Search

Årsliste 2002 Orienterende undersøkelser av tinnorganiske forbindelser fisk fra antatt belastede områder har i hovedsaken vist moderate verdier av TBT (tributyltinn) og TPhT (trifenyltinn) med nedbrytnings-produkter, men enkelte tilfeller av såvidt høye konsentrasjoner av TBT at det aktualiserer næringsmiddel-myndighetenes vurdering av spiselighet. Stort sett var det bare svakt mer TBT i lever enn filet av torsk (i gjennomsnitt ca. 2 ganger) og for TPhT var det et enda lavere forhold, men i begge tilfeler må det tas forbehold for et lavt antall prøver. I ¾ av de analyserte prøver var det mer enn dobbelt så mye TPhT som TBT og ekstremverdiene av TPhT var markert høyest. Den betydelige forekomsten av TPhT med nedbrytningsprodukter er bemerkelsesverdig i forhold til det man vet om TPhTs bruk i Norge. På bakgrunn av resultatene tilrås utvidede orienterende studier og overvåking av tinnorganiske forbindelser i fisk og krabbe, særlig på steder der man kan mistenke høy belastning, men også med henblikk på referanseverdier til bruk i SFTs klassifiseringssystem.

Årsliste 2001 Ut fra registreringer i skuddspissene av blæretang (Fucus vesiculosus) og gjelvtang (F. evanescens) på hhv. 2 og 3 stasjoner i indre og ytre Oslofjord i august-september 1998 og august-september 1999 var det ingen geografisk relatert statistisk signifikant forskjell i tangens innhold av fosfor og nitrogen. Derimot ble det funnet signifikant høyere konsentrasjon av nitrogen i blæretang jevnført med gjelvtang, i mindre grad også med hensyn til N:P forhold. I gjødslingsforsøk økte blæretangs fosforinnhold lineært med næringssaltinnholdet i det omgivende vannet, mens økningen i nitrogennivå var logaritmisk. Blæretang fra kontrollbassengene inneholdt signifikant mindre nitrogen enn tang fra fjordlokalitetene. En tidligere litteraturoversikt er oppdatert.

Årsliste 2001 I forbindelse med avslutningen av Langtidsprogrammet 1996-2000 er det gjort en bred ajourføring av tilstanden med hensyn til miljøgifter i organismer. Resultatene bekrefter den vedvarende høye dioksinbelastningen (målt som toksisitetekvivalenter, TE), dvs. høye konsentrasjoner i alle arter samlet i Frierfjorden og til dels også i prøver fra Breviksfjorden. I torskelever var det også et betydelig bidrag til giftighetspotensialet fra dioksinlignende PCB. Jevnført med antatt høye bakgrunnsnivåer var det i Frierfjorden ca. overkonsentrasjoner av TE fra dioksiner på fra 12/20 ganger i torskelever/filet av sjø-ørret til omkring 70 ganger i krabbe (skallinnmat) og mer enn 200 ganger i skrubbefilet. Dioksinnivået i torsk fra Frierfjorden var det laveste som er registrert, men det er for tidlig å si om tendensen fra de to siste år vil vedvare. Ved sammenligning av nivåer før og etter rensetiltakene i 1989-90 er det imidlertid funnet statistisk signifikante reduksjoner i dioksininnholdet i alle egnede indikatorarter: fra ca. 65-70 % i krabbe og skrubbe til 80-90 % i torsk og ørret og 97-98 % i blåskjell (som reflekterer nåtidig belastning best). For torsk og blåskjell er det også funnet signifikant nedgang i løpet av perioden 1991-2000, men langsomt. Også nivåene av hovedkomponentene i Hydro Porsgrunns magnisumfabrikk utslippp (HCB, OCS) er betydelig redusert etter rensetiltakene: fra 50-70 % i filet av skrubbe og ål til 85-90 % i torskelever og skallinnmat av krabbe fra Frierfjorden og enda mer i filet av sjø-ørret og i blåskjell. Derimot har det vært mindre og i beste fall ujevn reduksjon i fisks og krabbers innhold av den meget bestandige forbindelsen DCB. Fjordsystemets belastning med bromerte flammehemmere synes moderat/lavt, mens det av tributyltinn ble funnet betenkelig høy konsentrasjon i krabbesmør fra Frierfjorden. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Årsliste 2001 Orienterende undersøkelser av klororganiske miljøgifter i lever og filèt (blandprøver) av abbor fra den antatte referanselokaliteten Holmetjern i Ringerike kommune, Buskerud, viste i sammenligning med norske og utenlandske registreringer lave konsentrasjoner av PCB, DDT med nedbrytningsprodukter, andre rutinemessig målte klororganiske stoffer, samt klordaner, dioksiner, dioksinlignede PCB/polyklorerte naftalener og utvalgte indikatorforbindelser av toksafen. Nivået av PCB og DDE ble funnet 5 - 10 ganger høyere i stor, 17-21 år gammel abbor enn i mindre individer på 3 - 4 år et forhold som må tas hensyn til ved eventuelt estimat av referanseverdier for klassifiseringsformål. Konsentrasjonene av PCB og andre rutinevariable av klororganiske stoffer i overflatesediment (0-2 cm) lå derimot uventet høyt sammenlignet data fra andre lokaliteter i Norge, og bemerkelsesverdig (usannsynlig) høyt innhold av DDT/DDE/DDD aktualiserer at tilstanden i sedimentet kontrolleres ved analyse av en ny prøve.

Årsliste 2001 Den sterke metallforurensningen i Sørfjorden vedvarte også i 2000. I filet av torsk fra indre fjord ble det registrert den høyeste konsentrasjonen av kvikksølv etter 1992, sannsynligvis forårsaket av et større uhellsutslipp ved Norzink A/S vinteren 1999-2000. Utslippet synes ikke å ha gitt utslag i fisk fra Hardangerfjorden ved Strandebarm. Den ekstraordinære kvikksølvtilførselen ble også gjenspeilet i blåskjell, med et maksimum for perioden 1989-2000 i skjell fra innerst i fjorden. Tilstanden var ellers omlag som tidligere, bl.a. preget av høyt innhold av bly og kadmium i skjell og med tydelig sporbare overkonsentrasjoner ut i Hardangerfjorden. Analyse av tang viste også generell overkonsentrasjon av sink i fjorden. Til dels meget høye, men individuelt sterkt varierende konsentrasjoner av PCB ble konstatert i lever av torsk fra indre fjord, i likhet med enkelte tidligere år. Bakgrunnen for fenomenet med varierende grad av PCB-forurensning i fisk er ikke forstått, men sporing av PCB-kilder pågår. Kontamineringen med DDT og nedbrytningsprodukter i skjell varierte fra moderat til meget sterkt påvirket, med maksimum ved Kvalnes. Orienterende analyser av miljøgifter i dypvannsfisk viste høyt til ekstremt høyt innhold av kvikksølv, henholdsvis i filet og lever av brosme. I brosmelever ble det også funnet meget høy konsentrasjon av DDE og markert påvirkning med PCB. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Årsliste 2000 Ekstraordinær tilførsel av kvikksølv til Sørfjorden i april 1999 ga ikke tydelige utslag i fisk fra indre fjord, som i likhet med tidligere bare viste overkonsentrasjoner (i forhold til høyt "normalnivå") på 2-3 ganger i torsk og skrubbe noe høyere i ål. Imidlertid ble det konstatert en økning fra året før i tang og blåskjell, med overkonsentrasjoner opp til 15 ganger i skjell. Også uhellsutslipp av kadmium fra Norzink A/S gjenspeiltes i blåskjell ved maksimum overkonsentrasjon på ca. 20 ganger og tydelig sporbar påvirkning i skjell fra Hardangerfjorden, 80 km fra Odda. Overbelastningen med metaller var ellers omlag som tidligere. Gjennomsnittlig PCB-innhold i lever og filet av torsk fra indre Sørfjorden var vesentlig lavere (Kl. II i SFTs klassifiseringssystem) enn året før, men med store individuelle variasjoner. Innholdet av DDT med nedbrytningsproduktene DDE/DDD var forhøyet (Kl.II) i fisk fra både indre Sørfjorden og fra Strandebarm i Hardangerfjorden. Den vedvarende tilførsel av DDT/DDE til området ble bekreftet ved nivåene i blåskjell fra alle prøvesteder. De høyeste konsentrasjonene ble igjen funnet i midtre-ytre fjord (strekningen Kvalnes-Krossanes). På en av stasjonene her ble det registrert mer enn 30 ganger "høyt normalnivå", dvs. Kl. V og meget sterkt forurenset i henhold til klassifiseringssystemet. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Årsliste 2000 Innholdet av toksisitetsekvivalenter (TE) fra dioksiner og dioksinlignede stoffer i lever av torsk fra Frierfjorden og Breviksfjorden var i 1999 henholdsvis 426 og 292 ng/kg våtvekt. Konsentrasjonen av dioksiner i torsk fra Frierfjorden var mindre enn halvparten av det ellers laveste innhold som er målt siden overvåkingen startet (1987), men sannsynligvis mer et utslag av naturbetingede variasjoner enn indikasjon på et generelt lavere kontamineringsnivå. Også for sjø-ørret fra Frierfjorden ble det registrert et dioksinminimum så langt: 2,7 ng TE/kg. Innholdet i krabbesmør av hannkrabber fra Frierfjorden var derimot innenfor intervallet av tidligere observasjoner: 921 ng/kg våtvekt. Det samme gjaldt dioksinnivået i blåskjell, som indikerer nåtidig belastning på overflatelaget. Jevnført med Kl. I i SFTs klassifiseringssystem (= antatt "høyt bakgrunnsnivå") ble det funnet følgende ca. overkonsentrasjoner: i torskelever (Frierfjorden-Såstein) 15-2,5 ganger i krabbesmør (Frierfjorden/Arøya/Såstein) 90/7/12 ganger og i blåskjell (indre Breviksfjorden/Helgeroa): 20/10 ganger. De årlige individuelle analysene av et 50-talls lever av torsk fra Frierfjorden bekreftet svingninger omkring et nivå som nå har vart 4-5 år, med overkonsentrasjoner på omkring 15 ganger for heksaklorbenzen og antydningsvis 150/300 ganger for oktaklorstyren/dekakloorbifenyl. Gjennomsnittlig kvikksølvinnhold i filet av individuelt analyserte torsk var lavt/moderat og indikerte ingen økt belastning på fjorden i de senere år. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Årsliste 2000 Lever fra torsk fra hele indre Oslofjord i 1997-1998 hadde 5-10 ganger forhøyet PCB-innhold jevnført med et antatt høyt bakgrunnsnivå (Kl. I i SFTs klassifiseringssystem). De høyeste konsentrasjonene ble funnet i torsk fra havnebassenget. Et par orienterende analyser viste høyt innhold av tinnorganiske antibegroingsstoffer (tributyltinn (TBT) og trifenyltinn (TPhT)) i torskelever og filet av ål. Det ble også funnet overkonsentrasjoner i størrelsesordenen 5 ganger av PCB i annen marin fisk og sjø-ørret. Høye konsentrasjoner av PCB i blåskjell fra områdene nærmest Oslo (opptil mer enn 5 ganger Kl.I) viste nåtidig tilførsel fra landbaserte kilder. Blåskjells innhold av TBT og TPhT var betenkelig høyt i hele indre fjord, men klart høyest fra lokaliteter nær havna og ankringsplasser for småbåter. Resultatene for klororganiske miljøgifter og TBT må vurderes av næringsmiddelmyndighetene. Registreringene aktualiserer skjerpet kontroll med tinnorganiske stoffer fra tilsetning i skipsmaling eller impregneringsmidler. Forekomsten av slike stoffer i fisk og sedimenter bør kartlegges. Kvikksølv i fisk lå omkring bakgrunnsnivået eller bare svakt over. Unntatt i havneområdet synes forurensningen med PAH i blåskjell vanligvis å være lav/moderat (utenom episodisk tilførsel). Skjellenes metallinnhold var lavt. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Statens forurensningstilsyn (SFT)

Årsliste 2000 Det er foretatt orienterende analyser av polyklorerte dibenzofuraner/dibenzo-p-dioksiner (PCDF/PCDD, "dioksiner), polyklorerte naftalener (PCN) og dioksinlignende (non-orto) PCB i vann fra Skienselva, Frierfjorden og utenforliggende områder. Resultatene viste høye konsentrasjoner av dioksiner og PCN på elvevannstasjonen ved Porsgrunn (oppstrøms innflytelse av direkte utslipp fra Herøya eller vann fra Gunnekleivfjorden) og på fjordlokalitetene i Frierfjorden og ytterst i Breviksfjorden. Jevnført med registreringer på steder fjernt fra punktkilder representerer tallene fra nedre Skienselva og Grenlansfjordene overkonsentrasjoner i størrelseordenen 100 ganger. Observasjonene i nedre del av elva kan tyde på en ekstrabelastning på fjorden som minst er i samme størrelse som det direkte utslippet fra Hydro Porsgrunn mangnesiumfabrikk, men beregningsgrunnlaget er foreløpig for spinkelt til sikre konklusjoner. Dioksinmønsteret i elvevann og fjordvann var i hovedsak likt og ga dermed indikasjoner på samme opphav. Fortynningsberegningene for det direkte utslippet ga tall som i størrelsesorden samsvarte med feltdata, men med en indikasjon om noe tilleggsbelastning. Statens forurensningstilsyn (SFT) Hydro Porsgrunn Industripark Borealis A/S Union A/S Eramet Norway/avd. Porsgrunn (tidl. Elkem Mangan KS) Kommunene Porsgrunn, Skien og Bamble

Årsliste 2000 Innholdet av sum toksisitetsekvivalenter (TE) fra stoffer med dioksinlignende effekt i lever av torsk fra Frierfjorden og indre Breviksfjorden var i 1998 henholdsvis 1139 og 336 ng/kg våtvekt. I skallinnmat av taskekrabbe fra de samme områdene ble det målt 309 og 152 ng/kg. Det dominerende bidraget til sum TE kom fra dioksiner, men i torsk var det samlede bidraget fra de dioksinlignende forbindelsene av polyklorerte naftalener (PCN) og PCB like stort. Kilden(e) for PCB er ikke kjent. Jevnført med kl. I i SFTs klassifiseringsystem var det overkonsentrasjoner av dioksiner i torskelever på ca. 40/15/5 ganger henholdsvis i Frierfjorden, Breviksfjorden og ved Såstein. Etter 1990, da utslippet av dioksiner ble redusert med ca. 99%, fikk man en betydelig minskning av forurensningsnivået i fisk og skalldyr. Fra 1992 har imidlertid utviklingen i dioksininnholdet bare bestått i mindre variasjoner fra år til år. Resultatene fra de årlige individuelle analysene av heksaklorbenzen, oktaklorstyren og dekaklorbifenyl i et 50-talls torskelever fra Frierfjorden siden 1975 indikerer en tilsvarende utflating for disse stoffene etter 1995. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Analyse av blandprøve av taskekrabbe (Cancer pagurus) fra 11 referanselokaliteter fra Østfold til Møre har gitt grunnlag dels for å beregne mennskers eksponering for dioksiner, dioksinlignende PCB, andre klororganiske stoffer og PAH. I tillegg beskrives regional forurensning med disse stoffer (dvs. på lokaliteter som bare er diffust belastet) med henblikk på estimat av referanseverdier for klassifisering av forurensningstilstand på steder med lokale kilder. For krabbesmør (hepatopancreas) av hannkrabber foreslås følgende referanseverdier (våtvekstbasis): 10 ng TEpcdf/pcdd/kg, 15 ng TEpcb/kg, 75 µg SUM PCB7/kg, 25 µg SUM DDT/kg, 10 µg klordaner/kg, 5 µg SUMHCH/kg og 2 µg HCB/kg. Beregnede konsentrasjoner av dioksiner og non-orto PCB i hele skallinnmaten (ikke bare krabbesmør) tydet ikke på vesentlig forskjeller mellom kjønnene. Orienterende analyser i et mindre antall prøver viste lavt/moderat innhold av polyklorerte naftalener og toksafen. Som referanseverdier for PAH, KPAH (sum av potensielt kreftfremkallende PAH og benzo(a)pyren i hel skallinnmat/begge kjønn foreslås henholdsvis 15,3 og 1 µg/kg våtvekt. Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) Statens forurensningstilsyn (SFT)

Årsliste 1999 I 1998 ble det for tredje år på rad registrert forhøyet konsentrasjon av PCB i torsk fra indre Sørfjorden. Nivået var det høyeste som er målt siden overvåkingen startet, med midlere overkonsentrasjoner i lever på 10/20 ganger. Manglende samsvar med data for skrubbe, de store individuelle forskjellene og til dels markerte svingninger mellom år, mangler forklaring. Spiseligheten av torsk fra indre fjord må bedømmes av næringsmiddelmyndighetene. Det ble også konstatert moderat til markert forhøyet innhold av DDT med nedbrytningsprodukter, mest i torsk fra indre Sørfjorden, men også i torsk o.a. fisk fra Strandebarm/Hardangerfjorden. Strandebarm/Hardangerfjorden. DDT-forurensning ble funnet på alle blåskjellstasjoner fra Odda til Hardangerfjorden, mest ved Kvalnes og Krossanes, der konsentrasjonene var det høyeste som er målt: ca. 20 ganger "høy bakgrunn". PCB-innholdet i skjell var "normalt" unntatt ved Tyssedal (ca. 5x "høy bakgrunn"). unntatt ved Tyssedal (ca. 5x "høy bakgrunn"). Blåskjell og tang var fortsatt markert til sterkt forurenset med metallene kvikksølv, kadmium, bly og sink verst for kadmium og bly i skjell og sink i tang, med maksimums overkonsentrasjoner på hvv. 15/30/10 ganger høy bakgrunn og klart sporbar påvirkning ut i Hardangerfjorden. Kvikksølvinnholdet i fisk var bare moderat forhøyet. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Sammenlignet med i 1992 er det registrert ca. en halvering av innholdet av dioksiner og dioksinlignende (non-orto) PCB i lever av torsk og filet av skrubbe fra innerste del av Kristiansandsfjorden (Vesterhavnområdet), men ingen klar endring i krabbesmør (del av innmat) eller blåskjell. Det samlede giftighetspotensiale (toksisitetsekvivalenter, TE) i spiselige organismer fra denne delen av fjorden var fortsatt høyt. Utenfor Bragdøy-Andøy var TE-innholdet nær "normalt", dvs. kl. I i SFTs klassifiseringssystem. For heksaklorbenzen (HCB) ble det registrert høyere overkonsentrasjoner (jevnført med kl. I) enn for dioksiner og dioksinlignende PCB, dessuten delvis høyere konsentrasjoner enn i 1992. Årsaken til økningen er ikke kjent. I overflatesediment fra Vesterhavnområdet var det fortsatt meget høyt innhold av dioksiner, HCB, andre klororganiske stoffer og nikkel, men med en generell nedgang siden 1988. Derimot ble det konstatert en økning i innholdet av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i sedimenter nær Elkem Carbon (Fiskaa), antatt å skyldes en kombinasjon av mudring og oppvirvling av eldre og mer forurensede lag ved propellvann. Blåskjell fra flere stasjoner i indre fjord var lite/moderat til markert forurenset med PAH og markert til meget sterkt forurenset med TBT (tributyltinn, antibegroingsstoff i skipsmaling). I relasjon til spiselighet av fisk og krabbe fra indre fjord tilrås overdekking av sedimenter i Hanneviksbukta og sonderende analyser i blåskjell med henblikk på å fastslå nåtidig belastning med non-orto PCB. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Fisk og skalldyr fra Frierfjorden/indre Breviksfjorden var i 1996 fremdeles meget sterkt forurenset med dioksiner. Jevnført med (nylig delvis nedjusterte) grenser for klasse I i SFTs klassifiseringssystem var ca. overkonsentrasjoner av toksisitetsekvivalenter (TE) i torskelever og krabbesmør for de to fjordene hhv. 60/10 (torsk) og 150/30 ganger. Tilsvarende tall for skrubbe, ål og sjøørret var 100/25, 20/15 og 20/10 ganger. I blåskjell varierte over-konsentrasjonene fra 25 - 30 i Breviksfjorden til ca. 10 ganger ved Helgeroa. I tillegg kommer bidrag fra dioksin-lignende PCB, som i torsk fra Frierfjorden/indre Breviksfjorden utgjorde opp mot 30/40 av sum TE. Mens forurensningen med hovedkomponentene i avfallet fra Hydro Porsgrunns magnesiumfabrikk stort sett har sunket i hele perioden fra 1989 (unntatt for HCB og DCB ved de individuelle analysene av torskelever fra Frierfjorden 1996), har dioksinnivået vært nærmest uforandret etter 1991 - 1992. Man er i villrede om ytterligere tiltak, og det er behov for en gjennomgang av situasjonen, både hva angår tilførsler og kunnskapene om dioksiners omsetning i fjordsystemet. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Tilstanden i Sørfjorden var i 1996 fortsatt preget av sterk metallforurensning i blåskjell og tang. Bly og kadmium i skjell opptrådte i overkonsentrasjoner på hhv. 3 - 25 og 5 - 13 ganger jevnført med Kl. I i SFTs klassifiserings-system. Forurensningen med disse metallene var også tydelig i Hardangerfjorden, 60 - 80 km fra Odda. Videre ble det registrert forhøyet innhold av DDT i skjell fra hele Sørfjorden, mest markert ved Kvalnes, slik det har vært påvist årlig siden 1991. DDT-forurensningen ble også sporet i fisk. Det er nå kjent at DDT for omkring 40 år siden er blitt gravd ned i omegnen av Kvalnes. I filét av torsk fra indre Sørfjorden ble det konstatert omkring en fordobling av høyt normalinnhold av kvikksølv i lever av torsk betenkelig høyt PCB-innhold i noen individer (store individuelle variasjoner). Statens forurensningstilsyn (SFT)

Det er konstatert fortsatt meget høyt innhold av PCB i lever av torsk fra indre del av Sandefjordsfjorden (innenfor Tranga) - størrelsesordenen 10 ganger et høyt "normalnivå" av dioksinlignende PCB. Mer moderate overkonsentrasjoner er registrert fra ytre fjord og indre Mefjorden. Den alvorligste forurensningen ellers var et høyt innhold av antibegroingsstoffet TBT (tributyltinn) i blåskjell. Metallanalyser i blåskjell og tang viste lokal forurensning med henholdsvis bly og i mindre grad kobber. Mulige aktive landbaserte kilder for særlig PCB og TBT bør søkes bragt under kontroll. Mudring av sterkt forurensede sedimenter bør unngås eller foretas med varsomhet. Det var ikke effekter av PAH, miljø-østrogener eller metaller på torsk fra Sandefjordsfjorden og Mefjorden. En tilsynelatende hemming av cytokrom P4501A (EROD) kan skyldes forhøyde nivåer av TBT og/eller PCB i området. Statens forurensningstilsyn (SFT) Sandefjord kommune Jotun A/S Pronova Oleochemical A/S Pronova Biocare A/S A/S Thor Dahl

The applicability for pollution management and control authorities of consept "Critical load" of long-range transported micropollutants has been evaluated for sensitive parts of aquatic and terrestrial ecosystems. The background for this assessment is the previous sucessful use of the critical load approach in international negotiations aiming at the reduction of acid precipitation components. The review of discharge and deposition data for micropollutants showed that this information was inadequate to calculate load with sufficient accuracy except for lead (and possibly cadmium). The reviews about observed effects in Norwegian water, soil, terrestrial and Arctic environments all concluded that effects on population levels from long-range transported persitent organic and metals could not be documented so far. As and alternative approach in international negotiations to reduce spreading of micropollutants it is recommended to use the precautionary principle. It is recommended to increase efforts in mapping of discharge and deposition of micropollutants and to give high priority to effect studies, in particular with regard to critical doses and critical concentrations in exposure media and organisms. Direktoratet for naturforvaltning (DN) Statens forurensningstilsyn (SFT)

Fisk og skalldyr fra Frierfjorden var i 1995 fremdeles meget sterkt forurenset med dioksiner. Jevnført med "antatt høyt bakgrunnsnivå" var overkonsentrasjonene, målt som toksisitetsekvivalenter (TE), i torskelever og krabbesmør hhv ca 65 og ca 100 ganger i indre Breiviksfjorden ca 10/25 ganger. I skrubbe, sjøørret og ål fra Breiviksfjorden var de tilsvarende tallene 30,20 og 15 ganger. Forurensningen lot seg i torsk og krabbe spore til Såstein og Jomfruland (ca 5 og 2-3 ganger over det normale). Mens det ikke har vært noen vesentlig bedring i dioksinforurensningen siden 1991, har minskningen vært markert for heksaklorbenzen og oktaklorstyren. Bidraget til sum TE fra polyklorerte naftalener (PCN) og non/mono-orto PCB er betydelig i torskelever relativt mindre i de andre analyserte artene. Den praktiske betydning av PCN synes i hovedsaken liten utenfor Frierfjorden. Ut fra en jevnføring på 7 stasjoner synes hann- og hunnkrabber å akkumulere praktisk talt like høye dioksinkonsentrasjoner i den samlede skallinnmaten. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Gjentatte registreringer av PAH i O-skjell fra Årdalsfjorden 1994 har vist omlag samme forurensningsnivå som i 1992. Jevnført med et antatt høyt bakgrunnsnivå var det overkonsentrasjoner på ca. 30 ganger innerst i fjorden, avtagende til knapt en fordobling i skjell fra munningen av fjorden. Orienterende analyser av dioksiner og non-orto PCB viste bare moderate/lave konsentrasjoner. Hydro Aluminium A/S Årdal Metallverk

Selected data on polyshlorinated dibenzofurans/dibenzo-p-dioxins ("dioxins) and non-ortho polychlorinated biphenyls in sediments and organisms from Norway and Norwegian Arctic are presented as sum TEQ (toxicity equivalents) from all 2,3,7,8-congeners of PCDF/PCDDs and PCBs 77,126,169 (also given on individual basis), The summary presentation is mainly aimed at management authorities, but is supplemented with references. Data from a couple of heavily dioxin contaminated areas indicate concentration gradients in space and time. Based on observations from reference localities tentative conclusions are drawn as to "high diffuse background levels" of dioxin - TEQ in sediments and selected seafood species from the Skagerrak/North Sea. Data are too few to do the same for planar PCBs. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Det er i 1993 registrert ytterligere nedgang i spiselige organismers innhold av klororganiske stoffer. Reduksjonen har vært relativt størst for heksaklorbenzen og oktaklorstyren, noe mindre mht. dioksininnhold. Imidlertid var det fremdeles betydelige overkonsentrasjoner jevnført med "bakgrunnsnivået": for dioksiner i torskelever, krabbesmør og blåskjell fra 30 - 40 ganger i indre område og avtagende utover mot åpen kyst til 2 - 10 ganger. Blåskjell nærmere 20 km fra Frierfjorden hadde fremdeles overkonsentrasjoner opp mot 10 ganger og viste at disse forurensningene fremdeles spores langt nedover Skagerrakkysten. Plane PCB ga et betydlig bidrag til giftighetspotensialet i lever av torsk fra ytre prøvesteder. PAH-innholdet i blåskjell holdt seg på samme moderate nivå som de senere år. Med fortsatt minskning i dioksininnholdet antas spiseligheten av fisk og skalldyr fra ytre del av undersøkelsesområdet å kunne revurderes om 1 - 2 år. Statens forurensningstilsyn (SFT)

I 1993-1994 ble det fortsatt registrert forhøyet innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i blåskjell og o-skjell fra Saudafjorden. Overkonsentrasjonene var ca 7-20 ganger i blåskjell og omkring 8-120 ganger i o-skjell, avtagende fra innerst til 5 km ut i fjorden. Motsatt den nedadgående tendens i de senere år, ble det i 1994 konstatert en økning, som var særlig markert i o-skjell. Også avløpsanalysene tydet på økte utslipp av PAH. Sammenhengen mellom utslippstall og PAH-nivåene i skjell blir usikker ved bare en prøvetaking av skjell i året. Metallanalysene ga 2-5 ganger overkonsentrasjon av bly og mangan i blåskjell. Dette er omlag som tidligere. Elkem Mangan Sauda

Overføring av sterkt forurenset torsk fra Frierfjorden til rene omgivelser ga vel 90% reduksjon i leverens innhold av dioksiner og heksaklorbenzen etter 8 måneder, noe mindre minskning for oktaklorstyren og decaklorbifenyl. I filet avtok konsentrasjonen av alle stoffene 90-95% - Imidlertid må det antas at en betydelig del av reduksjonen skyldes fortynning av konsentrasjonene ved fiskens vekst (ikke målt) betraktning av den vedvarende belastning via forurensede sedimenter/næringsdyr, gir dette lange utsikter(flere år) for spiselighet av lever av torskefisk fra Frierfjorden. De tilsvarende forsøk med skrubbe ga av uoppklarte grunner (stressfaktorer ?) ingen tendens til reduserte nivåer i løpet av 4 måneder. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Norsk institutt for luftforskning (NILU)

Innholdet av kvikksølv, kadmium og bly i blåskjell fra Sørfjorden var i 1994 bare omkring halvparten av nivået året før. Også metallinnholdet i tang viste stort sett minskning, spesielt for kobber i prøven fra Eitrheim. Imidlertid var det fremdeles opp til markert/sterk forurensning med kvikksølv, bly og kadmium i skjell. Påvirkningen med kadmium og bly lot seg også spore ut i Hardangerfjorden, men i mindre grad enn før. DDT-forurensningen i området ble igjen bekreftet, særlig ved høye konsentrasjoner i blåskjell fra Kvalnes, men også ved delvis forhøyet innhold i fisk. Sonderende undersøkelser av tributyltinn (TBT) i blåskjell viste moderate (men ikke betydningsløse) verdier . Statens forurensningstilsyn (SFT)

Det er funnet varrierende, men ofte høye konsentrasjoner av den begroingshindrende malingstilsetning tributyltinn (TBT) i blåskjell fra 39 norske havner. Observasjoner fra utvalgte referanselokaliteter tyder på en betenkelig høy forekomst i norske kystfarvann generelt. Analyse av PCB i skjell fra de samme havneområdene ga ett tilfelle av sterk forurensning og ytterlige fem steder med tydelige, men moderate overkonsentrasjoner. For de øvrige analyserte klororganiske stoffer ble det bare konstatert svak grad av forurensning (tilnærmet "diffust bakgrunnsnivå"). Statens forurensningstilsyn (SFT)

Bløtbunnsfaunaens tilstand tydet på mindre forurensningsbelastning i 1994 enn i 1986 og 1987 på de stasjonene hvor tilstanden ikke var god da (Breviksfjorden og Håøyfjorden). Det er usikkert om dette er ledd i en varig trend. En prøve tatt i Breviksfjorden i mai 1995 viste nedgang i artsmangfoldet sammenlignet med mai 1994. Oksygenminimumet om vinteren i disse fjordbassengene ligger på et nivå hvor små endringer kan gi tydelige utslag i faunatilstanden. Endringer i oksygenforbruket, som har sammenheng med endringer i den organiske belastningen, vil derfor spille en forholdsvis stor rolle. På stasjon ved Balsøya innerst i Frierfjorden hadde faunaen ikke vært utsatt for oksygenmangel i perioden forut for prøvetakingen i 1994. Observasjoner i juli 1974, januar 1986 og oktober 1987 tydet på at oksygenmangelen da hadde vært ekstrem, muligens med innslag av hydrogensulfid som følge av opptrenging av dypvann. Ved innsamlingen i november 1979 var forholdene imidlertid gode. Svingningene i oksygen og faunatilstand på stasjonen har først og fremst sammenheng med vannutskiftningen. Vannutskiftningen i Frierfjorden er uregelmessig og styrt av hydrofysiske forhold. Det kan gå ett, to eller tre år mellom hver dypvannsutskiftning. De organiske belastningen på fjorden bidrar til den ekstreme oksygenmangelen i de dårlige periodene. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Den markerte minskningen i nivåene av polyklorerte dibenzofuraner/dibenzo-p-dioksiner (PCDF/PCDD), heksaklorbenzen (HCB) og oktaklorstyren (OCS) i spiselige organismer fra Frierfjorden/Grenlandsfjordene etter >99% reduksjon i utslipp jevnført med i 1989, synes å ha flatet ut fra 1991 til 1992. For enkelte arter er det imidlertid observert en (usikker) tendens til fortsatt nedgang. Konsentrasjonen av stoffene i fisk og skalldyr fra Frierfjorden/Breiviksfjorden er fremdeles uakseptabelt høy, med overkonsentrasjoner i området 25-50 ganger PCDF/PCDD i flere viktige arter, og for de øvrige klororgansike stoffer størrelsesorden 100-500 ganger. PAH i blåskjell og kvikksølv i torsk viste et stabilt nivå med moderat grad av forurensning. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Små/moderate overkonsentrasjoner av PCB (polyklorerte bifenyler) er konstatert i lever av torsk og skallinnmat av krabbe fanget i nærområdet av Coast Center Base, Sotra. Ingen overkonsentrasjoner av PCB ble funnet i blåskjell. Innholdet av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i lever av torsk/lomre, krabbe og blåskjell var moderat forhøyet sammenlignet med "bakgrunnsnivået", vesentlig på grunn av oljerelaterte forbindelser. Sannsynligvis var også de registrerte konsentrasjonene av TBT (tributyltinn) i blåskjell noe høyere enn vanlig på mindre trafikkerte steder. Fjell kommune/Coast Center Base

Overflytting av voksne krabber (Cancer pagurus) fra Frierfjorden til rentvannsomgivelser resulterte i løpet av 16 måneder bare i en usikker halvering av krabbens innhold av polyklorerte dibenzofuraner/dibenzo-p-dioksiner og andre bestandige klororganiske stoffer. En så lang halveringstid skiller seg fra de fleste andre resultater av utskillelse forsøk. Begrenset antall dyr analysert (for det meste 5 ved hver prøvedato) og store individuelle variasjoner, har bidratt til resultatenes usikkerhet. Andre forhold som kan ha hatt betydning diskuteres. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Lever av torsk fra Haakonsvernområdet viste konsentrasjoner av non-ortho polyklorerte benifyler (PCB), målt som toksisitetsekvivalenter, på ca 40 ganger "normalinnholdet". Overflate sedimentene viste varierende nivåer, men med overkonsentrasjoner på opp til ca 10 ganger. Mer moderate forhøyelser ble registrert i blåskjell (ca. 5 ganger) og lomre. For polyklorerte dibenzofuraner/dibenzo-p-dioksiner begrenset overkonsentrasjonene seg til 2 - 3 ganger i blåskjell og opp til 4 - 5 ganger i sediment. Forsvarets bygningstjeneste, Sentralledelsen

Fisk og skalldyr fra indre del av Kristiansandsfjorden (Vesterhavområdet) var fremdeles til dels sterkt belastet med klororgansike miljøgifter. Forekomster av polyklorerte debenzofuraner/dibenzo-p-dioksiner ("dioksiner") og andre utslippskomponenter viste usikker tendens til nedgang fra 1990 til 1992 (tydeligst i blåskjell), samsvarende med redustert belastning. Nyregistreringen av en gruppe PCB-forbindelser (nonortho PCB) med dioksinlignede egenskaper gjør imidlertid at situasjonen med hensyn til spiselighet av fisk o.a. sannsynligvis må betraktes som uendret. Mulige lokale kilder for PCB bør etterspores. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Basert på litteraturdata er det gjort en kort sammenstilling av det som er kjent om økologiske effekter av PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) i det marine miljø mer summarisk for fluorid, forsuring og cyanid. Det er også gjengitt hovedresultatene fra observasjoner i de syv fjordresipientene for aluminiumsverk i Norge. Utenlandske og norske observasjoner er drøftet i relasjon til tålegrenser og kunnskapsmangler. Norsk Hydro A/S

PAH-innholdet i blåskjell og o-skjell fra Saudafjorden viste fortsatt nedgang. Jevnført med i 1986 ble det registrert reduksjon på mer enn 99% i blåskjell og 95 - 99% i o-skjell fra indre/midtre fjord. De høyeste konsentrasjonene (i skjell fra havnebassenget) lå fremdeles i størrelsordenen 30/100 ganger høyere enn et (nedjustert) "normalnivå". PAH-innholdet i filet av torsk var ubetydelig, mens konsentrasjonene i lever viste noe påvirkning. Blåskjell fra indre fjord hadde 6 - 8 ganger forhøyet manganinnhold, 2 - 3 ganger over-konsentrasjon av bly, men bare svake overkonsentrasjoner for kadmium og sink. Elkem Sauda

Innholdet av polyklorerte dibenzofuraner/dibenzo-p-dioksiner (PCDF/PCDD), heksaklorbenzen (HCB) og oktaklorstyren (OCS) i marine organismer fra Frierfjorden og utenforliggende områder har minsket betraktelig (50-95%) etter > etter 95% reduksjon i utslippene fra 1990. Nivået er imidlertid fremdeles høyt, med overkonsentrasjoner av PCDF/PCDD i lever av torsk og skallinnmat av krabbe fra Frierfjorden på omkring 50 ganger og av OCS omkring 1000 ganger i torskelever og opp mot 50 ganger i krabbe. Orienterende analyser av polyklorerte naftalener viste konsentrasjoner som krever nærmere undersøkelser, mens derimot plane PCB og Toxafen bare hadde moderat forekomst (i torskelever). PAH-innholdet i bunnfisk og skallinnmat av krabbe var lavt/moderat i blåskjell på omtrent samme nivå som de par foregående år (moderat til tydelig overkonsentrasjoner). Kvikksølv i torsk fra Frierfjorden og Eidangerfjorden viste fortsatt (svak) nedgang og ligger på et nivå som neppe har praktisk betydning. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Etter utslippsreduksjon har PAH-innholdet i o-skjell fra indre del Årdalsfjorden avtatt med ca. 70% fra 1990 til 1992. Minskningen fra det opprinnelig registrerte nivå i 1983 har vært på mer enn 95%. Fremdeles representerer de høyeste målte konsentrasjonene ca. 26 ganger et antatt høyt "normalnivå", men skjellenes PAH-innhold var hurtig avtagende med økende avstand fra kilden. Hydro Aluminium Årdal

A summary is given from recent literature as regards bioaccumulation, metabolism and release of PAH, PCB, DDT, PCDF/PCDD (polychlorinated dibenzofurans/dibenzo-p-dioxins), HCB, OCS (octachlorostyrene) and other persistent organochlorines in marine invertebrates and fish. Relative importance og the main principal exposure routes is heavily dependent on factors such as habitat, mode of life, size and trophic level. Except in the vicinity og point sources, food is probably the predominant exposure route in fish top predators. Biomagnification is primarily important for (biodegradation resistant) superhydrophobic substances (log Kow=5-7). Observed half-lives of DDT with metabolites and higher chlorinated PCBs in fish have been up to 1-3 years, whereas other micropollutants may have half-lives in week(e.g.PCDFG/PCDD) or days (PAH). Norwegian Institute for Water Research

A compilation of water quality criteria and information about "background levels" of micropollutants (selected metals, organochlorines, polycyclic aromatic hydrocarbons) have been used as basis for proposals of marine environmental quality classification. As knowledge of effects - except at levels wich must be regarded as strong contamination - is inadequate, the classification is based mainly on occurrence. The selected indicator organisms comprise benthic algae (metal indicators only), mussels, snails and fish. Statens forurensningstilsyn (SFT)

1991-observasjonene i resipientområdet ved Husebysanden viste omlag samme forhold som i de foregående 5-6 år. Det er konstatert moderat til tydelig reduserte samfunn i fjærebeltet begrenset til en avstand fra utslippet på ca. 500 meter, samt overkonsentrasjoner av PAH i strandsnegl på ca. 500 ganger "høyt bakgrunnsnivå". Vesentlig forbedring kan ikke ventes før de planlagte belastninsreduksjoner er realisert. Ytterligere undersøkelser i Husebybukta utsettes i påvente av dette. Behovet for før-/etter-observasjoner i nærområdet for eventuelt nytt utslippssted bør vurderes. Elkem Aluminium Lista

Krabber fra Grenlandsfjordene og Jomfruland i oktober 1990 viste samme høye innhold av polyklorerte dibenzofuraner som observert i 1988. Krabber er ikke blant de organismer som vil reagere hurtigst på de store reduksjonene i utslipp, og utviklingen må overvåkes minst et par år til før det kan sies noe bestemt om når de kan ventes å bli spiselige. Norsk Hydro A/S, Porsgrunn, Forskningssenteret

I forbindelse med den markerte reduksjonen (>95%) i utslipp av klororganiske stoffer fra Hydro Porsgrunns magnesiumfabrikk fra 2. halvår 1990, er referansedata for Grenlandsfjordenes utvikling utvidet og ajourført. Resultatene viser bl. a. markert forhøyet til meget høyt innhold av "dioksiner" også i pelagisk fisk fra Frierfjorden og Breiviksfjorden før utslippsreduksjonen. 3-5 måneder etter minsket belastning lot det seg konstantere betydelig nedgang (=80%) i blåskjells dioksininnhold og i konsentrasjonen av heksaklorbenzen i torskelever, mens innholdet av oktaklorstyren i lever foreløbig var uforandret. De reduserte nivåene lå fremdeles betydelig over akseptable grenser for konsum. Kvikksølvinnholdet i torsk og polysykliske aromatiske hydrokarboner i blåskjell var moderat forhøyet og blant de laveste registrerte siden undersøkelsene startet. Statens forurensningstilsyn (SFT)

I 1988 og 1990 ble det fremdeles registrert høyt innhold av "dioksiner" i fisk, krabbe og blåskjell fra indre, vestre del av Kristiansandsfjorden. Jevnført med "bakgrunnsnivåer" ble det funnet overkonsentrasjoner varierende fra ca. 3 til 50 ganger. Tidligere hovedkomponenter i utslippet fra Falconbridge Nikkelverk (Heksaklorbenzen o. a.) viste nedgang fra 1986, men opptrådte fremdeles i overkonsentrasjoner opp til 50-2000 ganger (skrubbefilet, 10-20 ganger i torsk). Sedimentene inneholdt meget høye konsentrasjoner av både dioksiner, andre klor- og bromorganiske forbindelser og metaller. Utslipp av organiske bromforbindelser viste i 1989 og 1990 en forbigående økning, mens andre utslippskomponenter synes redusert. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Utklekkingsforsøk med klororganiske stoffer og kvikksølv i forurensede sedimenter fra Frierfjorden, Breivikfjorden og Gunnekleivfjorden er utført under ulike forsøksbetingelser. Resultatene tyder på at maksimal mobilisering av miljøgifter fra de ulike sedimenttyper vil være små i forhold til det som er lagret i de øvrige sedimentlag og også underordnet direkteutslipp og andre tilførsler (1991). Betydningen av sedimenter som direkte forurensningskilde antas derfor å være begrenset, med mindre de forstyrres kraftig. Indirekte - gjennom forurensede byttedyr - vil imidlertid sedimentene i lang tid ha betydning for miljøgiftnivåene i krabbe og bunnfisk. Norsk Hydro A/S Porsgrunn

Overkonsentrasjonene av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i blåskjell og o-skjell var betraktelig redusert i 1989 - 1991 sammenlignet med 1984 - 1985 og tidligere, men fremdeles i størrelsesorden 5 (10?) - 30 (50?) ganger i blåskjell og 5 - 15 ganger i o-skjell. Utslippet fra aluminiumverket lar seg spore ut i Sørfjorden og Leirfjorden, mer enn 30 km fra utslippet. Det er observert overkonsentrasjoner av "dioksiner" i blåskjell på antydningsvis 3 - 10 ganger, høyest i indre Vefsnfjorden, lavest i Sørfjorden. Med forbehold for analysetekniske usikkerheter er det også registrert overkonsentrasjoner av PAH i fisk og reker. Elkem Aluminium Mosjøen

PAH-innholdet i blåskjell og o-skjell fra Saudafjorden og Sandsfjorden var i 1990 betraktelig lavere enn i 1986, og utslippet fra Sauda Smelteverk lot seg ikke med sikkerhet spore lenger enn til munningen av Saudafjorden. Innerst i Saudafjorden var det imidlertid fremdeles overkonsentrasjoner i størrelsesordenen opp til 100-200/20-40 ganger, henholdsvis for i o-skjell og blåskjell. Moderate overkonsentrasjoner av bly, kadmium, sink og mangan ble registrert i blåskjell. Sauda Smelteverk A/S

Overkonsentrasjonene av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH, tjærestoffer) i strandsnegl fra nærområdet til Lista Aluminiumverks utslipp var i 1989-1990 i størrelsesordenen 200 ganger, dvs. omtrent som tidligere observert. 3 km unna ble det bare registrert en moderat forhøyelse (2 - 3 ganger) og med usikker tilknytning til utslippet. Forhøyelsen av fluorinnholdet i tang 3 - 5 ganger - var blant de laveste som er registrert over mer enn 10 år. De begrensende økologiske skader konstatert på strand- og gruntvannssamfunn

Med mindre variasjoner var innholdet av bestandige klororganiske stoffer i lever av torsk fra Frierfjorden like høyt i 1989 som det har vært i de senere år, dvs. i størrelsesorden 200-500 ganger bakgrunnsnivået(heksaklorbenzen). Nivåene i Eidangerfjordtorsk var vesentlig lavere, også her stabilt. Konsentrasjonen av kvikksølv i filet av Frierfjordtorsk har i de senere år stabilisert seg på 3-4 ganger bakgrunnskonsentrasjonen i Eidangerfjorden på ca halvparten av Frierfjordnivået. Blåskjells innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) viste nedgang. Dette er i samsvar med reduserte utslipp, men tendensen må foreløbig betraktes som usikker pga. analysetekniske vanskeligheter med 1989-prøvene. Statens forurensningstilsyn (SFT)

I en blandprøve av filet fra vel 20 sjøørret fra Klosterfossen i Skienselva oktober 1989 er det konstatert høyt innhold av klorerte dibenzofuraner/dioksiner og andre klororganiske komponenter fra utslippet til Hydro Porsgrunns magnesiumsfabrikk. Av PCB, DDT og Lindan ble det bare konstantert moderate overkonsentrasjoner. Resultatene er jevnført med antatte "bakgrunnsnivåer", tidligere data for fisk fra Frierfjorden og med utenlandske data for dioksiner i laksefisk. Observasjonene aktualiserer orienterende undersøkelse av annen ferskvannsfisk i nedre del av Skiensvassdraget. Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelingen

Grenlandsfjordenes strandsamfunn (0-2 m) er preget av moderate utslag av overgjødsling, mest markert i Frierfjorden og avtagende utover. Mest avgjørende for samfunnets sammensetning er graden av påvirkning med ferskvann og ledsagende partikler (nedslamming). Sistnevnte vil ha økende relativ betydning etter hvert som næringsbelastningen avtar og aktualiserer tiltak mot virksomhet som medfører økt erosjon, særlig i de lokale nedbørfelter til sidefjorder. Blæretang fra ikke bare Grenlandsfjordene, men også Vestfold- og Telemarkskysten hadde høyere innhold av nitrogen og fosfor enn tang fra mindre påvirkede områder, - et vitnesbyrd om generelt rik tilgang på næringssalter langs hele kyststrekningen ytre Oslofjord - Kragerø Statens forurensningstilsyn (SFT)

Organismesamfunnene i fjæra og ned til 20 m var slik en ville forvente å finne i en fjord med stor ferskvannstilførsel innerst i fjorden. Det kommunale utslippet innerst i fjorden ga overgjødslingseffekter i strandsonen. Effektene kunne spores 1-2 km ut fjorden. Utenom dette utslippet samt et lokalt ute ved Tingvoll, viste fjorden ingen tegn på å være overgjødslet. Det var ikke mulig å spore klare effekter fra aluminiumverkets utslipp på grunnvannssamfunn. Under 5-6 m var algevegetasjonen sterkt nedbeitet av sjøpinnsvin. Organismesamfunnene i fjorden kunne deles inn i tre geografiske grupper. 1) Bergsøyfjorden, 2) Sunndalsfjorden utenfor Flå og 3) Indre Sunndalsfjord. Indre del var ellers preget av nedslamming. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Høyt dioksininnhold i krabber fra Frierfjorden til Langesundsbukta har medført omsetningsforbud for krabber fanget innenfor Mølen - Såstein. Ved analyse av stoffsammensetningen i krabber er utslippene fra Hydro Porsgrunns magnesiumsfabrikk sporet henimot 50 km sydvestover, dvs. til mellom Portør og Risør. Jevnført med "bakgrunnsnivået" avtar konsentrasjonene fra størrelsesorden 50-100 ganger i Frierfjorden til 2-3 ganger ved Jomfruland. Utslippet er så langt ikke sporet innover i Oslofjorden. Orienterende analyser antydet vesentlig lavere "bakgrunnsnivå" av dioksiner i krabber fra Vestlandet enn fra den nordlige del av Sørlandskysten. Supplerende analyser av reker og fisk viste lave konsentrasjoner i reker fanget syd for Langesundsbukta og innover i Oslofjorden, dessuten liten forskjell mellom forurensningsnivået i dypvannstorsk fra Langesundsbukta. Hydro Porsgrunn