man vurdere at dette skyldes lokale kilder og har begrenset spredning til andre fjordområder. Resultatene fra målinger av fluorescens, klorofyll a og planteplankton er vanskelige å vurdere fordi prøven ble tatt på ett enkelt tidspunkt i slutten av oktober måned. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Denne rapporten tar for seg miljøforholdene i Egersund havneområde, som i dag fungerer som resipient for fiskeindustrien i byen, både konsumanlegg og fiskemel/-oljeanlegg. Området har tidligere også fungert som resipient for kommunale avløp og for et lokalt slakteri. Disse utslippene er nå overført til renseanlegg med utslipp til sjøområder utenfor havneområdet. Formålet med undersøkelsen har vært å beskrive tilstanden i resipienten i 2009 i forhold til tilstanden i 1983 da det sist ble foretatt en sammenlignbar undersøkelse. Egersund Sildeoljefabrikk AS

Schartau, A.K., Lyche Solheim, A., Halvorsen, G., Høgaasen, T., Lindholm, M., Skjelbred, B., Sloreid, S.-E. og Walseng, B. 2009. Nettverk for basisovervåking i innsjøer og elver i Norge i hht. Vannforskriften. Forslag. - NINA Rapport 520. 86 s. Denne rapporten presenterer et endelig forslag til basisovervåkingsnettverk for ferskvann (elver og innsjøer) i Norge inkludert lokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer. Forslaget inkluderer anbefalinger om parameterutvalg og prøvetakingsfrekvens, oppdaterte overvåkingskostnader, vurdering av hvor mange lokaliteter som kan overvåkes per år samt et forslag til basisovervåking for 2009 og 2010. Referansenettverket skal tilfredsstille to ulike formål; etablering av referanseverdier for ulike økologiske kvalitetselementer og overvåking av langtidstrender i referanseverdiene som følge av klimaendringer og andre miljøendringer. Utvalget av referanselokaliteter er i første omgang tilpasset det første formålet. Det er forventet at antall referanselokaliteter kan reduseres når dette datagrunnlaget er på plass. Forslaget til overvåkingslokaliteter er organisert som fem separate del-nettverk for hver av vannkategoriene innsjøer og elver: Referanselokaliteter (upåvirkede vannforekomster), store vannforekomster samt små/mellomstore, påvirkede vannforekomster der den dominrende påvirkningen er eutrofiering, forsuring eller vassdragsreguleringer. I tillegg kommer nettverk for miljøgifter (NIVA utredning under utarbeidelse). Det samlede utvalget av overvåkingslokaliteter sikrer at alle økoregioner og klimasoner samt alle vanlige vanntyper og påvirkningstyper er representert. Vannforekomster som er inkludert i pågående overvåking eller hvor det foreligger økologiske data er prioritert framfor vannforekomster uten slike datasett. Ved anbefaling av hvilke kvalitetselementer og parametre som bør overvåkes og forslag til prøvetakingsfrekvens er det tatt hensyn til formålet med de ulike del-nettverkene. Referanseovervåkingen og overvåking av store vannforekomstene omfatter generelt alle relevante kvalitetselementer og parametre, mens overvåking av små/mellomstore, påvirkede vannforekomster omfatter parametre som er følsomme for den dominerende påvirkningstypen. Det anbefales videre at 10-20 % av alle vannforekomster overvåkes årlig, mens de øvrige overvåkes hvert 3. eller minimum hvert 6. år (minstekravet i vanndirektivet). For det konkrete forslaget til basisovervåking for 2009 og 2010 er det tatt utgangspunkt i oppdaterte enhetspriser (kostnad per lokalitet) for overvåking samt en budsjettramme på 2 og 10 mill. NOK for hhv. 2009 og 2010 (jfr. Stortingsprop. 75). Forslaget omfatter overvåking av 12 innsjøer (6 referansesjøer + 6 små/mellomstore, påvirkede innsjøer) i 2009. Den kalkfattige, klare innsjøtypen i lavland og skog (IC-typene LN2a og LN5a) prioriteres fordi dette er den vanligste vanntypen i Norge, den finnes i alle regioner og er følsom for alle de aktuelle påvirkningstypene. I 2010 foreslår vi at både elver og innsjøer inngår i basisovervåkingen, og at store vannforekomster inkluderes. Vi anbefaler at referanseovervåkingen også i 2010 (og 2011) fokuserer på kalkfattige, klare vannforekomster. Overvåkingen kan evt. inkludere noen humøse vannforekomster i lavland og skog (LN3, LN6), da dette også er en meget vanlig vanntype i Norge. Forslag til konkrete overvåkingsstasjoner innen de utvalgte vannforekomstene, samt oppskalering til full drift i 2014 ligger utenfor dette oppdraget, og må inkluderes som en del av detaljplanleggingen av programmet. Det samme gjelder etablering av vannforekomster for oppfølging av klimaendringer samt valg av hvilke vannforekomster som bør overvåkes årlig. Schartau, A.K., Lyche Solheim, A., Halvorsen, G., Høgaasen, T., Lindholm, M., Skjelbred, B., Sloreid, S.-E. and Walseng, B. 2009. Monitoring network for surveillance monitoring in lakes and rivers in Norway for the EU Water Framework Directive. Proposal. – NINA Report 520. 86 pp. This report presents a design for surveillance monitoring in lakes and rivers in Norway according to the Water Framework Directive (WFD), including water bodies for assessing reference conditions for biological quality elements (BQEs). Recommendations on QEs, parameters, and sampling frequency are given and updated costs and concrete plans for carrying out surveillance monitoring in 2009 and 2010 are presented. The network of reference sites has two objectives: Assessing reference values for various BQEs and monitoring longterm trends in these reference values. The number of water bodies required to assess reference values are higher than those required to monitor long-term trends. Thus once the reference values are in place, the number of reference sites per water body type can be reduced. The surveillance monitoring programme is organised into five separate networks for each of the two water categories (lakes and rivers): Reference sites (non-impacted), large water bodies, and smaller water bodies impacted by eutrophication, acidification or hydromorphological alterations. Additionally, a network for monitoring of hazardous substances is being designed by NIVA under a separate contract. The total selection of water bodies represents all ecoregions, climatic zones (lowland, boreal and highland), water body types, all main pressures and most status classes. Water bodies already included in ongoing monitoring programmes or where existing data on BQEs and timeseries can be found are prioritised over water bodies without such data. All quality elements in Annex V of the WFD are included in the reference network and the network for large water bodies, whereas only the most sensitive BQEs are included in the networks for impacted smaller water bodies, according to the assumed pressure sensitivities. We recommend that 10-20 % of the water bodies are monitored each year, whereas the others are monitored every 3 years or every 6 years. The sampling frequency follows the Guidance on Monitoring. The programme for 2009 and 2010 is based on updated monitoring costs and a budget frame of 2 and 10 mill. NOK for 2009 and 2010 respectively. For 2009, only 12 lakes are included (6 reference lakes and 6 impacted smaller lakes). The low alkalinity, clear water body type (intercalibration types LN2a and LN5) are prioritised for this first year, since this is the most common water body type in Norway. In 2010 we recommend to include both rivers and lakes, and also some large water bodies. Remaining work comprises selection of actual monitoring stations within the selected water bodies, elaboration of a plan for upscaling the number of water bodies towards full size of the programme in 2014, decide which water bodies should be used for annual monitoring (intensive monitoring), as well as establishing water bodies for monitoring of climate change.

Denne rapporten tar for seg miljøforholdene i Egersund havneområde, som i dag fungerer som resipient for fiskeindustrien i byen, både konsumanlegg og fiskemel/-oljeanlegg. Området har tidligere også fungert som resipient for kommunale avløp og for et lokalt slakteri. Disse utslippene er nå overført til renseanlegg med utslipp til sjøområder utenfor havneområdet. Formålet med undersøkelsen har vært å beskrive tilstanden i resipienten i 2009 i forhold til tilstanden i 1983 da det sist ble foretatt en sammenlignbar undersøkelse.

Mussels held in suspended culture have an exceptional capacity to filter the water column and reduce suspended particle concentrations. However, seston depletion is only of concern if the phytoplankton are cleared faster than they can be replaced by tidal exchange and primary production. The occurrence of significant phytoplankton depletions over extended periods and different spatial scales is directly linked to concepts of production and ecological carrying capacity owing to food limitation and alterations in ecosystem structure, material fluxes and pathways and nutrient cycling. Knowledge on ecosystem interactions with shellfish aquaculture supports the growth of a sustainable industry and the development of an ecosystem-based management approach. The scale and magnitude of phytoplankton depletion was documented at mussel aquaculture farms in Canada and Norway using a computer controlled, towed undulating vehicle (BIO-Acrobat) that collects geo-referenced CTD and chlorophyll a data. Rapid synoptic surveys with intensive horizontal and vertical sampling permitted high resolution 3-D mapping of phytoplankton variations over farm to coastal ecosystem scales. Phytoplankton depletion by mussels is size-specific and it is expected that in areas where mussels control phytoplankton biomass, that picophytoplankton (0.2 to 3.0 ìm) will dominate. This hypothesis was tested, and confirmed, by measuring total and picophytoplankton biomass in Prince Edward Island embayments, where the risk of phytoplankton depletion varies greatly owing to regional differences in water flushing, bay volume and culture biomass. Key words: mussel culture; phytoplankton depletion; picophytoplankton; carrying capacity; ecosystem models; indicators

Årsliste 2008 Prosjektet ”Samordnet vannkvalitetsovervåking i Glomma” har pågått siden 1996. I 2007 ble det gjort målinger av fysisk-kjemisk vannkvalitet (TotP, TotN, NO3-N, STS, TOC og farge) og økologisk tilstand (bunndyr, klorofyll, alger) ved fire elvestasjoner; Høyegga/­Alvdal, Funnefoss, Solbergfoss og Sarpsfoss, samt ved én stasjon i innsjøen Øyeren. Den midlere konsentrasjonen av total fosfor (TotP) økte nedover Glomma. Konsentrasjonene ved Høyegga og Sarpsfossen var ca 5 µg/l og ca 13 µg/l. Dette gir i henhold til SFTs kriterier for miljøkvalitet i ferskvann en meget god og mindre god tilstand i Glomma på disse to stasjonene. Konsentrasjonene av total nitrogen ved Høyegga var tidvis meget høy med et gjennom­snitt på nærmere 1500 µg/l. Utover disse verdiene hadde nitrogen, totalt og nitrat, samme forløp nedover elva som fosfor. Konsentra­sjonen av TOC og fargeverdiene viste sterk samvariasjon. Konsentrasjonene beskriver Glomma som en klar­vann­selv ved Høyegga, mens humusrike tilførselselver ga en dobling av disse ved Funnefoss. Elvens hovedløp tilhører slik to humustyper (> eller < 30 mgPt/l). Partikkelinnholdet (STS) indikerte god tilstand ved Høy­egga og Funnefoss, mindre god i Øyeren og dårlig tilstand ved Sarpsfossen. Ved Høyegga var det høye konsentra­sjoner av total kobber. Verdiene var alltid dårligere enn SFTs klasse ”sterkt forurenset” vann. Sinkforurensningen var mindre. En indeks (ASPT) basert på vassdragets bunndyrsamfunn viste at den økologiske tilstanden var svært god ved Sjulhusbrua oppstrøms Høyegga og god ved Sarpsfossen. Det er foreløpig ikke utviklet vurderingskriterier for bunndyrsamfunn i sakteflytende eller stillestående vann slik som ved Funnefoss og Solberg­foss. Klorofyllkonsentrasjonene i Øyeren viste, i henhold til nye vurderingskriterier, at innsjøen hadde svært god økologisk tilstand med hensyn på eutrofi. Alge­sammensetningen viste stort mangfold med lave konsentra­sjoner av blågrønnalger. FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS

To enhance primary production rate for shellfish cultivation in fjords, a large-scale artificial upwelling experiment was carried out in a western Norwegian fjord during the summers of 2004 and 2005. Pumping 2 m3 s–1 brackish surface water to a depth of 30 m created an artificial upwelling of nutrient-rich deeper water. The entrainment of deeper water into the buoyant brackish plume resulted in a transport of about 450 kg d–1 nitrate, 760 kg d–1 silicate and 75 kg d–1 phosphate to an intrusion depth of 8 to 10 m. The artificial upwelling approximately tripled mean chlorophyll a (chl a) concentration and related primary production rate during the summer within an influence area of 10 km2 near the head of the fjord. The size of the area of influence and the relative increase of the algae biomass within it depend on both the water exchange and the photosynthetic effectiveness. The relatively high silicate content of the deeper water stimulated diatom growth inside the area influenced by the artificial upwelling. A higher stable level of phytoplankton biomass, dominated by nontoxic species, would probably increase the carrying capacity of seston-feeding shellfish and could form the basis of more predictable mussel cultivation in fjords.

Contributors: Cecilie Broms Årnes, Tone Falkenhaug and Webjørn Melle

Årsliste 2006 Eutrofitilstanden og tilgroingen med makrovegetasjon i Åsjo ble kartlagt 24-25. august 2006. Basert på vann­kjemiske analyser kan tjernet karakteriseres som svært næringsrikt og turbid, dvs. samme tilstand som i 2002. De svært høye biomassene av planteplankton, sammen med dominans av få arter, bekrefter den hypereutrofe tilstanden. Ut fra artssammensetningen er vannvegetasjonen i Åsjo i lav/dårlig økolgisk status. Tilgroingen med elvesnelle har økt noe siden forrige vegetasjonsundersøkelse i 1992 og denne vegetasjonen går nå ut til 1-1,2 m dyp. Næringstilførsler fra landbruksvirksomheten får stor betydning i det grunne tjernet, særlig pga. redusert vannutskiftning. Reduksjon av vanngjennomstrømningen etter forbygningen langs Bøvra er også hovedårsaken til tilgroingen og endringene i vann­vege­ta­sjonens sammensetning. Foreslått pumping av vann over i Åsjo vil muligens ha en viss positiv effekt på vann­kvaliteten, men de foreslåtte vannmengder vil ikke medføre noen reduksjon i utbredelsen av elvesnelle. Lom kommune

We investigated the ultraviolet radiation (UVR) transmission properties of Norwegian oceanic, coastal and fjord waters, and how they influence the primary production and vertical distribution of phytoplankton. Values of the 1% UVR attenuation depth and diffuse attenuation coef- ficients (Kd) in the Greenland and Norwegian Seas (GNS), in the coastal waters of south-western Nor- way (SWN) and in the Samnanger fjord (SAF) are presented. Maximum penetration of UVR in the GNS was confirmed by Kd(320) = 0.25 m -1 , and mimimum penetration in the SAF, by Kd(320) = 9 m -1 . In the GNS, Kd and chlorophyll a (chl a) were closely correlated, while coloured dissolved organic matter (CDOM) was the main contributor to ultraviolet (UV) attenuation in the SAF. Also, in SWN waters, CDOM was more important than chl a for UV attenuation, but less important than in SAF waters. In GNS and SAF waters the average vertical distribution of chl a had its maximum in the upper 10 and 7.5 m of the water column, respectively, while in SWN waters it had its maximum at 20 m. The depths with the highest photosynthetic rates per unit volume decreased successively from the oceanic waters of the GNS via the coastal waters of the SWN to the fjord waters of the SAF. Under similar PAR intensities, however, the water column photosynthetic efficiency (integrated carbon assimilation/chl a ratio) was highest in SWN waters. Maximum and mean percentage potential for inhibition of the estimated (from PAR and UV) primary production due to UVR at a depth of 5 m were 11 and 4.3% in the GNS, 3.2 and 0.9% in the SWN and 0.5 and 0.1% in the SAF. The UVR potential for inhibition was significant down to a depth of 10 m in the GNS, down to a depth of 5 m in the waters of the SWN, while it was seldom found deeper than 3 m in the SAF. These variations could be ascribed to differences in CDOM concentrations and mixed-layer depths. The optical properties of the investigated water masses were found to be highly influenced by the circulation patterns.

Contributor: Einar Dahl, Lars-Johan Naustvoll

Journal homepage: http://www.int-res.com/journals/meps/ Although non-linear density-dependence has been widely emphasized in population dynamics studies, the existence of non-linear exogenous forces have been less explored. In articular, we propose that the formulation of population dynamics models that include both non-linear endogenous (i.e. feedback structure) and exogenous (e.g. climatic) esponses is relevant for understanding how climate variability affects natural systems. Here we show that single-species non-linear logistic models for marine phytoplankton in combination with non-linear exogenous forces capture observed population oscillations very well. Our results suggest that general population dynamic theory represents a useful tool for understanding the natural fluctuations of phytoplankton populations. Altogether we document what might be called a switch-on/switch-off dynamics in the phytoplankton population dynamics in relation to climate variability. We suggest the importance of, and the need for, linking population dynamics processes at local and regional scales to processes at the ecosystem level, thus reflecting a macroecological perspective of marine pelagic systems.

Contributors: Francisco Rey, Einar Svendsen

Årsliste 2003 Befaring og prøvetaking ble gjennomført til Bergsvatn (Kvam i Hordaland) 5. september 2002. Rapporten omhandler observasjoner og analyseresultater fra befaringen. På grunnlag av informasjon om innsjøens historikk, observasjoner og registreringer under befaringen samt analyseresultater gis en enkel tilstandsvurdering for innsjøen. Stor algebiomasse, oksygenmangel under 5 m dyp, høy turbiditet og dårlig siktedyp var knyttet til oppblomstring av blågrønnalger. Det ble registrert svært høyt næringsinnhold i bunnvannet, og indre gjødsling synes å være et hovedproblem for innsjøens tilstand og utvikling. Strandsonen er også svært produktiv, med kraftig utviklede belter av takrør rundt så godt som hele innsjøen. Aurebestanden vurderes som tynn og begrenset av dårlige forhold for gyting og oppvekst av ungfisk. Derimot synes det å være en stor bestand av stingsild i Bergsvatnet. Negative effekter av stor næringstilgang var tydelige, og sett i lys av informasjon om forholdene tidligere vurderes utviklingen som svært betenkelig. Rapporten peker kort på tiltak som kan være aktuelle for å motvirke og reversere den negative utviklingen i Bergsvatnet. Statens Naturoppsyn

Contributor: Francisco Rey

Contributors: Einar Dahl, Lars Føyn, Francisco Rey, Einar Svendsen

Contributor: Francisco Rey

Der er samtidig udgivet en folder med samme titel FORORD Denne rapport beskriver resultaterne af en undersøgelse gennemført af De Østlige Vejler i perioden 1998-2000. Formålet var at opnå større viden om brakvandssøer og vurdere, hvorledes tilstanden i søerne i De Østlige Vejler kunne forbedres. Projektet blev støttet af Skov- og Naturstyrelsen og Aage V. Jensens Fonde. SAMMENFATNING Formål og omfang af undersøgelser I 1999 og 2000 blev der gennemført en række undersøgelser af søerne i De Østlige Vejler. Formålet var at beskrive miljøtilstanden og pege på muligheder for eventuelt at forbedre den. Samtidigt har det været hensigten at opbygge en viden om brakvandssøer, som i dag savnes i forvaltningen og plejen, idet brakvandssøer adskiller sig markant fra ferskvandssøer. Undersøgelserne omfattede tre typer: 1) Monitering af fysisk-kemiske og biologiske variable i de fire store søer, Lund Fjord, Han Vejle, Selbjerg Vejle og Glombak, samt i 8 mindre søer i Bygholm Vejle og tæt ved Krap-diget. 2) Eksperimentelle studier i indhegninger placeret i Kogleakssøen med det formål at vurdere, hvordan forskellig salinitet, næringsstofniveau og fisketæthed påvirker dyreplankton og planteplankton i brakvandssøer og dermed vandets klarhed. 3) Beskrivelse af den historiske udvikling i en række af søerne ud fra analyser af biologiske rester i forskellige lag i søbunden, som blev dateret ved anvendelse af 210bly. Miljøtilstanden i søerne Af de fire store søer har Lund Fjord den dårligste miljøtilstand, der samtidig har været nogenlunde uændret igennem de sidste 20 år. Søen har et højt fosfor- og kvælstofniveau og følgelig en høj biomasse af planteplankton og ringe sigtbarhed i vandet. I gennemsnit for sommeren var sigtdybden i 1999 blot 0,3 m. Der er mange fisk i søen, men det er overvejende små individer af skalle, smelt og grundling. Rovfiskene består af aborre, sandart og ål, men de optræder i et for lille antal til at kunne kontrollere de planktivore fisk. I overensstemmelse hermed består dyreplanktonet af små arter, og græsningstrykket på planteplankton er lavt. Planternes dækningsgrad var relativ lav og domineret af kransnålalger, med spredte forekomster af børstebladet vandaks og akstusindblad. Næringsstoffer tilføres Lund Fjord fra det omgivende opland samt ved tilbageløb fra Lund Fjord Kanal. Massebalanceberegninger baseret på kontinuerte målinger i Lund Fjord Kanal umiddelbart nedstrøms (syd) for Lund Fjord viste, at en betydelig del af den samlede fosforbelastning finder sted via Lund Fjord Kanal. Han Vejle havde en periode med dårlig miljøtilstand i starten af 1990'erne, hvor søen på grund af åben forbindelse til Lund Fjord Kanal ofte modtog tilbageløb fra kanalen. Søen har nu igen en god miljøtilstand med klart vand og mange bundplanter. Årsagen er formentlig, at der i efteråret 1994 blev etableret et stem i forbindelsen mellem Han Vejle og Lund Fjord Kanal. Herefter har vandstanden i søen gennemgående været højere, og tilbageløb fra Lund Fjord Kanal finder kun sted ved vandstande over ca. +0,55m. Koncentrationen af fosfor, kvælstof og biomassen af planteplankton er lav, ikke mindst om sommeren, hvor der blev målt fosforkoncentrationer under 0,03 mg P/l. Der er sigt til bunden hele året rundt, og udbredelsen af bundplanter er stor med dominans af kransnålalger og børstebladet vandaks. Fiskebestanden domineres af aborre. I Glombak og ikke mindst Selbjerg Vejle er der sket en markant forbedring af miljøtilstanden op gennem 1990'erne. Både koncentrationen af fosfor, kvælstof og biomassen af planteplankton er faldet betydeligt, så sigtbarheden i gennemsnit for sommeren i 2000 var 0,9-1,0 m i de to søer, mod 0,3-0,5m i 1993. Reparationen på Krap-diget og den højere vandstand i Bygholm Vejle Nord har betydet en større afstrømning til Selbjerg Vejle og Glombak, hvilket formentlig forklarer, hvorfor disse søer er blevet mere ferske siden 1993. Der er næppe tvivl om, at tilstandsforbedringen skal ses i lyset af den øgede afstrømning fra Bygholm Vejle og de generelt mere ferske betingelser. Eksempelvis optræder Daphnia nu i begge søer, mens dyreplanktonet i 1995 helt var domineret af vandlopper, som ikke er så effektive i kontrollen af planteplankton. Dafniernes andel er størst i Selbjerg Vejle, mest sandsynligt på grund af den lavere salinitet, mens den calanoide vandloppe Eurytemora fortsat er af størst betydning i Glombak. Denne forskel kan måske forklare den større forbedring i Selbjerg Vejle i forhold til Glombak. Desuden er rovfisk-byttefisk forholdet i bedre balance i Selbjerg Vejle. Rovfiskeprocenten er høj og langt højere end i Glombak. Faldet i søernes næringsstofindhold kan tolkes som en mindre tilførsel eller større fortynding med vand fra Bygholm Vejle med lavt næringsstofindhold, samt at et fald i klorofyl betinget af f.eks. øget græsning også medfører et fald i både kvælstof og fosfor, fordi en større del bindes i sediment og planter, og fordi denitrifikationen øges, når færre næringsstoffer er bundet i planteplanktonet. De 8 mindre søer i Bygholm Vejle og tæt ved Krap-diget er meget forskellige både med hensyn til sammensætning og mængder af fisk og undervandsplanter. Søerne er dog generelt klarvandede og med en betydelig forekomst af undervandsplanter. Østsøen er specielt afvigende ved at have et højt næringsstofniveau, forholdsvis høj salinitet (4,4 ?), stor forekomst af planteplankton og uklart vand. Også Vekselererens Hul er forholdsvis næringsrig og uklar. De øvrige søer i Bygholm Vejle Nord området har gennemgående lavt næringsstofniveau og ringe salinitet (0,4-0,6 ?). Eksperimenter Græsningsforsøg med vand fra 12 af de større søer i Vejlerne viste entydigt, at dyreplankton i dag ikke har nogen væsentlig kontrollerende virkning på mængden af planteplankton. Forsøgene i indhegninger med lav fisketæthed viste dog, at forudsat at prædationstrykket fra fisk er lavt, kan der skabes et betydeligt græsningstryk på planteplankton ved saliniteter under 6 ?, mens græsningstrykket var lavt i alle indhegninger med saliniteter på 12-16 ?. Forsøg ved forskellige fisketætheder viste et brat skift ved 4 hundestejler pr. indhegning (ca. 4 pr. m2). Hvis antallet af fisk var lavere end 4, var dyreplanktonet domineret af store former og indholdet af klorofyl a lavt, mens små dyreplanktonformer dominerede ved højere fisketæthed og højt klorofylniveau. Man vil derfor have størst mulighed for at opnå klarvandede forhold, hvis saliniteten, næringsstofniveauet og prædationstrykket fra fisk er lavt. Salinitetens store betydning understøttes af moniteringsdata fra Selbjerg Vejle, Glombak og småsøerne i Bygholm Vejle og ved Krap-diget. Erfaringerne fra eksperimenterne og søundersøgelserne viser sammenfattende, at fire hovedfaktorer synes at være afgørende for vandkvaliteten i brakvandssøer: · Næringsstofindhold/-tilførsel. Hvis denne er høj, så er der stor risiko for stor vækst af planteplankton og dermed uklart vand. · Salinitet. Hvis saliniteten er under ca. 2-4 ?, så kan dyreplanktonet ved lavt prædationstryk fra fisk og invertebrater begrænse mængden af planteplankton og skabe klart vand. Hvis saliniteten er over 4-6 ?, så er der ingen dafnier og ringe mulighed for at holde algerne nede via græsning fra dyreplankton. Hvis saliniteten er permanent over 12-15 ?, er der øget mulighed for filtrering af planteplankton via muslinger. · Fisk (samt mysider). Hvis forekomsten af fisk og/eller mysider er middel/høj, holdes dyreplanktonet nede, og planteplanktonet vil kun begrænses via næringsstoffer (+ evt. lys). · Vandstand. Vandstanden kan påvirke vandkvaliteten både negativt og positivt. Høj vandstand kan medvirke til øget fortynding af næringsrigt vand og mindsket resuspension af bundmateriale i forbindelse med blæst. Lav vandstand øger risikoen for resuspension, men samtidig også undervandsplanternes potentielle udbredelse. Den historiske udvikling i søernes miljøtilstand De palæolimnologiske undersøgelser, hvor forskellige lag i søbunden er analyseret for rester af plankton, gav et godt billede af udviklingen i Vejlerne siden deres dannelse for omkring 130 år siden. Søerne har tilsyneladende ikke haft samme historiske forløb, og især Glombak og Han Vejle har udviklet sig meget forskelligt. I Glombak har der i første halvdel af det 20. århundrede været mange bundplanter med en rig fauna af cladoceer tilknyttet. Saliniteten faldt gradvist frem til et minimum omkring 1920, hvorefter den steg svagt. Fra omkring 1965 skete der en brat nedgang i mængden af bundplanter, og i årene forud steg prædationstrykket på dyreplankton. Cladoceerfaunaen var herefter domineret af bundformer og arter, som lever i de frie vandmasser, hvilket indikerer en reduceret udbredelse af undervandsplanter. Kiselalgesamfundet peger i samme retning. I de seneste år er søen blevet mere fersk, hvilket også ses af resterne i sedimentet. I Han Vejle antyder både kiselalgesammensætning og cladoceer-faunaen et lavt saltindhold allerede fra starten af søens dannelse. Derudover har søen været karakteriseret af en general høj forekomst af bundplanter og kun begrænsede udsving i fiskeprædationstrykket gennem det sidste århundrede. Sedimentet fra Han Vejle peger på en forbedring af tilstanden i de senere år, hvor vandstanden er forøget. Stigningen i antallet af Ctenodaphnia (store arter af Daphnia) peger på et mindsket prædationstryk fra fisk. Dette skal ses i sammenhæng med, at høj vandstand betyder mindsket risiko for fiskedød under is, især af rovfisk. Bedre overlevelse af rovfisk øger kontrollen på de planktivore fisk, og dermed bedres græsningskontrollen på planteplanktonet. Højere vandstand vil også i sig selv forbedre overlevelsen af dafnier, fordi prædationstrykket fra fisk generelt aftager med stigende vanddybde. Endelig betyder en højere vandstand mindsket risiko for ophvirvling af bundmateriale (resuspension). Dermed forbedres sigtbarheden i vandet, og frigivelsen af næringsstoffer mindskes. Ud over mindsket næringsstoftilførsel er der derfor ingen tvivl om, at en høj vandstand generelt vil have en gavnlig indvirkning på miljøtilstanden i søerne i De Østlige Vejler. Sedimentanalyserne fra Lund Fjord gav ikke noget klar billede af søens udvikling, fordi det organiske lag oven på den marine bund var meget lille (6-7 cm), og det var ikke muligt at finde områder, som både har været permanent vanddækkede i hele søens historie, og som også har virket som akkumulationsbund for organisk stof. Muligheder for forbedringer i søernes miljøtilstand Set isoleret vil Lund Fjords tilstand bedst kunne forbedres, hvis Lund Fjord Kanal bliver opstemmet. Det vil mindske næringsstoftilførslen fra Lund Fjord kanal. Søen vil dog med tiden blive helt fersk og miste sin oprindelige karakter som brakvandssø med lav salinitet. En alternativ løsning er at mindske næringsstoftilførslen ved at etablere en kanal øst for og parallelt med Lund Fjord Kanal, som kan tage det næringsrige vand fra de sandede men intensivt dyrkede arealer øst for kanalen. Dette kunne evt. kombineres med en mindre opstemning af Lund Fjord Kanal, så der kun periodisk er tilbageløb af saltvand fra den oprindelige Lund Fjord Kanal. En større vanddybde i den meget vindeksponerede sø vil ligeledes gavne miljøtilstanden. For de øvrige søer gælder, at afskæringen fra Lund Fjord Kanal har været til gavn for Han Vejle, som nu forventes at være inde i en mere stabil, klarvandet tilstand. Selbjerg Vejle og Glombak vil set isoleret ud fra søernes synspunkt have gavn af en høj vandstand i Bygholm Vejle Nord, og en afstrømning fra Bygholm Vejle Nord gennem Selbjerg Vejle vil være ideel for Selbjerg Vejle og Glombak. Glombaks tilstand forventes yderligere at kunne forbedres, hvis saltkoncentrationen falder til samme niveau som det, der i dag er i Selbjerg Vejle. En højere vandstand forventes også her at kunne have en gavnlig virkning på miljøtilstanden. For at optimere miljøtilstanden i søerne foreslås det på baggrund af undersøgelsen og en række scenarieberegninger baseret på forslag om tiltag udarbejdet af CowiConsult (2000), · at næringstoftilførslen til søerne generelt reduceres. · at Selbjerg Vejle og Glombak ikke udsættes for ekstra belastning ved at afvande den næringsrige Lund Fjord gennem Selbjerg Vejle/Glombak eller kun gennem Glombak. · at Lund Fjord ikke udsættes for belastning fra det østlige opland til Lund Fjord Kanal, f.eks. ved etablering af en ny østlig skelkanal. · at vandstanden holdes høj i Bygholm Vejle Nord, og at vandstanden i Lund Fjord, Selbjerg Vejle og Glombak som minimum hæves til niveauet fra før den nye centralsluse blev etableret. Set ud fra et vandkvalitetsmæssigt synspunkt vil det være ønskeligt, at saliniteten holdes relativt lav (< 2 U og gerne omkring 0,5 U). Dette skal dog afvejes over for andre forhold såsom berørte lodsejere, rørskoven og fuglebestanden og et evt. ønske om at bevare vandområder med moderat høje saltkoncentrationer. · En fjernelse af fosforbidraget fra spredt bebyggelse og især fra det dyrkede land vil på sigt betyde et skift til en klarvandet tilstand i alle søer i stil med det, der kendes fra Han Vejle i dag.

Årsliste 2002 En kontrollundersøkelse av vannkvaliteten i Årdalsvatn ble gjennomført i 2001 som i 2000. Bakgrunnen for undersøkelsene var at kommunen endret utslippsdyp for avløpet fra renseanlegget på Farnes i Øvre Årdal fra 30 m til ca. 6 m i 2000. Undersøkelse av de fysisk-kjemiske forhold, planteplankton og bakterieinnhold som er gjennomført i 2000 og 2001, ble også gjennomført i 1999 for å beskrive førsituasjonen, slik at en kunne registrere eventuelle endringer i vannkvaliteten som følge av endret utslippsdyp. Det ble i 2001 bare samlet inn prøver fra tre av de tidligere stasjonene, men til gjengjeld ble prøver for analyser samlet inn fire ganger gjennom sesongen fra hver av stasjonene. Analyseresultatene for 2001 viste en økning i fargetall (løst organisk stoff), turbiditet (partikkelinnhold), totalfosfor og ortofosfat i blandprøvene (0-10 m dyp). Bakterieinnholdet, også termostabile koliforme bakterier, viste høyere verdier i 6 m sammenlignet med 30 m dyp først og fremst på stasjon 1 nær utslippsstedet. En økning i partikkelinnhold (turbiditet) og bakterieinnhold, inkludert termotolerante koliforme bakterier, ble registrert i blandprøvene (0-10 m) og 6 m prøvene på de andre stasjonene, også stasjon 4 helt sør i Årdalsvatn, i 2001 i motsetning til i 2000. På stasjon 4 registrerte en 11 termotolerante koliforme bakterier/100 ml i 6 m dyp i juli. En registrerte også til tider en viss økning i fosforinnholdet på stasjon 2 i 2001. Økning av tilgjengelig fosfor for algevekst har så langt ikke ført til økt algebiomasse. Resultatene for 2001 viser at endret utslippsdyp for avløpsvannet kan få negative virkninger på vannkvaliteten i Årdalsvatn, og det er derfor viktig å følge med utviklingen i Årdalsvatn over flere sesonger. Årdal kommune

Årsliste 2002 I 1996 - 2000 har det blitt tatt vannprøver fra følgende elvestasjoner i Glomma: Høyegga, Funnefoss, Svanfoss, Solbergfoss og Sarpsfossen. Videre er det tatt prøver i Øyeren. Prøvene er analysert for næringssalter (fosfor og nitrogen), fargetall, organisk karbon (TOC) og suspendert stoff. I Øyeren tilkom analyse av klorofyll og planteplankton. Resultatene viste at det var små forandringer i undersøkelsesperioden unntatt høsten 2000 da det var ekstremt stor høstflom. Vannkvaliteten i selve Glomma styres i stor grad av vannføringen. I flomperioder er det stor humus- og partikkeltransport, noe som bidrar til økt fosforkonsentrasjon, høyere fargetall og økt konsentrasjon av suspendert stoff. Økt vannføring medfører også til økt transport av nitrogen og organisk karbon. Avrenning fra skog- og myrområder samt erosjonsprodukter og lekkasje av nitrogen fra dyrket mark er viktige kilder når det gjelder tilførsel av næringssalter, humus og partikler til Glomma og Øyeren. Mengden av planteplankton i Øyeren har blitt sterkt redusert etter 1988, og Øyeren hadde i perioden 1999-2000 akseptabel til nær akseptabel algemengde og algesammensetting. Dette som en følge av redusert fosfortilførsel til Øyeren samt redusert transport av planteplankton fra Mjøsa i den samme periode. Vannkvaliteten i Glommavassdraget har blitt betraktelig forbedret, og i dag synes vassdraget å være lite eller moderat påvirket av forurensninger. Gruveforurensningene i øvre del av vassdraget utgjør likevel et betydelig problem. Enkelte sidevassdrag er påvirket av forsuring og til tider er det stor arealavrenning fra dyrket mark, som bl.a. fører til stor nitrogentransport til ytre Oslofjorden og Nordsjøen. Det er derfor all grunn til å fortsette innsatsen for å bedre forurensningssituasjonen i Glommavassdraget. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen

The effects of silicate and turbulence on the vertical flux of biogenic matter were stud- ied in mesocosms. The experiment consisted of eight 27 m 3 enclosures all fertilised with nitrate and phosphate (NP), while 4 of the enclosures were supplied with silicate as well (NPS). A 2-layer density gradient was created, and turbulence was generated at 2 intensity levels in the upper layer of the enclosures by a vertically moving grid. We tested the hypotheses that: (1) dissolved silicate (DSi) has a strong regulating effect on biogenic sedimentation by favouring the growth of diatoms instead of flagellates; (2) there is a positive linear relationship between DSi consumption and carbon export; and (3) elevated levels of turbulence would further increase the loss rates of diatoms through aggre- gate formation. Addition of DSi caused higher primary production and a shift from a flagellate to diatom-dominated phytoplankton community. However, contrary to expectations, sedimentation of chl a was lower (