Overvåking av miljøgifter i fisk og skalldyr fra Grenlandsfjordene 2000

Årsliste 2001 I forbindelse med avslutningen av Langtidsprogrammet 1996-2000 er det gjort en bred ajourføring av tilstanden med hensyn til miljøgifter i organismer. Resultatene bekrefter den vedvarende høye dioksinbelastningen (målt som toksisitetekvivalenter, TE), dvs. høye konsentrasjoner i alle arter samlet i Frierfjorden og til dels også i prøver fra Breviksfjorden. I torskelever var det også et betydelig bidrag til giftighetspotensialet fra dioksinlignende PCB. Jevnført med antatt høye bakgrunnsnivåer var det i Frierfjorden ca. overkonsentrasjoner av TE fra dioksiner på fra 12/20 ganger i torskelever/filet av sjø-ørret til omkring 70 ganger i krabbe (skallinnmat) og mer enn 200 ganger i skrubbefilet. Dioksinnivået i torsk fra Frierfjorden var det laveste som er registrert, men det er for tidlig å si om tendensen fra de to siste år vil vedvare. Ved sammenligning av nivåer før og etter rensetiltakene i 1989-90 er det imidlertid funnet statistisk signifikante reduksjoner i dioksininnholdet i alle egnede indikatorarter: fra ca. 65-70 % i krabbe og skrubbe til 80-90 % i torsk og ørret og 97-98 % i blåskjell (som reflekterer nåtidig belastning best). For torsk og blåskjell er det også funnet signifikant nedgang i løpet av perioden 1991-2000, men langsomt. Også nivåene av hovedkomponentene i Hydro Porsgrunns magnisumfabrikk utslippp (HCB, OCS) er betydelig redusert etter rensetiltakene: fra 50-70 % i filet av skrubbe og ål til 85-90 % i torskelever og skallinnmat av krabbe fra Frierfjorden og enda mer i filet av sjø-ørret og i blåskjell. Derimot har det vært mindre og i beste fall ujevn reduksjon i fisks og krabbers innhold av den meget bestandige forbindelsen DCB. Fjordsystemets belastning med bromerte flammehemmere synes moderat/lavt, mens det av tributyltinn ble funnet betenkelig høy konsentrasjon i krabbesmør fra Frierfjorden. Statens forurensningstilsyn (SFT)