Search

Published version available at: https://okonomiskfiskeriforskning.no/hva-forklarer-sjomatforbruk-i-iran/ Formålet med artikkelen er å kartlegge iranske forbrukeres holdninger til sjømat, deres kjøpsatferd og betalingsvillighet for sjømat. Dette gjøres gjennom to surveyundersøkelser av konsumenter i Teheran. Oppdrettet iransk regnbueørret spises mye, og smak er viktig. Norsk laks oppfattes som god i smak, ernæringsrik og bekvemmelig. Dette kan brukes i markedsføringen av laks, som imidlertid oppfattes som dyr. Konsumenter med kunnskap om tilberedning spiser mer sjømat og de har intensjon om å spise mer sjømat. Konsumenter som spiser mer sjømat er også villig til å betale mer for den. Laks er en ny art i det iranske markedet, og konsumenter som er innovasjonstilbøyelige vil spise mer laks. Artikkelen diskuterer markedsføringsmessige implikasjoner. The purpose of this article is to study Iranian consumers’ attitudes, buying behavior, and willingness to pay for seafood. Two surveys of consumers are carried out in Tehran. In study 1, consumer attitudes toward eating seafood were investigated. In study 2, consumer attitudes and willingness to pay for Norwegian salmon were examined. Farmed Iranian rainbow trout is one of the most popular species among consumers. Norwegian salmon is ranked highest on taste, health and nutrition, and convenience, but perceived as expensive. In general, taste preferences are an important criterion. When it comes to willingness to pay (WTP) for salmon, focus on taste and nutrition facts on packaging and/or in advertising can make a positive contribution. Consumers who have procedural knowledge consume more seafood and are willing to consume more seafood in the future. Consumers who consume seafood more often are also willing to pay more for seafood. Consumer innovativeness affects their intentions to eat more seafood. Managerial and marketing implications are discussed.

Formålet med denne studien er å ta stilling til om sponsing kan forstås som en strategisk ressurs, og medføre konkurransefortrinn for partene i et sponsorsamarbeid. Casebedriftene i undersøkelsen er TIL, SNN og Mack, som setter studien i en lokal kontekst. En kvalitativ tilnærming og dybdeintervjuer er benyttet for å undersøke fenomenet sponsing. For å sikre at informantene har relevant kompetanse er de strategisk utvalgt. Innsamlet data har blitt analysert ved hjelp av Nvivo, et analyseprogram for kvalitativ forskning. Studiens utgangspunkt er det ressursbaserte perspektivet, samt undersøkelser gjennomført i internasjonal skala av blant annet Demir & Sødermann (2015), Chadwick & Thwaites (2005) og Amis, et al., (1997). Klubbene med mest kommersiell tiltrekningskraft i Europa er fordelt på fem nasjoner. Norge og øvrige land representerer en mindre økonomisk skala og kommersiell interesse. Premier League-klubber har i gjennomsnitt årlige inntekter på 3,5 mrd. kroner (Lange, 2022). Sammenlignet budsjetterte TIL i 2020 med inntekter på 69 mill. kroner. Studien belyser et viktig tema, fordi sponsing som fenomen ikke synes å ha blitt undersøkt i en lokal kontekst selv om dette representerer brorparten av fotballklubbene i Europa. Studien avdekker fire forutsetninger for å gjøre sponsing som ressurs til konkurransefortrinn. Faktorene som fremkommer av analysen er relasjon, ressursallokering, verdiskapning og fit. Relasjon er grunnlaget for all sponsoraktivitet ved at informasjon, kompetanse og erfaringer, koordineres og deles. For å gjøre sponsing til en kjernekompetanse er ressursallokering viktig. Det omhandler koordinering av sponsorvirksomheten, hvor nøkkelen er å dele kunnskaper med samarbeidspartneren. Verdiskapning befatter samhandlingen som skjer i dyadene ved å basere seg på felles verdier og målsetninger. Forståelsen av dette bidrar til å predikere utfallet av et samarbeid, ved å se på hvilke assosiasjoner som kan overføres fra en merkevare til en annen, i lys av partenes verdisett. Fit omhandler relaterbarhet og berører to ulike prosesser. Det er 1), et verktøy for utvelgelse av samarbeidspartnere og aktiviteter, knyttet til hvordan partenes verdisett sammenfaller, og 2), et virkemiddel for legitimitet og overføring av assosiasjoner mellom merkevarer for forbrukerne. Studien utleder en tentativ teoretisk begrepsmodell for å belyse hvordan prosesser innenfor sponsorarbeid påvirker muligheten til å oppnå konkurransefortrinn. Modellen tar utgangspunkt i at relasjonene i dyadene danner grunnlaget for de øvrige sponsoraktivitetene.

Oppgavens formål er å undersøke hvordan relasjonskvaliteten i B2B relasjoner påvirkes av kunders digitale kommunikasjonskompetanse. Oppgaven skrives i det samme tidsrommet som COVID-19 pandemien pågår, og tar utgangspunkt i økt bruk av digital kommunikasjon som følge av pandemien. Det teoretiske rammeverket bygger på teorier fra tidligere studier av relasjonskvalitet, og inneholder dimensjoner av relasjonskvalitet, samt påvirkningsfaktorer og hvilken konsekvens den gir. Digital kommunikasjonskompetanse er inkludert som en moderator på forholdet mellom påvirkningsfaktorene og relasjonskvaliteten. Datainnsamlingen består av en elektronisk spørreundersøkelse distribuert til bedriftskunder av IT-bedriften Facilit. Undersøkelsen fikk totalt 73 respondenter. Statistikkprogrammet SPSS er benyttet til dataanalyse. Resultatene viser at for Facilits kunder består relasjonskvaliteten av forpliktelse og tilfredshet med relasjonen. Distanse, kommunikasjonskvalitet og informasjonsdeling påvirker relasjonskvaliteten. Digital kommunikasjonskompetanse får ulik modererende effekt ut fra om kompetansen er høy eller lav, særlig for hvordan kundene oppfatter informasjonsdelingen. Forpliktelse har en signifikant effekt på respondentenes ønske om å fortsette kundeforholdet. Ved å bevise at kunders digitale kommunikasjonskompetanse har en modererende effekt på forholdet mellom påvirkningsfaktorer og relasjonskvalitet, vil våre funn være nyttige for Facilit og andre bedrifter med kundekontakt, til deres fremtidige strategivalg til bruk av digital kommunikasjon.

Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvilke faktorer som påvirker forbrukerens oppfattede merkevareverdi når det kommer til valg av nye fritidssko. Bakgrunnen for valget var egeninteresse basert på at jeg selv har jobbet i skobutikk, og se på hva som er grunnen til at noen kun velger sko fra den originale merkevaren, mens andre nøyer seg med billigere kopiprodukter. Det teoretiske rammeverket er inspirert av tidligere studier av merkevareverdi og hvordan dette kan forklares overordnet med utgangspunkt i dimensjonene merkekjennskap, merkeassosiasjoner og opplevd kvalitet. Faktorer som påvirker forbrukerens oppfattelse av merkevareverdien er forbrukerkonformitet, mote og innovativitet, merkeidentitet og uttrykksevne, og sosial status og man ser på hvordan disse påvirker den overordnede merkevareverdien. For innsamling av data valgte jeg å gjennomføre en spørreundersøkelse i Google Forms. Spørreskjemaet ble distribuert på Facebook, og totalt ble 161 respondentsvar benyttet i analysene. Analysene ble utført i SPSS og innebar eksplorerende faktoranalyser, korrelasjonsmatrise og lineære multiple regresjonsanalyser. Resultatene viste at forbrukerkonformitet var en sentral faktor for forbrukerens oppfattede merkevareverdi, og på alle dimensjonene innenfor merkevareverdi hadde denne variabelen en positiv påvirkning. Mote og innovativitet hadde hadde positiv påvirkning på merkevareverdi og merkekjennskap, og hadde moderat forklaringskraft. Sosial status som faktor hadde en positiv påvirkning på merkelojalitet, og hadde også god forklaringskraft. Innenfor merkevareverdi viste også regresjonsanalysen at dimensjonene merkekjennskap, merkelojalitet og opplevd kvalitet god forklaringskraft på den overordnede merkevareverdien. Oppgavens resultater kan være nyttige og verdifulle for markedsførere, for å kartlegge hvilke faktorer det er som påvirker forbrukeren ved valg av en merkevare fremfor et private label, eller omvendt.

I en stadig mer global forretningsverden der flere aktører er avhengig av eksportmarkedet for å oppnå nødvendig fortjeneste, spiller vellykkede krysskulturelle forretningsrelasjoner en viktig rolle for å sikre bedriftens konkurransedyktighet. Mesteparten av norsk sjømat går til eksport, og Frankrike er et av de viktigste markedene. Den globale sjømatnæringen bærer imidlertid preg av økende markedskrav i takt med stigende konkurranse. Samtidig er krysskulturelle forretningsrelasjoner mer krevende enn innenlandske, da de i større grad påvirkes av kulturelle og sosiale forhold, i tillegg til faktorer av strukturell og miljømessig preg. Studiens formål er derfor å bidra til en utvidet forståelse av hva som fremmer vellykkede krysskulturelle forretningsrelasjoner mellom franske kjøpere og norske selgere i sjømatnæringen. I forkant av datainnsamlingen ble det utført en litteraturstudie der vellykkede forretningsrelasjoner og kulturell påvirkning ble vektlagt. Resultatet av litteraturstudien utgjør avhandlingens teoretiske rammeverk, og ledet også til studiens forskningsspørsmål. Helt konkret søker studien å identifisere hvilke faktorer som bidrar til relasjonskvalitet og hvordan disse faktorene genereres, i tillegg til å se på hvordan kultur påvirker denne prosessen. Litteraturstudien avdekket få studier som har tatt for seg dyader i krysskulturelle forretningsrelasjoner. For å besvare forskningsspørsmålene ble det derfor utført 10 kvalitative semistrukturerte dybdeintervju av franske kjøpere og norske selgere, hvor 8 av informantene utgjør 4 direkte kjøper-selger-dyader. Det ble foretatt en innholdsanalyse av innsamlet data ved hjelp av analyseverktøyet for kvalitative data, NVivo 11.4.0. Resultatene underbygger at både franske kjøpere og norske selgere anser tilfredshet, tillit, forpliktelse og kommunikasjonsklima som betydelige faktorer for vellykkede forretningsrelasjoner. Noen sentrale funn er at franske kjøpere og norske selgere vektlegger ulike forhold ved tillitsbyggingen. Mens franske kjøpere vektlegger tillit til den individuelle selgeren, vektlegger norske selgere, i første omgang, tillit til bedriften. Hyppig og meningsfull informasjonsutveksling, samt jevnlige fysiske møter som øker kunnskap og forståelse for motpartens aktiviteter og behov, bidrar til et godt kommunikasjonsklima. Utover formelle og muntlige avtaler, forplikter franske kjøpere og norske selgere seg ved å demonstrere ønsket om forretningsrelasjonens fortsettelse gjennom faktisk adferd.

Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan kredibilitet påvirker den oppfattede nytten for leseren av brukerskapte produktanmeldelser av søke- og erfaringsprodukter. Brukerskapte produktanmeldelser på internett har på kort tid blitt en viktig informasjonskilde for konsumenter i en kjøpsprosess. Den teoretiske gjennomgangen viser at kredibilitet er sentralt for at en leser skal få mest mulig nytte av omtalene. I oppgaven består kredibilitetsbegrepet av tre dimensjoner, ekspertise, troverdighet og likhet. Det ble brukt produktanmeldelser av søke- og erfaringsprodukter for å måle nytteverdien til leser. Resultatene viser at ekspertisen til brukeren bak anmeldelsen har en signifikant påvirkning på den opplevde nytten av søke- og erfaringsproduktanmeldelsene. Søkeproduktene korrelerer sterkest med nytten, det kan være siden de er mer avhengige av tekniske spesifikasjoner og objektive beskrivelser av ytelsesevnen til produktet. Troverdighet har en positiv påvirkning på lesers opplevde nytte av omtalene til begge produktkategoriene. Den sterkeste korrelasjonen er tilknyttet erfaringsproduktene. En av årsakene til det kan være at det stilles krav til troverdigheten når det ikke er mulig å inspisere produktattributtene før konsumering. Videre viste resultatene en kausal sammenheng mellom likhet og nytten når det gjelder søkeproduktene og den positive omtalen av et erfaringsprodukt. Av de tre kredibilitetsdimensjonene var det likhet korrelerer svakest med nytte. Det kan være vanskelig for leser å relatere seg til brukerens verdier, preferanser og livssituasjon kun basert på de anmeldelsene som ble brukt i undersøkelsen.

Målet med denne masteroppgaven var å få en forståelse for hvilke holdninger og barrierer driver forbrukere til å danne intensjon for konsum av fisk i Teheran. Undersøkelsens spørsmål er: “Hvilke faktorer påvirker fiskeforbruk og intensjon i forbruk av fisk blant befolkningen i Teheran?” For å løse denne problemstillingen tar studien utgangspunkt i ” teorien om planlagt atferd” (Ajzen, 1991), som begrunner hvilke faktorer kan påvirke intensjonskomponenten. De empiriske undersøkelsene av denne teorien er utført som en spørreundersøkelse blant befolkningen i tre bydeler i Teheran. Til sammen 202 valide svar ble brukt i analysen. Faktor-, reliabilitets-, frekvens- og korrelasjonsanalyse ble benyttet til å utføre statistiske undersøkelser av dataene fra undersøkelsen. Mine resultater viser at 27% av variasjon i intensjon blir forklart i holdninger, kunnskap og innovativeness. Holdningen var den komponenten som påvirket intensjonen i størst grad, etterfulgt av kunnskap og innovativeness. Utover dette avdekker undersøkelsen at sosiale norm som er utviklet av teorien om planlagt atferd, ikke er av betydning for forbrukerens intensjoner. Videre viser resultatene at 25,5% av variasjon i holdninger, 23,7% av variasjon i kunnskap og 23% variasjon i innovativeness blir forklart av de utvalgte indikatorer i hver variabel. Funn viser at helsebevissthet og erkjennelsen om at fisk er sunt for kroppen er gjeldende blant respondenter, men dette fører ikke til at fisk spises oftere. Andre familie medlemmer og barn liker å ha fisk til middag men det vises at kravet dekker ikke et konsum i større frekvenser. Teorien om planlagt atferd har i denne oppgaven vist seg å være et nyttig rammeverk som fungerer fint til å forklare det lave intensjon i å spise fisk blant befolkningen i bydelene nord-, vest-og øst Teheran.

Det snakkes om en rekrutteringskrise i skolesektoren hvor det er mangelvare på kvalifiserte lærere. Regjeringen iverksetter tiltak, de reduserer studielånet til de som velger lærerutdanningen fra høsten 2017. Det er viktig å fokusere på rekruttering, men når 3 av 10 lærere slutter i yrket, er det vel så viktig å vurdere hva som gjør lærere tilfreds til yrket i dag, for å beholde de. Denne studien har til hensikt å besvare oppgavens problemstilling: «Hvordan kan læreres tilfredshet økes med intern markedsføring som verktøy?» Teoretisk rammeverk og tidligere forskning støtter syv hypoteser om at finansielle, sosiale og strukturelle bånd, samt oppfattet kvalitet på undervisningen påvirker læreres jobbtilfredshet positivt. Disse forsøker jeg å teste empirisk med en spørreundersøkelse som måleinstrument. I løpet av ti dager besvarte 270 lærere representert av 75% kvinner og 25% menn undersøkelsen. Basert på kjønn er utvalget tilnærmet likt populasjonen. Utvalget representerer lærere fra 1-13.trinn hvor rundt 40% har mer enn 12 års erfaring. For å vurdere validiteten og reliabiliteten på innhentet data, har jeg gjennomført faktoranalyse og reliabilitetsanalyse. Hypotesene er videre analysert gjennom korrelasjonsanalyse og multippel regresjonsanalyse, med SPSS som verktøy. Funnene bekrefter sammenheng mellom fem av hypotesene som positivt påvirker læreres tilfredshet. Dette er lærer til lærer relasjon, lærer til elev relasjon, lærer til leder relasjon, kontroll over undervisningen og jobbfleksibilitet. Lærer til leder relasjon påvirker mest av de fem. Det eksisterer andre potensielle variabler som påvirker læreres jobbtilfredshet som ikke forklares av den valgte forskningsmodellen. Det er dermed behov for mer forskning for å identifisere disse. Den interne markedsføringsprosessen består av tre faser. Dette studiet er den første fasen, hvor intern markedsrelatert informasjon samles inn. Utvalget sier noe om deres behov. I den andre fasen etableres intern kommunikasjon mellom ledere og underordnede og den tredje er å respondere på ansattes behov og forventede verdi.

Masteroppgaven skal se nærmere på hvordan noen av mekanismene på sosiale medier fungerer i et merkevaresamfunn, og hva det fører med seg når det kommer til merkevaren. De siste årene har det dukket opp mange medlemssider dedikert til bestemte merkevarer. Tesla Owners Club Norway (TOCN) på Facebook er en slik side. Teoretisk sett ser oppgaven på flere områder. Sentrale tema er merkevaresamfunn, engasjement, identitet, tilfredshet, lojalitet og vareprat. Første del av problemstillingen skal se på om engasjement i TOCN gjør noe med identiteten til medlemmene. Det er også interessant å se hva dette har å si for merket Tesla. Andre del av problemstillingen ser på sammenhengen mellom identitet og de tre variablene «tilfredshet», «lojalitet» og «vareprat». Det har blitt brukt et kvantitativ undersøkelsesopplegg og respondentene svarte via en webbasert undersøkelse. Det ble opprettet syv hypoteser, der analysen ga positive resultater på fem av dem. Forskningen viser at engasjement i form av å hjelpe andre og tilknytning fører til at medlemmene identifiserer seg med merkevaresamfunnet. Undersøkelsen kom også frem til at dersom man identifiserer seg med et merkevaresamfunn, så fører dette til økt tilfredshet, lojalitet og vareprat for merkevaren. Basert på funnene i oppgaven foreslår jeg at TOCN legger til rette for lokale møter hvor medlemmene kommer med råd og innspill, noe som vil også gi en sterkere tilknytning til hverandre og merkevaresamfunnet. I tillegg bør de på hjemmesiden lage en egen fane for mange av de spørsmålene og svarene som kommer på Facebook-siden, slik denne informasjonen er lettere tilgjengelig. Tesla bør ha som markedsstrategi å bidra mer inn mot merkevaresamfunn som TOCN, for å skape enda tettere bånd til både eksisterende og potensielle kunder. Nyheter om biler, hardware, software osv. bør deles på slike samfunn i samme øyeblikk som de slippes fra selskapet. Dessuten bør Tesla servere merkevaresamfunnene eksklusive nyheter og videoer, for dette vil gi mer tilfredse medlemmer, øke lojaliteten og ikke minst skape en økt positiv vareprat for et merke som ikke driver med tradisjonell markedsføring. Nøkkelord: Tesla, merkevaresamfunn, sosiale medier, Facebook, merkeengasjement, merkeidentitet, merketilfredshet, merkelojalitet og vareprat.

I denne masterutredningen har jeg forsøkt å kartlegge faktorene som påvirker bedriftskunders adopsjon av selvbetjente nettløsninger ved bruk av «Din Bedrift» som eksempel. Selvbetjente teknologi blir stadig mer dominerende i samfunnet og temaet er veldig aktuelt med tanken på hvordan selvbetjente nettløsninger har utviklet seg se siste årene til å bli en del av hverdagen. For å belyse bedriftskunders tilbøyelighet til å adoptere og ta i bruk «Din Bedrift» har den velkjente modellen Technology Acceptance Model blitt anvendt. I tillegg til å se på modellens standard forklaringsvariabler (opplevd brukervennlighet og opplevd nytte) har de eksterne variablene erfaring, opplevd mestringsevne og subjektiv norm sin påvirkning blitt inkludert. Tanken bak dette har vært å undersøke de bakenforliggende faktorene som kan påvirke kundens intensjon om å ta i bruk en slik selvbetjent nettløsning. I denne oppgaven ble det benyttet en kvantitativ spørreundersøkelse av bedriftskunder i Gjensidige Pensjon og Sparing. Funnene i denne studien tyder på at i intensjon om bruk blir forklart av faktorene opplevd brukervennlighet og opplevd nytte. Opplevd nytte er den faktoren som i størst grad forklarer kundenes intensjon om bruk, og opplevd brukervennlighet er det som påvirker opplevd nytte mest. Undersøkelsen finner ikke støtte i at de eksterne variablene forklarer opplevd brukervennlighet og opplevd nytte, med unntatt av subjektiv norm, som til en viss grad påvirker opplevd brukervennlighet. Til tross for at resultatene viser en signifikant sammenheng mellom respondentenes intensjon om bruk og den faktiske bruken, var effekten lav.

Forskere har i flere tiår studert forholdet mellom servicekvalitet og kundetilfredshet. Servicekvalitet blir definert som sammenligningen kunder gjør mellom sine forventninger og oppfatninger av den opplevde servicen (Parasuraman m.fl., 1988). Servicekvalitet har videre en positiv effekt på lojalitet, der kunder som er tilfredse føler lojalitet mot virksomheten. Lojale kunder er de mest lønnsomme kundene. De kommer tilbake, og er gjerne villige til å betale mer for tjenesten enn andre kunder. Tilfredse og lojale kunder er gode ambassadører som anbefaler virksomheten videre til folk de kjenner, og dette kan være viktig i tider der næringer erfarer sterk konkurranse innad. Hotellnæringen i Tromsø er inne i en tid med hard konkurranse. De siste tre årene har Tromsø-hotellene hatt en økning på 850 hotellrom, på grunn av utbygginger og nyetableringer. Dette har ført til hardere kamp om kundene og laver lønnsomhet som følge av pressede prise. Utfordringen for hotellene er å opprettholde god kvalitet, slik at kundene blir tilfredse og ønsker å komme tilbake. På bakgrunn av dette har jeg gjort en undersøkelse blant hotellgjestene ved Scandic Grand Tromsø, der jeg ønsker å belyse hvilke dimensjoner ved tjenestekvaliteten som påvirker tilfredsheten, lojaliteten og gjesters villighet til å anbefale hotellet videre til andre (word of mouth). Oppgavens problemstilling er derfor Hvilke dimensjoner ved tjenestekvaliteten bidrar til å forklare tilfredshet, lojalitet og WOM til hotellgjester? – en test av LQI blant gjester ved Scandic Grand Tromsø. I den teoretiske delen har jeg belyst en del relevante teorier rundt servicekvalitet, tilfredshet og lojalitet. Jeg har laget en forskningsmodell med hypoteser der jeg argumenterer for en positiv sammenheng mellom tjenestekvalitet og de tre dimensjonene tilfredshet, lojalitet og WOM. Jeg har gjennomført en spørreundersøkelse blant hotellgjestene ved Scandic Grand Tromsø, der 101 respondenter har deltatt. For å analysere funnene har jeg benyttet faktoranalyser, kombinert med korrelasjonsanalyse og regresjonsanalyse. Resultatene av undersøkelsen viser at det er en positiv sammenheng både mellom tjenestekvalitet og tilfredshet, og tjenestekvalitet og WOM. Jeg testet fem dimensjoner innenfor tjenestekvalitet, der både service resepsjon, kvalitet på hotellrom, lobby og frokost var alle elementer som korrelerte positivt med tilfredshet. Den siste dimensjonen, Gründer Café & Bar viste seg å ikke ha noen sammenheng med kundenes tilfredshet. Analysene viste videre at tjenestekvalitetene ikke påvirker lojalitet blant hotellgjestene. Dette støttes av teorien, der blant annet Oliver (1999) sier at tilfredshet som mål er nok, og at ikke alle virksomheter skal være drevet av ønsket om å ha lojale kunder. Jeg konkluderer her med at tilfredse kunder ved et hotell ikke nødvendigvis vil bli lojal, av flere årsaker. Jeg vil derfor anbefale hotellet å fokusere på å styrke kvaliteten, samt ha som mål å gjøre gjestene tilfredse. Nøkkelord: Servicekvalitet, tilfredshet, lojalitet, word of mouth, Lodging Quality Index, SERVQUAL, gap-modellen

Konkurransen i dagligvaremarkedet er noe som har tilspisset seg over lang tid i Norge, og da ikke minst de siste 20 årene da flere kjeder har kommet til markedet og flere av disse satser på lavprissegmentet. Hvordan butikksjefene bruker det de har tilgjengelig, både av ressurser og egen kunnskap, er noe jeg gradvis har fått større interesse for. Endringene som er blitt gjort det siste året i Alta, ikke minst i Bossekop området er noe som blir veldig interessant å følge med for fremtiden. I denne masteroppgaven har jeg fokusert på ressurser og utnyttelse av disse ressursene i sitt daglige virke og forsøkt å se om strategi teoriene til Miles & Snow kan passe til dagligvarebutikker. Med grunn i dette har jeg formulert følgende problemstilling: "Hvordan butikksjefer i dagligvarebutikker bruker sine ressurser til å utøve sin strategi i et ressurs-basert perspektiv." Denne oppgaven er bygd opp på følgende måte, jeg starter med en innledning der jeg presenterer de ulike kjedene som er tilstede i Alta området. Ikke alle er tatt med her da jeg kun fokuserer på 2 områder i Alta som ligger mest sannsynlig i direkte konkurranse med hverandre med hensyn til avstand. Jeg presenterer deretter bakgrunn for oppgaven, og problemstillingen som jeg ønsker å belyse i denne oppgaven. Videre presenterer jeg det teoretiske rammeverket for oppgaven. Jeg har her valgt det ressursbaserte perspektivet og fire ulike strategier som Miles & Snow har utviklet. Jeg har valgt disse strategiene fordi jeg på forhånd mente det var disse strategiene som ville kunne beskrive dagligvarebutikkene her i Alta best. Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming i oppgaven og følger et eksplorativt design. Under intervjuene har jeg benyttet meg av et semi-strukturert intervju med 7 forskjellige butikksjefer i Bossekop og Sentrum i Alta. I intervjuene brukte jeg også intervjuteknikken som er presentert i the repertory grid technique. Jeg har valgt denne metoden for å kunne få frem ulike elementer som butikksjefene selv mente kunne gi et konkurransefortrinn i dagligvaremarkedet. I den siste delen av oppgaven er analysen og funnene fra intervjuene som diskuteres før det avslutningsvis kommer en konklusjon av oppgaven. I denne masteroppgaven ble det identifisert flere elementer innenfor dagligvare som butikksjefene mener har stor eller noen betydning for å oppnå et konkurransefortrinn og at disse elementene kan regnes som ressurser for dagligvarebutikkene som de kan bruke i sitt daglige virke. Et annet sentralt funn i oppgaven er at strategien til dagligvarebutikkene påvirkes i noen grad av den overordnede strategien til kjeden og at butikksjefenes strategi ikke samsvarer nøyaktig med strategiene til Miles & Snow.

Reiselivssektoren i Nord-Norge har opplevd en kraftig vekst. Likevel gjennomgår sektoren utfordringer som er med på å hindre videre utvikling. Tiltak som kan løse dette er fokus på relasjoner og innovasjon. Relasjon beskrives som et samarbeidsforhold, mens innovasjon relateres til nyskaping. Jeg ønsket å studere hvordan hotell-turoperatør relasjoner påvirker innovasjon, da med fokus på relasjonsfaktorer. Jeg har tatt utgangspunkt i ulike relasjonsfaktorer som kan relateres til innovasjon i hotell-turoperatør relasjoner, og undersøkt hvordan de påvirker innovasjon i relasjonene. Følgende problemstilling er jobbet ut fra: Hvordan påvirker hotell-turoperatør relasjoner innovasjon? Målet med denne studien har vært å dekke forskningshull i teori om relasjon og innovasjon og for å tilføre hotell- og turoperatøraktører nyttig informasjon. Jeg håper svar på denne oppgavens problemstilling kan skape forståelse for relasjon og innovasjon, og hvilke relasjonsfaktorer som påvirker innovasjon i hotell-turoperatør relasjoner. For å undersøke oppgavens problemstilling og for å utarbeide et teoretisk rammeverk, ble en litteraturgjennomgang av teori om relasjon og innovasjon først utført. Relasjoner ble undersøkt ved å studere relasjonsbånd og relasjonstyper. Innovasjon ble gransket gjennom å se på innovasjonsgrader, innovasjonstyper, innovasjonsprosess og innovasjonsdrivere. Seks relasjonsfaktorer ble antatt å påvirke innovasjon; tilfredshet, tillit, kommunikasjon, forpliktelse, fleksibilitet og opportunisme. Med utgangspunkt i det teoretiske rammeverket ble tre forskningsspørsmål utformet i henhold til oppgavens problemstilling. For å undersøke disse nærmere ble seks hoteller og fire turoperatører i Tromsø intervjuet. Dataene som ble samlet inn dannet grunnlaget for oppgavens videre analyser. Analysen av de innhentede empiriske dataene viste at relasjoner mellom hoteller og turoperatører knyttes gjennom ulike bånd og oppstår i ulike former. Innovasjoner som oppstår i hotell-turoperatør relasjoner er av ulik grad, kommer i forskjellige former, prosessen oppleves som rask, samt drives av ulike krefter. Resultatene fra studien viste at relasjonsfaktorer som tillit, kommunikasjon, fleksibilitet og opportunisme hadde påvirkning på innovasjon i hotell-turoperatør relasjoner. De resterende to relasjonsfaktorene tilfredshet og forpliktelse kunne ikke direkte linkes til innovasjon i denne relasjonen.

Paper I, II and III of this thesis are not available in Munin:Paper I. The link between export relationship quality, performance and expectation of continuing the relationship: A South Asia exporters' perspective. Ahamed, A. J. and Skallerud, K. Available in International Journal of Emerging Markets, 10 (1), 16–31Paper II. Effect of distance and communication climate on export performance: The mediating role of relationship quality. Ahamed, A. J. and Skallerud, K. Available in Journal of Global Marketing, 26 (5), 284–300Paper III. The mediating effect of relationship quality on the transaction cost–export performance link: Bangladeshi exporters’ perspectives. Ahamed, A. J., Stump, R. L. and Skallerud, K. Available in Journal of Relationship Marketing, 14 (2), 152–169

Dagens hvitfiskindustri er en del av en global næring med hard konkurranse (Dulsrud, 2002), og man opplever stadig mer pressede marginer. Sett i lys av dette kan det være viktig med et økt fokus på tiltak som kan være med å bidra til å effektivisere og profesjonalisere verdikjeden fra båtripe til matfat. Å selge et produkt dreier seg ikke lengre bare om pris og oppgjør. Det handler like mye om å vite hvem kundene er, hva markedet vil ha, og om å kunne tilby den kvalitetssikringen og kontinuiteten i leveransene som kundene krever. Relasjoner kan bidra til og effektivisere og profesjonalisere verdikjeden. Relasjoner kan sees på som et samarbeid hvor gjensidig tilpasning er nøkkelen til suksess. Studien undersøker kjøper-selger relasjoner rettet mot viktige kunder i fem ulike bedrifter for å belyse relasjoners rolle i nordnorsk hvitfiskindustri. Dette innebærer hva relasjoner består av, positive og negative aspekter ved relasjoner, og om det kan avdekkes ulike faser og eventuelt i hvilke faser de positive og negative aspektene er gjeldende. Problemstillingen i oppgaven er belyst gjennom et eksplorerende design. Formålet med studien var å bruke eksisterende teori rundt relasjoner for å forsøke å danne et bilde av kjøper-selger relasjoner i nordnorsk hvitfiskindustri. Studien benyttet seg av en kvalitativ metode i datainnsamlingsprosessen, hvor semistrukturerte dybdeintervjuer ble benyttet for å samle inn relevant data. Utvalget besto av fem bedrifter fra nordnorsk hvitfiskindustri. Gjennom studien kom det fram at kjøper-selger relasjoner i nordnorsk hvitfiskindustri både består av strukturelle og sosiale bånd, hvor hovedvekten blir lagt på det strukturelle. Videre ble det bekreftet at det både kan tilegnes positive og negative aspekter ved kjøper-selger relasjoner i varierende grad. Rundt de ulike fasene av relasjonssyklusen kom det frem at relasjonssyklusen oppfattes å gå gjennom ulike faser/stadier, men varigheten av de ulike fasene er varierende og det kunne også identifiseres utydelige overganger mellom fasene. Avslutningsvis kommer oppgaven med anbefalinger knyttet til økt fokus på forskning omkring kjøper-selger-relasjoner, og foreslår at andre studier kan undersøke relasjoner rettet mot flåteleddet, og kunders oppfattelse av relasjoner, samt dyader, både fra kjøper og selgers perspektiv.

Man vet lite om hvilke faktorer som påvirker suksess i henhold til hvilken miks av distribusjonskanaler en nordnorsk reiselivsbedrift benytter seg av. Formålet med denne studien er derfor å utforske strukturen av distribusjonskanaler for reiselivsaktiviteter i Nord-Norge på vinterstid, samt å identifisere og kartlegge den mest hensiktsmessige distribusjonsmiksen. I tillegg er det fokus på bruken av sosiale medier.

Sammendrag Norsk pelagisk industri kjennetegnes ved relativt lav lønnsomhet, store sesongvariasjoner og produksjon av store volum på kort tid. Dette innebærer at aktørene i pelagisk industri har hatt fokus på å produsere store volum hvor formålet har vært å skape verdiene gjennom effektivitet, lave produksjonskostnader og store mengder produsert råstoff. Oppgaven har derfor valgt å undersøke hvordan norske pelagiske bedrifter forsøker å differensiere seg fra konkurrerende virksomheter. Fire pelagiske bedrifter ble undersøkt for å danne et bilde av differensiering i pelagisk industri. For å kartlegge hvordan pelagiske bedrifter differensierer seg, har oppgaven tatt utgangspunkt i Porters generiske strategier (1980), det ressursbaserte perspektiv og Day & Wensleys (1988) konkurransefortrinnsmodell. Dette for å gi et bilde av hvilke strategier en bedrift kan benytte for å skaffe seg gode konkurranseposisjoner, og hvordan disse fører til varige konkurransefortrinn gjennom de unike ressursene en bedrift innehar. Oppsummeringen av teorigjennomgangen deler teorien inn i tre forskningsspørsmål som oppgaven videre struktureres etter. Problemstillingen i oppgaven er belyst gjennom et eksplorerende forskningsdesign. Formålet med oppgaven var å bruke eksisterende teori for å vurdere differensieringsstrategiene i pelagisk industri. Oppgaven benyttet seg av en kvalitativ metode i datainnsamlingsprosessen, hvor semistrukturerte intervjuer ble benyttet for å samle inn relevant informasjon. Utvalget besto av fire pelagiske bedrifter. Det ble identifisert 12 ulike differensieringsdimensjoner, noe som indikerer at bedriftene vektlegger forskjellige måter å differensiere seg på. Fire av differensieringsdimensjonene ble vurdert som svake kilder til fortinn, sju av dimensjonene som midlertidige fortrinn og kun ett vurderes som et potensielt varig konkurransefortrinn i pelagisk industri. Fordeler bedriftene oppnår gjennom differensiering er høyere priser på «skreddersydde» produkter, kundelojalitet, langsiktige avtaler, kundetilfredshet, foretrukket leverandør og i noen tilfeller økte markedsandeler. Avslutningsvis kommer oppgaven med anbefalinger knyttet til økt fokus på differensiering i pelagisk industri og at bedriftene kontinuerlig er på jakt etter nye konkurransefortrinn.