Search

Like other contemporary challenges grand and small, sustainability has been understood as paradoxical (Smith & Lewis, 2011), “wicked” problems (Starik & Kanashiro, 2013) characterized by multiple stakeholders, disputed values, complex interconnectedness, foggy problem definition, limited or contested knowledge and ongoing change (McMillan & Overall, 2016). This chapter presents consultation as a precondition for sustainable entrepreneurship (research) since ability to identify, cultivate and engage relevant conversation partners is essential for facilitating productive entrepreneurial (inter-)action. First, we discuss aspects of sustainable entrepreneurship that call for stakeholder consultation and involvement. Next, the concept of advice-seeking consultation/consulting is discussed as the pursuit of knowledge from relevant others for professional purposes. We go on to present the Productive Consultation Matrix portraying consultation as a combination of ability to facilitate trustful knowledge sharing and engagement. Throughout the chapter, we present cases from consultation practice. The chapter concludes the chapter with a discussion of consultation potentials and pitfalls.

Formålet med denne masteroppgaven har vært å belyse problemstillingen; Hva sier forskningslitteraturen om tillitsbasert ledelse og styring? Dette prøver jeg å få svar på gjennom følgende tre forskningsspørsmål; Hva vil det si å lede og styre tillitsbasert? Hva kan være utfordringer i det å implementere tillitsbasert ledelse? Hvilke verdier preger tillitsbasert ledelse? Masteroppgaven er en litteraturstudie, hvor utvalget entydig er studier av tillitsreformen i de skandinaviske landene; Danmark, Sverige og Norge (Oslo kommune). Studien baserer seg i stor grad på Bentzen (2016) sin danske PhD og den svenske tilllitsdelegationen (Bringselius, 2018) og et utvalg artikler og masteroppgaver fra Norge. Å lede og styre tillitsbasert handler om å involvere medarbeidere og innbyggere i utforming av tjenestene og gjennom dette øke tilliten til det offentlige. Gjennom selvledelse, herav delegering blir leders oppgave i stor grad å understøtte å fremme selvledelse av medarbeidere, og påse at rett kompetanse er på rett sted. Et større handlingsrom gir også mer ansvar, dette fører til at medarbeidere må bære. Rett opplæring til medarbeidere og ledere vil være avgjørende for å lykkes. Ledere kan oppleve en utfordring i forhold til å gi slipp på makt og kontroll og innta en mer delegerende og tilretteleggende rolle. Tillit er ikke det motsatte av kontroll, men man tilstreber å fjerne unødvendig målstyring. Resultater fra studiene, særlig i Oslo kommune viser behov for en felles implementering. En overordnet plan for implementering kursing og opplæring av medarbeidere og ledere i tillitsreformen. Innføring av tilpasset ledelse vil kreve opplæring, plass, tid og rom. Tillitsbasert ledelse handler om så mye mer enn at leder skal lede tillitsbasert, det handler om å etablere en tillitsbasert ledelse og medarbeiderkultur. Implementeringen må bære preg av en bunn- topp strategi hvor hele organisasjonen engasjeres og ser behov for endring. Først når en politisk beslutning fylles med mening for medarbeidere og ledere kan den utvikle seg til å bli «mer enn tomme ord» på ett papir. Verdier som preger tillitsbasert ledelse er det å inkludere og involvere medarbeidere, det å gi makten til de «profesjonsutøvende». Det preges også av ønsket om gjensidig tillit mellom medarbeider og leder, som skal fremme tilliten innbyggere har til tjenestene og det offentlige.

Syftet med denna studie är att undersöka hur lärare i skolämnet idrott och hälsa arbetar med elevernas delaktighet och involvering i planering samt genomförande av undervisningsinnehåll och se om det har någon påverkan på elevernas motivation. Även hur lärarna beskriver begreppen delaktighet och involvering. Det genomfördes sex individuella semistrukturerade djupintervjuer på idrottslärare på sex olika gymnasieskolor i Värmlands län och Stockholms län. Datainsamlingen transkriberades och analyserades genom en kvalitativ forskningsmetod. Resultatet visade generellt ett likt tillvägagångsätt hos idrottslärarnas arbete med elevers delaktighet och involvering i planering och genomförande av undervisningsinnehåll. Det kan bero på att deras tolkning av begreppen delaktighet och involvering var lika varandras. Det som påverkade för hur idrottslärarna gav eleverna möjlighet för att vara delaktiga och involverade i undervisningsinnehåll var främst vilken elevgrupp som undervisades. The purpose of this studie is to investigate how physical education teachers’ work with students’ participation and involvement in planning and implementation of teaching school physical education content and if it has some impact on students’ motivation. Also to investigate how teachers describes the concepts of participation and involvement. Six individual semi-structured depth interviews were conducted with physical education teachers at six different high schools in Värmlands län and Stockholms län. The data collection was transcribed and analyzed using a qualitative research method. The results generally showed a similar approach in the physical education teachers’ work with students’ participation and involvement in the planning and implementation of teaching content. This may be because their interpretation of the concepts of participation and involvement was like each other. What influenced how physical education teachers gave the students’ opportunity to be involved in teaching content was mainly which group of students’ that was taught.

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie der fokusgrupper ble benyttet for å samle inn data. Deltakerne i fokusgruppen er familieterapeuter som jobber med ungdom og familier. Datamaterialet forstås ved hjelp av en diskursanalytisk tilnærming, i en poststrukturalistisk og sosialkonstruksjonistisk forståelsesramme. Hensikten med oppgaven er å se nærmere på om familieterapeuter legger til rette for samarbeid med foreldre. Konteksten er kommunal psykisk helsetjeneste for ungdom. Foreldre kan involvere seg ulikt, og en vanlig antakelse kan være at mødre er mest involvert. Denne studien setter søkelyset på hvordan familieterapeuter involverer alle foreldre, fedre som mødre. Problemstillingen er: Hvilke diskurser om foreldreskap ser ut til å være styrende for familieterapeuter i møte med foreldre? Hvilken betydning vil diskursene kunne få for terapeutenes involvering av foreldre/foresatte? Utgangspunktet for analysen er terapeutposisjonen, og diskurser som preget terapeutenes forståelse og praksis. En overordnet diskurs som kom til uttrykk, var at begge foreldre er like viktige for ungdommen. Ved å analysere materialet fremstod fire diskurser som dominerende: diskursen om at foreldre utfyller hverandre; diskursen om at mor er den som er mest bekymret; diskursen om at den viktigste foreldrekompetansen er å møte ungdommens følelser og; diskursen om at den forelderen ungdommen bor mest hos vet best. Diskusjonen tar utgangspunkt i familieperspektivet og noen sentrale prinsipper i familieterapi og systemisk praksis. Denne masteroppgaven ser på hvorvidt diskursene kommer i konflikt med hverandre, med familieperspektivet og med idealet om likeverdig foreldreskap. Oppgaven viser behovet for et kritisk blikk på hvor ideene kommer fra, og hvordan de setter sitt preg på praksis. Det sentrale er at begreper om foreldreskap, farskap og samarbeid kan forstås som sosiale konstruksjoner. Språket opprettholder og generaliserer, og denne oppgaven viser at det stadig er behov for kunnskap, perspektiver og refleksjoner om hva som får betydning for om terapeuter involverer foreldre.

BackgroundRelevance to clinical practice The findings from the study highlighting family involvement, high-quality communication and flexible visiting policy as central aspects of family care may inspire clinicians to identify aspects of everyday family care in their ICUs calling for further improvement.Aims and objectivesTo describe family involvement, communication practices and visiting policies in adult ICUs.DesignA cross-sectional survey.MethodA questionnaire consisting of 11 sections was developed, pilot tested and e-mailed to 196 ICUs. The participants were intensive care nurses in adult ICUs in four Nordic countries.ResultsThe survey was conducted in October to December 2019. The response rate was 81% (158/196) of the invited ICUs. Most of the units had fewer than 11 beds. Family participation in patient care, including involvement in ward rounds and presence during cardiopulmonary resuscitation, varied between the countries, whereas most families in all countries were involved in decision-making. Family conferences were generally initiated by staff or family members. Children under 18 did not always receive information directly from the staff, and parents were not advised about how to inform their children. Although most respondents described open visiting, restrictions were also mentioned in free-text comments.ConclusionsThe level of family care in ICUs in the four Nordic countries is generally based on nurses' discretion. Although most Nordic ICUs report having an open or flexible visiting policy, a wide range of potential restrictions still exists. Children and young relatives are not routinely followed up. Family members are included in communication and decision-making, whereas family involvement in daily care, ward rounds and family-witnessed resuscitation seem to be areas with a potential for improvement.

Denne masteravhandlingen er en kvalitativ studie hvor det undersøkes hvordan skoleeier kan legge til rette for skoleutvikling gjennom møter for og med skoleledere. Datainnsamlingen er basert på semistrukturerte intervjuer med tre skolesjefer og to rektorer. Roald (2012) og Paulsen (2019) er sentrale bidragsytere i avhandlingens teoretiske rammeverk. Funnene i oppgaven viser at rektormøter har et uforløst potensial for skoleutvikling. Responsen fra forskningsdeltakerne er at møteagendaen inneholder i all hovedsak saker knyttet til drift og at rektomøtene ikke er spesielt effektive. Det kommer også fram at skoleeiere stiller ulike krav til hvor godt forberedt rektorene skal være til rektormøtene. Videre indikerer responsen fra forskningsdeltakerne at skoleeier i dag ikke har en bevisst strategi eller plan for hvordan rektormøtene kan bidra til skoleutvikling. Med bakgrunn i dette kan skoleeier med fordel utvikle en strategi for hvordan gruppen av skoleledere kan utvikle kunnskap i og på møtene. I tillegg bør skoleeierne iverksette strategier som kan være med på å gjøre rektormøtene mer effektive (Roald, 2012). Videre kan skolesjefen i større grad løfte frem rektorene i rektormøtene gjennom medvirkning og involvering. Dette er sentrale punkter som forskningsdeltakerne gir tilbakemelding på. I tillegg kan fordeling av møtelederansvaret være en relativ enkel måte å aktivisere den enkelte rektor og møtedeltaker (Roald, 2012). Implikasjoner for ledelse er blant annet knyttet til bruk av tid i gjennomføringen av møter, prioriteringer i hvilke saker som tas med i et møte, rolleavklaring i ledelse av møter og en leders rolle i medvirkning og inkludering av ansatte i møter.

Tidligere forskning viser at lærere prioriterer sikkerhet og risiko i friluftslivsundervisningen på videregående skole, men at skriftlige risikoanalyser er manglende. Forskningen viser også at ganske få lærere involverer elevene i arbeidet med sikkerhet og risiko tilknyttet turaktivitet. Formålet med denne studien har derfor vært å undersøke hvordan opplever og erfarer lærere at de involverer elevene i risikovurdering i tilknytning til overnattingstur utendørs på programfaget friluftsliv på videregående skole? For å svare på oppgavens problemstilling, ble det i denne studien brukt en kvalitativ metodisk tilnærming. Det ble gjennomført semistrukturerte dybdeintervju av fem forskjellige lærere på programfag friluftsliv. Datamaterialet ble tematisk analysert, og Torgersen og Sæverots (2015) «Pedagogikk for det uforutsette» ble brukt som teoretisk rammeverk. Funn fra studien viser at lærerne forteller at de vektlegger arbeidet med sikkerhet og risiko i egen undervisning, og forsøker å legge til rette for både teoretisk og praktiske forberedelser med sikkerhet og risiko. Å legge til rette for at elevene både utvikler teoretisk og praktisk kunnskap tilknyttet sikkerhet og risiko, kan bidra til at elevene blir bedre rustet til å oppdage og håndtere risikofaktorer i naturen. Ut i fra lærernes fortellinger har de imidlertid forskjellige tilnærminger når det kommer til den didaktiske planleggingen og gjennomføringen av friluftslivsundervisningen. Flere av lærerne forteller at de forsøker å involvere elevene i risikoanalysene som forberedelse til tur, men at det er utfordrende når elevene ikke har erfaringer eller kunnskap om hvilke farer som finnes og konsekvensene de medfører. Enkelte lærere gir derfor elevene mer ansvar og involvering utover i skoleåret, ettersom elevene tilegner seg flere erfaringer og kunnskap. Når uforutsette situasjoner først oppstår underveis på tur, forteller flere av lærerne at de lar elevene håndtere situasjonen, men alvorlighetsgraden i situasjonen har betydning for hvor mye lærerne innblander seg. Å utnytte slike uforutsette situasjoner underveis på tur til å bli produktive øyeblikk, kan bidra til økt læring hos elevene om risikohåndtering.

Denne studien har som formål å finne ut hvordan kulturen i en fusjonert bank oppleves av ansatte på et tidlig tidspunkt i integrasjonsprosessen. Studien har også et mål om å diskutere hvilken verdi en tidlig kartlegging kan ha i det videre arbeidet med kultur etter fusjoner. Studien er en singel casestudie av Sparebank 68° Nord. Organisasjonen fremstår som aktuell og relevant i en tid der tradisjonelle sparebanker må forene krefter for å møte utfordringene som kommer. Sparebank 68° Nord har i løpet av kort tid gjennomgått to fusjoner. Det teoretiske rammeverket i denne studien er basert på teori om fusjoner og kulturell integrasjon, generell teori om organisasjonskultur, samt dimensjoner og elementer ved kultur i organisasjoner. Jeg benytter to tilnærminger for å kartlegge organisasjonskulturen. Cameron og Quinns (2011) rammeverk «The competing values framework» (CVF) anvendes for å operasjonalisere fenomenet og muliggjøre den kulturelle kartleggingen. Videre tar jeg i denne studien et perspektiv der organisasjonskultur sees på som en metafor, der organisasjonskulturen gjennomsyrer alle prosesser i en organisasjon og ikke er noe som eksisterer på siden av andre prosesser (Alvesson, 2002). Følgelig vil ansattes opplevelse av involvering i beslutningsprosesser være en del av den kulturelle kartleggingen. Kvalitativ metode ble benyttet for å gjennomføre studien, og datainnsamling ble gjennomført ved bruk av semistrukturerte dybdeintervjuer. Informantenes opplevelser av den studerte organisasjonskulturen skisserer en kultur som oppfattes ulikt av ulike grupper i organisasjonen. Funnene er altså på linje med et differensieringsperspektiv (Meyerson & Martin, 1987), og også forventet når en sammenligner med tidligere studier av kulturell integrasjon etter fusjoner. Studien bidrar med innsikt i ansattes opplevelse av organisasjonskulturen i en fusjonert bank på et tidlig tidspunkt i integrasjonsprosessen. Denne kartleggingen benyttes sammen med eksisterende teori for å diskutere hvilken verdi en tidlig kartlegging av organisasjonskulturen kan ha i det videre arbeidet med kultur etter fusjoner. Diskusjonen leder til en konklusjon om at en tidlig kartlegging av organisasjonskulturen «tar temperaturen», og kan bidra med å identifisere aktuelle kulturelle verktøy for det videre arbeidet med kultur.

Background: Following a stroke the ability to walk is often impaired due to compromised motor-control, muscle weakness and spasticity, resulting in deviations during gait. Ankle-foot orthoses (AFO) can be used for people with hemiparesis to improve stability during stance phase and clearance during swing phase. There has been much discussion whether AFOs have a positive effect during early rehabilitation post stroke (in this study defined as six weeks from the initial stroke onset).Objectives: The aim was to describe the level of involvement of Danish Certified Prosthetists and Orthotists (CPO) in early rehabilitation of stroke patients in Denmark, and to describe danish orthotists view on their involvement in early rehabilitation of stroke patients.Method: A cross-sectional survey, in form of a self-administered questionnaire, was conducted during March and April 2021 in Denmark. The survey was sent to Danish CPOs who were currently members of the Danish professional organization for prosthetists/orthotists. A total of 110 members received the questionnaire by e-mail, 80 of which were registered as certified. The questionnaire consisted of 43 items (of which a minimum of 26 questions needed answering) with mainly closed ended questions. Descriptive statistics were used for data analysis, with frequencies, percentage and summarizing tables.Results: The response rate was 31.25 % (n=25). The survey demonstrated that only few participants (n=3) were involved in early gait rehabilitation, stroke patients were seen as out-patients in orthotic clinics (92%, n=23), usually 4–6-month post stoke (44%, n=11) and often with a referral from another member of the multidisciplinary team (MDT) (56%, n=14). Danish CPOs believed that orthotic assessment was an essential part of gait re-education (80% n=20), and that the orthotist should be part of the early gait rehabilitation (88%, n=22). Most of the orthotists (72%, n=18) were confident in recommending a treatment plan including lower extremity orthosis and were confident in advising the multidisciplinary team (MDT) in the use of orthosis (80%, n=20).Conclusion: It is uncommon for danish CPOs to be involved in the early rehabilitation of stroke patients and the Danish CPOs often first meet the patient late in the rehabilitation process. The CPOs believe that they should be part of early gait rehabilitation and that orthotic assessment should be part of gait re-education.

Master's thesis in Education De nye læreplanene som blir gjeldende høsten 2020 utgjør den nasjonale styringen av skolen. Til tross for at føringene fastsettes nasjonalt, har sentrale myndigheter lagt føringer som fokuserer på regionalt og lokalt arbeid med kompetanseutvikling. Formålet med denne masteroppgaven var å få kunnskap om hvordan skolen arbeidet med implementering av de nye læreplanene. Oppgaven ble avgrenset til organisatorisk kompetanseutvikling av lærere, det vil si at læring på individnivå ikke ble belyst. I denne oppgaven ble sentral teori fra det sosiokulturelle perspektivet på læring og lærende organisasjoner belyst. For å svare på oppgavens problemstilling Hvordan arbeider skolen med kompetanseheving av lærere i forbindelse med fagfornyelsen? Ble det gjennomført en spørreskjemaundersøkelse (survey), for å kartlegge lærerens opplevelse og erfaringer rundt arbeidet med Fagfornyelsen. Undersøkelsen var i hovedsak kvantitativ, men omhandlet også noen kvalitative elementer. Totalt deltok 129 lærere, både fra barnetrinnet, ungdomstrinnet, videregående, yrkesfag og voksenopplæring. Begreper som deltagelse, involvering, samarbeid, implementering og læreplanarbeider var sentralt både i datamaterialet og drøftingen. Hovedfunnene fra undersøkelsen viste at nesten alle (99%) deltok på kompetansehevende tiltak og aktiviteter på egen arbeidsplass, sett i forhold til deltagelse på tilbud utenfor egen arbeidsplass (31%). Nesten alle opplevde at ledelsen involverte de ansatte i planlegging og utforming (93%), samt i vurdering og evaluering (92%) av kompetansehevende tiltak og aktiviteter på egen arbeidsplass. Hovedfunnene viste også at de fleste (89%) opplevde at deres skole samarbeidet internt for å finne nye løsninger og fremgangsmetoder, samt at ledelsen hadde satt av tid til læreplanarbeid (95%). De fleste opplevde tiltak og aktiviteter som kjennetegnet muligheten for samarbeidslæring med kollegaer, som mest positiv for egen kompetanseheving, tilknyttet de nye læreplanene. Nesten alle (80%) opplevde at ledelsen brukte ulike nettverk, imidlertid opplevde bare litt over halvparten at relevante aktører, utenfor egen arbeidsplass, ble involvert i arbeidet. Avslutningsvis ble hovedfunnene sett opp mot implementering og skolen som en lærende organisasjon, samt refleksjoner for videre utviklingsarbeid i skolen, og det videre arbeidet med de nye læreplanene.

Bakgrund: Stöd i föräldraskapet är ett av barnhälsovårdens grundläggande uppdrag. Barnhälsovårdssjuksköterskor ska ha goda kunskaper om barns utveckling, hälsofrämjande åtgärder och anknytning mellan barn och föräldrar. Stöd och bekräftelse till pappor i deras föräldraroll är betydelsefullt då deras engagemang i barns uppväxt har positiva hälsoeffekter för barnen. Sveriges arbete för ett jämställt föräldraskap är på rätt väg men det är fortfarande flest mammor som deltar i barnhälsovården. Genom förtroendefulla relationer till barnhälsovårdssjuksköterskor kan pappors involvering i barnhälsovården öka. Syfte: Studiens syfte var att beskriva barnhälsovårdsjuksköterskors erfarenheter av att involvera pappor i barnhälsovården. Metod: Kvalitativ metod har genomförts med induktiv ansats. Semistrukturerade intervjuer gjordes med tio barnhälsovårdssjuksköterskor i södra Bohuslän och Fyrbodal. Dataanalyserades utifrån innehållsanalys. Resultat: I resultatet framkom två kategorier, Att se hela familjen och Organisatoriska förutsättningar. Den första kategorin innehåller tre subkategorier; BHV-sjuksköterskors förhållningssätt vilken belyser hur barnhälsovårdssjuksköterskor med sitt förhållningssätt påverkar hur pappor involveras i barnhälsovården, Familjen som ett team belyser hur viktigt det är att se familjen som en helhet och Stärka pappans föräldraroll. Den andra kategorin har två subkategorier; Enskilda föräldrasamtal visade sig betydelsefulla och förmodas påverka den fortsatta vårdrelationen och Anpassa arbetet efter pappans behov var angeläget för att möjliggöra för pappan att delta. Slutsats: Slutsatsen är att barnhälsovårdssjuksköterskors förhållningssätt är avgörande för relationen till pappor. Betydelsen att se familjen som en helhet, uppmärksamma pappors behov av stöd i sin föräldraroll och enskilda föräldrasamtal ökar pappors involvering och stärker vårdrelationen. Mer insatser från samhället och organisatoriska förutsättningar i barnhälsovården behövs Background: Support in parenting is one of the fundamental tasks of child health care. Child health nurses should have a good knowledge of children's development, health promotion and attachment between children and parents. Support and affirmation to fathers in their parental role is important as their involvement in children's upbringing has positive health effects for children. Sweden's work on equal parenting is on the right track but there are still mostly mothers who participate in the child health care. Through trusting relationships with child health nurses, fathers' involvement in child health care can increase. Aim: The aim of the study was to describe the experiences of child health nurses in involving fathers in child health care. Method: Qualitative method has been implemented with an inductive approach. Semistructured interviews were conducted with ten child health nurses in southern Bohuslän and Fyrbodal. Data was analyzed based on content analysis. Results: Two categories emerged in the result, Seeing the whole family and Organizational prerequisites. The first category contains three subcategories; Child health nurses' approach highlights how child health nurses with their approach affect how fathers are involved in child health care, The family as a team highlights how important it is to see the family as a whole and Strengthen the father's parent role. The second category has two subcategories; Individual parental conversations proved to be significant and are supposed to affect the continued care relationship and Adapting the work to the father's needs was important to enable the father to participate. Conclusion: The conclusion is that the approach of child health nurses is crucial for the relationship with the fathers. The importance of seeing the family as a whole, paying attention to fathers' need for support in their parenting role and individual parental conversations increases fathers' involvement and strengthens the care relationship. More efforts from society and organizational prerequisites in child health care are needed.

Denne studien vedrører praksisnær forskning i tannhelsetjenesten og er gjennomført som en kvalitativ undersøkelse i Den offentlige tannhelsetjenesten og i de regionale odontologiske kompetansesentrene. Målet med undersøkelsen er å få frem kunnskap om hva tannhelsetjenesten forstår med begrepet praksisnær forskning, hvilken erfaring de har med det, hva som påvirker deltakelse og hvilken nytte de kan ha av denne type forskning. Studien viser at tannhelsetjenesten har begrenset erfaring med praksisnær forskning og at det er få praksisnære forskningsprosjekter. Dette til tross for en nasjonal forskningsstrategi på tannhelsefeltet. Strategien vektlegger nettopp involvering av tjenesten i praksisnære forskningsprosjekter, som et viktig virkemiddel for relevant odontologisk forskning og for kunnskapsutvikling i tjenesten. Studien viser at det er noe ulikt hva respondentene oppfatter som praksisnær forskning, og hvordan tjenesten arbeider eller er involvert i slike prosjekter. Flere sier likevel at dette er et utviklingsområde og at man har satt i gang tiltak og prosjekter hvor det er samarbeid mellom tjenesten og de odontologiske kompetansesentrene om praksisnære forskningsprosjekter. En felles begrepsforståelse av praksisnær forskning i tannhelsetjenesten etterlyses. I tillegg ønsker man å øke kompetansen og utvikle metoder for hvordan praksisfeltet kan involveres i praksisnær forsking, slik at det oppnås en læringseffekt. Faktorer som ledelse, arbeidskultur, medarbeidernes interesse og motivasjon, samt rammebetingelser som tid og økonomi, påvirker i hvilken grad tannhelsetjenesten deltar i praksisnær forskning. Flere er opptatt av at deltakelse ikke skal gå på bekostning av pasientbehandling og den «daglige driften». Informantene oppfatter at nytten av å delta i praksisnær forskning er knyttet til å få økt kompetanse, motivasjon og utvikling av ansatte, samtidig som det også gir flere forskningsprosjekter og utvikling av eget fagfelt. Ikke alle respondentene ser foreløpig den konkrete nytten av resultater fra praksisnære forskningsprosjekter, selv om de mener det har et potensial for fremtiden, - men forskning tar tid og er en omfattende prosess.

Master i styring og ledelse Tema Denne studien handler om implementeringsarbeid og endringsledelse. Vi har sett på enimplementeringsprosess i en Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP) i et helseforetak. Klinikken hargjennom de siste fem årene vært gjennom en omfattende endringsprosess hvor de har innført nyekunnskapsbaserte retningslinjer for behandling av barn og unge med spiseforstyrrelser. Organisasjoner og arbeidsplasser er i stadig endring, hvor både oppgaver og krav stadig endres.Oppgaven vi har skrevet ser på hvordan klinikkene har organisert dette endringsarbeidet, hvilke rollerlederne har hatt i prosessen som har vist seg å være gunstige, og hvordan de ansatte har opplevd sindeltakelse gjennom prosessen. Vi har sett på hvilket teoretisk grunnlag klinikken har benyttet, ogsammenliknet disse med andre kjente teorier. For å kunne svare på problemstilling og hypotesene i oppgaven har vi gjennomgått ulik teori. To modellersom dreier seg om endringsledelse og implementering har dannet noe av det teoretiske rammeverket. Vihar valgt å fokusere på teorien til Dean Fixsen og åtte-trinns modellen til John P. Kotter. MetodeDybdeintervjuer for å besvare hypoteser og problemstilling ble valgt. Vi har gjennomført fem intervjuer, ogde som har blitt intervjuet har representert både ledelse og medarbeidere. Alle som ble intervjuet haddevært en del av nevnte implementeringsprosess. 2 artikler i forbindelse med implementeringsprosessen erskrevet, disse har gitt innblikk i hvilket rammeverk klinikken hadde som hjelpemiddel og utgangspunktgjennom prosessen. Det er et begrenset antall av informanter i denne studien, og generalisering vil derforvære begrenset. Det kan være mulig for å overføre noen av resultatene til andre tilsvarende prosesser ogpå den måten ha overførbarhet. ResultaterI arbeidet med denne oppgaven har vi sett at det kan trekkes flere paralleller mellom teorien BUP-klinikkenhadde lagt til grunn for sin prosess, og Kotters åtte- trinns modell. Vi har derfor sett nærmere på modellen tilDean Fixsen som klinikken hadde benyttet, og Kotters modell, for å se på både likheter og ulikheter i de tomodellene. Teoriene har flere likhetstrekk, men også ulikheter som gjelder hva som kanskje anses som deviktigste suksessfaktorene gjennom en endringsprosess. Opplevelsen av selve endringsprosessen var pånoen punkter ulik mellom lederne og de ansatte. Dette er også naturlig å tenke seg, siden ledere ogmedarbeidere sitter på ulike nivåer i hierarkiet. Både i den teoretiske gjennomgang og i svar påintervjuene, ser vi at å involvere de ansatte i en slik prosess kanskje er en av de viktigstesuksessfaktorene. Når, og i hvor stor grad de ansatte blir involvert vil sannsynlig spille en rolle, og i detstore og det hele vil dette være med på å påvirke hvor vellykket en endring/ implementering vil vise seg åvære.Konklusjon Ledernes engasjement, tydelig kommunikasjon og deres evne til å involvere de ansatte ser ut til å være avstor betydning i endringsprosesser. Resultatene i denne oppgaven og tidligere undersøkelser gjort avBUP-klinikken ser derfor ut til å bekrefte våre hypoteser.

Masteroppgave i innovasjon og ledelse, Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen Samfunnet er preget av store endringer som følge av ny teknologi, og den norske skolen må holde følge med den digitale utviklingen for å kunne møte det fremtidige kompetansebehovet. For å oppnå en vellykket digitaliseringsprosess er ledelsens rolle sentral. Formålet med masteroppgaven har derfor vært å besvare følgende forskningsspørsmål: “Hvordan legger skoleledelsen til rette for lærerens bruk av digital teknologi i undervisningen?”. Vi har gjennomført en flere-case studie med semistrukturerte intervju for å undersøke bruk av digital teknologi i fem grunnskoler i Norge. Casene blir presentert hver for seg, før alle funnene diskuteres og analyseres opp mot litteratur som omhandler digitalisering, organisatorisk endring og endringsledelse, samt Technology Acceptance Model (TAM). For å kunne besvare det overordnede forskningsspørsmålet har vi supplert med to underspørsmål som tar utgangspunkt i konteksten og de ansatte som ledelsen må forholde seg til. Det er essensielt for ledere å forstå lærernes reaksjoner og forutsetninger for å ta i bruk ny teknologi. Gjennom 15 intervjuer med ledere og lærere fra ulike grunnskoler i Norge har studien avdekket at digitaliseringen av grunnskolen kjennetegnes av å være kompleks. Lærerne har stor grad av autonomi, noe som medfører store forskjeller innad og mellom skoler. Lærerne reagerer med motstand mot endringene, og dette spesielt i starten av endringsprosessen. Lederne tilrettelegger gjennom kommunikasjon og gradvis omstilling, ved å etablere ekspertgruppe og gi handlingsrom, skape en arena for erfaringsdeling, samt utarbeide tydelig strategi og visjon for digitaliseringsprosessen. Disse tiltakene bidrar til å redusere motstand og øke engasjement. I tillegg fører det til at de ansatte opplever teknologien som enklere å bruke og nytteverdien som høyere, noe som vil påvirke lærernes bruk av digital teknologi. MOØ300

Formålet med denne masteroppgaven har vært å studere norske foreldre med barn i 1.-7. klasse sine holdninger til matematikkfaget og matematikklekser, samt å belyse hvorfor og hvordan disse foreldrene involverer seg i egne barns matematikklekser. Oppgavens overordnede problemstilling er: Hvordan bidrar foreldres holdninger til matematikklekser og matematikkfaget til å forme deres involvering i egne barns matematikklekser? For å belyse denne problemstillingen, har jeg gjennomført en «blandede metoder»-studie der jeg har gjennomført en kvantitativ undersøkelse for å kartlegge foreldres holdninger til matematikkfaget og matematikklekser, samt en kvalitativ studie der jeg har fått dypere forståelse for hva fire foreldre tenker rundt det å involvere seg i egne barns matematikklekser. Analysen indikerer at majoriteten av norske foreldre med barn i 1.-7. klasse ser på matematikklekser som viktige for barns matematiske utvikling, liker å hjelpe egne barn med matematikklekser og synes det er hyggelig å hjelpe egne barn med matematikklekser. Jeg finner også at et flertall av respondentene i den kvantitative undersøkelsen gir uttrykk for holdninger til matematikk som bærer preg av et relasjonelt syn på forståelse i faget. I det kvalitative studiet finner jeg at alle foreldrene jeg intervjuet stiller tydelige forventninger til egne barn om at leksearbeidet skal gjøres og tar en aktiv del i leksearbeidet ved behov. Dette samsvarer med det Cooper et al. (2000) omtaler som strukturell støtte og direkte involvering. To av de fire informantene forteller at de legger til rette for at barna skal utforske matematikkfaget gjennom leksearbeidet og tilbyr dermed autonomistøtte. Alle foreldrene forteller om erfaringer med å involvere seg på en måte som gjorde leksearbeidet mer krevende for egne barn. Dette forstår jeg som at deres involvering har blitt oppfattet som innblanding. Dette studiet støtter opp under Walker et al. (2005) som argumenterer for at foreldres motiverende oppfattelser, deres invitasjoner til å involvere seg i barnas leksearbeid og deres egen oppfattelse av egen livskontekst kan bidra til å forklare hvorfor og hvordan foreldre involverer seg i egne barns matematikklekser. Jeg finner i tillegg at foreldrenes holdninger til matematikkfaget og matematikklekser kan bidra til å belyse foreldrenes involvering i egne barns matematikklekser. The purpose of this master thesis is to study the attitudes of Norwegian parents of elementary school children towards mathematics and mathematical homework. In addition, this thesis investigates why and how these parents involve themselves in their children’s mathematical homework. The problem statement of this thesis is: How do parents’ attitudes towards mathematics and mathematical homework influence their involvement in their children’s mathematical studies? To investigate this problem statement, a mixed method study was completed. A quantitative study was carried out to show parents’ attitudes towards mathematics and mathematical homework, followed by a qualitative study to gain a deeper understanding of four parents’ thoughts about their own involvement in their children’s mathematical endeavors. The analysis indicates that the majority of Norwegian parents with children in elementary school consider mathematical homework important for their children’s mathematical development. They also enjoy and are fond of helping their children with their mathematical homework. Furthermore, the majority of respondents from the quantitative study expressed attitudes that correlate to a relational belief supporting the importance of understanding mathematics. In the qualitative study, all of the interviewed parents expressed clear expectations that their children should do their homework and the parents involved themselves directly in the homework when required. Cooper et al. (2000) refers to this as structural support and direct involvement. Two of the four participants expressed that they encourage their children to explore the field of mathematics through homework, thereby offering autonomous support. All of the parents reported having involved themselves in their children’s homework in a way that made the work more engaging and demanding for the child. According to Cooper et al. (2000), this can be categorized as interference. This master thesis supports Walker et al. (2005) which argues that parents’ motivational beliefs, perception of invitation for involvement from others, and perceived life context all contribute towards explaining why and how parents involve themselves in their children’s mathematical schoolwork. Additionally, parents’ attitudes towards mathematics and mathematical homework contribute to explaining the parents’ involvement in their children’s mathematical homework.

Studiet undersøker idrettscoachingen til et trenerteam i Toppserien gjennom en sesong og analysene undersøker hvordan trenerteamets idrettscoaching fremstod i praksis. Gjennom analysen av data søkes det også å belyse de ulike prosessene og dynamikken som preget trenerteamet og spillerne. Studien er spesielt opptatt av trenerteamets lederskap i forhold til de pedagogiske og sosiale faktorer knyttet til idrettscoaching. Studien har en kvalitativ tilnærming og de empiriske undersøkelsene er gjort gjennom deltakende observasjon og kvalitative intervjuer både med trenerteam og 6 spillere for å kunne skape en så helhetlig forståelse av casen som mulig. Empirien har ingen feste i bestemt teori, men har blitt drøftet i lys av teori som jeg mener har vært relevant for å kunne belyse oppgaven på en troverdig måte. Helt sentralt i mine funn er tydeligheten i spill- og coachingfilosofien og hvordan dette kom til uttrykk i klare målsettinger, og tydelighet i forhold til arbeidsform både når det gjaldt trenerteam og spillere. Arbeidsformen bygde på pedagogiske prinsipper, der det ble lagt stor vekt på erfaringsbasert kunnskap som hadde til hensikt å utvikle spillkompetanse tilpasset de internasjonale kravene i dagens toppfotball. I en slik arbeidsform ble demokratiske verdier som involvering, individualisering og medansvar viktig. Spillerne fikk stor påvirkningskraft og ble sett på som kunnskapsressurser som bidro til å skape eierskap hos spillerne. Sentralt i disse arbeidsformene var dialog, refleksjon, samhandling og veiledning på kryss og tvers i praksisfellesskapet. Mine analyser viser at kontinuitet, tillit, og komplementære kompetanser som fagpersoner og komplementære egenskapene som mennesker, blandet med et felles verdier og grunnsprinsipper omkring idrettscoaching, som den store styrken til trenerteamet. Studiet viser at trenerteamet var bevisst på å skape en praksis som skulle ha fokus på likeverdige og dynamiske trener-utøverrelasjoner, som kan bidra til å regulere makt. Idrettscoachingen og tydeligheten i målsettinger og arbeidsformer understøttet og bygde opp under prestasjonskulturen i laget. Kontinuiteten og arbeidsformene bidro til at spillerne følte åpenhet og trygghet som igjen skapte dynamikk der utfordring og støtte fra hverandre stod sentralt for prestasjonsforbedring.

I følge Arbeidstilsynet er industrien en næring med mange registrerte skader og ulykker, og er en av fire næringer med flest arbeidsskadedødsfall. Bedrifter tilknyttet forsvarsindustrien håndterer blant annet ammunisjon, kjemikalier, sprengstoff og eksplosiver. Feil i denne type industri kan derfor medføre ulykker med alvorlige konsekvenser for liv, helse og miljø, og er dermed avhengig av et høyt sikkerhetsnivå. Fevolden, Andås, and Christiansen (2009) viser imidlertid at forsvarsindustrien har høy kompetanse innen sikkerhet med godt utviklede sikkerhetssystemer. Ledelses- og virksomhetsfilosofien Lean har fått global utbredelse og blir stadig mer populær. Varianten Lean Production benyttes i enkelte industrivirksomheter som bedriver masseproduksjon av varer og tjenester (Johnstad, Giæver, Holtskog, & Strand, 2012). Denne studien har sett nærmere på hvordan Lean Production kan påvirke sikkerheten i forsvarsindustrien sett i lys av fire ulike teoretiske perspektiver på sikkerhet og tidligere forskning. Formålet med studien har vært å kaste lys over en relevant og dagsaktuell tematikk. Problemstillingen som studien har hatt til hensikt å besvare er: Hvordan kan Lean Production påvirke sikkerheten i forsvarsindustrien? Studien er gjennomført som en fortolkende casestudie av en norsk forsvarsbedrift som benytter Lean Production, og er således valgt ut på bakgrunn av dens relevans og aktualitet opp mot studiens problemstilling. Studien har primært en kvalitativ tilnærming, men den har imidlertid et flermetode design med anvendelse av både kvalitative og kvantitative metoder. Det empiriske datamaterialet er et resultat av ni individuelle forskningsintervjuer, en spørreundersøkelse, deltakende observasjon og intern statistikk hentet fra casebedriftens rapporteringssystem. Funnene i studien tyder på at Lean Production kan bidra til økt kommunikasjons- og informasjonsflyt vedrørende sikkerhet og en oppfattelse av HMS som et felles ansvarsområde uavhengig av avdeling eller stilling. Studien tyder videre på at Lean Production har potensial til å styrke organisatorisk sikkerhetsforståelse, sikkerhetskultur og resiliens, og bidra til økt sikkerhet i forsvarsindustrien. Disse positive effektene forutsetter imidlertid en god strategi for implementering, gode og tydelige prioriteringer, riktig anvendelse av Lean verktøyene, ivaretakelse og verdsettelse av de ansatte og deres erfaring og kompetanse, samt involvering av ansatte i sentrale drifts- forbedrings- og beslutningsprosesser. Sist, men ikke minst, er en tett oppfølging av selve implementeringsprosessen helt avgjørende for å lykkes med Lean arbeidet.

Denne studien tar for seg bruk av 3D visualiseringer i medvirkningsprosessen tilknyttet detaljreguleringen av det nye Munchmuseet. Her fokuseres det på hvordan visualiseringer ble benyttet som metode for formidling av informasjon rettet mot befolkningen. Ved utarbeidelse av visualiseringer gjelder det å tenke på hvilke hensikter og for hvilket publikum disse skal fremvises. Videre vil studien også se på hvordan etikken rundt visualiseringer i planprosesser fortoner seg. Befolkningens oppfatning av medvirkning er i dag ofte preget av usikkerhet. Hvilken relasjon befolkningen har i forbindelse med bestemte planprosesser er som regel basert på planmyndighetenes og forslagstillernes lovpålagte medvirkningsarbeid. Medvirkning skal være en arena for utveksling av meninger og innspill og samtidig fungere som en informasjonskanal hvor planforslaget gjøres rede for og befolkningens lokalkunnskaper blir belyst. Basert på dette vil studien også fokusere på involveringen av befolkningen i tilknytning til detaljreguleringen av det nye Munchmuseet. Studien viser at det regjerer en del usikkerhet til hvordan visualiseringene formidler informasjon. I tilknytning til befolkningens involvering i medvirkningen, synes det å oppstå misforståelser grunnet utydelige premisser og forutsetninger med gjennomføring av planens medvirkningsarbeid. Funnene indikerer at planens beslutningstakere og involverte parter i større grad bør fokusere på tydelig kommunikasjon og formidling av informasjon tilknyttet prosjektet. Håpet med denne studien er å skape en bevissthet og forståelse for bruken av visualiseringer i planlegging og medvirkning, samt dens implikasjoner knyttet til objektiv formidling av informasjon.

Inledning & Syfte Vår kunskapsöversikt handlar om att redogöra för vad tidigare forskning beskriver om föräldrars involvering i matematikläxor samt vilka effekter som kan uppstå. Huvudsyftet är att utifrån resultaten i de granskade artiklarna besvara frågeställningen: Vilka effekter på elevernas lärande har föräldrarnas involvering i matematikläxor? Dessutom beskriver vi några egenskaper i den forskning om läxor i ämnet matematik som vi granskat. Metod Vi har gjort informationssökningar i olika databaser efter vetenskapliga artiklar och även använt oss av referenslistor som finns i dessa artiklar för att hitta lämpliga och passande artiklar till vår översikt. Alla nio granskade studierna har använt sig av kvantitativa metoder men två av dem har även använt kvalitativa metoder. De kvantitativa metoderna var i form av enkäter, frågeformulär och bedömningsprogram. De studier som använde sig utav kvalitativa metoder gjorde det i form av intervjuer, observationer samt feedback. Resultat Resultatet visar att det finns en relation mellan föräldrars involvering i barnens matematikläxor och prestation men även att den socioekonomiska statusen har en viss roll för hur föräldrar väljer att involvera sig. Resultaten visade att inte alla typer av föräldraansvar är till nytta för barnens prestation i matematik. Många föräldrar involverar sig i barnens läxor men det finns olika sätt att involvera sig. Den typ av förälder som kontrollerar/övervakar och nästan straffar barnet för att man inte påbörjat eller slutfört läxan skapade en negativ effekt på barnens matematikprestation. Även en förälders inställning till ämnet matematik har en påverkan. Föräldrar som exempelvis visar intresse, stöttar och skapar en strukturerad miljö kring barnens läxor i matematik skapade goda och positiva effekter på barnets/elevens prestation. En didaktisk konsekvens som vi kan urskilja från resultaten är att lärare bör tänka på hur förhållandet i familjerna ser ut och att kunna förhålla sig till det och även informera och ge föräldrarna kunskap i hur man bör involvera sig. En av frågorna för vidare forskning är att undersöka pappans roll och om involveringen ser annorlunda ut samt hur det påverkar elevernas prestation.

Mange ledere har fundet ud af, at når de samler 20 eller 100 medarbejdere til et møde eller en personaledag, skal det hele faciliteres. Alle skal inddrages og opleve ”medejerskab”. Hvad der følger, er desværre ofte involvering på skrømt –aktivering for aktiveringens egen skyld. Her er seks almindelige fælder – og bud på, hvad man kan gøre i stedet.

Innledning: Svært mange barn utsettes for potensielt traumatiserende hendelser (PTE) som øker risikoen for en rekke vansker, deriblant posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) er en evidensbasert behandling for barn som strever med konsekvenser av traumer, men vi har mindre kunnskap om akkurat hvordan TF-CBT bidrar til endring. Grad av barns egen involvering i terapi er assosiert med utfall av annen barneterapi, men vi mangler forskning på involvering i TF-CBT. Mange traumatiserte barn har særlige utfordringer (f.eks. negative kognisjoner, skam, tillitsvansker) som kan tenkes å gjøre det vanskelig å involvere seg i TF-CBT, samtidig som det er foreslått at involvering i TF-CBT-komponentene kan være sentralt for utfall. Det er antatt at en spesielt virksom komponent er traumenarrativarbeidet, der barn hjelpes med å bearbeide traumeminnene. Det kan derfor tenkes at det er særlig viktig at barn er involvert i akkurat denne komponenten. Hensikten med den foreliggende oppgaven var å bidra til økt forståelse av endringsprosesser i TF-CBT, gjennom å undersøke hvilken betydning barns involvering i traumenarrativarbeidet hadde for utfall av posttraumatiske stressymptomer (PTSS). I tillegg ble grad av involvering og individuelle forskjeller i involvering undersøkt. Metode: Hovedoppgaven baserer seg på datamateriale fra en større randomisert kontrollert studie som er gjennomført ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress: Behandling av traumatiserte barn og unge, TF-CBT. Utvalget besto av 49 traumatiserte barn (76% jenter, gjennomsnittsalder = 14.7 år, gjennomsnittlig antall typer traumer = 3.4) med klinisk signifikant nivå av PTSS, som mottok TF-CBT. PTSS ble målt ved hjelp av The Child PTSD Symptom Scale (CPSS) før og etter behandling. Lydopptak av de første 45 minuttene av traumenarrativarbeidet ble skåret med The Child Involvement Rating Scale (CIRS). Grad av involvering i narrativarbeidet ble undersøkt med deskriptive analyser. Hvilke karakteristika som var assosiert med individuelle forskjeller i involvering, ble undersøkt ved hjelp av uavhengige utvalgs t-tester, tohalete bivariate korrelasjonsanalyser og enveis ANOVA (variansanalyse). Forholdet mellom involvering og utfall ble undersøkt med hierarkisk, multippel lineær regresjon. Resultater: Barna i oppgaven var i gjennomsnitt moderat involvert i narrativarbeidet (normalfordelte skårer med gjennomsnitt på skalaens naturlige midtpunkt). De viste økt grad av involvering dess flere typer traumer de hadde erfart (r = .32, p = .05). For øvrig var karakteristika ved barna (kjønn, alder, etnisitet), type indextraume (selvrapportert verste traume) og nivå av PTSS før behandling, ikke signifikant assosiert med individuelle forskjeller i involvering. Grad av involvering var ikke signifikant relatert til nivå av PTSS etter behandling, kontrollert for nivå av PTSS før behandling. Konklusjon: Resultatene antyder at alvorlig traumatiserte barn med høye nivåer av PTSS kan involveres i traumenarrativarbeidet i TF-CBT. Dette betyr at terapeuter ikke trenger å bekymre seg for at traumatiserte barn ikke klarer å snakke om det som har skjedd, eller å bearbeide traumehistorien sin. På den andre siden viste resultatene ingen signifikant assosiasjon mellom grad av involvering og utfall av PTSS. Dette står i kontrast til tidligere teori og empiri. Det er behov for videre forskning for å forstå mer av hva som er viktige endringsprosesser i TF-CBT.

Sammanfattning Titel: Revisionens värde för kunden - Hur revisionsbyråer arbetar för att skapa värde Kurs: Företagsekonomi III, Ekonomistyrning, Examensarbete (kandidatuppsats) Handledare: Thomas Karlsson Fakultet: Ekonomihögskolan, Linnéuniversitetet, Kalmar Inledning: Revisionsbyråernas kunder har yttrat åsikter om att byråerna måste bli mer serviceorienterade och ta mer initiativ mot deras kunders behov. Kunderna är oroliga att byråerna inte kommer ha möjligheten att möta framtida förväntningar, det kommer ställa krav på att byråerna känner sina kunder. Om revisionsbyråer vet hur de skapar värde för sina kunder, kan de dra nytta av det vid prissättningen av tjänsten och därmed nå en högre fördel mot konkurrerande företag. Syfte: Syftet med denna uppsats är att med utgångspunkt i tidigare teori och studier om att kundvärde uppstår i konsultverksamheter, undersöka hur revisionsbyråer arbetar för att skapa värde till sina kunder i samband med revisionsuppdraget. Frågeställningen kommer därav besvaras med utgångspunkt i revisionsbyråernas preferenser och inte kundens. Avsikten är att ge en insikt för revisionsföretag i hur de kan generera värde. Metod: En kvalitativ undersökning med semistrukturerade intervjuer, som hålls med auktoriserade eller godkända revisorer i både små och stora revisionsbolag. Studien nyttjar en abduktiv ansats genom empirin, tolkningskapitlet och slutsatsen. Syftet är att styrka och utvärdera det empiriska materialet med teorier från välkända forskare. Slutsats: Revisionsbyråerna skulle kunna involvera kunden i högre omfattning under hela revisionsprocessen för att skapa nöjdare kunder och mer värde. Slutsatsen besvaras ur ett internt- och ett externt perspektiv. Rekommendationer har utfärdats där vi påvisar att en bättre differentieringsstrategi kan utvecklas för att uppnå konkurrensfördelar.

Med utgangspunkt i den nasjonale satsingen ”Kompetanse for fremtidens barnehage” retter denne studien seg mot startfasen av barnehagebasert kompetanseutvikling. Betydningen av å ha en bevissthet rundt måten en leder på i denne fasen kan bli avgjørende med tanke på å engasjere og skape motivasjon for arbeidet med kompetanseutvikling. Det er styrerens oppgave å involvere og inspirere for kompetanseutvikling i barnehagen. Med bakgrunn i denne forståelsen har vi valgt følgende problemstilling: Hva kjennetegner ledelse i prosessen rundt valg av satsingsområder i barnehagebasert kompetanseutvikling? Studien retter seg mot hvilke synspunkter styrerne har på forhold som fremmer arbeidet med kompetanseutvikling i egen barnehage, knyttet til valg av satsingsområder. Vi har valgt en kvalitativ forskningsmetode med en hermeneutisk tilnærming. Utvalget består av tre informanter som er styrere fra tre ulike resultatenheter i Tromsø kommune. Det er benyttet semistrukturerte forskningsintervju. Det teoretiske utvalget omfatter perspektiver på ledelse, motivasjon og kompetanse. I drøftingen sammenholdes empiri og teori med en hermeneutisk tilnærming. Vi har lagt følgende forskningsspørsmål til grunn for å belyse problemstillingen: 1: Hva kjennetegner prosessene som er gjennomført i tilknytning til valg av satsingsområder? 2: Hva har styrer gjort for å motivere personalet i denne satsingen? 3: På hvilken måte er personalets kompetanse tatt i bruk? Studiens funn viser at det er flere forhold det er viktig å ivareta i startfasen av barnehagebasert kompetanseutvikling. Informantene uttrykte at det var viktig å se nye utviklingsområder i sammenheng med det pågående arbeidet i barnehagen. Styrerne uttrykte også betydningen av å involvere personalet på måter som gjorde at de opplevde mestring. Ulike rammefaktorer, som personalets samlede kompetanse og tid til å lede utviklingsarbeidet, påvirket hvordan styrerne valgte å involvere personalet. Våre funn indikerer at det er styrerens analytiske vurderinger av hvilke rammefaktorer og ressurser den enkelte barnehagen disponerer, som utgjør beslutningsgrunnlaget for hvordan styrerne velger å lede arbeidet med valg av satsingsområder i startfasen med barnehagebasert kompetanseutvikling.

Master in Business Administration (MBA) - Nord universitet 2018

Företags intressenter ställer allt högre krav på företagens hållbarhetsarbete, där de miljömässiga, sociala och ekonomiska aspekterna är i centrum. För att företag ska kunna visa att de fullföljer ansvaret kring arbetet med hållbarhet, upprättar företagen en hållbarhetsredovisning, där främst riktlinjer från Global Reporting Initiative (GRI) används. I GRI är en av principerna intressentinkludering, som innebär att företag ska föra en dialog med intressenter, för att på så sätt få ta del av intressenters åsikter och genom detta bidra till en mer användbar och trovärdig hållbarhetsredovisning. Med utgångspunkt i företags intressentdialog och vad som tidigare studier behandlar inom ämnet, har denna studie förklarat hur svenska börsnoterade företag identifierar, prioriterar och involverar intressenter i hållbarhetsredovisningen, samt hur företagens intressenter inverkar på hållbarhetsredovisningar. För att uppfylla studiens syfte samt besvara dess problemformuleringar har studien utförts med hjälp av en kvalitativ metod, i form av intervjuer, där sju svenska börsnoterade företag har intervjuats som hållbarhetsredovisar enligt GRI. Resultaten av studien visar att de undersökta svenska börsnoterade företagen identifierar och prioriterar intressenter, där de identifierade intressenterna är de intressenter som påverkar eller påverkas av företagen. De prioriterade intressenterna anses enligt de undersökta företagen vara de som i högre grad påverkar eller som i högre grad påverkas av företagens verksamheter. Intressenterna blir även av de undersökta svenska börsnoterade företagen involverade, detta via olika dialogmetoder som beror på vilken intressentgrupp det berör. Slutligen visar studien att intressenter till de undersökta svenska börsnoterade företagen även inverkar på företagens hållbarhetsredovisningar, där det kan ses att en del intressenter har mer inflytande än andra. Corporate stakeholders place increasingly high demands on companies regarding the sustainability work, where the environmental, social and economic aspects are at the center. In order for companies to demonstrate that they are in charge of the sustainability work, companies establish a sustainability report, primarily using Global Reporting Initiative (GRI) guidelines. In GRI one of the principles is stakeholder inclusiveness, which means that companies should engage in dialogue with stakeholders in order to gain access to stakeholders' views, and thereby contribute to a more useful and credible sustainability report. Based on the company's stakeholder dialogue and what previous research deal with within the subject, the study has explained how Swedish listed companies identify, prioritize and involve stakeholders in the sustainability report, as well as how companies' stakeholders influence the sustainability reports. In order to fulfill the purpose of the study and answer its problem formulations, the study has been conducted using a qualitative method, in the form of interviews, in which seven Swedish listed companies have been interviewed, who are using GRI guidelines when they are establishing the sustainability reports. The results of the study show that the surveyed Swedish listed companies identify and prioritize stakeholders, where the identified stakeholders are the stakeholders that affect or are influenced by the companies. Priority stakeholders are, according to the companies surveyed, considered to be those that increasingly influence or are increasingly affected by business activities. The stakeholders will also be involved in the surveyed Swedish listed companies, through different dialogue methods depending on which stakeholder group it concerns. Finally, the study shows that stakeholders of the Swedish listed companies surveyed also in some way affect the companies' sustainability reports, where it can be seen that some stakeholders have more influence than others.

Master's thesis in Health and social sciences. SUMMARY Background: Next of kins have been little taken cared of and included in mental health services. In recent years, state guides put emphasis on next of kins getting more space in the health and care services. Nevertheless, research shows that they receive little recognition and are rarely involved in treatment. Purpose and research question: "What do next of kins of persons admitted to acute psychiatry for the first time, mean are important for them to feel taken cared of and involved and what information is essential for them in the course of treatment?". Knowledge can contribute to better communication and cooperation between relatives and health professionals in acute psychiatry. Method: The study has a qualitative design, with focus group as data collection method. Two interviews were conducted with 7 informants. The study is inspired by Graneheim and Lundeman's method of qualitative content analysis as analysis tools. Findings: First-time next of kins are affected by paralysis and chaos. They feel left out in the course of treatment and strangers in an unknown system. Next of kins believe that interaction, support and counseling are of importance for feeling taken cared of and involved. They want different information in different phases of admission, based on personality, relationship with the patient, and role distribution in a family. Collaboration between relatives and health professionals depends on which employee one meets. Conclusion: First-time next of kins in acute psychiatry want guidance, support, mutual communication and regular contact. They want to be met by the individual's needs. In this way they experience care and involvement. The study indicates that policy objectives for relatives have not been reached. The study may be interesting for health professionals in the mental health field. SAMMENDRAG Bakgrunn: Pårørende har vært lite ivaretatt og inkludert i psykiske helsetjenester. I senere år legger statlige føringer legger vekt på at pårørende skal få større plass i helse- og omsorgstjenesten. Likevel viser forsking at de får liten anerkjennelse og involveres sjelden i behandlingen. Formål og forskningsspørsmål: Problemstillingen er: ”Hva mener pårørende til personer som er innlagt i akuttpsykiatrien for første gang er av betydning for at de skal kunne føle seg ivaretatt og involvert, og hvilken informasjon er vesentlig for dem i behandlingsforløpet?”. Kunnskapen kan bidra til bedre kommunikasjon og samarbeid mellom pårørende og helsepersonell i akuttpsykiatrien. Metode: Studien har et kvalitativ design, med fokusgruppe som datainnsamlingsmetode. Det ble gjennomført to intervjuer med 7informanter. Studien er inspirert av Graneheim og Lundemans metode for kvalitativ innholdsanalyse som analyseverktøy. Funn: Førstegangspårørende rammes av handlingslammelse og kaos. De føler seg utelatt i behandlingsforløpet og fremmed i et ukjent system. Pårørende mener at samhandling, støtte og veiledning er av betydning for å føle seg ivaretatt og involvert. De ønsker ulik informasjon i ulike faser av innleggelsen og ut fra personlighet, relasjon til pasienten, og rollefordelingen i en familie. Samhandling mellom pårørende og helsepersonell er avhengig av hvilken ansatt en møter. Konklusjon: Førstegangspårørende i akuttpsykiatrien ønsker veiledning, støtte, gjensidig kommunikasjon og jevnlig kontakt. Pårørende ønsker å bli møtt ut fra den enkeltes behov. Slik opplever de ivaretakelse og involvering. Studien gir indikasjon på at politiske målsettinger for pårørende ikke er nådd. Studien kan interessant for helsepersonell i det psykiske helsefeltet.