Introduksjon av Sørv (Scardinius erythrophthalmus) – en katastrofe eller kun til irritasjon? En supplerende undersøkelse

Walseng, B. Hesthagen, T. & Skjelbred, B. 2022. Introduksjon av sørv (Scardinius erythrophthalmus) – en katastrofe eller kun til irritasjon? En supplerende undersøkelse. – NINA rapport 2096. Norsk institutt for naturforskning Rapporten presenterer utviklingen over fire år (2018-2021) i to ørret/abbor/suter vann der sørv er blitt introdusert, i tillegg til tre ørretvann der sørv er introdusert i ett av dem. Sørv kan opptre i store tettheter og har tilhold i strandsonen der den er konkurrent med stedegne fiskearter. Disse kan være særlig sårbare i den første perioden etter plommesekkstadiet. I Kollakstjernsom ligger under marin grense sør for Arendal, ble sørv introdusert for 10-15 år siden. Prøvefisket i 2019 og 2021 viste total dominans av sørv, og i 2021 ble det kun fanget én abbor og én ørret. Tilstanden mht. planteplankton har gått fra «dårlig» til «moderat», mens tilstanden for fosfor («god») har vært stabil. Strandsonen var tilnærmet rensket for større krepsdyr. I Solbergvann ble sørv introdusert i ca. 2014. Vannet ligger også under marin grense nær Arendal sentrum. I 2019 dominerte sørv over abbor. Vannet har hatt en gunstig vannkvalitet tidligere. Tilstanden for planteplankton gikk fra «svært god» i 2018 til «dårlig» i 2019, samtidig som siktedypet nesten ble halvert. I 2021 var abbor blittmest tallrik, mens yngre årsklasser av sørv var nesten helt fraværende. Mageinnholdet til større abbor (30-35 cm) viste at disse ernærte seg av sørv. Tilstanden for planteplankton var blitt bedre, «moderat» i 2020 og «god» i 2021, mens tilstanden for fosfor var «dårlig». Litoralsonen manglet større krepsdyr, mens planktonsamfunnet tilsynelatende var uberørt av sørv. Bestanden av suter synes ikke å ha blitt berørt av introduksjonen av sørv i verken Kollakstjern eller Solbergvann. Kigevannet er en kystnær lokalitet under marin grense sørøst av Mandal, kjent som et godt ørretvann før introduksjon av sørv på 1980-tallet. I 2010 var det fortsatt ørret i vannet til tross for dominans av sørv, men i 2021 ble det kun fanget sørv og da i høyt antall. Siktedypet var kun 1,2 m i oktober og tilstanden både med hensyn til fosfor og plante-plankton var «dårlig». Mens planktonet var totalt dominert av store dafnier, var strandsonen nesten fri for større krepsdyr. Mageanalyser viste at enkelte sørv likevel ernærte seg av dafnier. Det må bety at enten skjer det en vertikalvandring av dafnier inn i strandsonen, eller så beveger sørven seg ut i de fri vannmasser for å spise. Homsvatnet ligger over marin grense nordvest av Mandal og representerer et ørretvann uten sørv. Vannet har i dag en vannkvalitet og et krepsdyrsamfunn som indikerer at under forsuringen på siste halvdel av 1900-tallet har vannet vært forsuringsskadet. Lengdefordelingen tyder på at vannet er overbefolket av ørret, som beskrevet av grunneier, selv om prøvefisket ga overaskende få individer. I motsetning til vannene med sørv, hadde Homsvatnet større krepsdyr i strandsonen, og både med hensyn til fosfor og planteplankton var tilstanden «svært god». Isumstadvatnet, som ligger vest av Homsvatnet og tilhører Sjølingstadvassdraget, var antatt å ha sørv i tillegg til ørret. Sørv er kjent fra vann oppstrøms. Det ble imidlertid ikke tatt sørv på prøvefisket, og tettheten av større krepsdyr i strandsonen indikerte heller ikke forekomst av sørv. Isumstadvatnet har en god ørretbestand, i tillegg til at det ble tatt én sjøørret og ni laksunger. Sjøllingsstadbekken er kjent som et godt sjøørettvassdrag. Walseng, B. Hesthagen, T. & Skjelbred, B. 2022. Do trout and perch respond different when a lake is invaded by rudd (Scardinius erythrophthalmus). NINA report 2096. Norwegian Institute for Nature Research This report presents the change in state over four years (2018-2021) in two lakes that have been invaded by rudd in southernmost Norway. Before invasion the fish stock in both lakes were made up by brown trout, perch and tench. We also sampled three pure brown trout lakes out of which one has been introduced by rudd. Rudd is known as a species that after few years may occur in high numbers, mainly in the littoral zone where it is a strong competitor to local fish stocks. In lake Kollakstjern, situated below the marine border close to Arendal, rudd was introduced 10-15 year ago. Test-fishing in 2019 and 2021 showed a total dominance of rudd, and in 2021 only one specimen of respectively brown trout and perch, was caught. The ecological status based on phytoplankton has changed from “bad” to moderate, while the status for phosphorus has been stable (“good”). The littoral zone was almost devoid of large crustaceans (> 1mm). In lake Solbergvann, situated below the marine border close to Arendal, rudd was introduced around 2014. In 2019 the lake was dominated by rudd. The ecological state based on phytoplankton changed from “very good” in 2018 to “bad” in 2019, simultaneously as secchi depth was halved. In 2021, perch occurred in highest number, while young age-classes of rudd were almost absent. Stomach content of larger perch (30-35 cm) indicated a diet consisting of young specimens of rudd. Lake state based on phytoplankton had changed from “moderate” in 2020 to “good” in 2021, while lake state for phosphorous surprisingly was “bad”. The littoral zone was more or less devoid of large crustaceans (> 1mm), while the pelagial have been rich in crustaceans during the entire study period. The stock of tench seems not to have been affected by rudd neither in lake Kollakstjern or lake Solbergvann. Lake Kigevannet is situated close to the sea southeast of Mandal, and until rudd was introduced in the 1980s, it had a viable stock of brown trout. Test-fishing in 2010 ascertained that the lake still supported a population of brown trout, although rudd had become the dominating species. In 2021, however, no brown trout was captured, while rudd occurred in high numbers. Secchi depth in October 2021 was 1.2 m and the lake state based on both phosphorous and phytoplankton was «bad». While the zooplankton was totally dominated by large daphnids, the littoral was almost free for crustacean. Analyses of gut content of rudd showed that daphnids was found in some individuals. It means that either there is a horizontal migration by daphnids between the pelagial and littoral zone, or rudd may nourish in both habitats. Lake Homsvatnet is located above the marine border northeast of Mandal, and represent a pure brown trout lake. Chemical parameters and the composition of crustaceans indicate that the lake has suffered from acidification during the last part of the 1900 century. The composition of brown trout based on length indicated a dense population, which is in contrast to the test-fishing which only gave a low number of individuals. Crustaceans >1 mm was found in high numbers in the littoral zone and the lakes state based on both phosphorous and phytoplankton was “very good”. Lake Isumstadvatnet, which is found west of lake Homsvatnet and belongs to the same catchment, was assumed to have been invaded by rudd since it is found in lakes upstream. This happened not to be true. The lake had a viable population of brown trout, in addition nine salmon parr and one sea trout were caught. The river system is well known for its sea trout population. To conclude, the local fish populations of brown trout and perch seem to have capitulated in competition with rudd in both the lakes Kollakstjern and Lake Kigevannet. However, in Lake Solbergvann, rudd might be in retreat caused by predation from perch. The next few years may give more information concerning the fate of the native fish stocks in this lake. The lake Isumstadvatnet has not yet been invaded by rudd. However, there is a high risk that this will happen in the near future as rudd is found in lakes further upstream in the same catchment.