Search

Acute stroke treatment is utterly time dependent. The treatment effect is greatest in the first hour after symptom onset (the golden hour), and even a few minutes reduction in time to treatment leads to better outcomes. Objectives of this thesis were to investigate if acute stroke treatment in a mobile stroke unit (MSU), which is an ambulance equipped with a CT scanner and a physician-based ambulance team, was time saving, safe and cost effective compared to standard care. The hypothesis was that MSU care reduced time to thrombolysis with at least 15 minutes. Another objective was to explore if paramedics could be trained to perform an accurate and time efficient National Institutes of Health Stroke Scale (NIHSS) scoring in the field. In a prospective intervention study, 440 suspected stroke patients were included. The MSU model reduced time to treatment with 17 minutes and increased both the thrombolytic and golden hour rates. A health economic analysis showed that MSU care was potentially cost-effective when at least 260 patients were treated per year. Results from a prospective cohort study of 63 paramedics trained in doing NIHSS, showed that the paramedics could use NIHSS as an accurate and time efficient clinical tool. In conclusion, MSU care by a physician-based ambulance team saves important time for stroke patients and is potentially cost-effective in densely populated areas. Training paramedics in using NIHSS enables a quantifiable clinical examination of stroke patients in the field and creates a common language along the stroke care chain. more...

Additional file 4. National Institutes of Health Stroke Scale (NIHSS) (.pdf)

Additional file 3. Consent form (original version in Norwegian) (.pdf)

Supplemental Material, sj-pdf-1-eso-10.1177_23969873221079413 for European Stroke Organisation (ESO) guidelines on mobile stroke units for prehospital stroke management by Silke Walter, Heinrich J Audebert, Aristeidis H Katsanos, Karianne Larsen, Simona Sacco, Thorsten Steiner, Guillaume Turc and Georgios Tsivgoulis in European Stroke Journal more...

Til denne oppgaven har formålet vært å finne ut om det er forskjell på medikamentavgivende stenter og metallstenter i forekomsten av restenoser. Det er utført en retrospektiv registerstudie av pasienter behandlet i vanlig praksis gjort ved daglig klinisk virksomhet, hvor det er brukt data fra intervensjonskardiologisk database ved UNN fra 2005 og 2006. Dette er lister hvor pasienter med sannsynlig restenose er blitt oppført, i tillegg til pasienter som tidligere har vært til PCI (percutan coronary intervention) og som skal inn til CABG (coronary artery bypass graft). Opplysningene herfra er brukt til å samle info om den stenttypen de var blitt behandlet med ved forrige PCI, inkludert diameter og lengde. Det er ut fra disse dataene undersøkt om det er noen signifikant forskjell på de ulike stenttypene i forekomst av restenoser og videre også om det er noen forskjell på diameter og lengde på de stentene som pasientene ble gitt. Undersøkelsen er gjort på restenoser i 2005 og 2006, inkludert en samlet vurdering for begge årene. I tillegg har det vært ønskelig å se på andel restenoser hos de pasientene som fikk sin første PCI i 2005 og som i løpet av 2005 og 2006 fikk restenose. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at det ikke er noen signifikant forskjell på medikamentavgivende stenter og metallstenter verken i forekomst av restenoser, lengde eller diameter. Det er heller ikke mulig å påvise noen forskjell på andel pasienter som fikk restenose i løpet av 2005 og 2006 sammenlignet med totalt antall av de ulike stenttypene som er ble gitt ved første PCI i 2005. Ut fra denne undersøkelsen er likevel ikke mulig å trekke noen konklusjon om det er forskjeller i forekomst av restenoser på medikamentavgivende stenter og metallstenter, til det er aktuelt materiale for lite. more...

• ENGLISH ABSTRACT o Background Parallel to the decrease in smoking, snuff is used increasingly among people in Norway, espessially the youth. Aproximatly 180 000 were using snuff regularly in 2005. There has been a change in the cultural acceptance of snuffuse the last ten years, mainly due to growing concerns for the health effects associated with smoking, heavy anti-smoke-campaigns and the introduction of smoking restrictions to public areas. The trend is not uniqe for Norway, many other countries also see increasing consumption of snuff and smokeless tobacco. o Objectives One has known little about the health effects associated with snuffuse. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten(the National center of knowledge for the healtservice) was given the assignment of evaluating all epidemiological evidence concerning the health effects and dependency associated with snuff consumption, and the role of snuff in smoking initiation and smoking cessation. A systematical review was published in 2005. About the same time, International Agency for Reasearch on Cancer(IARC), the cancerinstitute of the Worlds Health Organisation, published a large review on smokeless tobacco, “IARC Monographs on the Evaluaton of Carcinogenic Risks to Humans, Vol. 89, Smokeless tobacco and some related nitrosaminer”. Several other studies concerning the healt heffects associated with smokeless tobacco consumption, especially the risk of cancer, and its role in smoking cessation have been published during the last years after the publication of the two reviews. I have compared the two reviews and looked at some later publications and their results and conclusions. o Conclusions Nicotine from snuff has a slower absorption into the bloodstream than from cigarettes, but in aproximately the same degree as when smoking. The most abundant carcinogens in smokeless tobacco products are tobacco-specific N-nitrosamines(TSNA), N-nitrosoamino acids and volantile N-nitrosamines and aldehydes. Scandinavian snuff has shown lower consentrations of carcinogenic nitrosamines than American snuff. Many other smokeless tobacco products have shown high consentrations of carcinogenic nitrosamines. Snuff and other product of smokeless tobacco are addictive. The two reviews conclude differently on use of smokeless tobacco and risk of cancer. IARC refer to all types of smokeless tobacco(included many different types of chewing tobacco) and different consumption around the world. Snuff has shown much lower contents of carcinogenic compounds than many other smokeless tobacco products. IARC has included documentation from animal experiments, the Norwegian review has not. Also other inclusion criterias vary among the two reviews. Epidemiological data from the USA and Asia show a raised risk of oral cancer, but this is not confirmed in northern European countries. There are limited evidence concerning use of smokeless tobacco and cancer of the oesophagus. IARC conclude that there are sufficient evidence that smokeless tobacco causes pancreatic cancer, the Norwegian review says that conclusions cannot be drawn on the sparse epidemiological evidence. A meta-analysis published in 2008 conclude that there are risk of pancreatic cancer. The evidence on cardiovascular disease risk from smokeless tobacco use is limited. Snuff is looked upon as less harmfull than other tobacco products for smoking, and a debate the last years has discussed wether snuff should be introduced as a product for help in quitting cigarette-smoking. Snuff is forbidden in The European Union(except in Sweden) and several other countries, but these policies has been suggested changed. Some argue that snuff could produce net benefit to health at the population level if the smokers who can’t manage quit smoking, change habit and start using snuff instead. The reviews and studies reveal that the basis of knowledge about healheffects and risks concerning use of snuff and smokeless tobacco still is insufficient, and we will most likely see more studies and reviews on this subject the next few years. more...

Ved kommune- og fylkestingsvalget høsten 2003 rokket Frp det politiske norgeskartet. Partiet fikk stemmer og ordførere i områder Stein Rokkan og Henry Valen i sin tid karakteriserte som motstående valggeografiske regioner. Etter interne diskusjoner og forhandlinger på kommunalt nivå satt Frp igjen med 13 ordførere og var størst i 38 kommuner. Dette er inntoget som et landsdekkende parti, konkluderte partiformann Carl I. Hagen på partiets valgvake på Hotel Opera i Oslo. Men hva var det som hadde skjedd? I denne oppgaven har jeg valgt å ta for meg tre kommuner som i Rokkan og Valens øyne ville representert tre politiske motpoler. Disse kommunene har tilsynelatende en ulik struktur, næringsvirksomhet og ikke minst - ulik partipolitisk tradisjon. Ørsta, Tønsberg og Porsgrunn fikk allikevel en vekst i andel stemmer til Frp, og i to av kommunestyrene ble det en Frp-er som fikk ordførervervet. Problemstillingen ble som følger: I hvilken grad fremstår Frp som det samme partiet i Ørsta, Porsgrunn og Tønsberg? For å finne ut av dette satte jeg opp en del forventninger. De første gikk på dette med politisk geografi. Representerer de tre lokale Frp-partiene tre ulike partier? For det andre: hva representerer de tre Frp-partiene? Hvorvidt kan de linkes opp mot teorier som Betz moderniseringens tapere og Andersen/Borres winning formula (at de høyreradikale partiene er de nye arbeiderpartiene)? Analysemetoden var i hovedsak delt i tre. For det første skulle jeg finne ut hvor ulike de tre kommunene virkelig var, i form av analysering av strukturelle og økologiske variabler (innvandring, utdanning, tidligere partipolitisk tradisjon, (mot-)kulturelle variabler (nynorsk, alkohol, EF/EU), fordeling av næring m.m.). For det andre så jeg på de tre Frp-partienes lokale partiprogram. Dette for å få en oversikt over hva slags politikk de har. For det tredje utførte jeg dybdeintervju av de tre ordførerkandidatene samt analysering av ulike avisartikler fra A-tekst. Det viste seg at de tre partiene var forholdsvis ulike. De hadde en ulik saksfokus, en ulik strategi og ikke minst: de representerte på mange måter ulike politiske løsninger. Samtidig hadde de blitt store i tre kommuner som var svært forskjellig når det kom til strukturelle variabler. I Porsgrunn har DNA regjert siden 1964. Av de tre kommunene er det her man sliter med flest sosiale og økonomiske utfordringer (arbeidsledighet, innvandring, lavt utdanningsnivå). Samtidig er Porsgrunn den mest industrialiserte av de tre. Porsgrunn Frp er dermed fokusert på sysselsettingspolitikk og vekst, vil ta stemmer fra arbeidere og innvandringsfiendtlige, og partiet vil stimulere kommuneøkonomien med keynesianske virkemidler. I Tønsberg ser vi en annen situasjon. Kommunen går forholdsvis bra økonomisk, og det er her vi finner de med høyest inntekt og utdanning. Tønsberg Frp fokuserer på liberale løsninger og skatter/avgifter - sterke frieri til de rike i kommunen. I motsetning til de andre to Frp-partiene samarbeider Frp Tønsberg med Høyre i kommunestyret. Ørsta er den klare motkulturelle kommunen. Avholdsbevegelsen så vel som motstanden mot EF/EU har alltid vært stor (ølmonopol frem til 2004). Det samme har mellompartiene (SP, KrF, V). Frp kom inn for fullt ved valget i 2003. I motsetning til de andre Frp-partiene fremstår Ørsta Frp som et lavmælt parti som først og fremst står for vekst, nyetablering og modernisering. Hva kan forklare? Porsgrunn Frp var det partiet som lignet mest på Andersen/Borres og Betz teorier om det høyreradikale partiet. Frp Porsgrunn er det klassiske høyreradikale partiet og derfor på mange måter det klassiske Frp. Vi kan derfor forvente at det er her Frp kommer til å vokse. Men hva med Ørsta og Tønsberg Frp? To syn kan forklare. For det første kan man si at Frp representerer noe nytt, en ny konfliktdimensjon som ingen av de andre partiene har klart å representere i like stor grad. Det være utfordringer av globaliseringen (utflagging, utenlandsk arbeidskraft m.m.) eller verdiorientering (innvandring, kultur). For det andre kan man si at Frp rett og slett har klart å omstille seg bedre/lettere enn de andre partiene. Partiene kan på grunn av sin uavhengighet til aktører og tradisjon/historie lettere skifte fokus og politikk fra sted til sted, tid til tid. more...