En politisk kameleon? : en studie av Fremskrittspartiet ved kommune- og fylkestingsvalget 2003

Ved kommune- og fylkestingsvalget høsten 2003 rokket Frp det politiske norgeskartet. Partiet fikk stemmer og ordførere i områder Stein Rokkan og Henry Valen i sin tid karakteriserte som motstående valggeografiske regioner. Etter interne diskusjoner og forhandlinger på kommunalt nivå satt Frp igjen med 13 ordførere og var størst i 38 kommuner. Dette er inntoget som et landsdekkende parti, konkluderte partiformann Carl I. Hagen på partiets valgvake på Hotel Opera i Oslo. Men hva var det som hadde skjedd? I denne oppgaven har jeg valgt å ta for meg tre kommuner som i Rokkan og Valens øyne ville representert tre politiske motpoler. Disse kommunene har tilsynelatende en ulik struktur, næringsvirksomhet og ikke minst - ulik partipolitisk tradisjon. Ørsta, Tønsberg og Porsgrunn fikk allikevel en vekst i andel stemmer til Frp, og i to av kommunestyrene ble det en Frp-er som fikk ordførervervet. Problemstillingen ble som følger: I hvilken grad fremstår Frp som det samme partiet i Ørsta, Porsgrunn og Tønsberg? For å finne ut av dette satte jeg opp en del forventninger. De første gikk på dette med politisk geografi. Representerer de tre lokale Frp-partiene tre ulike partier? For det andre: hva representerer de tre Frp-partiene? Hvorvidt kan de linkes opp mot teorier som Betz moderniseringens tapere og Andersen/Borres winning formula (at de høyreradikale partiene er de nye arbeiderpartiene)? Analysemetoden var i hovedsak delt i tre. For det første skulle jeg finne ut hvor ulike de tre kommunene virkelig var, i form av analysering av strukturelle og økologiske variabler (innvandring, utdanning, tidligere partipolitisk tradisjon, (mot-)kulturelle variabler (nynorsk, alkohol, EF/EU), fordeling av næring m.m.). For det andre så jeg på de tre Frp-partienes lokale partiprogram. Dette for å få en oversikt over hva slags politikk de har. For det tredje utførte jeg dybdeintervju av de tre ordførerkandidatene samt analysering av ulike avisartikler fra A-tekst. Det viste seg at de tre partiene var forholdsvis ulike. De hadde en ulik saksfokus, en ulik strategi og ikke minst: de representerte på mange måter ulike politiske løsninger. Samtidig hadde de blitt store i tre kommuner som var svært forskjellig når det kom til strukturelle variabler. I Porsgrunn har DNA regjert siden 1964. Av de tre kommunene er det her man sliter med flest sosiale og økonomiske utfordringer (arbeidsledighet, innvandring, lavt utdanningsnivå). Samtidig er Porsgrunn den mest industrialiserte av de tre. Porsgrunn Frp er dermed fokusert på sysselsettingspolitikk og vekst, vil ta stemmer fra arbeidere og innvandringsfiendtlige, og partiet vil stimulere kommuneøkonomien med keynesianske virkemidler. I Tønsberg ser vi en annen situasjon. Kommunen går forholdsvis bra økonomisk, og det er her vi finner de med høyest inntekt og utdanning. Tønsberg Frp fokuserer på liberale løsninger og skatter/avgifter - sterke frieri til de rike i kommunen. I motsetning til de andre to Frp-partiene samarbeider Frp Tønsberg med Høyre i kommunestyret. Ørsta er den klare motkulturelle kommunen. Avholdsbevegelsen så vel som motstanden mot EF/EU har alltid vært stor (ølmonopol frem til 2004). Det samme har mellompartiene (SP, KrF, V). Frp kom inn for fullt ved valget i 2003. I motsetning til de andre Frp-partiene fremstår Ørsta Frp som et lavmælt parti som først og fremst står for vekst, nyetablering og modernisering. Hva kan forklare? Porsgrunn Frp var det partiet som lignet mest på Andersen/Borres og Betz teorier om det høyreradikale partiet. Frp Porsgrunn er det klassiske høyreradikale partiet og derfor på mange måter det klassiske Frp. Vi kan derfor forvente at det er her Frp kommer til å vokse. Men hva med Ørsta og Tønsberg Frp? To syn kan forklare. For det første kan man si at Frp representerer noe nytt, en ny konfliktdimensjon som ingen av de andre partiene har klart å representere i like stor grad. Det være utfordringer av globaliseringen (utflagging, utenlandsk arbeidskraft m.m.) eller verdiorientering (innvandring, kultur). For det andre kan man si at Frp rett og slett har klart å omstille seg bedre/lettere enn de andre partiene. Partiene kan på grunn av sin uavhengighet til aktører og tradisjon/historie lettere skifte fokus og politikk fra sted til sted, tid til tid.