Search

Prosjektet «Tiltak mot spøkelsesfiske i marine nasjonalparker» (2021-2022) har fokusert på kartlegging og fjerning av tapte fiskeredskaper i de fire nasjonalparkene Raet, Jomfruland, Færder og Ytre Hvaler. Prosjektet er en forlengelse av prosjektet «Tiltak mot spøkelsesfiske i Raet nasjonalpark» (2019 – 2021). Inkludert i prosjektet er omfattende arbeid med teknologiutvikling for en mer effektiv opprydding av tapt fiskeredskap, forskning på omfang av redskapstap og effekter av spøkelsesfiske på våre kystarter, samt en forskningsbasert vurdering av mulige tiltak for å forhindre fremtidig redskapstap. Tiltak mot spøkelsesfiske i marine nasjonalparker - Arbeidsrapport

I Norge er strandkrabber, Carcinus maenas, kjent og for mange, kjær naturlig del av dyrelivet. De opptrer på grunne strender, blir ivrig fanget av barn, men er egentlig undervurdert som produkt. Dette er en art som kanskje er for lite utnyttet i Norge. Den kan være aktuell som en ny havressurs. Kraften av strandkrabbe er fantastisk i sjømatsupper, og den glødende rødfargen kokte krabber får, er flott garnityr på et sjømatbord. Det er en ettertraktet art fra fiskerier fra Storbritannia og sørover i Europa. Innen bioprospektering har den et godt potensial, rik som den er på mineraler, enzymer og kanskje mer. I sjøen har den en viktig miljørolle der den jakter på smådyr og, ikke minst, rydder opp avfall og rester av døde organismer langs strendene.

Prosjektet ‘Aktiv forvaltning av marine ressurser- Frøya og Hitra’ ble formelt startet opp høsten 2017. Den overordnete målsetningen med prosjektet er å etablere en solid kunnskapsplattform for å sikre de marine verdiene og verdiskapningsmulighetene i de to kommunene. Et viktig element i dette arbeidet er å styrke grunnlagsdataene for kommunene for en kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen og studere effekten av menneskelig påvirkning på marine bestander ved bruk av soneforvaltning. I 2019 ble det publisert en arbeidsrapport for prosjektet (Kleiven mfl. 2019). I rapporten ble det presentert strøm- og eksponeringsmodeller, naturtypedata, gytefeltkartlegging, marine grunnkart, målarter, innsamlede biologiske data og en brukerundersøkelse. Denne rapporten bygger videre på datagrunnlaget presentert i arbeidsrapporten og presenterer også nye data.

Havforskningsinstituttet har satt sammen en ekspertgruppe for å levere en kort oversikt over instituttets utredninger og overvåking av faktiske og potensielle eksempler på marint vern. I denne rapporten tar vi utgangspunkt i de gjeldende internasjonale målsetninger og avtaler for marint vern, og hvordan Havforskningsinstituttet gir kunnskapsbidrag og faglige råd, for å oppnå tilstrekkelig vern til marine økosystemer – for å sikre en bærekraftig havøkonomi i et langtidsperspektiv. Dette er i tråd med Havforskningsinstituttets samfunnsoppdrag: “... å utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og miljøet i de marine økosystemene”. Temaet marint vern er sentralt også for Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (heretter Havpanelet), der de 14 deltakende landene støtter et globalt mål om å verne og beskytte 30% av havet innen 2030.

Prosjektet «tiltak mot spøkelsesfiske i Raet nasjonalpark», finansiert av Handelens Miljøfond, ble startet opp på sensommeren 2019. Det ledes av Havforskningsinstituttet og Green Bay AS er samarbeidspartner. Prosjektet er en kombinasjon av forskning, innovasjon og rydding av tapte fiskeredskaper. Det har vært stor oppmerksomhet rundt prosjektet og mange interesserte har involvert seg med deltakelse på møter, deling av kunnskap og rapportering av tapte redskaper. Green Bay AS har vært ansvarlig for gjennomføringen av søk og berging av tapte redskaper i tett samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet. Alle funn har blitt systematisk registrert for å øke kunnskapen om omfanget av tapte fiskeredskaper og hvordan de spøkelsesfisker. Det har vært store fremskritt med tanke på sammensetting av teknologiske løsninger for å forbedre og effektivisere søk og berging av tapte redskaper. I tillegg til målrettet søk og berging av tapte redskaper har det også vært gjennomført søk i tilfeldig utvalgte områder i Raet nasjonalpark. Dette har blitt gjennomført for å få et estimat på omfanget av tapte redskaper i nasjonalparken og hvordan disse spøkelsesfisker. Totalt har det i prosjektperioden blitt tatt opp 1254 redskaper i og rundt Raet nasjonalpark, der 82 % var teiner. Et foreløpig estimat basert på 23 av 37 tilfeldig utvalgte områder indikerer at det ligger i overkant av 10 000 tapte redskaper i Raet nasjonalpark grunnere enn 90 meters dyp. Rundt ¼ av redskapene fisket aktivt ved funn. Det er derfor grunn til å forvente at om lag 2500 spøkelsesredskaper per i dag fisker aktivt i Raet nasjonalpark. Den største tettheten av redskap ligger på mellom 30 og 60 meter. Dette dybdesegmentet innehar 72 % av de tapte redskapene. Søk og berging med hovedfokus på disse dybdene vil effektivisere oppryddingen. Analyser av over 11 000 redskap rapportert av frivillige dykkere fra hele landet viser at firkantede klappteiner har den høyeste forekomsten, tett fulgt av skotteteiner. Klappteinene har derimot begrenset spøkelsesfiske sammenlignet med skotteteiner, garn, leppefiskteiner og fisketeiner der rundt halvparten av teinene hadde levende eller død fangst ved funn. Basert på kombinasjonen av tetthet og fangstrate er skotteteiner den fiskeredskapen som står for den største andelen av spøkelsesfisket. I tillegg til å rydde og kartlegge omfanget av spøkelsesfiske har det blitt jobbet med å hindre fremtidig tap av fiskeredskap. Det har blitt gjennomført informasjonskampanje om hvordan rigge, sette og berge redskap. Videre har det blitt gjennomført folkemøter, iverksatt folkeforskning med testing av nedbrytbare treteiner og utstrakt informasjon gjennom tradisjonell media og sosiale medier. Under hummerfisket i 2019 og 2020 har prosjektet gjennomført kampanjer på beredskap der tapte redskaper meldt inn gjennom fritidsfiskeappen eller direkte til prosjektpartnerne har blitt berget. Det er et mål at erfaringer fra prosjektet skal ha overføringsverdi til andre kystområder i Norge. Denne rapporten vil derfor grundig presentere hvordan prosjektet er organisert og gjennomført slik at andre aktører kan la seg inspirere og lære av metodene som er blitt brukt i Raet nasjonalpark.

Selvaag, S., Aas, Ø., Borch, T., Kleiven, A. R. & Stensland, S. 2021. Fritidsfiskevaner i saltvann blant bosatte i Norge. En oversikt over fiskeatferd, motiver og holdninger til fangstreguleringer. NINA Rapport 1857. Norsk institutt for naturforskning. I 2017 startet et treårig forskningsprosjekt som har hatt som formål å utvikle gode metoder for kartlegging av det marine fritids- og turistfisket i Norge. Denne rapporten redegjør for arbeidspakke 3 i prosjektet hvor formålet har vært økt kunnskap om de sosioøkonomiske dimensjonene. AP3 har kun fokusert på hva fritidsfiske betyr for fritidsfiskere som har fast bosted i Norge, ikke utenlandske fisketurister. Det kartlegges bl.a. hvor og når på året de fisker, redskapsbruk, favorittarter og hva slags holdning de har til fiskeregler. Det presenteres funn fra to delutvalg, fiskere rekruttert på telefon fra et tilfeldig utvalg av den voksne befolkningen over 15 år (benevnt «nasjonalt utvalg») og fiskere rekruttert i felt av Havforskningsinstituttets personell («feltutvalg»). I telefonrekrutteringen ble det av effektivitetsårsa-ker lagt mer vekt på å samle inn data fra mannlige respondenter. I tillegg var det ekstra fokus på respondenter fra tre regioner: Oslofjorden (Østfold, Vestfold, Akershus, Buskerud og Oslo), Troms og Hordaland, hvor det også ble gjennomført feltundersøkelser. Men det er også rekruttert fra andre landsdeler og kvinner. De to utvalgene rapporteres hver for seg fordi valg av respon-denter og utvalg er så ulike. Den største forskjellen er at feltutvalget er langt mer aktive i sitt fiske enn nasjonalt utvalg. Feltutvalget har også eldre respondenter som har lengre fiskeerfaring og som fisker mindre med familie og i større grad alene eller med venner. Begge utvalgene er mannsdominerte, men kvinneandelen i nasjonalt utvalg (28%, n=558) er langt høyere enn i feltutvalget (6% kvinner, n=199). Begge utvalgene fisker oftest med utgangspunkt i hjemmet eller egen/familiens fritidsbolig. Turfølget er som regel partner/ektefelle og familie eller venner. Ferdighetsmessig oppgir begge utvalgene at de er «midt på treet» sammenlignet med andre fritidsfiskere. Få, spesielt i feltutvalget, hadde fisket mindre enn 10 år og rundt halvparten i begge utvalgene hadde drevet fritidsfiske i mer enn 30 år. Fiskerne på Øst- og Sørlandet har mindre fiskeerfaring enn for resten av landet. Respondentene bruker lite tid på innlandsfiske og laksefiske. Med tanke på redskapsbruk så er fiske med stang/snøre fra båt vanligst i alle delområdene, men mest utbredt i Midt- og Nord-Norge. Mange fisker også med stang fra land, dette er vanligst i Sør og Vest. Fiske med faststående redskap er også ganske vanlig, mest på Vestlandet, og minst vanlig i Nord-Norge. Når det gjelder arter det fiskes etter, så er torsk (Gadus morhua) den arten som det fiskes mest etter. Sei (Pollachius virens) og makrell (Scomber scom-brus) er også svært viktig, men både for landsdeler og årstider ser vi forskjeller for disse artene. Viktige motiver for fritidsfiske i saltvann er generelle motiver som er viktig for friluftsliv generelt som avkobling, naturopplevelse og sosialt samvær. Samtidig er mer aktivitetsspesifikke motiver som det å ivareta mat- og fisketradisjoner og det å være selvforsynt med fisk også viktig, særlig i nord. Når det gjelder syn på fiskereguleringer, er fiskerne mest positive til strengere regler for utenlandske fisketurister. Respondentene er også positive til fredningssoner for torsk, og perioder med fiskeforbud, dette gjelder særlig blant de som fisker på kysten av Sør- og Østlandet. Denne gruppen er også mest positive til andre fiskereguleringer. De fleste som fisker mest i nord mener at situasjonen for torskebestandene i regionen er middels-god, mens blant respondentene som fisker mest i sør er det enighet om at situasjonen for torskebestandene i sør er dårlig og at den er svekket de senere årene. Undersøkelsen viser at kunnskapen om eksisterende regler i norsk saltvannsfiske, som angår alle fritidsfiskere, er lav. Kunnskapen om regler er noe bedre i feltutvalget, selv om det også her er «vet ikke» som er det vanligste svaret. Respondentene i feltutvalget har i stor grad de samme holdningene til ulike fiskereguleringer som i nasjonalt utvalg. Selvaag, S., Aas, Ø., Borch, T., Kleiven, A. R. & Stensland, S. 2021. Marine recreational fishing among residents in Norway. An overview of fishing behaviour, mo-tives and attitudes towards fishing regulations. NINA Report 1857. Norwegian Institute for Nature Research. The research project Marine recreational fishing from 2017 to 2020 aims to develop adequate methods mapping marine recreational fishing in Norway. This report describes work package 3 in the project where the purpose has been to increase knowledge about the human dimensions of marine recreational fishing for recreational fishers with permanent residency in Norway. It is mapped where and when they fish, with whom they fish, use of gear, motives and preferred outcomes and attitudes and knowledge concerning fishing rules. We present findings from two sub-groups; respondents recruited by phone from a random sample of the Norwegian population over the age of 15 (referred to as the "national sample”) and respondents recruited in field while fishing ("field sample"). In the phone recruitment process, for efficiency reasons, more emphasis was given on sampling male respondents. In addition, there was extra focus on respondents from three regions: The Oslo Fjord, Troms and Hordaland county, where the field sample were also recruited. The two samples are reported separately because sampling and behaviour are different. The most important difference is that the field sample is far more active (number of fishing days) than the national sample. They are also older, have longer fishing experience and they fish less with family and most often alone or with friends. Both samples are male-dominated, but the proportion of women in the national sample (28%, n=558) is far higher than in the field sample (6% women, n=199). In both samples, the vast majority fish from home or their (or their family’s) second home. Fishing companions are usually partners/spouses, other family members or friends. In terms of fishing skills, respondents in both samples state that they are average compared to other recreational fishers. Few, especially in the field sample, had fished less than 10 years and about half in both samples had engaged in recreational fishing for more than 30 years. The respondents that fished most in the east and south of the country, have less fishing experience than those from other regions. All respondents spend little time on inland fishing and salmon fishing. In terms of use of gear, fishing with rod/line from boat was most common in all regions, but most popular in Central and Northern Norway. Many also fished with rods from shore, especially in the South and West. Fishing with fixed gear is also quite common and most popular in Western Norway and least common in Northern Norway. Cod (Gadus morhua) is the most common target species. Saithe (Pollachius virens) and mackerel (Scomber scombrus) are also very important, but we find differences in target species across regions and seasons. The main motives for marine recreational fishing are motives that are important for outdoor recreation in general, such as relaxation, experiencing nature and socializing. More activity-specific motives are also important, especially for those fishing in Northern Norway, such as maintaining culinary traditions and fishing traditions and being self-sufficient with fish for food. Regarding attitudes concerning harvest regulations, the respondents are most positive towards stricter rules for foreign fishing tourists. However, the respondents are also positive to protection zones for cod, and fishing ban periods, primarily among those who fish in Southeast Norway. These respondents are also more positive to other types of fishing regulations. Most of the respondents fishing in the north of Norway believe that the situation for cod stocks in that area is moderately good, while in the south there is an agreement that the state of cod stocks is poor, declining in recent years. The survey reveals that respondents has low knowledge about existing rules in Norwegian marine fishing that applies to all recreational fishers. The knowledge is somewhat better in the field sample, although also for these respondents, the most common answer to questions about fishing rules is "do not know".

A.4. Response vs. fitted values, B. GAM Output summary

Prosjektet ‘Aktiv forvaltning av marine ressurser- Frøya og Hitra’ ble formelt startet opp høsten 2017. Den overordnete målsetting med prosjektet er å etablere en solid kunnskapsplattform for å sikre de marine verdiene og verdiskapningsmulighetene i de to kommunene. Et viktig element i dette arbeidet er å styrke grunnlagsdataene for kommunene for en kunnskapsbasert kystsoneforvaltning og studere effekten av menneskelig påvirkning på marine bestander ved bruk av soneforvaltning. Prosjektbeskrivelsen i sin helhet er å finne her: https://aktivforvaltning.hi.no/prosjekter/aktiv-forvaltning-i-kystsonen/froya-hitra. Dette er en arbeidsrapport som oppsummerer arbeidet som er blitt gjort i prosjektet fra oppstart i august 2017 og frem til desember 2018. Hovedaktivitetene for 2019 er også presentert. Bilde forside: Torsk og leppefisk (Erling Svensen), Kamskjell (Ragni Olssøn, HI), Sjøkreps (HI), Storeggaraset (NGU)

I 2017 ble det innført obligatorisk påmelding til hummerfisket for både fritidsfiskere og yrkesfiskere. Dette har lagt grunnlaget for muligheten til å beregne total innsats og fangst av hummer i Norge. Etter hummersesongen 2017 ble det gjennomført en etterundersøkelse av et tilfeldig utvalg av de påmeldte som en pilotstudie for datainnsamling. I 2018 ble et tilfeldig utvalg påmeldte fiskere kontaktet ved starten av hummerfisket og bedt om å rapportere alle sine fisketurer gjennom sesong. Resultatene fra 2017 og 2018 er ikke direkte sammenlignbare da det er benyttet to ulike metoder. I 2017 var det påmeldt 36 393 fiskere, mens det var totalt påmeldt 29 681 fiskere i 2018. En nedgang på 18 %. Årsaken til denne nedgangen er ikke kjent. I 2017 landet hver påmeldt fritidsfisker som deltok i hummerfisket i snitt 12 (95% CI=2,3) hummer med små regionale forskjeller. I 2018 ble det landet 10,9 (CI=1,5) hummer per påmeldte fritidsfiskersom deltok i fisket. Yrkesfiskerne landet i snitt 75 (95% CI=15) hummer hver i 2017 og 66 (95% CI=8) i 2018. Totalt for 2017 er det beregnet at fritidsfiskerne landet 321 000 hummer (95% CI; 260 000 - 381 000) og yrkesfiskerne landet 133 000 hummer (95% CI; 107 500 - 158 700). Totalt ble det da landet rundt 454 000 hummer i 2017. For 2018 er det beregnet at fritidsfiskerne landet totalt 227 000 (95% CI; 194 000 – 260 000), mens yrkesfiskerne landet 95 000 (95% CI; 61 000 – 128 000) hummer. Totalt ble det da landet rundt 322 000 hummer i 2018. I 2017 utgjorde fritidsfiskerne 71 % av landingene og i 2018 70 %. Fritidsfisket dominerer uttaket i alle tre regioner (Skagerrak, Vestlandet og Nord-Vestlandet).

Havforskningsinstituttet har siden 2011 gjennomført prøvefiske etter hummer i Klippeskjær bevaringsområde for å undersøke effekter av hummerfredningen som ble innført i 2013. I perioden frem til 2015 har fangsten av hummer i bevaringsområde vært på nivå med kontrollområder i andre deler av Lindesnes, men har etter økt. Fangstene er nå tydelig høyere i bevaringsområdet. Gjennomsnittslengden på hummer i bevaringsområdet har økt i forhold til kontrollområdene. Med bakgrunn i økning i tetthet av hummer og økning i størrelsen på hummeren antar vi at eggproduksjonene pr areal nå er 2.5 til 3 ganger så høy i bevaringsområdet som i kontrollområdene, der den tidligere lå på samme nivå. Vi har beregnet område fra 100m inne i bevaringsområdet til 100m utenfor sørgrensen til å være et utviklingsområde eller «spill-over» område. Det vil si at hummeren som lever inne i denne delen av bevaringsområde kan bevege seg ut og bli fisket, samtidig som hummer som lever utenfor vil kunne oppleve noe beskyttelse gjennom at de i sin normale aktivitet er delvis inne i bevaringsområde. Vi har estimert vekst hos merket hummer og anslår at hannhummere i denne undersøkelsen skifter skall 0.89 ganger årlig med en vekst på 25.4 mm. Hunnhummerne skifter skall 0.65 ganger årlig og vokser 21.5 mm årlig. Med bakgrunn i observasjoner fra Klippeskjær bevaringsområde vil vi anta at en videre fredning kan føre til fortsatt positiv utvikling i hummerbestanden på Klippeskjær som etter hvert vil kunne bidra positivt til hummerbestanden i øvrige områder i Lindesnes kommune.

English: In a report from 2008 an assessment of coastal cod in southern Norway, from the Swedish border to Stad, was presented, together with suggestions to management initiatives. This report shortly summarize the 2008-report, but new knowledge attained the last 10 years is the main part. The cod along the coast in southern Norway are made up of possibly there different components: 1) stationary, local stocks in the fjords, 2) cod from the North Sea along the outer coast, and 3) possibly a more “ migrating cod” along the outer coast. The latter type of coastal cod, if existing, has genetic similarities with the North Sea cod. Much new knowledge indicate that the cod along the coast in southern Norway are exposed to increasing pressure from multiple factors, not at least from recreational fisheries. Local stocks of cod in fjords are the smallest and accordingly most vulnerable stocks of cod. Future regulations should aim at a best possible conservation of the local stocks of cod in the fjords, but also reduce mortality of cod living along the outer parts of the coast. This report also suggest some, possible management initiatives. Norsk:2008 kom en rapport som vurderte status for kysttorsk på strekningen Svenskegrensa-Stad, og som også inkluderte forslag til forvaltningstiltak. Denne rapporten starter med en kort oppsummering av oversikten fra 2008, men bringer i hovedsak ny kunnskap som er kommet til de siste 10 årene. Historisk er det en klar nedgang i fangstene av årets yngel (0-gruppe torsk) i strandnotserien fra Havforskningsinstituttet. De siste ca. 20 årene har nedgangen vært størst. Torskeforekomstene langs kysten ser ut til å være sammensatt av tre komponenter: 1) lokale, stasjonære stammer av fjordtorsk, som særlig forekommer i de indre kystområdene/fjordene, 2) nordsjøtorsk og 3) muligens også en mer vandrende komponent av kysttorsk med genetisk likhetstrekk med nordsjøtorsken, som særlig forekommer i de ytre kystområdene. Det er nå dokumentert at torsken langs kysten både på Vestlandet og Sørlandet er utsatt for økende press fra flere påvirkningsfaktorer, ikke minst et betydelig fritidsfiske. Lokale stammer av fjordtorsk er de klart minste og mest sårbare bestandene langs kysten. Fremtidige reguleringer bør gi best mulig vern for lokale stammer av fjordtorsk, men også redusere fiskedødeligheten for «nordsjøtype» torsk langs den ytre delen av kysten. En rekke forslag til tiltak er oppsummert i rapporten.

Årsrapport 2014

International audience; 1. With the drive for greater numbers and areas of MPAs to be put in place to meet national and international targets, challenges have emerged in both the establishment and development of sustainable governance of the networks of sites that are emerging. 2. Using 12 presentations given in a workshop on Improving participation for better governance of MPAs' at the 3(rd) International Marine Protected Areas Congress in October 2013, this paper reviews a range of top-down, bottom-up and collaborative approaches to governance, looking at all phases in the process from design of an MPA network to its implementation, as well as considering individual MPAs. 3. Designation of MPA networks requires significant investment of resources to engage local stakeholders in discussions over potential site location and management measures. 4. Scaling-up from individual MPAs to networks of MPAs will often also require a scaling-up of governance approaches, including top-down approaches. 5. Balancing the need to provide for the participation of local users in each constituent MPA with the need to address a variety of challenges, whilst achieving wider-scale objectives through the inclusion of top-down governance approaches is an important but neglected challenge in discussions concerning MPA networks. 6. These case studies indicate that there are various ways in which this challenge can be addressed in different contexts and point to potential good practice' for other MPAs in similar scenarios.

The report gives an overview of activities, methods and preliminary results for the two municipalities involved, Tvedestrand and Lindesnes. The Ministry for Fisheries and Coastal affairs proclaimed 20.06.2012 the establishment of four zones for conservation and one no-catch zone in the municipality of Tvedestrand. Through test fishing during the last 3 years, there are now a good documentation of the chosen key-species (cod and lobster). Some documentation of biodiversity, specially on fish, has been performed using photo- and video-systems. There will be done a survey of flat oysters in 2013. After a local hearing, the municipality of Lindesnes this autumn sent a suggestion of establishing a conservation zone for lobster by Kleppeskjær.