Search

Det norske politiet vektlegger i økende grad det som kalles kunnskapsbasert politiarbeid, der kunnskap skal være retningsgivende for praksis. Det har i mindre grad vært fokusert på denne kunnskapens tilblivelse. Artikkelen bruker en case fra politiets operasjonssentral for å utforske teknologiens rolle i produksjonen av kunnskap, i lys av perspektiver fra teknologi og vitenskapsstudier (STS).I artikkelen diskuteres det hvordan teknologiene er med på å forme hva som får status som kunnskap, og hvordan de løfter frem og tilslører forskjellige sider av virkeligheten. Artikkelen er en del av prosjektet "A matter of facts: Flows of knowledge through digitalized police practices" - et prosjekt som går ut 2025.

Recent zijn wereldwijd projectorganisaties moeten overschakelen naar ad-hoc-virtueel projectwerk wegens verplicht thuiswerk door de pandemie COVID-19. Deze casestudie werd uitgevoerd in een Belgische semi-overheidsorganisatie en gaat na op welke factoren de projectmanagers kunnen sturen om onderling vertrouwen tussen projectmedewerkers op te bouwen of te onderhouden tijdens het ad-hoc-virtueel samenwerken, en wat hun ervaringen hierin zijn. De casestudie werd uitgevoerd aan de hand van semigestructureerde interviews volgens de techniek CIT (Flanagan, 1954). De bevindingen suggereren dat de gekende factoren (Breuer et al., 2020) dezelfde blijven maar er een afhankelijkheid is tussen de mate van belang van de factoren en het type projectorganisatie. Daarnaast blijken de factoren afhankelijk te zijn van de maturiteit van het virtueel werken. In verder onderzoek kunnen deze afhankelijkheden getoetst worden. Dit onderzoek werd uitgevoerd in de unieke situatie van een grootschalige omslag van projectorganisaties ten gevolge van de pandemie COVID-19, en draagt hierdoor bij tot de wetenschappelijke kennis over het onderling vertrouwen tussen projectmedewerkers.

In this thesis we seek to understand how nature effects humans and how humans percieve, understand, uses and senses nature. We have examined this as a casestudy in an eco-village/cohousing in Denmark; Karise Permatopia which is located in Faxe municipality. The residents of Permatopia share a sustainable ideology, which affects all aspects of their co-habitation, from the social life, to their form of governance to their view on and way of living with nature.We ascribe to Hartmut Rosas theoretical work and understand the society we live in as alienating and accelerating, characterized by high speed and a constant need for e.g. economic growth. We also introduce his term resonance as an opposition to the alienation that humans can experience in an accelerating society. Rosa seeks to explain that without alienation there would be no resonance.Through various qualitative methods we examined how the residents of Permatopia understand and resonate with nature in their everyday life. We examined the residents perception of nature with Hans Fink and Karsten Elmose Vad’s definitions of dominating nature perspectives in Denmark.Result: We found that, although the residents have different nature perspectives, there are still some great general similarities in the way the residents use nature and resonate with it. Through our analysis we found three topics in which the residents experience, resonate with and understand nature as: The sustainable nature, Nature as a breath of fresh air and Nature as a playground.Through community and a common ground on climate and environmental importance the residents seem to find meaning with nature as an opposition to the alienation they experience and describe surrounds them. All the residents we met in our study has moved from the city to the countryside, where Permatopia is located. We can thereby conclude with this study, that nature seems to be a contrast and where the residents find meaning for some parts of their lives, as they resonate with nature.

Specialet anlægger et oplevelsesperspektiv på bæredygtige virksomheders kommunikation, med udgangspunkt i den danske virksomhed Kleen Hub som dets case. Gennem anvendelse af teori fra oplevelsesøkonomien og inddragelse af henholdsvis kvalitative interviews og observation, søger specialet at afdække udfordringer og potentialer ved denne teoretiske kobling. Alt sammen for at kunne imødekomme de udfordringer, som særligt kan siges at karakterisere bæredygtige virksomheder i dag., This paper seeks to describe sustainable companies and their communication with theirproduct-users. Using theory from within the field of experience economy, the paper seeks tooffer insight and solutions to the challenges that these companies face when wanting to standout in a positive manner, appeal to users and increase their product value. The paper workswith a single case: A digital return system, for reusable packaging called Kleen Hub.Various literature about experience economy and –design from Christian Jantzen and ToveArendt Rasmussen is used, to describe what is at stake, when companies seek to give theirusers enriching experiences. To intergrade a cross media perspective, the paper draws on theconcept of affordances, to describe the various medias that are used by Kleen Hub, in theircommunication. Furthermore, perspectives concerning both companies’ sustainablecommunication and the subject’s sustainable consumption are used. The methods, that areused to gather the empirical body of the project, are participatory observation and qualitativeinterview with eight Kleen Hub users, that are located at the Danish IT-University, wherethey use the return system at the student Café Analog. Lastly an interview with one of theKleen Hub co-founders, Giuseppe Lanzafame, is included. This material is then used in thefollowing analysis, which is divided into three parts. Firstly, the strategic goal for Kleen Hubis shortly touched upon, through a description of target groups, goals, messages, andcompetitors. Secondly, the structure of the actual communication is described, with thisincluding both analog and digital media. Lastly, user perspectives are included, to give asense of how and if, these various forms of communication are received, and whether it islikely that this has the potential to induce memorable user experiences. Finally, the studyconcludes by pointing to located features about Kleen Hub which contain an experiencepotential.Furthermore, it addresses the more general advantages for sustainable companies,that comes with applying this theoretical perspective in general. Amongst these are; a deeperunderstanding of your user or customer, and the possibility to reward, excite and evokechange as something sustainable but also experience-rich.

Dette casestudie undersøger fire erfarne journalister fra de danske medier TV 2 Kosmopol og TV 2 i deres tilgang til interviews med sårbare kilder til journalistiske produktioner. Ved at observere tre af disse journalister i interviewsituationer med sårbare kilder - og derefter interviewe alle fire journalister om deres tilgang til sårbare kilder og teknikker til hensigtsmæssig behandling af sårbare kilder - er målet for dette speciale at lave en liste med anbefalinger, som nye journalister kan støtte sig op ad i deres første interviews med sårbare kilder.Undersøgeren har selv arbejdet som journalistpraktikant og senere journalist på TV 2 Kosmopol (tidligere TV 2 Lorry) og bruger sine erfaringer strategisk i produktionen af gode anbefalinger. Casestudiet trækker også på viden fra et tidligere projekt om emnet skrevet af undersøgeren og andre. Eksisterende litteratur og Erving Goffmans teori om stigma benyttes for at forklare forskellige former for sårbarheder hos kilder og til at udpege interessante temaer i undersøgelsen. Michael Polanyis teori om tavs viden benyttes for at udpege den type af viden, som de erfarne journalister har opbygget gennem erfaring fra deres karriere - og som dette speciale ønsker at finde, strukturere og analysere.Casestudiet når frem til, at interviews med sårbare kilder kræver en særlig tilgang, hvor journalisten skal finde sårbare kilder, der har en personlig motivation for at stille op til interviewet og fortælle sin historie. Casestudiet finder også en lang række konkrete teknikker og overvejelser til mødet med en sårbar kilder, der består af men ikke er begrænset til: At opbygge en relation med kilden, at lave de nødvendige aftaler med kilden, at huske at stille de kritiske spørgsmål, at bruge stilhed aktivt i interviewsituationen og at præsentere den sårbare kilde på en fair og nuanceret måde i det journalistiske produkt.Undersøgelsen indeholder også en perspektivering, hvor de erfarne journalister giver anbefalinger til, hvordan journalister kan passe på sig selv i mødet med sårbare kilder, hvor man ofte kan tage følelserne med hjem fra arbejde., This case-study investigates four experienced journalists from the Danish media outlets TV 2 Kosmpol and TV 2 in their approach to interviewing vulnerable sources for journalistic productions. By observing three of these experienced journalists in interview situations with vulnerable sources - and then interviewing all four journalists about their approach to vulnerable sources and techniques for appropriate treatment of vulnerable sources – this case study aims to produce a list of recommendations, that new journalist can use as a guide in their first journalistic productions with vulnerable sources.The author of this study has worked for several years as a journalistic intern and later a journalist at TV 2 Kosmopol and aims to use this experience strategically in producing the best recommendations. The case study also draws on knowledge produced in an earlier study by the author and others. Existing literature and Erving Goffman’s theory on stigma is used to explain different types of vulnerability in sources and point out relevant themes for the investigation. Michael Polanyi’s theory of tacit knowledge is used to identify the kind of knowledge, which the experienced journalists have built up during their career, and which this case-study aims find, structure and analyze.The case-study finds, that interviewing vulnerable sources for journalistic productions require a certain approach, where journalists must find vulnerable sources with a personal motivation for participating in interviews and sharing their stories. The case-study identifies a long list of specific recommendations and considerations to help new journalists to appropriately treat vulnerable sources. These recommendations and considerations consist of but are not limited to: building a relation with the vulnerable source, making necessary agreements with the source, remembering to ask the critical questions, using silence actively during the interview and presenting a nuanced and fair depiction of the source in the journalistic product.This case-study also contains a final section, where the experienced journalist gives recommendations on how journalists can protect themselves and handle emotional stress when working with vulnerable sources.

Compared to other major political events as The Yellow Vests in France and the election of Donald Trump as American president a rural revolt has been less visible in a Danish context even though re-gional inequality has risen over the past 30 years in all three countries. Inspired by Arlie Hochschilds sociology of emotions and her masterpiece “Strangers in Their Own Land” this master thesis focuses on feelings and experiences among residents in rural Denmark connected to explaining the missing revolt. I use Lolland Municipality as a critical case. Thru qualitative interviews it turns out rural resi-dents have feelings of being left behind on a larger scale when it comes to job opportunities and healthcare and on a smaller scale regarding education and transport. I also analyze how large concen-trations of unemployed and social outcasts creates negative prejudice about all residents of Lolland which sets the stage for creating counternarratives that makes local honor stronger. The political sys-tem and its representatives, namely politicians, seems to be the antagonist of rural discontent. Rural residents do not show resentment towards urban residents in general as is the case in the USA and France. Through Ideal Types I show how different positions in societal and local hierarchy creates differing experiences with being left behind. The Community Man fights it through local engagement and counternarratives to decline. The Working-Class Man is infuriated with politicians but struggles thru, nonetheless. The Welfare State Professional is not stricken by the negative prejudice, while her education level and job security let her escape the worst of the negative rural emotions. I conclude that smaller distances geographically and socially weaken the chance for a Danish revolt from rural citi-zens as well as the universal access to public goods in the Scandinavian welfare states makes it less plausible. I discuss how multiparty political systems are stronger in handling rural discontent than winner-takes-all electoral systems.

Rapporten undersøker hvordan kommunene forstår, vurderer og arbeider med Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre. Analysene er strukturert rundt fire hovedspørsmål: 1. Hvordan forstår og vurderer kommunene Leve hele livet? 2. Hvordan arbeider kommunene med Leve hele livet? 3. Hvordan er arbeidet organisert? 4. Hvordan opplever kommunene støtten fra det regionale støtteapparatet, og er det regionale støtteapparatet rettet inn mot kommunenes behov? Spørsmålene diskuteres og besvares ved bruk av data fra tre delundersøkelser: En spørreundersøkelse til norske kommuner, en kartlegging av saksframlegg, vedtak og planer i samtlige kommuner i tre fylker, samt en casestudie av seks kommuner i tre fylker.

Professional agency is het vermogen van een student om tijdens het werken en leren zelf acties te initiëren op basis van keuzes en hiernaar te handelen. Een begeleider kan het leren vormgeven en hiermee de professional agency bevorderen. Het doel van dit onderzoek was om met een kwalitatieve meervoudige instrumentele casestudy kennis te vergaren over de samenhang tussen de door de begeleider gebruikte begeleidingsstrategieën en de professional agency van mbo-studenten. Het ging hierbij specifiek om hybride leeromgevingen, waar werken en leren samen komen. Negen koppels van mbo-studenten en begeleiders hebben deelgenomen aan deze casestudie. Met behulp van within- en cross case analyses van observaties van begeleidingsmomenten en interviews met alle deelnemers zijn verschillende inzichten opgedaan. Er blijkt een drietal begeleidingsstrategieën te worden toegepast tijdens de geobserveerde begeleidingsmomenten, namelijk richtende, richtende en een beetje empowerende en empowerende en een beetje richtende strategieën. Begeleiders stimuleren hiermee studenten bij het uiten van verschillende vormen van professional agency, namelijk ‘dialogical’ agency en ‘pro-active’ agency. Deze uitingen waren hardop denken, mening geven en vragen stellen, verantwoordelijkheid nemen en ideeën van anderen uitwerken. Voorzichtigheid is geboden, want begeleiders kunnen professional agency verminderen, door tijdens het begeleiden een student het woord te ontnemen of alleen feitelijk te laten vertellen over beroepssituaties. Begeleiders kunnen het leren van een student bevorderen, door tijdens begeleidingsmomenten met het gebruik van begeleidingsstrategieën professional agency bewust te stimuleren. Het gaat om een samenspel tussen begeleider, de student en diens professional agency.

Offentlig sektor står overfor komplekse utfordringer for fremtiden som krever innovasjon og nye fremgangsmåter. Jeg har tatt utgangspunkt i StimuLab og den triple diamanten for å se på hvordan to gjennomførte StimuLab-prosjekter brukte samarbeid og innovasjon for å løse problemstillingene de stod ovenfor. Gjennom syv kvalitative dybdeintervjuer har jeg kartlagt erfaringer og refleksjoner fra tre ulike aktørperspektiv om tilrettelegging, gjennomføring og bruk av visuell kommunikasjon i de to prosjektene. Oppgavens formål er å undersøke hvilken rolle visuell kommunikasjon har i møte med komplekse utfordringer (i offentlig sektor). Visualisering kan være både et verktøy, en prosess og metode som kan synliggjøre taus kunnskap, åpne for kreativitet og bygge tillit. Det er et sterkt og effektivt verktøy som kan brukes for å skape en felles forståelse og samarbeid. Men det er krevende både for de som driver prosessen og for prosjektdeltakerne. Metoden passer best i en tidlig fase for å se potensiale, sette retning og for å prioritere og utvikle sammen. Tilnærmingen og visualiseringen gir ikke nødvendigvis en løsning i seg selv. Tilrettelegging og prosessen underveis hvor man sammen skaper en felles forståelse og samarbeid er derfor en viktigere faktor enn det visuelle for å løse floken. Selv om det å visualisere kan gjøre at man bruker mindre tid, er enklere og gi bedre resultater.

Digital teknologi fører til en omforming av arbeidslivet, hvor oppgaver som tidligere ble utført analogt erstattes av digitale løsninger (NOU 2021: 9, s. 54). Dette innebærer at ansatte må styrke sine digitale ferdigheter, i tillegg til en rekke andre ferdigheter, da utførelsen av oppgaver i større grad foregår på digitale plattformer eller med hjelp av digitale verktøy (Eshet-Alkalai, 2012). Dette medfører også at yrker som i liten grad har erfaring med bruk av digital teknologi i arbeidet sitt, stilles overfor nye utfordringer ved å ta dette i bruk. Hvordan erfares og håndteres da utfordringer om å ta i bruk digital teknologi i yrker som i utgangspunktet ikke er basert på slike digitale arbeidsplattformer? I denne studien vil vi undersøke hvordan innføring av digital teknologi i organisering av arbeidet til bussjåfører erfares og håndteres. Studien vil ta for seg på en case i Vy Buss AS, hvor de har innført nettbrett som et nytt arbeidsverktøy for sine bussjåfører. Basert på hva vi ønsker å undersøke har vi formulert følgende forskningsspørsmål: Hvordan har innføring av nettbrett preget arbeidssituasjonen til bussjåførene i Vy Buss? Hva har fremmet og hemmet implementeringsprosessen, og hvordan har implementeringen skapt muligheter for læring? For å besvare dette har vi gjennomført 10 dybdeintervjuer med bussjåfører fra tre ulike avdelinger på Østlandet, samt ett fokusgruppeintervju med tre av lederne i Vy Buss. Studiens hovedfunn peker på at innføring av nettbrett har skapt muligheter for forbedret oppgaveløsning gjennom økt effektivitet, oversikt, tilgjengelighet og sikkerhet. Et viktig grep som har fremmet implementeringsprosessen er selskapets aktive bruk av tillitsvalgte som ambassadører for å spre positivitet og forståelse rundt bruken av nettbrett blant sjåførene. Videre peker studies funn på at innføringen av nettbrett, slik sjåførene opplever det, har skapt utfordringer knyttet til endringsmotstand, opplevd inkompetanse, økt tidspress og avviksrapporteringer. Disse utfordringene kan forklares av ulike forhold som har vært til hinder for en vellykket implementering, der vi har identifisert fem ulike hemmere i implementeringsprosessen: (1) Nettbrettets tekniske begrensninger, (2) gap mellom kompetanse teknologien forutsetter og eksisterende kompetanse blant sjåførene, (3) ulik II læringsparathet blant eldre bussjåfører, (4) ustrukturert informasjons- og kommunikasjonsflyt og (5) avvik i forankring. Videre gjennom analysen av implementeringsprosessen har vi avdekket at innføringen av nettbrett har skapt flere muligheter for læring internt. Basert på studiens datamateriale ser vi at Vy Buss har gått fra et formelt opplæringsløp som ikke har fungert tilstrekkelig, til flere uformelle læringsprosesser som egenlæring, kunnskapsdeling og pågående læring. Våre funn belyser flere vesentlige elementer som er viktige å ta hensyn til i forbindelse med digitale transformasjoner i arbeidslivet, hvor vi ser at innføringen av nettbrett har preget arbeidssituasjonen til bussjåførene både positivt og negativt. Med denne studien ønsker vi å rette søkelys mot sentrale forutsetninger det er viktig å ta hensyn til ved digitale transformasjoner, som videre kan bidra til gode, fremtidige digitale endringsprosesser.

Digital teknologi fører til en omforming av arbeidslivet, hvor oppgaver som tidligere ble utført analogt erstattes av digitale løsninger (NOU 2021: 9, s. 54). Dette innebærer at ansatte må styrke sine digitale ferdigheter, i tillegg til en rekke andre ferdigheter, da utførelsen av oppgaver i større grad foregår på digitale plattformer eller med hjelp av digitale verktøy (Eshet-Alkalai, 2012). Dette medfører også at yrker som i liten grad har erfaring med bruk av digital teknologi i arbeidet sitt, stilles overfor nye utfordringer ved å ta dette i bruk. Hvordan erfares og håndteres da utfordringer om å ta i bruk digital teknologi i yrker som i utgangspunktet ikke er basert på slike digitale arbeidsplattformer? I denne studien vil vi undersøke hvordan innføring av digital teknologi i organisering av arbeidet til bussjåfører erfares og håndteres. Studien vil ta for seg på en case i Vy Buss AS, hvor de har innført nettbrett som et nytt arbeidsverktøy for sine bussjåfører. Basert på hva vi ønsker å undersøke har vi formulert følgende forskningsspørsmål: Hvordan har innføring av nettbrett preget arbeidssituasjonen til bussjåførene i Vy Buss? Hva har fremmet og hemmet implementeringsprosessen, og hvordan har implementeringen skapt muligheter for læring? For å besvare dette har vi gjennomført 10 dybdeintervjuer med bussjåfører fra tre ulike avdelinger på Østlandet, samt ett fokusgruppeintervju med tre av lederne i Vy Buss. Studiens hovedfunn peker på at innføring av nettbrett har skapt muligheter for forbedret oppgaveløsning gjennom økt effektivitet, oversikt, tilgjengelighet og sikkerhet. Et viktig grep som har fremmet implementeringsprosessen er selskapets aktive bruk av tillitsvalgte som ambassadører for å spre positivitet og forståelse rundt bruken av nettbrett blant sjåførene. Videre peker studies funn på at innføringen av nettbrett, slik sjåførene opplever det, har skapt utfordringer knyttet til endringsmotstand, opplevd inkompetanse, økt tidspress og avviksrapporteringer. Disse utfordringene kan forklares av ulike forhold som har vært til hinder for en vellykket implementering, der vi har identifisert fem ulike hemmere i implementeringsprosessen: (1) Nettbrettets tekniske begrensninger, (2) gap mellom kompetanse teknologien forutsetter og eksisterende kompetanse blant sjåførene, (3) ulik læringsparathet blant eldre bussjåfører, (4) ustrukturert informasjons- og kommunikasjonsflyt og (5) avvik i forankring. Videre gjennom analysen av implementeringsprosessen har vi avdekket at innføringen av nettbrett har skapt flere muligheter for læring internt. Basert på studiens datamateriale ser vi at Vy Buss har gått fra et formelt opplæringsløp som ikke har fungert tilstrekkelig, til flere uformelle læringsprosesser som egenlæring, kunnskapsdeling og pågående læring. Våre funn belyser flere vesentlige elementer som er viktige å ta hensyn til i forbindelse med digitale transformasjoner i arbeidslivet, hvor vi ser at innføringen av nettbrett har preget arbeidssituasjonen til bussjåførene både positivt og negativt. Med denne studien ønsker vi å rette søkelys mot sentrale forutsetninger det er viktig å ta hensyn til ved digitale transformasjoner, som videre kan bidra til gode, fremtidige digitale endringsprosesser.

De Algemene Verordening Gegevensbescherming (AVG) heeft als doel persoonsgegevens van individuen te beschermen en biedt meer privacyrechten. Zo kunnen individuen een verzoek doen tot de uitoefening van rechten bij organisaties. Organisaties zijn verplicht om hier gehoor aan te geven en dienen deze rechten volgens de regels van de AVG te faciliteren. Er is nog geen structurele benadering voor organisaties om de rechten van individuen wiens persoonsgegevens worden verwerkt, te kunnen operationaliseren en faciliteren conform de AVG. In dit onderzoek is een conceptueel model van de AVG ontwikkeld, als hulpmiddel voor organisaties om privacy services (diensten) te (her)ontwerpen binnen bedrijfsprocessen. Met privacy services kunnen rechten van individuen (semi)geautomatiseerd worden gefaciliteerd en daarmee geoperationaliseerd. Allereerst zijn privacy services (diensten), herleid uit hoofdstuk 3 van de AVG gecodeerd en is een conceptueel model van de AVG ontwikkeld. Vervolgens is literatuuronderzoek verricht om soortgelijke modellen te vinden en te vergelijken met het conceptueel model. Tot slot is het conceptueel model met een casestudie in de praktijk gebracht op het bedrijfsproces “account opening” van een Retailbank. Met de casestudie is getoetst of het conceptueel model bruikbaar is voor het (her)ontwerpen van privacy services binnen het bedrijfsproces, om te voldoen aan de regels van de AVG.

På bakgrunn av at kroppsøvingsfaget tradisjonelt har en snever tilnærming til undervisningsmetoder, ønsket vi å få en større forståelse for samarbeidslæring som pedagogisk modell. I norsk sammenheng har tidligere forskning tatt utgangspunkt i å innføre denne pedagogiske modellen i kroppsøving. Tilknyttet innføringen av LK20 ønsket vi en bedre forståelse for hvordan den konseptuelle tilnærmingen av samarbeidslæring kan være et hjelpemiddel for å arbeide med noen sentrale elementer fra den nye læreplanen i kroppsøving. Gjennom en casestudie ved bruk av intervju, observasjon og feltnotater, ønsket vi å besvare følgende problem: «Hvordan kan samarbeidslæring som metode være et hjelpemiddel for å arbeide med deltakelse, samspill og refleksjon i bevegelsesaktiviteter?». I denne studien har vi sett at den konseptuelle tilnærmingen av samarbeidslæring har et potensial for å realisere noen sentrale elementer i LK20. Funnene i denne studien indikere at bruk av den pedagogiske modellen legger til rette for at elevene kan utvikle sine evner til å diskutere med medelever, reflektere og tenke kritisk rundt det å være i aktivitet med andre. Ved at elevene har arbeidet i samme gruppe over en periode har vi sett at de sentrale elementene i samarbeidslæring har vært vesentlig for å øke den verbale og fysiske deltakelsen til samtlige vi har observert.

Uit literatuuronderzoek blijkt dat veel bedrijven moeite hebben met het succesvol uitvoeren van de human resource allocatie binnen hun portfolio- en projectmanagement. Dit onderzoek heeft tot doel het ontwikkelen en valideren in de praktijk van een referentiemodel aan kwaliteitsfactoren voor een succesvolle invulling van human resource allocatie in een multi-project omgeving. Het referentiemodel aan kwaliteitsfactoren is ontwikkeld en gevalideerd middels een casestudie. Het resultaat van dit onderzoek presenteert een referentiemodel aan kwaliteitsfactoren welke voor organisaties als richtinggevend kunnen worden gebruikt bij de invulling van hun human resource allocatie in een multi-project omgeving.

Denne specialeafhandling søger at udfolde fænomenerne bæredygtighed og rejse gennem et fænomenologisk forskningsdesign. For at udfolde dette undersøges der først, hvad der er årsagerne til, at folk rejser som de gør på basis af Pierre Bourdieus feltteori. Hertil hvordan specifikt habitus, doxa og kapital påvirker fire forskellige familiers rejsevaner. Her finder vi modstridende forventninger inden for forskellige generationers habitus, i spørgsmålet om tid og pris og i hvilke måder at rejse på, der i sidste ende indeholder mere symbolsk værdi. De empiriske data præsenterer desuden en doxisk forståelse for, at rejser naturligt inkluderer flyrejser, hvilket underminerer alternative og bæredygtige transportformer. Dette kaster lys over nogle af de udfordringer, som udbydere af bæredygtig transport, såsom togudbydere, står over for. Her fungerer DSB, den danske nationale togoperatør, som case. Vi konkluderer, at DSBs største udfordring opstår i det faktum, at de synes at fejle i deres kommunikation om forskellige handlinger og tilbud. Dette resulterer i yderligere misforståelser om, hvad DSB faktisk tilbyder, og hvad DSB brandet står for. Imidlertid har togrejser i sig selv fordele, der stemmer overens med de elementer, der giver rejser værdi, endnu mere end fly, hvilket viser det potentiale, toget i sidste ende besidder. Heri ligger nogle branding-muligheder, der sammen med bæredygtighed åbner op for mange muligheder for en mere bæredygtig måde at rejse på., This master thesis seeks to unfold the phenomena sustainability and travel through a phenomenological research design. To unfold this the thesis firstly examines what constitutes the reasons why people travel as they do on the basis of Pierre Bourdieu's field theory. Herein how specifically the concepts of habitus, doxa and capital influence the travel habits of four different families. Here we find contradictory expectations within generational habitus, within the question of time and price and within what ways of travel ultimately contain more symbolic value. Furthermore the empirical data presents a doxic perception that travel naturally includes air travel, which undermines alternative and sustainable modes of transport. This sheds light on some of the challenges providers of sustainable transport, such as train providers, face. Here DSB, the danish national train operator, serves as a case. We conclude that DSBs largest challenge arises in the fact that they seem to be failing in their communication regarding various actions and offers. This results in further misconceptions regarding what DSB actually offers and what the DSB brand stands for. However train travel in itself does have advantages that align with the elements that give travelling value, even more so than planes, which proves the potential it ultimately possesses. Herein lies some branding opportunities that along with sustainability opens up for a lot of opportunities towards a more sustainable way of travelling.

For at vi skal ha mulighet til å hanskes med de menneskeskapte klimaendringene, legger Parisavtalen opp til at hver enkelt stat skal innføre økte ambisjoner over tid. EU signerte avtalen som én part, og differensierte utslippskuttene blant sine medlemsstater. EUs mål anses dog ikke som tilstrekkelig, og man er derfor avhengig av at statene på eget initiativ setter seg ytterligere mål, og støtter økte ambisjoner også på EU-nivå. En rangering av EU-statenes ambisjonsnivå utført av Climate Action Network (CAN) Europe, viser at stater i Vest-Europa i stor grad har høyere ambisjoner enn stater i Øst-Europa. Dette gjør det nærliggende å tro at statenes velstandsnivå spiller inn på størrelsen på ambisjonene. Denne studien undersøker hva som kan forklare de store forskjellene i EU-statenes klimapolitiske ambisjonsnivå, når det kommer til å innføre mer ambisiøse mål nasjonalt, og støtte høyere ambisjoner på EU-nivå. For undersøkelsen er følgende problemstilling formulert: I hvilken grad kan forskjeller i velstandsnivå forklare forskjeller i EU-landenes klimapolitiske ambisjonsnivå? I tillegg til velstandsnivå er fire ytterligere uavhengige variabler inkludert i undersøkelsen; kullproduksjon, fornybare energikilder og parlaments- og regjeringssammensetning. Disse er inkludert på bakgrunn av teoretiske antakelser og foreliggende undersøkelser som tilsier at dette er faktorer som påvirker i hvilken grad klimapolitiske tiltak prioriteres i en stat. Antakelsene har jeg undersøkt ved hjelp av en statistisk analyse, hvor statenes ambisjonsnivå er hentet fra CAN Europe, og en sammenliknende studie av to kasus: Tyskland og Polen. Ved å anvende kvantitative og kvalitative analyseteknikker har jeg funnet sterke indikasjoner på at et høyere velstandsnivå bidrar til et høyere klimapolitisk ambisjonsnivå blant EUs medlemsstater. Jeg har også funnet noe støtte for antakelsene om de øvrige forklaringsvariablene. Studiens funn peker også i retning av at stater med et høyere velstandsnivå også viser seg mer villige til å gjøre det som er nødvendig for at EU sammen skal nå sitt nasjonalt bestemte bidrag i Parisavtalen.

Compact living is increasingly promoted as a tool for relieving the strain on high-pressure urban housing markets. This applies to Danish cities too. However, compressing the size of dwellings entails a substantial risk of impairing housing conditions severely. Given the novelty of the phenomenon, there is a gap in knowledge about the motivations behind choosing urban compact living and about how life is actually lived, practiced and experienced in this context. The dissertation contributes to filling this gap by analysing such questions through an ethnographic case study set in a contemporary urban Danish context. The dissertation argues that urban compact living cannot be reduced to a question of square metres, but must be understood as cultural and socio-structural processes of making home.

Doel van deze exploratieve casestudie is om inzicht te krijgen in de rol van persoonlijke, interpersoonlijke en contextfactoren bij verschillen in opbrengsten tussen docenten in een Lesson Studyteam. Dit gebeurt aan de hand van een conceptueel model waarin de Reasoned Action Approach (RAA) van Fishbein (2008) en het padmodel voor het leren van docenten van Lewis, Perry en Hurd (2009a) zijn gecombineerd. Bij vijf wiskundedocenten die gezamenlijk gedurende een schooljaar twee Lesson Studycycli hebben doorlopen, zijn via vragenlijsten, interviews en observaties data verzameld. Alle docenten rapporteren opbrengsten, waarbij er verschillen zijn tussen docenten in concreetheid van benoemen van opbrengsten en geobserveerde doorwerking in de eigen onderwijspraktijk. Deze verschillen lijken vooral een relatie te hebben met de intentie om aan Lesson Study deel te nemen. Deze casestudie draagt bij aan een groter inzicht in opbrengsten die Lesson Study voor docenten kan hebben en de rol die genoemde factoren daarbij kunnen hebben. Voor de praktijk lijkt het van belang om bij invoering van Lesson Study expliciet rekening te houden met de intentie van docenten om eraan te gaan deelnemen.

Kvantitative tværsnitsundersøgelser har de senere år kortlagt omfanget af danske universitetsstuderendes forberedelse, hvorimod der kun i beskedent omfang er for-sket i, hvorfor og under hvilke omstændigheder studerende forbereder sig lidt eller meget. Med afsæt i praksisteori analyserede vi gruppeinterview med studerende fra et bachelorfag, hvor studerende kun kunne møde op til undervisningen, hvis de var forberedte (forberedelsespligt). Analysen viste, at de studerende var imod forbere-delsespligt generelt, men til gengæld accepterede forberedelsespligten i det pågæl-dende fag. Derfor analyseredes de omstændigheder, under hvilken de studerende accepterede forberedelsespligten. Studiet bidrager til den eksisterende viden om universitetsstuderendes forberedelse ved at undersøge forberedelse som en praksis, som ikke alene vedrører individuelle studerendes adfærd, men ligeledes omhandler uudtalte normer, undervisningens organisering og karakteren af relationerne stude-rende og underviser imellem. Studiet peger på, at forberedelsespligt ikke nødven-digvis står i modsætningsforhold til universitetets kerneværdier, men tværtimod kan komplementere værdier som frihed, mulighed og selvstændighed.

Denne masteroppgaven handler om norske ledere og digitalisering. Det snakkes mye om den fjerde industrielle revolusjon og digitaliseringen både i media og i vitenskapelige artikler. Den fjerde industrielle revolusjon bygger på den tredje industrielle revolusjon, som ga oss datamaskinen. Aldri tidligere har vi stått overfor så store og grunnleggende endringer i både hvordan vi lever, arbeider og samhandler med hverandre. Gjennom de tidligere industrielle revolusjonene har vi sett at maktfordelingen endres som følge av de grunnleggende endringene i samfunnet (Schwab 2016). Gjennom digitaliseringen vil mennesker, prosesser, digitale systemer og omgivelser bli sammenkoblet og samhandle på nye måter (Silvija Seres 2016; Dæhlen og Vinje 2019; Heggernes 2017, 35-36). Forskning peker på at norske ledere er digitale sinker, de er altså for dårlig rustet for å møte den digitale utviklingen samfunnet står overfor, sammenlignet med ledere i andre deler av verden (Sannes og Andersen 2017). Våre funn viser store variasjoner i de digitale ferdigheter hos ledere i elektrobransjen. Digitale ferdigheter defineres som «forretnings- og teknologiforståelse X vilje og evne til transformasjon» (Heggernes 2017, 39). Det pekes i forskningen på at det er mangel på digital kunnskap, gjennomføringsevne, forretnings-og teknologiforståelse er hovedtemaene som gjør norske ledere til digitale sinker (Sannes og Andersen 2017). Det er imidlertid gjennomføringsevnen som trumfer alle andre personlige egenskaper (Lem 2012). Bransjen selv begynner å se at digitaliseringen påvirker dem (Nelfo.no 2019; Sinus 2020). Vi ønsker å gi ledere i små og mellomstore bedrifter ny innsikt i de selvforsterkende drivkreftene forbundet med digitaliseringen av næringslivet. Vi presenterer teoretiske og praktiske implikasjoner som kan illustrere problemstillingen. Modellen “digital mester” er en guide til å starte en digital endringsreise og presenteres avslutningsvis i kapittel 7.3.

Denne bacheloroppgaven vil ta for seg de forlatte rommene under Oslo, og hvordan man som interiørarkitekt kan transformere slike rom til attraktive opplevelsesrom for samtiden. Under Oslo finnes det flere tusen kvadratmeter med skjulte, ubrukte og forlatte rom. Det er både forlatte T-banestasjoner, bunkere, kommandostasjoner, alarmplasser, tilfluktsrom og annet. I Oslo er det 21 alarmplasser fordelt utover byen. Flere av disse har vært stengt og forlatt i flere år. De fleste alarmplassene ble konstruert under den kalde krigen og Gerhardsen-tiden, flere av dem av nazistene under annen verdenskrig. I de senere årene har vi ikke lenger bruk for dem, og det er få som vet at de finnes. Det tar ikke lang tid før sopp og råte sprer seg når alarmplassene stenges og ventilasjonen skrus av. Flere av alarmplassene inneholder også miljøfarlige stoffer som kan sige ut i naturen. Alarmplassene er i sivilforsvarets besittelse, og de forsøker fortsatt å selge de ubrukte arealene videre, men med lite hell. Mens Oslo by stadig utvides og tomteprisene øker, finnes det mange kvadratmeter med uforløst potensiale under bakken. Derfor ser jeg det som et godt formål å utvikle et eksempel på hvordan man kan transformere og sikre bruk og vedlikehold av et slikt lokale. Jeg fokuserer på Stensparken Alarmplass som case for oppgaven. Oppgavens problemstilling lyder slik: «Hvordan kan man gjennom form, materialer og belysning transformere en alarmplass under bakken til et rom som gir gode og spennende opplevelser gjennom omgivelsene?» I denne oppgaven vil det presenteres et forslag til praktisk løsning av denne problemstillingen. Målsettingen er å skape opplevelser gjennom omgivelsene, og gjennomføres ved hjelp av kunnskap om menneskers persepsjon, psykologiske designprinsipper, referanseprosjekter og inspirasjonsprosjekter. Jeg har spesielt fokus på arkitektoniske grep i form, belysning og materialer. Det fokuseres på å se mulighetene et slikt lokale gir bruken av disse arkitektoniske grepene, fremfor begrensningene. Alarmplassen vil bli transformert til et hotell og restaurant, et tilbud som i dagens samfunn kan sikre en økonomisk bærekraft som dekker vedlikeholdet av lokalet.

Innovation starts with people, making humans an integral part of an organizations growth and development. While this 21st-century is crowded with disruptive technologies and ground-breaking innovations, this master thesis will take a step back and consider the main building block that is fundamental across new discoveries: basic digital competence. The purpose of this master thesis is to explore digital competence in the Norwegian Banking Sector, and the underlying factors that determine the level of competence amongst employees. This will be discovered through a single case study where data is derived from iterative testing of 213 employees in the banking sector provided by Norsk Test, as well as semi-structured interviews with tested employees and research participants. The thesis draws on the concepts of information infrastructure (Hanseth and Lyytinen, 2010) and knowledge management (Davenport and Prusak, 1998) as theoretical lens for analysis. Accurate measures of digital competence amongst employees is scarce in current literature. This study contributes to literature by addressing the research gap of digital competence amongst employees, and propose a definition of how digital competence can be defined in the Norwegian Banking Sector. The thesis follows the event where 213 employees endures from a low level, to a significantly increased level of competence. Findings proved that tasks, role, background and organizational culture influences an employees ́ level of competence, which evolves in a discussion about perceived value and relevance of underlying concepts of the topic.

This master thesis is a case study of how the Danish politician Inger Støjberg has framed the case about the so called “child brides”. On February 10th, 2016, Inger Støjberg, the former minister of integration and immigration, issued a press release with new guidelines concerning accommodation of asylum seeking couples where one of the partners were under the age of 18. Later the instructions concerning the new guidelines were found illegal by the parliament’s ombudsman.This thesis aims at investigating how the historical priming has aided Inger Støjberg’s framing in this particular case. Inger Støjberg has framed the case as a question of opposing or supporting the concept of child brides, and has hardly addressed the critic risen by the ombudsman and the political opposition. Instead she has managed to frame it as if the opposition does not fight child brides. To better understand how the framing of the case has worked, a discourse analysis will be conducted. The discourse analysis will help understand how words and ways of addressing specific topics and problems can construct and affect the sense-making in the public debate. This thesis will also shed light on how politicians use spin as a way to construct their communication with the intention of affecting the recipients’ opinion. Furthermore, this thesis investigates the brand Inger Støjberg and how this case has strengthened her brand as a hardliner concerning immigration and integration policy.This thesis shows that demagogic argumentation has much larger impact on the voter than rational and technocratic argumentation. Furthermore, this study shows that the discourse concerning non-western foreigners has become more harsh during the past 40 years. Additionally, this study shows that the discourse on foreigners has strengthened the framing and political spin in the case of child brides.

Erfaringsbasert master i etterforskning I Norge stilles det ikke krav til etterforskere som skal ta politiavhør av et mistenkt barn under 18 år utover den obligatoriske avhørsopplæringen på Politihøgskolen. Denne opplæringen, som kalles KREATIV, er rettet inn mot voksne og har lite fokus på barns sårbarhet. Norsk regelverk knyttet til avhør av mistenkte er også i hovedsak rettet mot voksne og lite tilpasset barn. Dette er ikke i tråd med internasjonale standarder som Norge har forpliktet seg til å følge. Internasjonalt regelverk tilsier at mistenkte barn fullt ut skal forstå rettighetene sine. I tillegg stilles strenge krev dersom et mistenkt barn avhøres uten forsvarer tilstede. Nasjonale undersøkelser tyder på at forsvarer er tilstede i svært få avhør av mistenkte barn, spesielt i initialfasen. Heller ikke verge er tilstede i en stor del av avhørene. Dette fører til at norske barn som er mistenkt for straffbare forhold ofte er overlatt til seg selv i avhørssituasjonen. Denne studien undersøker hvordan ti barn på 15 år forstår de rettighetene som blir gitt en mistenkt i et politiavhør. Det blir benyttet kvalitative intervjuer innenfor fenomenologisk hermeneutisk forskningstradisjon. Barna ble satt inn i en såkalt case og deretter gjort kjent med rettighetene til et mistenkt barn i en oppstart av et fiktivt politiavhør. Deretter ble de i semistrukturerte intervju stilt spørsmål om betydningen av begreper og rettigheter. Funnene viser at mange av barna gav inntrykk av at de forsto rettighetene i mye større grad enn det som viste seg å være tilfelle. Til tross for manglende forståelse av rettighetene, stilte barna få avklarende spørsmål til avhøreren. Mange av barna hadde et inntrykk av at det var straffbart å lyve. Videre var det ingen av barna som ønsket å ha forsvarer tiltede i avhøret, selv om noen i intervjuet i etterkant sa de ville ha hatt det i et reelt avhør. Noen var usikre på hva en forsvarer var. Flesteparten av barna ville heller ikke hatt foreldrene tilstede i et reelt avhør. Funnene blir drøftet opp mot regelverk, teori, tidligere forskning og studier. Målet er å finne ut om dagens regelverk og barns forståelse er tilstrekkelig til at barns rettssikkerhet blir ivaretatt når de i avhør har status som mistenkt. Studien indikerer at barn ikke forstår rettighetene tilstrekkelig til å ivareta egen rettssikkerhet i politiavhøret slik reglene er nå. Etterforskere som avhører mistenkte barn synes verken ha nødvendig kompetanse til å ivareta barnets sårbarhet, eller barns rettigheter. Avhørers dilemma i saker hvor barn er mistenkt blir avslutningsvis drøftet sett i lys av samfunnets krav, barnets sårbarhet og verges rettigheter.

I offentlige sektor styres ressursene gjennom bruk av tradisjonelle prinsipper knyttet til økonomistyring som er forankret i «Bevilgningsreglementet» og «Reglement for økonomistyring i staten». Det er et lederansvar at politiet som virksomhet har tilstrekkelig tilgang på ressurser, slik at politiproduksjonen kan gjennomføres på en mest mulig effektiv måte. Statlig økonomistyring har gjennomgått store effektiviserings- og avbyråkratiseringsreformer de senere årene. Problemstillingen i denne masteravhandlingen ønsker å finne svaret på om en alternativ økonomistyringsmodell kan bidra til å forenkle økonomistyring for ledere, beslutningstakere og administrativt personell. Gjennom en utviklet, alternativ økonomimodell, mener jeg å besvare dette spørsmålet. Modellen tar utgangspunkt i at det er mulig å økonomistyre et politidistrikt ved kun å sette søkelys på antall årsverk som kostnadsindikator. Modellen er utviklet med hensyn til politiets egenart som påstås å være helt spesiell sammenlignet med alle andre offentlige virksomheter. Modellen viser beregninger som gjør det mulig å beslutte hvor mange årsverk politidistriktet kan ha gjennom hele budsjettåret og predikere hva kostnaden kommer til å bli, slik at politidistrikt oppnår budsjettbalanse med større sikkerhet enn den tradisjonelle måten å økonomistyre på. Dette vil kunne bidra til at det benyttes mindre ressurser på administrasjon, fordi økonomistyringen blir mindre omfattende enn den tradisjonelle måten å økonomistyre på. Oppsummert bygger modellen på følgende prinsipp: Budsjett = Bemanning. Det er tre hovedfunn i besvarelsen: 1. Det er en entydig sammenheng mellom totale driftsutgifter og antall ansatte i et politidistrikt. 2. Gjennomsnittskostnaden per årsverk gir grunnlag for å beregne hvor mange årsverk tildelt budsjett gir fram i tid. 3. Det er større sannsynlighet for å holde seg innenfor økonomiske budsjettrammer ved kun å styre på antall årsverk i stedet for budsjett.

Fenomenet lederutvikling har vist seg å være av stor verdi, ikke bare for den enkelte leder, men også for medarbeidere og organisasjoner som helhet. I vår masteroppgave forsøker vi å gi økt forståelse for virkningen av lederutvikling, og fenomenets positive sider. Det mangler imidlertid empirisk forskning på feltet, og stadig flere stiller spørsmål ved virkningen av lederutvikling. Denne studien har derfor til hensikt å undersøke om ledere som deltar på lederutviklingsprogram endrer lederatferd, kommunikasjon og lederferdigheter, som resultat av deltakelsen.Vi dykker dypere inn i dokumenterte endringer som er fremkommet, og undersøker nærmere om endringene skyldes selve deltakelsen på lederutviklingsprogrammet. Denne studien tar utgangspunkt i følgende problemstilling: På hvilken måte har lederne i Tech Consulting opplevd endringer i lederatferd, kommunikasjon og lederferdigheter som følge av deltakelsen på Share Lederutvikling? Studien består av data samlet inn blant ledere i Tech Consulting, fra perioden 25. januar 2020 til 11. mars 2020. Året 2018 deltok flere ledere fra teknologiselskapet Tech Consulting på lederutviklingsprogrammet Share Lederutvikling, i regi av konsulentselskapet Danielsen & Hoff. Resultatene fra denne studien viser at lederne som deltok på programmet har opplevd endringer i deres selvopplevde atferd og ferdigheter. Videre viser resultatene at lederne har forbedret sine kommunikasjonsferdigheter, samt økt samarbeidsevnene som følge av programmet. Et interessant funn er at ledernes grunnleggende holdning, innstilling og forventinger til lederutvikling har spilt en viktig rolle for hvorvidt de har oppnådd utvikling og tilegnet seg nye ferdigheter. Resultatet i sin helhet indikerer at lederne iTech Consulting har oppnådd positiv effekt, og at de har hatt stor nytte av å delta på Danielsen & Hoffs program. Det er viktig å presisere at slike virkninger av lederutvikling ikke er en forutsetning for alle organisasjoner. Endringene i ledernes atferd, ferdigheter ogkommunikasjon kan begrunnes i at Danielsen & Hoff tok utgangspunkt i Tech Consultings mål, og designet programmet etter ledernes styrker, svakheter og utviklingsbehov. I teorien anses dette som et suksesskriterium. Studien konkluderer med at lederutvikling er et velfungerende organisatorisk tiltak for oppnåelse avendring og utvikling av ledere.

Dagens samfunn er i stor grad preget av samarbeid på tvers av landegrensene og globalisering blir ofte omtalt i form av å knytte land tettere sammen. Samtidig står vi nå i en unik situasjon, relatert til coronaviruset, noe som gjør det interessant å se nærmere på om vi står overfor et skille i globaliseringen, og endring i måten vi samarbeider på. Oppgavens formål er å kartlegge sentrale utfordringer og belyse hvilken påvirkning det internasjonale samarbeidet har for vår valgte casestudie. Vi har valgt å foreta en casestudie av prosjektet Beitstadsundbrua med følgende problemstilling: “Hvordan påvirket tildeling av kontrakt til en internasjonal aktør prosjektet Beitstadsundbrua?” For å avgrense og bidra til å besvare vår problemstilling har vi utviklet tre spesifiserte forskningsspørsmål: 1. Hvilken påvirkning har kulturforskjeller ved et internasjonalt samarbeid? 2. Har en internasjonal aktør et fordelaktig utgangspunkt relatert til anbudskonkurransen? 3. Hvordan kan innkjøpsledelse bidra til å kontrollere risiko ved anskaffelsen? Vi har tatt utgangspunkt i teoretiske antagelser for å underbygge våre forskningsspørsmål, som bidrar til å besvare vår problemstilling. Teorien vil videre danne grunnlag for analyse av vår empiri som besto av tre gjennomførte dybdeintervju. Empirien i denne bacheloroppgaven er basert på en kvalitativ metodisk tilnærming, som ga oss mulighet til å gå i dybden på våre funn. Vår analyse viser at vi har vi har tatt for oss et svært interessant og tidsaktuelt tema. Underveis i forskningsperioden gjorde vi flere spennende funn relatert til internasjonale samarbeid, med hovedfokus på samarbeid mellom en norsk og kinesisk aktør. Konsekvensene og ringvirkningene av et slikt samarbeid er av stor betydning, og vil prege norsk økonomi og næringsliv i fremtiden. Vi konkluderer derfor denne casestudien med at Norge er avhengig av å tilegne seg mer kompetanse omkring internasjonale samarbeid, for å sikre at samarbeidet ikke bidrar til å true norsk næringsliv og norske aktører

Problemet: Hvordan skal ledere og medarbeidere tilpasse seg den stadige teknologiske utviklingen, og hvordan dette påvirker virksomheter. Problemstilling: Hvordan påvirker kunstig intelligens PwC Oslo? Hensikt: Formålet med denne avhandlingen er å gi innsikt i hvilke fordeler og ulemper det gir når man implementerer teknologi som kunstig intelligens i et selskap. Masteroppgaven belyser også hvilken kunnskap, ferdigheter og forståelse som vil være nyttig når man benytter intelligente verktøy i en bedrift. Metode: Forskningsmetoden i denne masteroppgaven er et eksplorativt design hvor vi benyttet oss av et casedesign med en fenomenologisk tilnærming. Hovedfunn: Kunstig intelligens påvirker PwC Oslo på flere måter, blant annet: - Det har ført til mer kunnskapsdeling og økt samspill internt og på tvers av de ulike avdelingene i selskapet. - Kunstig intelligens påvirker nytenking og innovasjon slik at det fører til nye muligheter for PwC Oslo; å bli en sterk leverandør av kunstig intelligens, godt rustet for fremtiden og konkurransefortrinni markedet. - Det har ført til endringer i analyseoppgaver, og vil sannsynligvis føre til flere endringer i arbeidsoppgaver i de kommende årene.

Denne studien undersøker hvorvidt, og eventuelt hvordan, nettpatruljen i Sør-Vest politidistrikt bygger relasjoner med publikum gjennom dialog på sosiale medier. Dialog beskrives som «noe mer» enn kun toveiskommunikasjon, og innebærer i større grad inkludering, respekt for motparten og empati. Dialog kan videre bidra til å bygge relasjoner mellom en virksomhet og dets publikum. Gjennom kvalitative dybdeintervjuer, med informanter tilknyttet Sør-Vest politidistrikt, avdekker studien at nettpatruljen bidrar til å bygge relasjoner gjennom dialog på sosiale medier med deler av befolkningen. Det skjer innenfor forutsetningene og rammene politiet har som offentlig organisasjon. Videre gjelder dette hovedsakelig med publikumsgrupper som allerede er positivt innstilt til politiet. Studien viser at nettpatruljen fungerer som et utvidet tilbud for kontakt med politiet, men at den digitale tilstedeværelsen ikke kan erstatte fysisk interaksjon og oppsøkende relasjonsarbeid med sårbare individer og utsatte grupper. Til sist avdekker studien at et tydelig mål ved den digitale tilstedeværelsen, sammen med dedikerte og engasjerte menneskelige ressurser, har vært avgjørende for å få til en fungerende samtaletjeneste.

Agens er et fremoverlent selskap i softwarebransjen som i en årrekke har utmerket seg innenfor spill og design. Vi har intervjuet ansatte i Agens for å høre deres refleksjoner rundt temaene psykologisk eierskap og kreativitet. Psykologisk eierskap og kreativitet er begge abstrakte temaer som leder til motstridende forskning. Denne oppgaven er inspirert av forskningen til Pierce mfl. og Avey mfl. sitt arbeid innen psykologisk eierskap, og Teresa Amabile sitt arbeid innen kreativitet. Her blir psykologisk eierskap lagt frem fordi det dekker tre menneskelige behov: tilhørighet, effekt og selvidentitet. oppgaven presenterer forløpere til psykologisk eierskap og utfall av en sterk grad av eierskap. Forløperne som blir fremlagt er lederskap, autonomi, maktdistanse og aksjeeierskap. Utfallene er: ansvarliggjøring, trivsel, frivillige oppgaver, engasjement, kunnskapsdeling og utbrenthet. Det teoretiske grunnlaget innenfor kreativitet har vi avgrenset til Amabiles modell med komponenter til kreativitet. Disse komponentene er faglig ekspertise, evne til kreativ tenkning, indre motivasjon og miljø. Vi har valgt en kvalitativ tilnærming til studien og utførte 12 dybdeintervjuer av ansatte i Agens. Ut fra disse intervjuene fant vi flere interessante funn og fikk høre mange spennende refleksjoner rundt temaene. Analysen går i tråd med det teoretiske grunnlaget og vi tar for oss informantenes syn og refleksjoner på psykologisk eierskap og prøver å se på den mulige koblingen til kreativitet. Formålet med dette prosjektet var å belyse hvordan psykologisk eierskap påvirker kreativitet i Agens. Det ble lagt frem til hvilken grad PE påvirker de ansatte, og videre hvordan PE fører til et bedre kreativt arbeidsmiljø. Prosjektets funn peker på sterke insentiver for at både forløperne og utfallene av PE var tilstede i Agens. Dermed kan man anta at kulturen i selskapet bidrar til at de ansatte kjenner en høy grad av PE.

Denne bacheloroppgaven i interiørarkitektur tar for seg hvordan trivsel og produktivitet på arbeidsplassen kan ptimaliseres med hensyn til menneskene som jobber der, både i dag og for fremtiden. Tomra ble benyttet som case, både for å få et innblikk i hvorda arbeidsplassen deres påvirket de ansatte og for få tilgang til bygget deres i Asker (bygget i 1994). Tomra er et selskap i stadig vekst og ønsket å skape et innovativt og effektivt kontor. Arbeidet med oppussingen var allerede i gang i deler av bygget, men dette prosjektet tar for seg 1. etasjen (minus garderobe og treningsrom) med resepsjon, kundeområder, kantine og kontorlandskap. Hovedfokuset er kontorlandskapet, men det er naturlig å se på andre fasiliteter og rom også når man tar for seg arbeidsplassen som helhet. Utviklingen går i retning av løsninger som rommer mange typer arbeidssoner i motsetning til tidligere hvor valget sto mellom cellekontorer eller åpent landskap. Kontorløsningene som rommer flere typer arbeidsstasjoner kan utformes på mange måter. Det essensielle er at de må tilpasses typer av aktuelle arbeidsoppgaver og hvilke funksjoner bygningen skal inneholde. Fellesarealene og den individuelle arbeidsplassen (fast eller variert) må ses i sammenheng. Det viktigste når en skal velge nye arbeidsplasser er at det ikke bygges for hvordan organisasjonen har jobbet de siste 10 årene, men benytt heller anledningen til å se på hvordan organisasjon jobber i dag, og om det er riktig fremover. Løsningen hos Tomra har i tillegg til å endre form fra cellekontor til aktivitetsbaserte arbeidsplasser, med et stort fokus på hvordan man som interiørarkitekt kan påvirke livene til menneskene som jobber der. Ved å tenke helhet og benytte arkitektoniske virkemidler kan man skape gode og positive omgivelser som motiverer oss til å prestere og føle oss bedre. I dette arbeidet har biofilisk design og tiltakene i WELL Building Standard stått sentralt.

Denne studien handler om kjønnsbalanse i ledelsen, et viktig og dagsaktuelt tema. Historisk sett finnes det flere kvinnelige ledere nå enn noen gang, men likevel gjenstår det en lang vei før paritet mellom menn og kvinner er nådd. Forskningen er spredt med ulike årsaksforklaringer og kontekster, og det finnes ingen beste praksis for å nå kjønnsbalanse på ledernivåene. Formålet til denne studien er derfor å bidra med empiri om hva et norsk, internasjonalt eid selskap gjør i praksis for å nå målet om en høyere kjønnsbalanse i ledelsen. Studien tar et organisatorisk perspektiv og gjennom en casestudie undersøkes problemstillingen: Hva gjør et selskap for å nå målet om kjønnsbalanse i ledelsen? - hvor det både undersøkes hva selskapet har gjort og gjør, samt videre planer og en vurdering av selskapets endringsprosess mot en høyere kjønnsbalanse i ledelsen. Selskapet har de siste par årene vært synlige utad i media om sitt arbeid med kjønnsbalanse og betraktes derfor som en optimal kontekst for å adressere studiens problemstilling. Problemstillingen er derfor praktisk anlagt i en kvalitativ tilnærming og består av datamateriale fra semistrukturerte dybdeintervjuer av representative informanter fra selskapet. Studiens teoretiske bidrag er et rammeverk for en helhetlig vurdering av inndelte praksiser og påvirkninger fra organisasjonskultur og struktur, og hvordan det samlet virker inn på implementeringen for kjønnsbalanse. I tillegg har empirien belyst en casestudie i en norsk kontekst og siden det teoretiske rammeverket hovedsakelig baserer seg på utenlandsk forskning, bidrar det til å gi en dypere innsikt i den norske litteraturen, samt hvordan andre selskaper i næringslivet kan jobbe mot kjønnsbalanse. Praktiske implikasjoner fremkom i studiens funn. Funnene til studien tydet på at selskapets arbeid for kjønnsbalanse hovedsakelig virket å være påvirket og initiert av selskapets CEO. Av det utviklede teoretiske rammeverket fremsto det ingen entydige svar i henhold til HR-praksisene, likevel fremkom det at de individrettede praksisene utgjorde en mindre rolle i selskapet og at de organisasjonsrettede og ledelsesrettede praksisene var viktigere initiativer for en økt kjønnsbalanse i ledelsen. Videre funn indikerte en ulikhet mellom informantene og at det enda foregikk flere praksiser i selskapet som kan identifiseres som kjønnede krefter. Det kan være en forklaringsfaktor for hvorfor selskapet ikke har kjønnsbalanse i ledelsen enda, men likevel kan selskapet samlet sett vurderes på riktig vei mot kjønnsbalanse i ledelsen, spesielt med tanke på selskapets pågående og engasjerte CEO.

In this master thesis, we have researched how different companies in the software development sector in Norway handles non-functional requirements, and which requirements should be emphasized. This has been conducted by interviewing eight informants on four different projects with different experience and roles. Our findings indicate that software teams have some awareness of non-functional requirements, but they are not prioritized and handled at the same level as functional requirements. Also, the technical knowledge of both the client and customer has an impact on how non-functional requirements are emphasized.

Øvre Pasvik Camping ble startet av Edith og Svend Randa, et ektepar som hadde vokst opp i Øvre Pasvik og bygda som holdt til der. Livet i bygda var et enkelt og rolig liv, hvor man levde i pakt med naturen. Man sådde poteter, fisket med garn, sanket bær og sopp, tappet bjørkesaft fra trærne, og mere til. De fleste i bygda jobbet på skogbruket i dalen, så da skogbruket ble nedlagt 1992, begynte bygda å krympe. Edith og Svend ønsket å bli boende i skogen de var så glade i, og beholde den enkle livsstilen. En dag kom de på tanken om å starte en campingplass – en enkel villmarkscamp hvor paret kunne dele både natur og livsstil med sine gjester. Og med det var eventyret i gang. Det har vært drift i campingen siden 1994, og aldri har den hatt en eneste logo. Campingen tilhører min familie, og er en av de få gjenværende aktørene i Øvre Pasvik som fortsatt holder liv i lokalkulturen. Målet med denne bacheloroppgaven er å utforske verdiene til familien min gjennom et designperspektiv, og bruke dette som et grunnlag i utviklingen av en visuelle identitet til Øvre Pasvik Camping. Gjennom en grundig utforskning av campingens historie og dens betydning for familiemedlemmene mine har jeg gravd frem og konkretisert kjerneverdiene. Disse verdiene dannet grunnlaget for designstrategien sammen med bransjeinnsiktene som ble utarbeidet gjennom metodiske analyser. Ut ifra dette designet jeg en visuell identitet som henter inspirasjon fra lokalkulturens enkle og joviale livsstil. Designet bruker et organisk og menneskelig formspråk i form av håndtegnede streker i typografi og logo. Den endelige identiteten føles riktig med sitt tradisjonelle og folkelige uttrykk, og menneskelige sjarm. Sluttresultatet oppleves enkelt og jordnært - helt i tråd med campingens essens.

I overordnet del av læreplanen som trer i kraft skoleåret 2020-2021 legges det stor vekt på at elevene skal utforske. Deriblant matematikkfaget, allerede så tidlig som i begynnelsen av skoleløpet. Samtidig tilsier all min erfaring fra praksis, timer som lærervikar, tiden som elev og allerede kjent forskning at dette er sjelden vare. I tillegg har jeg ikke opplevd at dette har blitt særlig vektlagt i min tid på lærerutdanningen. Derfor ønsket jeg å se nærmere på hvordan man kan praktisere utforskende undervisning i matematikk. Denne studiens formål er derfor å belyse hvordan en lærer kan praktisere utforskende undervisning i matematikk på barneskolen, og hvordan læreren forstår begrepet. Derfor har jeg gjennomført en kvalitativ casestudie av en lærer, som har fått et rykte på seg for å være eksemplarisk på dette området. Innholdet i studien kaster lys på elementer som læreren kan ta i bruk for å gjøre sin undervisning utforskende. Gjennom intervjuer og observasjoner i møte med teori viser det seg hvordan læreren bruker oppgavene i sin undervisning, samt hvordan man kan kommunisere og involvere elevene i slik undervisning. Jeg har et håp om at denne studien kan bidra til økt kunnskap og inspirasjon for andre lærere og andre pedagoger, som kanskje kjenner et behov for å lære mer om denne type undervisning.

Formålet med denne studien har vært å undersøke hvilken betydning bruken av læringsbrett kan ha for lærernes vurderingspraksis i matematikkfaget. Nyere forskning fokuserer på hvordan digitale verktøy virker inn på elevenes læringsprosesser, med lite oppmerksomhet på betydning av digital teknologi på lærernes vurderingspraksis. Med utgangspunkt i problemstillingen, er det formulert følgende forskningsspørsmål 1) Hvordan forstår lærerne vurdering for læring? 2) Hvordan arbeider lærerne med læringsmål i matematikk når de benytter læringsbrett? 3) Hvordan arbeider lærerne med tilbakemeldinger og fremovermeldinger når de benytter læringsbrett i matematikkundervisning? 4) Hvordan involveres elevene i matematikkfaget ved bruken av læringsbrett? Denne studien tar utgangspunkt i Lev Vygotsky sin sosiokulturelle læringsteori, og Black & Wiliams (2009) fem strategier for forståelse av vurdering for læring, med formål om å gi ytterligere innsikt i hvilken betydning bruken av læringsbrett kan ha for lærernes vurderingspraksis i matematikk. Grunnlaget for undersøkelse av problemstillingen er enkel casestudie basert på kvalitativ forskningsdesign. For denne studien er gruppeintervju benyttet som metode for datainnsamling. Resultatene fra studien viser at tilbakemelding er det fellestrekket som lærerne har i sin forståelse av hva vurdering for læring er. For lærerne dreier denne forståelsen seg om en kontinuerlig forbedring av elevenes læring. Likevel er det variasjon i hva lærerne legger i vurdering for læring, og det er til dels mangel på et felles språk knyttet til vurderingsfeltet og vurderingsforskriften. Undersøkelsen viser videre at lærerne mangler et tolkningsfelleskap og begrepsrepertoar på hva feedback innebærer. Videre opplever lærerne en større frihet i valg av innhold i matematikkundervisningen når de bruker læringsbrett enn tidligere. Muligheter som ligger i læringsbrett ved ulike apper har gjort at lærerne jobber bevisst med formidling av læringsmål og kriterier på måloppnåelse. Når det gjelder utarbeidelse av læringsmål og kriterier involveres elevene sjeldent i dette arbeidet. Undervisningstimene i matematikk følger en oppsatt mal som formidles av lærerne via en app på læringsbrett, noe som kan begrense elevens mulighet til medvirkning. Den tradisjonelle måten å gjennomføre undervisning er endret, men noen elementer av dette er å finne igjen i den digitale plattformen. Bruken av læringsbrett i undervisningen har generelt åpnet opp for flere andre måter å gi feedback til elevene på enn tidligere, for eksempel ved å spille inn lydfil som kommuniseres til elevene digitalt. Denne formen for å gi tilbakemeldinger brukes mest i lesing, og i mindre grad i matematikkfaget. Feedback som et område har også blitt nyansert i den forstand at noen av programvarene som elevene har tatt i bruk i matematikk, har funksjoner der elevene får automatiske tilbakemeldinger uavhengig av lærere. Det kommer også fram i studien at lærerne i for liten grad legger opp til interaksjon og dialog mellom elever og mellom lærer og elever, når læringsbrett benyttes i matematikkundervisning. Læringsbrett brukes noe i samarbeidslæring men den individualistiske tilnærmingen til problemløsning er fortsatt dominerende. Videre viser resultatene at bruken av læringsbrett i matematikkundervisning har medført at tilretteleggig av effektive klasseromsdiskusjoner i matematikkfaget er fraværende. Samtid som læringsbrett har gjort det mulig for nivådifferensiering av innholdet i matematikkundervisning sammenlignet med tidligere. Spill som benyttes via læringsbrett har fått en sentral rolle i matematikkundervisningen, og trekkes fram som en viktig digital ressurs. Det rapporteres om motiverte elever som synes at matematikk er gøy når spill brukes i undervisningen. Gjennom digitale ressurser kan elevene også jobbe med oppgaver på flere nivåer og få belønning basert på mengde oppgaver som utføres. Denne masteroppgaven bidrar til litteraturen om sosiokulturelt perspektiv på læring, forståelse av vurdering for læring som et prinsipp, og kan være av praktisk betydning for lærere og skoleledere som har ansvar for introduksjon av digitale verktøy og utvikling i norsk skolesystem.

Innkjøpsfunksjonen i virksomheter har i moderne tid fått en dreining fra en ren «skaffefunksjon» til å utøve supply chain management, eller forsyningsledelse. Fokuset har skiftet fra kostnadsoptimering til hvordan kan verdiskapningen økes gjennom forsyningsaktivitet. Forsvarets investeringsplan viser 15-20 milliarder kroner i årlige midler tildelt til anskaffelser av materiell, som skal gi verdi i form av økt kampkraft og evne til å ivareta sitt samfunnsansvar. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har gjennomført en studie gjennom året 2019 som viser potensial for store besparelser i forsvarssektoren og stadfester en rekke tiltak for forbedring og effektivisering, deriblant innen materiellanskaffelser. Tiltakene er formulert spesifikt til hver etat i forsvarssektoren, uten et overordnet forbedringsplan sett på materiellinvesteringsvirksomheten som helhet. Denne studien søker å samordne FFI sine funn og tiltak, se disse opp imot gjeldende praksis og diskutere grep som tar for seg materiellinvesteringsvirksomheten som helhet, i lys av teorier inne innkjøp, prosjekt, styring og prosessforbedring. Studiets problemstilling er: Hvilke grep kan fattes i forsvarssektoren for helhetlig forbedring og effektivisering av materiellinvesteringsvirksomhet i etterkant av FFI studie «Hvordan skape økonomisk handlingsrom i den nye langtidsplanen – potensial for forbedring og effektivisering 2021-2024». Studien er gjennomført i 3 deler. I del 1, dokument-studie, for å skape grunnlag for videre undersøkelser. I del 2, case-studie, ble det valgt ut et mellomstort anskaffelsesprosjekt. Funn i del 2 skape grunnlag for videre undersøkelse i del 3, liten-N-studie, der hensikten var å se om funn i case-studien er gjennomgående for større del av materiellinvesteringsvirksomheten eller forhold isolert til casen som er undersøkt i del 2. Studiets funn viser flere grep i materiellinvesteringsvirksomheten innen organisering, styring og prosess, som enten muliggjør ellet støtter gevinstrealisering av FFI (2019) sine forbedrings og effektiviseringstiltak. Nøkkelord: Forsvaret, innkjøp, anskaffelsesprosjekter, prinsix, case-studie

Building Information Modeling (BIM) siges at holde potentiale for at øge effektiviteten af ​​de designprocesser i byggeriet. Men designere kæmper til tider at anvende de forskellige BIM-værktøjer. For at forstå denne disjunkte, er det nødvendigt at forstå først de eksisterende praksis i forskellige specialister i bygningen designprocessen for at forbedre den fremtidige udvikling og implementering af BIM. Formålet med denne artikel er at undersøge konsekvenserne af at bruge BIM-værktøjer i et samarbejde bygningsdesign indstilling, der består af forskellige specialister. Et casestudie blev udført for at spore, når blev brugt BIM-værktøjer (eller ikke) i en inter-organisatorisk design proces med en flåde redning station i Danmark. Designprocessen blev helheder undersøgt gennem linsen af ​​Activity Theory, som er en analytisk ramme. Building Information Modelling (BIM) is said to hold potential for increasing efficiency of the design processes in the building industry. However, designers struggle at times to apply the different BIM-tools. In order to understand this disjoint, it is necessary to understand first the existing practices of different specialists in the building design process in order to improve future development and implementation of BIM. The aim of this article is to investigate the consequences of using BIM-tools in a collaborative building design setting consisting of different specialists. A case study was carried out to trace when BIM-tools were used (or not) in an inter-organizational design process of a naval rescue station in Denmark. The design process was holistically examined through the lens of Activity Theory which is an analytical framework. Five key findings were identified: the mediating role of 3D visuals, real-world coupling with point cloud, rule-breaking to ensure design completion, inability to integrate BIM-analysis into the design and the use of heuristics to form and choose among design solutions.