Search

Denne avhandlingen tar for seg 2. bergjegerdivisjons felttoget gjennom Helgeland 1940. Denne divisjonen hadde som mål å komme til unnsetning til Narvik så fort som mulig. General Dietl og hans 3. bergjegerdivisjon var avskåret fra resten av det okkuperte Norge ved våren 1940. I tillegg vil masteroppgaven se på noen utvalgte hendelser ved felttoget i et kontrafaktisk lys for å kunne se hva som kunne ha skjedd ved våren 1940. I avhandlingen har jeg brukt kilder ved Arkiv i Nordland i Bodø og relevant litteratur om andre verdenskrig i Norge og Europa. Jeg har beskrevet det tyske felttoget til 2. bergjegerdivisjon, med spesielt fokus på den forreste bataljonen, Sorkobataljonen. Noen hendelser blir analysert for å se hva som kunne skjedd annerledes, innenfor rimelighetens grenser. For å lettere forstå de hendelsene i Helgeland og hvordan det kunne ha gått annerledes har jeg også tatt for meg noen bakenforliggende hendelser. For å forstå hvorfor hendelsene utviklet seg som de gjorde mener jeg det er viktig å se felttoget i Helgeland i sammenheng med krigen i Europa. Jeg vil også beskrive de styrkene som kom i land ved Namsos og Åndalsnes. Den britiske styrken i Helgeland besto av fem uavhengige britiske kompani, små styrker av Scots Guards og Irish Guards. I regionen var det også styrker fra det norske infanteriregiment 14. Bergjegernes felttog gjennom Helgeland var vanskelig for de britiske og norske soldatene å stoppe. De norske og britiske styrkene var preget av dårlig kommunikasjon, organisering og til dels lav kampmoral. Dette gjorde langvarig motstand vanskelig å yte. På grunn av mye tilbaketrekning ble soldatene demoralisert. I tillegg ble de ofre for mye rot og forvirring fra de øverstkommanderende. Bergjegerne hadde på sin side en effektiv kamptaktikk som greide å utnytte de svake punktene i frontlinjene til de norske og britiske styrkene. De var også veldig motiverte for å komme fram til Narvik for å unnsette sine bergjegerkamerater.

Over de siste årene har det blitt et stadig større fokus på behovet for opprusting av uteområdene i Mosjøen sentrum. En helhetlig plan for arbeidet har manglet, og det er dermed kun blitt foretatt punktforbedringer og utviklet planer som ikke tar hele byen i betraktning. Å se byens sentrale uterom i sammenheng, bidrar til å ivareta stedets egenart og styrker helhetsopplevelsen, noe som er viktig i en by som Mosjøen. Man må føle at man er på et sted, og har et sted å komme tilbake til. I denne oppgaven presenteres byromskvaliteter og forslag til bruk av gaterommene som sentrale byrom. Målet er å komme fram til en løsning som fremhever disse kvalitetene. Gjennom analysedelen har jeg avdekket en rekke kvaliteter, muligheter og utfordringer. Disse er viktige å ta hensyn til, styrke og finne løsninger på i den videre sentrumsutviklingen. Blant kvalitetene i området er selve bystrukturen som gir en fantastisk utsikt til omliggende landskap, nærheten til elvene, stedets historie og den transparente byutviklingen. Blant utordringene som er belyst er den høye graden av tilrettelegging for bil i sentrum, ustrukturert parkering på hvert hjørne, lite tilgjengelig sentrumshjerte, manglende sammenhenger mellom sentrale byrom, og lav aktivisering av sentrumskjernen. Studiene av by- og gateromsideologier gir en innnføring i hvordan by- og gaterom kan disponeres, brukes og tilrettelegges for å fungere optimalt. Målet om et attraktivt og levende bysentrum gjør at det i denne oppgaven legges opp til tre sentrale parkgater som knytter sentrum tettere sammen fra elva Vefsna i vest til boligområdene i øst. Et nettverk av byrom med ulik karakter og innhold knytter seg til parkgatene. Resultatet er et grønnere og mer variert og lesbart bysentrum med spennende romforløp, mulighet for aktivitet og rekreasjon, og et attraktivt og fleksibelt hverdagsmiljø for innbyggerne. Til slutt samles trådene i kombinerte byroms- og gatebruksplaner for de tre parkgatene, med fremhevede, detaljerte byromsplaner. Valgte delområder presenteres gjennom illustrasjonsplan, prinsippskisser, snitt og illustrasjoner. English: Over the past years there has been an increasing focus on the need for upgrading of the public spaces in Mosjøen. A comprehensive plan for this process has lacked, and has thus been undertaken small improvements and developed plans that do not take the whole city into consideration. Seeing the city’s central public spaces in a larger context helps to safeguard the site characteristics, and strengthens the overall experience, which is crucial in a city like Mosjøen. One must feel that they are in a specific place and have a place to come back to. This master thesis presents the urban qualities and suggestions for use of streetscapes as central urban spaces. The aim is to arrive at a solution that accentuates these qualities . Through data collection and analysis of the area, diffenrent qualities, opportunities and challenges has been revealed. These are important to take into consideration, strengthen and finding solutions for the further development of the city center. Among the qualities of the area is the urban structure that provides a breathtaking view to the surrounding landscape, proximity to the rivers , the city`s history and the transparent urban development. Among the challenges that is highlighted is the high degree of facilitation for cars, overall unstructured parking, unavailable center core, missing connections between central urban spaces and low activation of the downtown core. The studies of city space and street ideologies provide a overarching view in how urban spaces and streetscapes may be allocated, taken in use and adapted to function optimally. The goal of an attractive and vibrant town center in this task adds up to three central park streets that connects downtown closer together, from the river Vefsna in the west to the residential areas in the east. A network of public spaces with different characters and content relates to the park streets. The result is a greener and more varied and readable city center with exciting spatial sequences, the opportunity for activity and recreation, and an attractive and flexible everyday environment for the citizens as well as for tourists. Finally the solution proposal are presented through combined urban space and street use plans for the park streets with accentuated, detailed plans for the urban spaces. Selected subareas are presented through masterplan, detailed drawings, sections and illustrations. M-LA