Search

Dette er en protokoll for en forenklet kunnskapsoversikt (‘scoping review’) over norsk forskning på arbeidsmiljø og -helse. Arbeidsmiljø og arbeidshelse er et viktig og stort forskningstema i Norge. Det er et fagfelt som berører forskning som psykologi, økonomi, medisin, sosiologi, teknologi og statsvitenskap. Det er viktig å ta inn over seg denne bredden og kompleksiteten når man skal kartlegge eksisterende litteratur på arbeidsmiljø og arbeidshelse, og hva som skal til for å forebygge og fremme god helse og jobbengasjement.

Prosjektleder: Øyvind Kaste Det mangler per i dag vannkjemiske grenseverdier for suspenderte partikler og organisk materiale i klassifiseringssystemet for vann. Begge elementene var inkludert i klassifiseringsveilederen fra 1997, men i dag brukes parameterne kun til å bestemme vanntype. Forvaltningen ønsker derfor en ny vurdering av om parametere for partikler og organisk materiale igjen kan innarbeides i systemet slik at en får et nytt verktøy for å vurdere effektene av antropogene utslipp. Rapporten utreder mulighetene for dette basert på analyser av eksisterende data, hovedsakelig hentet fra vannforvaltningens database Vannmiljø. Det er også gitt en omtale av de viktigste effektene av partikler og organisk stoff på biota, samt noen anbefalinger knyttet til metodikk for overvåking av partikler og organisk materiale i vann. Miljødirektoratet

Building footprint detection based on orthophotos can be used to update the building cadastre. In recent years deep learning methods using convolutional neural networks have been increasingly used around the world. We present an example of automatic building classification using our datasets made of colour near-infrared orthophotos (NIRR-G) and colour orthophotos (R-G-B). Building detection using pretrained weights from two large scale datasets Microsoft Common Objects in Context (MS COCO) and ImageNet was performed and tested. We applied the Mask Region Convolutional Neural Network (Mask R-CNN) to detect the building footprints. The purpose of our research is to identify the applicability of pre-trained neural networks on the data of another colour space to build a classification model without re-learning. Rezultati klasifikacije stavb na ortofotu se uporabljajo kot vir za vzdrževanje katastra stavb. V zadnjih letih se za klasifikacijo stavb v svetu vse bolj uveljavljajo metode globokega učenja z uporabo konvolucijskih nevronskih mrež. V raziskavi predstavimo primer samodejne klasifikacije stavb z uporabo lastnih podatkovnih zbirk, izdelanih iz barvnih bližnje infrardečih ortofotov (BIR-R-G) in barvnih ortofotov (R-G-B). Preizkusili smo detekcijo stavb z uporabo predučenih uteži podatkovnih zbirk Microsoft Common Objects in Context (MS COCO) in ImageNet. Za detekcijo stavb smo uporabili Mask Region Convolutional Neural Network (Mask R-CNN). Namen raziskave je preizkusiti uporabniško vrednost globokega učenja za detekcijo stavb z uporabo predučenih uteži na podatkih drugega barvnega prostora s ciljem izgradnje klasifikacijskega modela brez ponovnega učenja.

Prosjektleder: Marit Mjelde Rapporten gir en lettfattelig oversikt over vannvegetasjonen i Norge og inngår som en av bakgrunnsrapportene for brukere av Natur i Norge (NiN). Den vil være nyttig både for forvaltningen og for de som skal kartlegge naturtyper. Rapporten inkluderer definisjon og inndeling av vannplanter, omtale av ulike vegetasjonstyper, oversikt over viktige gradienter for artsantall og utbredelse i innsjøer, samt forskjellig klassifisering av innsjøer basert på vannvegetasjonen. Den omfattende referanselista gir utfyllende kunnskap om vannvegetasjon. Artsdatabanken

Rolandsen, C.M., Tveraa, T., Gundersen, V., Røed, K.H., Tømmervik, H., Kvie, K., Våge, J., Skarin, A. & Strand, O. 2022. Klassifisering av de ti nasjonale villreinområdene etter kvalitetsnorm for villrein. Første klassifisering – 2022. NINA Rapport 2126. Norsk institutt for naturforskning. Innledning Kvalitetsnormen for villrein er et kunnskapssystem som klassifiserer villreinområdene i god (grønn), middels (gul) eller dårlig (rød) kvalitet. Klassifiseringen skal gjennomføres hvert fjerde år. Vurderingene tar utgangspunkt i tre delnormer; 1) bestandsforhold, 2) lavbeite og 3) leveområder og menneskelig påvirkning. Klassifiseringen vil gi tydelige signal om hvilke faktorer som er de største utfordringene for hvert enkelt villreinområde. Målet er at minimum middels kvalitet for det enkelte villreinområde opprettholdes eller nås snarest mulig. På lengre sikt er det også et mål at de nasjonale villreinområdene skal ha god kvalitet. Kvalitetsnormen for villrein ble vedtatt av regjeringen sommeren 2020 Kvalitetsnorm for villrein (Rangifer tarandus) - Lovdata. Miljødirektoratet har bestemt at de ti nasjonale villreinområdene skal klassifiseres i 2021/22. En nasjonal ekspertgruppe oppnevnt av Klima- og miljødepartementet, og lokale representanter oppnevnt av Miljødirektoratet, har gjennomført klassifiseringen. Medlemmene er personlig oppnevnt og representerer ikke sin arbeidsgiver i dette arbeidet. Ekspertgruppa skulle 1) gjennomføre klassifisering av hvert enkelt villreinområde i henhold til kvalitetsnorm for villrein, 2) vurdere om datagrunnlaget er godt nok for de enkelte måleparametere, og gi råd om nødvendige forbedringer før neste klassifisering, 3) gi råd om metodeutvikling som kan bidra til mer presis klassifisering og mer effektiv drift av arbeidet med kvalitetsnormen, og 4) gjennomføre påvirkningsanalyser som kan klarlegge årsakene til at et villreinområde ikke oppfyller kravene til middels eller god kvalitet.

Næsje T.F., E.M. Ulvan, O.T. Sandlund, T.B. Havn., M. Berg, Ø. Kanstad Hanssen, B. A. Hellen og H. Skoglund 2021. Test av drivtelling til bestandsestimering og klassifisering av laksefisk. NINA Rapport 2033. Norsk institutt for naturforskning. Målsettingen for undersøkelsene var å fremskaffe kunnskap for å vurdere metodiske usikkerheter, begrensninger og muligheter med sikte på forbedring av drivtelling som metode for bestandsestimering og klassifisering av laksefisk. I 2019 gjennomførte Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norwegian Research Centre (NORCE) og Rådgivende biologer (RB) åtte drivtellinger i Eira, mens NINA i 2018 og 2019 gjennomførte sju repeterte drivtellinger i Orkla. Ved de repeterte tellingene ble alle observerte gytefisk av laks og sjøørret registrert og klassifisert. Den samme elvestrekningen ble undersøkt av likt antall drivtellere ved alle syv tellinger. I Orkla gjennomførte i tillegg NINA og Skandinavisk naturovervåking i 2018 undersøkelser for å beregne sannsynligheten for å observere laks merket med eksternt synlige radiosendere og Peterson disk-merker. Dette gjorde det mulig å sammenligne effekter på antallet registrerte laks og sjøørret av ulike variabler som sikt under vann, tidspunkt for tellingen med hensyn til antatt gytetid og ulike mesohabitat (strykpartier, kulper o.l.) i elva. Undersøkelsen sammenlignet også variasjon i arts- og størrelsesklassifisering mellom tellelagene, ved gjentatte tellinger av samme institusjon og ulik praksis mellom institusjonene med hensyn til utøvelsen av metoden. Antallet laks og sjøørret registrert i hver tellerunde i Eira varierte mellom 1265 og 1729 fisk, dvs. det laveste antallet var 27 % lavere enn det største. Laveste antall laks (644) var 32 % lavere enn det største (947). For sjøørret var laveste antall (478 fisk) 49 % lavere enn det største (941 fisk). Undersøkelsen viser at store dype kulper kan medføre variasjoner i resultatene. Det var ingen klar trend over tid i antallet observasjoner av laks, og heller ikke mellom tellingene utført i oktober og i hovedperioden for laksens gyting i november. Derimot synes antallet sjøørret å avta i november når antatt hovedperiode for sjøørretgyting er passert. Mens det var liten forskjell mellom tellelagene mht. antall registrerte laks, var det større forskjell med hensyn til sjøørret. Størrelsesklassifisering av laks (små-, mellom- og storlaks) varierte mellom de ulike tellingene. Andelen smålaks varierte fra 39 til 65 %, andelen mellomlaks fra 27 til 49 %, og andelen storlaks fra 6 til 15 %. Dette er blant annet viktige parametere for å kunne fastslå antall kg hunnfisk av laks i elva og dermed oppnåelse av gytebestandsmål. Tellingene i Orkla foregikk under dårligere sikt enn standardkravene, og i 2018 også til dels vanskelige vannføringsforhold. Undersøkelsene ble gjennomført på en mindre del av lakseførende elvestrekning, dvs. at fisk fritt kan svømme ut og inn av undersøkelsesområdet. Det var stor variasjon i telleresultatene. Antall laks varierte mellom 305 og 958 i 2018, og mellom 216 og 500 i 2019, og for sjøørret mellom 128 og 203 i 2018, og mellom 188 og 367 i 2019. Dersom tellingene under den dårligste sikten utelates, ble variasjonen mindre i antall registrerte fisk. Siktforholdene påvirker også klassifiseringen til art. Det ble registrert en høyere andel sjøørret under de dårligste siktforholdene. Også for klassifiseringen av fiskestørrelse og bestemmelse av fiskens kjønn var avviket større med dårlig sikt i vannet. Dette vil påvirke beregnet mengde hunnfisk og dermed også oppfyllelse av gytebestandsmål. Variasjonen i antall kilo hunnfisk har konsekvenser for beregninger av graden av oppnåelse av gytebestandsmål. Det er derfor viktig å oppgi mulige kilder til variasjon og antatt presisjon på data ved drivtellingene slik at det kan tas med i vurderingene av resultatene og råd til forvaltningen. Det er behov for å samordne institusjonenes praksis når det gjennomføres drivtellinger. Metoden er avhengig av enkeltpersoners subjektive vurderinger. Denne årsaken til variasjon kan reduseres med økt standardisering av rutiner og praksis.

Image segmentation is one of the key components in systems performing computer vision recognition tasks. Various algorithms for image segmentation have been developed in the literature. Among them, more recently, deep learning algorithms have been remarkably successful in performing this task. A downside with deep neural networks for segmentation is that they require a large amount of labeled dataset for training. This prerequisite is one of the main reasons that led researchers to adopt data augmentation approaches in order to minimize manual labeling efforts while maintaining highly accurate results. This paper uses classical non-deep learning methods for background extraction to increase the size of the dataset used to train deep learning attention segmentation algorithms when images are presented as time-series to the model. The method presented adopts the Gaussian mixture-based (MOG2) foreground-background segmentation followed by dilation and erosion to create masks necessary to train the deep learning models. It is applied in the context of planktonic images captured in situ as time series. Various evaluation metrics and visual inspection are used to compare the performance of the deep learning algorithms. Experimental results show higher accuracy achieved by the deep learning algorithms for time-series image attention segmentation when the proposed data augmentation methodology is utilized to increase the training dataset.

Master's thesis in Automation and Signal Processing Bladder canceristhefourth most common type of cancer in men and the eighth in women. Patient treated for this cancer must be monitored for the rest of their live due to the recurrence of this disease.That need for monitoring makes bladder cancer the most expensive cancer. Pathologists analyse histological images of tissues to evaluate grade of the cancer.This analyse is done manually, therefore it depends on depathologist and it is not reproducible. To fix that problem, in this thesis an automatic and reproducible method is proposed. The method proposed in this thesis use classical image processing and deep neural networks to compute the number and type of cells in a histological image. First, using classical image processing cells from the input images are automatically labelled, then that labels are manually corrected to create a ground truth. Using that ground truth a Faster Convolutional Neural Network is trained and a model is generated. That model is trained and tested in different scenarios and results are compared to decide which one is the best. Classical image processing shows a precision of 96.6% and recall of 64.6% detecting non-positive cells, while for positive those values are 82.4% and 66.7%, respectively. Using the best neuralnet work model the precision and recall detecting non-positive cells was 4.5% and 71.7%, while for positive cells was 0% and 0%.Those results means that classical image processing is still better than neural network, this latest method could be useful in the future, but it must be improved.

Master's thesis in Industrial Economics Det er krav til at boreinnretninger skal være klasset for å sikre at de er konstruert og vedlikeholdt i samsvar med regelverk og standarder for å sikre liv, eiendeler og miljø, ved at innretningen er driftssikker og tåler belastningene den utsettes for. Hvert femte år må klassesertifikatene fornyes og dette har medført store ulemper for riggeiere. I tillegg til tapte inntekter har en klassefornyelse ved verft ofte tatt lengre tid enn planlagt, og det har vært store kostnadsoverskridelser. Årsakene til dette er en kombinasjon av mangelfullt vedlikeholdsarbeid i drift og konservative krav og tidkrevende prosesser i forbindelse med klassefornyelsene. Som et resultat av nedgangstider de siste fire årene har regelverket nylig blitt revidert. Det er åpnet for alternative metoder å gjennomføre klassingen. Klassefornyelse kan utføres kontinuerlig mens innretningene fortsatt er i drift. Kontinuerlig klassifisering har blitt hevdet å gi store fordeler uten at dette har vært konkretisert. For å belyse noen av effektene blir det i denne oppgaven undersøkt hva alternative metoder for klassefornyelsen er, hvilke fordeler det er med kontinuerlig klassifisering i forhold til tradisjonell klassifisering, hvilke begrensinger det er for implementering av alternative metoder, og hva som er mulige kostnadsbesparelser. Hvordan kontinuerlig klassing har innvirkning på lisensinnehaver/operatør som leier innretningen til boreprosjekter blir også studert. Med utgangspunkt i mangelfull offentlig informasjon om temaet er resultatene basert på primærdata innhentet fra samtaler med nøkkelpersoner fra både riggselskaper, operatørselskap og klasseselskap. Det teoretiske grunnlaget er hentet fra omfattende litteraturstudier, og mange av faktorene som har blitt studert kan forankres i teorien. Studien belyser effektene på generelt nivå, og overflateberegninger og eksempler gitt av riggselskaper tas utgangspunkt i når innretningene er på kontrakt. Videre er studiet avgrenset til norsk sokkel og DNV GL sitt regelverk. Nytt regelverk har åpnet for bruk av ny teknologi for inspeksjon og testing, og innsamling av sensordata og bruk av dataanalyse for å verifisere tilstanden til utstyr og systemer. Ved å innføre et optimalt og godkjent vedlikeholdsprogram, utviklet med risikobaserte metoder og bruk av tilstandsovervåking, kan en bedre bestemme tilstand på utstyr og systemer. Det vil kontinuerlig utføres inspeksjoner i henhold til tilstand og bruk istedenfor omfattende inspeksjoner og overhalinger hvert femte år. Klassifisering i operasjon gir bedre utnyttelse av riggen og unngåelse av tapte inntekter. Istedenfor en totalundersøkelse av innretningen hvert femte år vil riggeier få bedre oversikt over statusen til utstyr og systemer, og både driften og kostnadene vil bli mer forutsigbar. Når det gjelder kontinuerlig klassifisering kommer det nødvendigvis ikke operatørene til gode. Ekstra arbeid tilknyttet klasseaktiviteter ble hevdet å kunne redusere oppetid i drift, samtidig som enkelte kostnader forskyves over på dem. Sett bort fra indirekte kostnadsbesparelser fra et optimalt vedlikeholdsprogram, tilsier et reelt eksempel fra industrien at omtrent 40 % kunne spares i løpet av de ti første årene for en ny boreinnretning, der kostnadsbesparelsene hovedsakelig er fra tapte inntekter.

Denne masteroppgaven vil utforske mulighetene for bruk av maskinlæring til prediksjon av feil på sporvekslene, for å oppnå en mer effektiv tilstandsovervåking. Med mål å forbedre oppetiden på jernbaneinfrastrukturen. Utgangspunktet for oppgaven og maskinlæringen er Bane Nor sine egne datasett av effektmålinger på hver enkelt drivmaskin i vekslene gjennom hele 2017. Drivmaskinene er av typen Siemens S700 og er lokalisert på Asker, Sandvika og Lysaker. Det skal bli diskutert metoder for å løse mange av utfordringer som har vært med disse datasettene. Blant annet har utfordringene vært i forbindelse med manglende merking, dårlige feiltilfeller og outliers (uteliggere). Rapporten legger stor vekt på egenskapsuttrekking og hvordan egenskaper og datasettet kan struktureres til å gi best mulig informasjon om omleggingen. Det vil bli vist at egenskaper fra både tidsdomenet og frekvensdomenet vil gi nyttig informasjon. Vi skal også diskutere metoder som ikke er ferdig testet, men har tro på at kan gi nyttig informasjon. For å løse utfordringer med å skaffe nok feilsituasjoner til både trenings- og valideringsdatasett, har det blitt nødvendig å slå sammen flere veksler som er av samme størrelse og type. Derfor blir det nødvendig å normalisere egenskapene. Selve maskinlæringen har det blitt liten tid til i prosjektet, men det har blitt tatt utgangspunkt i ledet læring og SVM algoritmen. På tross av alle utfordringer vil det bli vist at maskinlæring kan klassifisere omlegginger inn i klasser, for å indikere gjenværende levetid på vekselen med høy presisjon på valideringssettet.

Rapporten gir resultatene av en multiparameteranalyse av vannkjemi (næringsstoffer og suspendert sediment) og om lag 20 ulike feltkarakteristika i leirvassdrag. Korrelasjonsmatrisene viser at det i overveiende grad er leirdekningsgrad som påvirker fosfornivået i skogsvassdrag, og leirdekningsgrad sammen med andel jordbruksareal i vassdrag med jordbruksaktivitet i nedbørfeltet. Resultatene er av betydning for gjennomføringen av vannforskriften, og er benyttet som grunnlag for anbefalinger om referansetilstand i leirvassdrag.

Oppgaven tar for seg innholdet i vilkårene for at utenlandske selskaper mv. kvalifiserer til skattefritak etter fritaksmetoden i sktl. § 2-38. Oppgaven fokuserer spesielt på innholdet av vilkåret ”tilsvarende selskap”, med en redegjørelse for hvilke momenter som kan vektlegges i vurderingen av om et utenlandsk selskap mv. oppfyller dette vilkåret. Vurderingens innhold klargjøres etter en gjennomgang av norsk rett sett i sammenheng med de skranker satt av etableringsfriheten i EØS-avtalen. Tilsvarendevurderingen ses så i sammenheng med kravet til hjemmehørendestatus, hvor utviklingen i behandlingen av hybridtilfeller (selskaper mv. som anses som transparente enheter i hjemstaten, men selvstendige skattesubjekter etter norsk rett) behandles. Masteroppgave JUS399

Målsetning for oppgaven er å typifisere og klassifisere Fiskelaustjønn beliggende i Nome kommune, Telemark i henhold til klassifiseringsveileder 02:2013. Klassifiseringen er utført ved bruk av de biologiske kvalitetselementene planteplankton og vannplanter, i tillegg til fysiske - kjemiske parametere. Innsamling av prøvematerialet foregikk i perioden mai - september 2014. Analysearbeidet er utført ved Høgskolen i Telemark, Institutt for natur, helse og miljøvernfag. Fiskelaustjønn er en relativt næringsfattig innsjø. Både fosfor og klorofyll a konsentrasjoner tilsvarer en oligotrof innsjø, med henholdsvis 6,6 µg P/l og 1,8 µg/l klorofyll a. Innsjøen har derimot et høyt nitrogeninnhold på 672 µg N/l, som tilsvarer et mesotroft nivå. De abiotiske parameterne for vannlokaliteten befinner seg gjenomgående i tilstandsklasse "svært god" til "god", med unntak av parameteren nitrogen, som havner i gruppen moderat. Totalvurderingen for de fysisk - kjemiske parameterne er tilstandsklassen "god". Artssammensetning av planteplankton i en innsjø avhenger i stor grad av næringstilgang og surhetsgrad. Økt tilførsel av fosfor og nitrogen i vannmassene kan føre til betydelig endringer i samfunnet. I likhet med planteplankton er også vannplanter en biologisk parameter som i stor grad gir utrykk for næringsforholdene i en innsjø. Trofiindeksen (TIc) gir gode indikasjoner på næringsbelastningen i vannmassene. I indeksen inngår antallet av sensitive og tolerante arter mht eutrofiering, samt forholdet mellom disse. Både dominerende planteplanktonarter og vannplanter er blitt undersøkt ettersom de begge gir gode indikasjoner på vannkvaliteten i innsjøen. Artssammensetning av dyreplankton har også blitt undersøkt. De biologiske kvalitetselementene klorofyll a og vannplanter, tilsvarer henholdsvis tilstandsgruppen "svært god", og" god". De biologiske parameterne havner dermed i tilstandsgruppen "god". En totalvurdering av de fysiske - kjemiske og biologiske parameterne i Fiskelaustjønn gir økologisk tilstandsklasse "god".

Svulstavgrensning og svulstinntegning innenfor medisinsk avbildning er en utfordrende, tid-krevende og stadig mer kompleks del av strålebehandling. I denne oppgaven videreutvikles et program som automatiserer svulstinntegningen, basert på MR-bilder av pasienter med livmorhalskreft. Programmet klassifiserer vokslene i MR-bildene som svulst eller ikke-svulst, med metoden lineær diskriminant analyse (LDA). I denne oppgaven testes nye metoder for (1) preprosessering av MR-bildene, (2) klassifisering av vokslene, og (3) postprosessering basert på klassifiseringsresultatene, for å øke nøyaktigheten til svulstinntegningene. Oppgaven er basert på en studie gjennomført ved Radiumhospitalet i perioden 2001-2004. MR-avbildning av 78 kvinner med lokalavansert livmorhalskreft ble utført i forkant av behandling. Bildene består av T1-vektede, T2-vektede og dynamisk kontrastforsterkede (DCE) bildesekvenser. Samtlige pasienter mottok strålebehandling og kjemoterapi i etterkant. Livmorhalssvulstene ble tegnet inn av to radiologer. Radiologinntegningene ble brukt i modelltreningen og som fasit for å vurdere den automatiske inntegning. For å forbedre analysegrunnlaget og kompensere for variasjoner i MR-bildenes intensitet mellom hver pasient, ble Median filter, Savitzky-Golay filter og Contrast Limited Adaptive Histogram Equalization (CLAHE) testet som preprosesseringsalgoritmer. En postprosesseringsmetode ble implementert, hvor en ROI (Region of Interest) maske tegnes rundt området hvor LDA klassifiseringen predikerte høy sannsynlighet for svulst. Dette fjerner irrelevante områder og reduserer vokselantallet, og det undersøkes om vokselklassifiseringen forbedres. Til slutt ble det undersøkt om ikke-lineære klassifiseringsmetoder skiller svulst og frisk vev mer nøyaktig enn den lineære klassifiseringsmetoden LDA. Klassifiseringsmetodene Random Forest, AdaBoost, k nærmeste nabo (kNN) og støtte vektor maskiner (SVM) ble testet. Resultatene viser at postprosesseringen ved å velge en ROI maske ga en signifikant forbedring av vokselklassifiseringen. Hverken Random Forest, AdaBoost eller kNN klassifiseringsmetodene ga en signifikant forbedring av klassifiseringen. I tillegg brukte disse metodene vesentlig lenger tid på modelltreningen enn LDA. Uttesting av SVM klassifiseringsmetoden ble ikke fullført på grunn av for tidkrevende modelltrening. Ingen av preprosesseringsmetodene ga en forbedring av vokselklassifiseringen. Den beste LDA klassifiseringen med ROI masken ga en gjennomsnittlig DSC og Kappa verdi på henholdsvis 0,53 og 0,51, og sensitivitet og spesifisitet på henholdsvis 0,91 og 0,81. Kappa verdien for LDA modellen var høyere enn forventet overenstemmelsen mellom radiologer, med en multirater Kappa på 0,32. Således viser det diagnostiske verktøyet for automatisk svulstinntegning av livmorhalskreft potensiale til å blir et nyttig verktøy for radiologer. Tumour delineation in medical imaging is a challenging, time-consuming and increasingly complex part of radiotherapy planning. The aim of this thesis is to further develop and improve an automatic tumour delineation program, based on MR-images of patients with cervical cancer. The program classifies voxels in MR-images into two classes, tumour and non-tumour, using linear discriminant analysis (LDA). In this thesis new methods were tested for (1) pre-processing of the MRI images, (2) classification of the voxels as tumour/non-tumour and (3) post-processing of the MRI images based on the classification results. The analysis is based on a study done by the Norwegian Radium Hospital in the period 2001-2004. MRI imaging of 78 women with locally advanced cervical cancer was performed prior to treatment. The MRI images consist of T1-weighted, T2-weighted and dynamic contrast-enhanced (DCE) sequences. All patients received curative radiotherapy with adjuvant chemotherapy afterwards. The tumours were outlined by two radiologists. These contours were used in the modeltraining and as the ground truth to evaluate the autodelineation. To compensate for intensity variations between the patients, the Median Filter, the Savitzky-Golay Filter and Contrast Limited Adaptive Histogram Equalization (CLAHE) were tested as pre-processing algorithms. To improve voxel classification, a post-processing method was implemented, where the results from the initial linear classification were used to draw a mask called Region of Interest (ROI) around the image region predicted to contain the tumour. This mask removed irrelevant areas and reduced the number of voxels. Finally, different classification methods were tested to investigate if non-linear classification models performed better than the linear classification model implemented in the program. The classifiers Random Forest, AdaBoost, k nearest neighbour (kNN) and support vector machines (SVM) were tested. The analysis showed that post-processing by selecting a ROI mask significantly improved voxel classification. Neither Random Forest, AdaBoost nor the kNN classification models gave significantly better classification. In addition, these methods used significantly longer time to train the model, than LDA. The SVM classification method was not sufficiently tested because of time-consuming training. None of the pre-processing methods gave a better voxel classification. The best LDA classification using the ROI post-processed images gave mean DSC and Kappa values of 0.53 and 0.51, respectively, and sensitivity and specificity values of 0.91 and 0.81, respectively. The Kappa values for the LDA model were higher than the expected agreement between radiologists, with a multirater Kappa of 0.32. Subsequently, the autodelineation program for cervical cancers has the potential to become a useful tool for radiologists. M-MF

Studiedesign: Systematic review. Background: Non-specific low back pain (NSLBP) is a heterogeneous condition that has proven difficult to treat. To increase treatment effects stratified care is regarded as a promising approach. This means that patients with similar characteristics are classified into subgroups receiving targeted therapy. In particular, it is recommended that stratified care should be based on a biopsychosocial model where all dimensions are included. Objective: To review the effect of multidimensional stratified care of NSLBP compared with non-stratified care. Method: Systematic searches of the databases EMBASE, MEDLINE, CINAHL, PEDRO, and PsycINFO were conducted with an experienced librarian up to February 2016, supplemented by hand searching of reference lists in relevant studies. Only randomized controlled trials (RCT) of multidimensional stratified care was included. The outcome measures were pain, function and quality of life. Results: 2 RCT with different classification systems were included (number of participants = 972). Both studies had a low risk of bias. One study tested the effect of a classification system based on prognostic factors (Start Back) and found modest but significant effects compared to standard physiotherapy at 4 and 12 months. In the second study they found substantial and clinically relevant effects of a mechanism- based classification system (Cognitive functional therapy) compared with manual therapy and exercises at 3 and 12 months. Conclusion: This study shows that multidimensional stratified care of NSLBP is more effective than standard conservative treatment. Because of few studies, large variation in effect sizes and different study characteristics, the results must be interpreted with caution. The evidence base for multidimensional stratified treatment is therefore modest and more research is required to provide specific recommendations. Studiedesign: Systematisk oversikt. Bakgrunn: Uspesifikke korsryggsmerter (NSLBP) er en heterogen tilstand som har vist seg vanskelig å behandle. For å øke behandlingseffekter er stratifisert behandling ansett som en lovende tilnærming. Det innebærer at pasienter med like karakteristikker klassifiseres i sub-grupper som får målrettet behandling. Spesielt er det anbefalt at stratifisert behandling bør baseres på en biopsykososial modell hvor alle dimensjoner blir inkludert. Hensikt: Å systematisk gjennomgå litteraturen for effekt av multidimensjonal stratifisert behandling av NSLBP sammenlignet med ikke-stratifisert behandling. Metode: Systematiske søk i databasene EMBASE, MEDLINE, CINAHL, PEDRO, og PsycINFO ble gjennomført sammen med en erfaren bibliotekar frem til februar 2016, supplert med søk for hånd i referanselister til relevante studier. Kun randomiserte kontrollerte studier (RCT) av multidimensjonal stratifisert behandling ble inkludert. Utfallsmålene var smerte, funksjon og livskvalitet. Resultat: 2 RCT med ulike klassifiseringssystemer ble inkludert (antall deltakere = 972). Begge studiene hadde høy metodisk kvalitet. Den ene studien testet effekten av et prognosebasert klassifiseringssystem (Start Back) og fant beskjedne men signifikante effekter sammenlignet med standard fysioterapi ved 4 og 12 måneder. I den andre studien fant de betydelige og klinisk viktige effekter av et mekanismebasert klassifiseringssystem (Cognitive functional therapy) sammenlignet med manuell terapi og øvelser ved 3 og 12 måneder. Konklusjon: Denne studien viser at multidimensjonal stratifisert behandling av NSLBP er mer effektivt enn standard konservativ behandling. På grunn av få studier, stor variasjon i effektstørrelser samt ulike studiekarakteristikker, må resultatene tolkes med varsomhet. Evidensgrunnlaget for multidimensjonal stratifisert behandling er derfor beskjedent og mer forskning kreves for å kunne gi spesifikke anbefalinger. Master i Klinisk masterstudium for fysioterapeuter i manuell terapi (MFMT MAMD-MANT MANT395

Avhandlingen tar for seg den skatterettslige behandling av utvalgte typer av incentivordninger i arbeidsforhold. Herunder beskatningen av ansattes aksjeerverv i arbeidsgiverselskapet, aksjevederlaget ved earn-out og carried interest i Private Equity-fond

Robuste estimater for vannføring avhenger av pålitelige inndata, som temperatur og nedbør. Målstasjoner ligger ofte spredt, dette gjør at lokal temperatur og nedbør må interpoleres fra omkringliggende målestasjoner. Kunnskap om hvordan nedbør og temperatur endres med høyden, samvariasjonen mellom dem og hvordan de påvirkes av atmosfæriske sirkulasjoner er nyttig informasjon for interpolering. Klassifisering av atmosfæriske sirkulasjoner og/eller storskala nedbørsmønster brukes for å undersøke linken mellom overflateklima og atmosfæriske sirkulasjoner. Sirkulasjonstypeklassifiseringer (CTC) klassifiserer ulike trykksituasjon inn i typer, værtypeklassifiseringer grupperer ulike værmønster (WTC), hybride klassifiseringer bruker både atmosfæriske trykksituasjoner og værmønster for å definere typer. Typeklassifiseringer er en samlebetegnelse på CTC, WTC og hybride klassifiseringer. Hovedmålet med denne oppgaven er å undersøke sammenhenger mellom temperatur og nedbør, og om typeklassifiseringer gir gode beskrivelser av disse samvariasjonene og beskrivelse av nedbørs- og temperaturgradienter. Det defineres homogene nedbørsregioner i Norge, innenfor hver region beregnes høydegradienter og samvariasjonen mellom temperatur og nedbør undersøkes. Stasjonsnettet er tynnere med høyden, derfor undersøkes vertikale gradienter for områder over og under 200 moh. Resultatene viser at høydegradientene for temperatur og nedbør er brattest for lavereliggende områder, lavereliggende områder viser også størst variasjoner mellom sesonger. Temperatur og nedbør har en negativ korrelasjon om sommeren og positiv korrelasjon om vinteren. Temperaturen er lavere for dager med nedbør om sommeren, og høyere for nedbørsdager om vinteren. 73 CTCer fra COST733s database evalueres, hvor det undersøkes hvor bra hver CTC representerer regionale temperatur- og nedbørsvariasjoner i Norge. Den CTC som representerer nedbøren best i Norge brukes for videre evaluering. En CTC, en WTC basert på nedbørsmønsteret i Norge og en hybrid typeklassifisering basert på nedbørs- og atmosfæretrykk i Norge evalueres ved å undersøke hvor bra de representerer regional temperatur- og nedbørvariasjon. Det utforskes om typeklassifiseringene representerer samvariasjonen mellom temperatur og nedbør bra, og vertikale temperatur- og nedbørsgradienter. Resultatene viser at sirkulasjonstypeklassifiseringer representerer lokale temperaturvariasjoner best, og værtypeklassifiseringen representerer nedbøren best. Alle tre typeklassifiseringene viser best en samvariasjon mellom temperatur og nedbør om vinteren. CTC og den hybride typeklassifiseringen skiller best mellom temperaturen på våte og tørre dager, og representerer vertikale temperatur- og nedbørsgradienter best. Ingen av de tre typeklassifiseringene viser en signifikant forskjell mellom vertikale temperaturgradienter på våte og tørre dager. Nøkkelord: Temperatur, nedbør, høydegradient, samvariasjon, sirkulasjonstypeklassifisering, værtypeklassifisering, hybrid klassifisering.

Master i samfunnsernæring Background and aim: Although generally recognized that increased consumption of processed foods is contributing to the obesity epidemic, industrial processing is generally underestimated or overlooked in frameworks for studying diet and health. To close this gap in research, a new classification of food (NOVA) has recently been proposed, describing foods and dietary patterns in terms of extent and purpose of industrial processing. Research has shown that highly processed foods –“ultra-processed products”- dominate diets in high-income countries, and that these are unhealthy diets. The domination of ultra-processed products in diets has been seen in the context of the food system, characterized by a lightly regulated global food industry with profit interests in increasing sales of these products. The aim of this study is to assess food sales in Norway, applying the new classification of food. Methods: The new classification was applied to food sales data from a nationally representative sample of retailers. Foods were grouped into NOVA1 minimally processed foods, NOVA2 culinary ingredients, and NOVA3 ready-to-consume products (processed and ultra-processed products). Data from September 2005 and 2013 were analysed in Norway as a whole, in six geographical regions, and in three retail concepts. The analysis included 795 306 sales of food items. Indicators were share of purchases and expenditure for these food groups. Results: NOVA3, with more than 70% of purchases and 60% of expenditure, dominated food sales. NOVA1 accounted for 12% of purchases and 30% of expenditure. Sweets, snacks and desserts were most frequently purchased food items and accounted for the largest expenditure share both in 2005 and in 2013. Sweet ultra-processed products combined (food and beverages) accounted for every third purchase in 2013, and were purchased two and a half times more often than minimally processed food. Share of purchase and expenditure on NOVA groups changed minimally in favour of NOVA1 and in disfavour of NOVA3 between 2005 and 2013. Conclusions: The present study indicates that Norwegian diets are dominated by ready-to-consume products to an extent that is likely to be contributing to rising rates of overweight, obesity and related non-communicable diseases. Policy measures should aim at decreasing consumption of ready-to-consume products

Det er gjennomført årlig tiltaksovervåking i Tokke-Vinje-vassdraget siden 2009. Denne rapporten oppsummerer resultatene for 2012. I alt 12 stasjoner ble overvåket i 2012. Av disse ble 9 undersøkt mht biologiske kvalitets­elementer, slik at økologisk tilstand kan vurderes. Fem av stasjonene hadde svært god eller god tilstand, slik at miljømålet i Vannforskriften kan betraktes som oppfylt. Tre stasjoner hadde moderat tilstand i 2012, mens én stasjon hadde dårlig tilstand. Stasjonene med moderat til dårlig tilstand var enten påvirket av forsuring eller eutrofiering (overgjødsling). Det har vært forholdsvis stor år-til-år variasjon i stasjonenes økologiske tilstand i perioden 2009-2012, noe som viser behovet for flerårig overvåking før endelig tiltaksbehov kan fastsettes. Undersøkelsene i 2012 var spesielt rettet inn mot problemene med algebegroing i vassdraget. Disse viste at årsaken til påvekstproblemet er en kombinasjon av flere faktorer. Den øverste delen av vassdraget er i utgangspunktet forsuret, men har et begroingssamfunn som er svært følsomt for ekstra næringssalttilførsler. Det er imidlertid først når en kommer ned til Tveitevatn at næringssalttilførslene oppstrøms gir seg utslag i uønsket algevekst. Her har algepåvekst på høyere planter også flere steder medført at plantene dør, slik at eutrofieringseffektene på denne måten kan forverres. Tokke-Vinje vassområdeutval

Det ble i perioden august-oktober 2012 foretatt undersøkelser av vannkjemi, planteplankton, bunndyr og vannvegetasjon på sju innsjøstasjoner og tre bekkestasjoner i Barbu- og Molandsvassdraget i Arendal kommune. Målet med undersøkelsene var å skaffe oppdaterte data for klassifiseringen av vannforekomstene i hht. vannforskriften. Den samlede klassifiseringen for biologiske kvalitetselementer og fysisk-kjemiske støtteparametere viser at alle de undersøkte lokalitetene kom i tilstandsklasser dårligere enn god/moderat-grensen, dvs. at de har behov for tiltak for å oppnå miljømålene i vannforskriften. På tross av dette viser flere av lokalitetene en forbedring av vannkvaliteten i forhold til undersøkelser foretatt på siste halvdel av 1990-tallet. For å dokumentere tiltaksbehovet nærmere, bør det gjennomføres oppfølgende undersøkelser de nærmeste 1-2 årene, og som grunnlag for et fremtidig tiltaksprogram foreslås det også å utarbeide en oppdatert oversikt over næringssalttilførsler fra de ulike kildene i vassdraget (boligkloakk, landbruk, naturlige kilder). Fylkesmannen i Aust-Agder, Arendal kommune

Her sammenstilles data for tilførsler av miljøgifter fra elver, atmosfære, tette flater, renseanlegg og overløp til Indre Oslofjord. Data for forekomst av miljøgifter i overflatesediment er også sammenstilt og klassifisert i henhold til utkast til TA 3001/2012. Det knytter seg relativt stor usikkerhet til tilførselsberegningene. De største tilførslene av metaller synes å komme fra elver og tette flater. Renseanleggene var imidlertid også en betydelig bidragsyter for kobber, nikkel og sink. De atmosfæriske tilførslene og tilførslene fra overløp var med unntak for kvikksølv fra atmosfæren relativt sett små. Den største tilførselen av PCB kom fra tette flater fulgt av renseanleggene. Tilførslene av PAH var dominert av elvene og tette flater. Totalt sett lå 13 % av registreringene av miljøgifter i overflatesediment på bakgrunnsnivå, 36 % av registreringene viste god tilstand, 16 % moderat tilstand og henholdsvis 22 % og 14 % av registreringene viste dårlig eller svært dårlig tilstand. Setter man som mål at alle sedimentstasjonene skal kunne klassifiseres til moderat miljøtilstand eller bedre betyr dette at en må gjøre tiltak knyttet til 49 % av registreringene. Hotspots ble i hovedsak kun funnet i Oslos havneområde, Bekkelagsbassenget og i et område i Leangbukta. Tiltak for å redusere tilførslene bør settes inn der tilførslene er størst, der tiltak er mulig og for de miljøgifter der problemene i fjorden anses som størst. For PCB gjøres dette trolig mest effektivt ved å redusere utslippene via tette flater. Det samme gjelder for kadmium, bly, kobber og sink, men for disse metallene er også tilførslene fra elvene betydelige. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord

Med fremveksten av oljeutvinning til havs ble det behov for nye metoder for å lete etter olje, i tillegg til å hente den opp. Mobile plattformer ble til i tiden rundt 1950 som et resultat av oljeindustriens vekst, og klasseselskapene gikk aktivt inn for å involvere seg i klassifisering av disse plattformene. Etter kort tid kom problemstillingen om hva en mobil plattform var – et skip eller noe annet? Det norske Veritas involverte seg i den begynnende olje- og gassutvinningen i Nordsjøen ganske tidlig. For selskapet var offshoreindustri et skritt vekk fra det tradisjonelle klassearbeidet. Likevel åpnet industrien flere dører for klasseselskapet, samtidig som det bød på nye utfordringer. Mobile plattformer var noe nytt, men hadde samtidig en forankring i det maritime miljøet. Det norske Veritas prøvde slik å utnytte sin egen lange erfaring fra skip, ved å overføre den til et eget regelverk og en egen klasse for mobile plattformer. Selskapet kjempet slik for å få en kontrollordning på mobile plattformer basert på samme ordning som for skip. Sjøfartsdirektoratet hadde et langt og nært samarbeid med Det norske Veritas. Med opprettelsen av Oljedirektoratet ble klasseselskapet en årsak til uenighet innad i direktoratene, og da spesielt omkring arbeidet med mobile plattformer - en uenighet som ville følge alle aktørene gjennom hele perioden. Spørsmålet om hva en mobil plattform skulle defineres som var også medvirkende. Oppgaven avslutter med rammeavtalen mellom Det norske Veritas og Oljedirektoratet i 1977.

Master's thesis in Service management Formålet med denne studien er å avdekke hvilke faktorer i en kundeopplevelse under et insentiv arrangement som bidrar til tilfredshet og lojalitet. Kundeopplevelser har fått mer oppmerksomhet grunnet et konkurransepreget marked, både av kunden som gjennomfører insentiv arrangementet og opplevelsesbedrifter som tilbydere av slike arrangement. I lys av teori skal det ses på kundeopplevelsen i form av konsum som opplevelse, integrering, klassifisering og lek, og hvilken sammenheng dette har med tilfredshet og lojalitet. Det er foretatt en webbasert, frivillig spørreundersøkelse på deltakere ved to insentiv arrangement som ble foretatt i januar og februar 2013. Resultatet for undersøkelsen sier indikerer at det er opplevelsen som bidrar til tilfredshet og lojalitet. Videre bidrar integrering og klassifisering minimalt, mens lek er ikke av betydning.

Miljøgiftanalyser av sedimentene i den grunne bukten Hølen på østenden av Tromøy ble gjennomført på oppdrag av Hetland Agder AS. Formålet med undersøkelsen var å skaffe oppdatert oversikt over miljøgifttilstanden som kan brukes som grunnlag for å søke om mudring og deponering av masser. Det er planlagt utvidelse av et bryggeanlegg og det er behov for å mudre et areal på ca. 3000m2 for å få tilstrekkelig seilingsdybde for småbåter. Det ble tatt prøver fra fire delområder i tre ulike dybdesjikt. Alle prøvene ble analysert for PAH, PCB, TBT, tungmetaller (Hg, Cd, Pb, Cu, Cr, Zn, Ni, As), organisk karbon, tørrstoff og kornfordeling. Konsentrasjonene ble klassifisert etter gjeldende klassifiseringssystem og vurdert etter trinn 1 i risikoveilederen. Resultatene viste at innholdet av PAH16, PCB7 og tungmetaller var på bakgrunnsnivå eller i god tilstand (klasse I og II). TBT var i tilstandsklasse IV (dårlig), men overskrider likevel ikke grenseverdien i trinn 1 i risikoveilederen. Vurdert etter risikoveilederen var det kun en enkeltforbindelse av PAH (Benzo(ghi)perylen) som var i klasse moderat eller dårlig (klasse III eller høyere) og dermed overskred grenseverdien i trinn 1. Overskridelsen var begrenset til øverste sedimentsjikt, 0-10 cm. Hetland Agder AS

Sammendrag Med de siste års utvikling av kommunikasjonsteknologi, GNSS-mottakere og -sendere er orienteringssporten på vei ut av skogen og inn i hjemmet. Direkte overføring av løpernes posisjon fra GNSS mottakere via mobilnettet til en server og deretter videre ut på storskjerm og internett, gjør at man nå kan følge løpernes bevegelser fra start til mål. Med et stort antall løpere som følges kan det bli vanskelig å få med seg alt. Jeg har derfor i denne oppgaven forsøkt å finne en metode for å kunne klassifisere bevegelsesmønsteret til orienteringsløpere, for automatisk å kunne oppdage når løperne har problemer med å finne posten. Jeg har valgt å benytte et såkalt sliding window, glidende vindu, en algoritme som behandler de til enhver tid n siste observasjoner. Når en ny observasjon kommer til fjernes den eldste, og nye beregninger foretas. For å klassifisere dataene valgte jeg å se på forholdet mellom løpt distanse på de n siste observasjonene og avstanden fra den første til den siste observasjonen i vinduet. For å finne en verdi for hva som bør klassifiseres som bom, ble det samlet inn data med GNSS-mottakere. Den samme løypen ble løpt fem ganger, og under innsamlingen av data ble det lagt inn en del typiske bommer som ofte går igjen i orientering. Under analysen av testdataene fant jeg at forholdet mellom luftavstand og løpt distanse falt til under 0,8 når løperen bommet. For å få systemet følsomt nok ble vinduet satt til fem observasjoner, noe som tilsvarer cirka 30 sekunders løping, avhengig av GNSS-enhetens oppdateringsfrekvens. For å teste om metoden også fungerte på andre datasett benyttet jeg data fra et norgescupløp. Data fra mange større orienteringskonkurranser ligger tilgjengelig på internett for de som ønsker å se dette i ettertid. GNSS-dataene er også mulig å laste ned for egne analyser. Kontrolldataene avdekket noen svakheter med algoritmen. Siden løperne ofte skal endre retning på postene, er det avgjørende, for å unngå falske positive utslag, at dette tas hensyn til. For å registrere løperne på postene ble det satt en buffer på 17 meter rundt postens koordinater, dersom løperen var innenfor denne avstanden ble det antatt at posten var besøkt. Dessverre kan det virke som om terrenget i kontrollområdet stilte andre krav til postregistreringen, noe som ga et stort antall falske positive utslag. En annen svakhet, som ikke ble avdekket siden kontrollterrenget hadde en del likhetstrekk med testterrenget, er hva som skjer når det på grunn av hindringer i terrenget ikke er mulig for løperne å holde en like rett linje over kortere tidsperioder. 80 av 97 bom i kontrolldatasettet ble oppdaget. 96 av 176 utslag i kontrolldataene ble feilaktig klassifisert som bom. Hele 93 av disse var umiddelbart etter postpassering og bør kunne fjernes med en bedre metode for registrering på postene. Abstract Due to the rapid evolution in communication technique and GNSS receivers and transmitters, the possibility to follow the big competitions in the sport of orienteering is now getting available in the many homes spread around the world. Live broadcast of the runner’s position collected by GNSS receivers, transmitted through mobile broadband, computed in a server and then sent out on the internet and television, makes it possible for everyone to follow all the action going on in the forest. With the increasing amount of information available, a method to automatically sort out the most interesting moments is needed. I will therefore, in this paper, try to find an algorithm that can classify the runner’s pattern of motion, and let us know when their behavior is now longer as expected. To analyze the data, I have chosen to use a sliding window.This is a method that takes only in consideration the n last observations, and leaving out the oldest observation as a new one gets available. To classify the motion I have looked at the factor between the total distance run during the last n observation and the distance between the first and last observation in the window. The test data was collected with GNSS watches. A course was run five times, including some normal mistakes made by orienteers. This dataset was then used to find the factor representing normal behavior and the limit for what should be classified as a mistake. During this analysis, I found that an appropriate value for mistakes would be when the factor exceeds 0.8. Also the size of the window was tested, leaving me with the best result for a window stretching about 30 seconds. To verify the method, I used data from 37 runners in a national competition. This revealed some weaknesses in the algorithm. First, there were a lot of false positive results; most of these immediately after a control. With the runners often changing the direction when heading for the next control, I made a method to find out when a runner had found a control. With a much slower terrain in the control area than in the test area it seems like the runners have been confirmed at a control too soon, making the wanted change of direction at the control classified as unwanted motion, a mistake. A more sophisticated algorithm to decide whether or not a runner have passed the given control, would eliminate most of the false positive results. Another big weakness, unfortunately not revealed due to similarities between the test area and the control area, is the possibility that terrain formations, vegetation or other obstacles forcing runners into motion, in this paper, classified as unwanted.

Denne aktiviteten i forskningsprosjektet ROBUST har som formål å utvikle et system for klassifisering av byggetekniske løsningers robusthet. Det foreslåtte systemet er beskrevet på et overordnet nivå. Systemet klassifiserer standardløsninger, dvs. ikke enkeltløsninger benyttet i et byggeprosjekt. Klassifiseringssystemet skal gjøre det lettere for bestillere og aktører i byggenæringen å velge løsninger tilpasset ønsket kvalitetsnivå, stedlig klima og utførendekompetanse. Omfanget av byggefeil og byggskader er stort, og det kreves en målrettet og aktiv forebyggende innsats innen flere områder og av alle aktører i byggenæringen. Kunnskap om prosjektering og utførelse av robuste konstruksjonsløsninger bør være sentralt i dette arbeidet. Samtidig stilles det stadig nye krav til næringen. Regelverket endres oftere, og kravene blir stadig flere og mer komplekse. Et endret klima fører til nye utfordringer. Bygge-næringen må i større grad enn tidligere for holde seg til nye produkter. På grunn av økt internasjonalisering ser man at byggprodukter i større grad krysser landegrensene. På mange områder ser man en økende grad av prefabrikasjon. Resultatet er at man har mange ulike produkter i markedet, men det er svært vanskelig å få oversikt over forskjeller i teknisk kvalitet og hvilke produkter som er mest hensiktsmessig i det enkelte byggeprosjekt. Alle disse endringene stiller krav til høy kompetanse hos aktørene i byggenæringen og hos bestilleren. Klassifisering av løsningers robusthet vil være et virkemiddel for å møte disse utfordringene slik at antall byggskader blir redusert. Et klassifiseringssystem med fire robusthetsklasser er foreslått: "Lite robust", "Robust", "Meget robust" og "Svært robust" . Sammenlignet med et system med odde antall klasser, vil fire klasser tvinge fram en vurdering av hvor god løsningen er i forhold til et gjennomsnitt. Det er viktig at det nye systemet evner å skille ulike løsninger med ulik robusthet. Gjennom vekting av egenskapene vil man kunne oppnå at egenskaper som bidrar mest til robustheten også oppnår flest "Robustpoeng". For å kunne klassifisere og sammenligne løsninger med ulik oppbygning og ulik funksjonalitet i sjiktene, bør vektingen skje på et overordnet funksjonsnivå. Hvilke egenskaper og forhold som vurderes ved en klassifisering av en løsning er avhengig av hvilken funksjon løsningen har, hvilken belastning løsningen kan forventes å få samt hvilke andre vilkår som gjelder. Her er klimabelastning og mekanisk belastning viktige egenskaper som bør inkluderes. Andre egenskaper som er viktige for robustheten, men som det kan være vanskelige å kvantifisere er byggbarhet/utførelsesømfintlighet, monterbarhet, utskiftbarhet/demonterbarhet, vedlikeholdsmuligheter og brukervennlighet. Det er foreslått å ikke inkludere miljøegenskaper, økonomiske vurderinger, energieffektivitet, tilgjengelighet, estetikk og bæreevne i klassifiseringssystemet. Som en demonstrasjon av klassifiseringsprinsippet, er det utarbeidet to eksempler på klassifisering for yttervegger mot terreng og skrå isolerte tretak. Videre arbeid bør inkludere utarbeidelse av kvantitative og kvalitative grenseverdier for ulike egenskaper. Det er naturlig at man starter med å klassifisere de mest benyttede løsningene på områder der det er store forskjeller i robusthet og mange skader. Det er også viktig at klassifiseringen tas i bruk ved omtale av løsninger i Byggforskseriens anvisninger. Det bør i denne forbindelse stilles ulike krav til robusthet i ulike klimasoner. B2247976

NORSK SAMMENDRAG: Det er i nyere tid blitt uttrykt et ønske gjennom EU (The European Union) å få en mer helhetlig vannforvaltning. Som følge av dette ble Vannrammedirektivet vedtatt, innlemmet i EØS-avtalen i 2008, og innført i Norge gjennom Vannforskriften. Denne oppgaven fokuserer på implemeteringen av Vannrammedirektivet gjennom Vannforskriften, og det nye klassifiseringssystemet for miljøtilstand i vann. Hvordan det nye systemet fungerer i praksis, hvordan det skiller seg fra det gamle SFT-systemet og hvor andvendbart det er for personer uten vannfaglig bakgrunn. Det er avgrenset med to biologiske kvalitetselement, planteplankton og vannplanter. Oppgaven er skrevet i samarbeid med NIVA (godkjent av DN), som har gitt mulighet for å bruke nyutviklede parametere for plantplankton. Disse er foreløpig ikke med i klassifiseringsveilederen. Felt og analysearbeid er også utført i samarbeid med NIVA. For å teste klassifiseringssystemet i praksis ble de tre vannforekomstene Temse, Longumvannet og Goksjø typifisert og klassifisert etter klassifiseringsveilederen. Det ble tatt vannprøver i innsjøene jevnlig mellom juni og september 2011, og alle analyser ble utført av kvalifisert personell på NIVA etter akkrediterte metoder. Verdier for fysiske-kjemiske (Tot-P og Tot-N), og biologiske (planteplankton og vannplanter) kvalitetselement ble behandlet og regnet om til EQR og normalisert EQR. Resultatet av klassifiseringen plasserte Temse i tilstandsklasse «Moderat», Longumvannet i tilstandsklasse «God» og Goksjø i klassen «Moderat». Spesielt for Longumvannet var typifiseringen (bestemmelse av vanntypen) utfordrende da denne lå på grensen mellom flere typer. Klassifiseringssystemet har vist seg å fungere litt haltende ved bruk av den foreløpige klassifiseringsveilederen. Det var tydelig at dette er et system som er i bruk samtidig som det er under utvikling. Det er svært mangelfullt og det er behov for en revidert utgave. Den største forskjellen mellom det gamle SFT-systemet og det nye klassifiseringsssytemet er de biologiske kvalitetselementene. Der det tidligere kun har blitt brukt fysiske-kjemiske parametere, skal det nå fokuseres på de mest sensitive biologiske kvalitetselementene. Det er dessverre svært få velutviklede parametre på plass enda. Hadde det ikke vært tilgang til upubliserte parametere for planteplankton i denne oppgaven, ville klassifiseringen av de tre eutrofe innsjøene vært svært usikker. Å arbeide med de biologiske kvalitetselementene krever 3 artskunnskap, og i tilfellet vannplanter er det også vesentlig at kvalifisert prøvetaker er med på feltarbeid. Per i dag er selve klassifiseringen vanskelig å anvende for personer uten vannfaglig bakgrunn, men langt fra umulig. Hele prosessen derimot, fra planlegging til prøvetakning, analyse, typifisering og klassifisering er svært vanskelig, om ikke umulig, for en person uten vannfaglig bakgrunn.||ENGLISH ABSTRACT: A wish for a more coherent approach to water management, have in recent times been an issue in the EU (The European Union). Because of this the Water Framework Directive (WFD) was established, incorporated into the Agreement on the European Economic Area (EEA) is implemented in Norway through “Vannforskriften” (water regulation). This master thesis focuses on the implementation of the WFD through the water regulation, and the new classification scheme for water quality. How this new system function in practice, how it differs from the old SFT system and how usable it is for people without water background. It is limited by two biological elements, phytoplankton and aquatic plants. The thesis is written in collaboration with NIVA (approved by the DN), which has provided the opportunity to use newly developed parameters for phytoplankton. These are not yet included in the classification guide. Field work and analysis is also performed in collaboration with NIVA. The three lakes Temse, Longumvannet and Goksjø were type-specified and classified by the classification guide, to test the classification system. Water samples was taken in the lakes regularly between June and September 2011, and all analyzes were performed by qualified personnel at NIVA with accredited methods. Values for physical-chemical (Tot-P and Tot-N) and biological (phytoplankton and aquatic plants) elements was processed and converted to EQR and normalized EQR. The result placed Temse in condition class "Moderate" Longumvannet in condition class "Good" and Goksjø in condition class "Moderate". It was particularly difficult to type-specify (the determination of water type) Longumvannet as this was on the border of several water types. The classification system has proven to be faltering with the use of the current classification guide. It became clear that this is a system that is in use while it is under development. It’s very incomplete and there is need of a revised edition. The main difference between the old SFT system and the new classification system are the biological qualityelements. Where there previously only been used physical-chemical parameters, it now focuses on the most sensitive biological elements. Unfortunately there are yet very few well-developed parameters available for these elements. If there had there been no access to the unpublished parameters of phytoplankton in this thesis, the classification of the three eutrophic lakes would have been very uncertain. Working with the biological elements requires knowledge about species, and 5 in the case of aquatic plants it is also essential that there is a qualified person doing the fieldwork. At this time, the classification system is difficult to use for people without water background, but far from impossible. The whole process, however, from planning to sampling, analysis, type-specifying and classification is very difficult, if not impossible, for a person without water background.

Norsk: Oppgaven omhandler risiko ved akkvisisjon av utviklingseiendom. Oppgaven er basert intervjuer av seks eiendomsutviklere. Jeg har identifisert syv forskjellige risikoelementer: regulering, utbygging, marked, finans, media- og pressgruppe og institusjonell. De ulike selskapene bruker de samme verktøyene, men i ulik utstrekning. Engelsk: This study about risks in acquisition of development property is based on an interview study of six Norwegian companies. I have discovered seven groups of risks: zoning, constructions, market, project, finance, media and institutional. The first four groups of risks are unsystematic, the last three risks are systematic. The companies are using almost the same tools to eliminate the risks. I have discovered one important difference; the small companies can’t use all of the tools because of lower equity capital than the bigger companies.

I denne studien så har jeg undersøkt norske bedrifters etterlevelse av norsk regnskapslovgivning og god regnskapskikk operasjonalisert gjennom observasjoner av norske bedrifters regnskapsmessige klassifikasjon og behandling av leieavtaler i bedriftenes egne årsregnskap. Måten undersøkelsen av bedriftenes etterlevelse av de aktuelle regnskapslovgivningene er gjennomført som et case-studie. Jeg har fått tilgang til leieavtaler hos en finansaktør i Tromsø hvorpå jeg ved å innhente offisielt årsregnskap for samme år som leieavtalen var inngått eller strekte seg over kunne jeg konkludere på bedriftenes presentasjon av leieavtalene i årsregnskapet. Norsk regnskapsstandard 14 er den standard som i Norge omhandler leieavtaler. Denne standard er så godt som fullstendig harmonisert mot den internasjonale standarden IAS 17. NRS 14 skiller mellom to typer leieavtaler, finansiell- og operasjonell leieavtale. Den ulike klassifiseringen innebærer to vidt forkjellige presentasjonsformer i årsregnskapet, hvor den finansielle leieavtalen tas inn i balansen, mens det opperasjonelle utgiftsføres løpende som annen driftskostnad. For å kunne foreta en klassifisering av en leieavtale så er det to sett med indikatorer i NRS 14 som kan benyttes for å identifisere en finansiell leieavtale. Opperasjonell leieavtale er negativt avgrenset mot finansielle leieavtaler, og klassifiseringen som opperasjonell er eneste alternativ dersom leieavtalen ikke er å klassifisere som finansiell. For å kunne vurdere bedriftene etterlevelse av aktuell regnskapslovgivning så var jeg i forbindelse med denne studien nødt å foreta en vurdering av klassifiseringen til leieavtalene som omfattet de bedriftene hvor korrekt etterlevelse av regnskapslovgivningene skulle kontrolleres. Totalt var det 25 forskjellige avtaler, men ettersom de alle bygde på samme standardavtale var det kun nødvendig å foreta enkelte justeringer ved vurderingen av de forskjellige avtalene. Konklusjonen for samtlige leieavtaler var at de alle skulle klassifiseres som finansielle med den direkte konsekvens at bedriftene skulle, dersom de hadde kommet til samme konklusjon som meg, balanseføre både rettigheten til å disponere aktuelle leieobjekt men også forpliktelsen knyttet til den totale leieperioden. Ved oppstart av studiene så viste det seg raskt at leieavtaler var ett område som bedriftene i denne studien ikke hadde videre god kjennskap til. Hele 44 % av alle bedriftene i denne studien hadde ikke balanseført de finansielle leieavtalene. For å forsøke finne ut hvilke bakenforliggende årsaker som lå bak selskapets vurdering av de aktuelle leieavtalene, så ble 5 tilfeldig utvalgte informanter intervjuet blant de bedriftene som ikke hadde foretatt en korrekt regnskapsmessig vurdering av leieavtalen. Informasjonen som jeg fikk under disse intervjuene var ganske sjokkerende. Det viste seg nemlig at fire av fem bedrifter ikke hadde foretatt en konkret vurdering i henhold til NRS 14, de hadde faktisk aldri lest NRS 14 og hadde heller ingen kjennskap til de ulike karakteristika for de ulike regnskapsmessige klassifiseringene. Denne undersøkelsen indikerer tydelig at kunnskapene rundt temaet leieavtaler er for dårlig hos de bedriftene som inngikk i denne studien. Disse observasjonene er i seg selv ganske urovekkende ettersom leieavtalene ofte har ett betydelig omfang vurdert opp mot bedriftens balansesum. I drøftelsen så slites man mellom hvilke observasjoner som bør vektlegges sterkest. Er det den feilaktige klassifiseringen i årsregnskapet, eller det de manglende kunnskapene til nøkkelpersonell i de intervjuede bedriftene? Undersøkelsen viser også at finansaktørenes omtale av produktet leieavtale på enkelte områder er direkte misvisende. Det kan tilsynelatende se ut til at finansaktørene markedsfører produktet leieavtaler, med bakgrunn i de fordelene leieavtaler klassifisert som opperasjonelle kan tilføre regnskapsavlegger. De glemmer derimot å opplyse at de samme egenskapene forsvinner i det samme sekund avtalen klassifiseres som finansiell. Nøkkelord: Leieavtale, leasing, klassifisering, Norsk Regnskapsstandard 14

LFI, Unifob, ble kontaktet av Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Buskerud for å undersøke bunndyrfaunaen i Gåsebekk, Liervassdraget. Foranledningen til undersøkelsen var at bekken var karakterisert som å ha høy risiko for ikke å oppnå miljømålene i fullkar

Det ble samlet inn prøver av bunndyr fra 13 lokaliteter fra vassdrag i Stryn kommune i november 2008. Prøvene ble artsbestemt og vurdert for økologisk status med hensyn på organisk belastning/forurensing og forsuring. Resultatene er presentert som faktaark for hver lokalitet med artslister, og utregning av indekser for organisk påvirkning og forsuring. Resultatene fra de tilsvarende lokalitetene i undersøkelsene i april 2007 er også tatt med i rapporten, og de samlede resultatene er diskutert. Av de 13 lokalitetene som ble undersøkt i 2008 ble tre lokaliteter klassifisert i moderat økologisk tilstand med hensyn på organisk belastning. De resterende ble klassifisert i god økologisk tilstand. To lokaliteter indikerte moderat økologisk tilstand, og en lokalitet svært dårlig tilstand. Samlet blir imidlertid bare en av de undersøkte elvene, Ytreeidselva, vurdert som mulig påvirket av forsuring.

Det ble samlet inn prøver av bunndyr fra 13 lokaliteter fra vassdrag i Stryn kommune i november 2008. Prøvene ble artsbestemt og vurdert for økologisk status med hensyn på organisk belastning/forurensing og forsuring. Resultatene er presentert som faktaark for hver lokalitet med artslister, og utregning av indekser for organisk påvirkning og forsuring. Resultatene fra de tilsvarende lokalitetene i undersøkelsene i april 2007 er også tatt med i rapporten, og de samlede resultatene er diskutert. Av de 13 lokalitetene som ble undersøkt i 2008 ble tre lokaliteter klassifisert i moderat økologisk tilstand med hensyn på organisk belastning. De resterende ble klassifisert i god økologisk tilstand. To lokaliteter indikerte moderat økologisk tilstand, og en lokalitet svært dårlig tilstand. Samlet blir imidlertid bare en av de undersøkte elvene, Ytreeidselva, vurdert som mulig påvirket av forsuring. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Manuellterapeutisk intervensjon på spedbarn med asymmetri har økt de siste årene. Tidligere diagnostiserte man barn med skjevstilling av hodet til å ha medfødt muskulær torticollis, men de senere år har det vokst frem en hypotese om at denne skjevstillingen også kan skyldes en funksjonsforstyrrelse i øvre nakkeledd, KISS. Det finnes ikke vitenskaplig dokumentasjon på verken diagnostiseringsverktøy eller behandlingsmetode av denne pasientgruppen. Hensikt og problemstilling: Hovedhensikten med prosjektet er å undersøke intertester-reliabiliteten mellom to manuellterapeuter med hensyn til å klassifisere spedbarn til å ha KISS og ikke ha KISS. Jeg ville også se på intertester-reliabilitet mellom manuellterapeutene og en barnefysioterapeut hvor barnefysioterapeuten vurderte spontanmotorikk til normal / avvikende. Målet har også vært å beskrive kliniske tester som brukes i klinisk praksis i dag med tanke på hensikt og hvordan de utføres. Material og metode: I samarbeid med en konsensusgruppe ble det bestemt at kriteriene for klassifisering til KISS / frisk skulle være vurdering av spontanmotorikk, antigravitatorisk sidevipptest, passiv rotasjon av nakken og to segmentelle tester på øvre nakkeledd. Tjueto spedbarn i alderen 3 - 6 mnd ble inkludert, hvorav 11 var klassifisert til å ha KISS og 11 var friske. Resultater: På intertester-reliabilitet mellom manuellterapeuter fikk vi en Kappaverdi på 0,91 og en P-verdi på 0,000 (svært god enighet). Det var lavere reliabilitet mellom manuellterapeutene og barnefysioterapeuten med en Kappaverdi på 0,62 og en P-verdi på 0,002 (moderat enighet). Konklusjon: Dette er den første studien gjort på feltet og studien må ansees som en pilotstudie. Basert på kriteriene som ble brukt for å klassifisere spedbarna til KISS / friske var det svært god reliabilitet mellom manuellterapeutene med hensyn til å klassifisere spedbarna til KISS / friske, mens barnefysioterapeuten vurderte flere barn til å være innenfor rammen av normal motorisk utvikling. Videre studier må gjøres for å undersøke validiteten av de diagnostiske kriteriene anvendt i denne studien. Nøkkelord: Spedbarn, asymmetri, funksjonsforstyrrelse øvre nakkeledd, klassifisering, intertester-reliabilitet. Manual therapy intervention on asymmetry in infancy has increased. Asymmetry of the position of the head was earlier mainly diagnosed as congenital muscular torticollis, but recently a hypothesis has been presented that this asymmetry can be caused by a dysfunction in the upper cervical joints, KISS. So far there is a lack of scientific evidence on the diagnostic process and treatment for KISS. Aim and objectives: The aim of the study was to do an intra-rater reliability between manual therapists on classification of KISS and no KISS, and also to do an intra-rater reliability between manual therapists and a pediatric physiotherapist concerning spontaneous motor behavior in infants. Describing clinical tests that manual therapists use, concerning how and why, was also an objective. Material and method: A consensus group was established to decide on the criteria for classification. The criteria were: observing spontaneous motor behavior, antigravitatoric side bending test, passive rotation of the head and segmental tests for upper cervical. Twenty two infants were included, 3 - 6 months old. Eleven were classified to have KISS and eleven were classified to be healthy. Results: intra-rater reliability between the manual therapists was high (Kappa value 0,91 and P-value 0,000). There was moderate intra-rater reliability between the manual therapists and the pediatric physiotherapist (Kappa value 0,62 and P-value 0,002). Conclusion: This is the first study on this subject and must be regarded as a pilot study. Based on the classification criteria that were used, there was high intra-rater reliability between the manual therapists regarding classification to KISS or not KISS. The pediatric physiotherapist classified fewer infants to have KISS. Further studies have to be done to validate the diagnostic criteria used in this study. Key words: infants, asymmetry, dysfunction upper cervical, classification, intra-rater reliability Master i Klinisk masterstudium for fysioterapeuter i manuell terapi (MFMT MAMD-MANT MANT395

Bunnfaunaen er undersøkt i et utvalg av elver i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Undersøkelsen er gjort for å karakterisere den økologiske statusen i elvene med vekt på forsuring og organisk belastning / forurensing. Resultatene er presentert som faktaark for hver lokalitet, med artslister, utregning av forsuringsindekser og indekser for organisk belastning / forurensing. Den økologiske statusen til hver lokalitet er deretter vurdert og lokaliteten er plassert i en av fem økologiske statusklasser.

Årsliste 2008 Denne rapporten gir forslag til naturtilstand og klassegrenser for fysisk-kjemiske parametre i norske innsjøer og elver, inkludert leirvassdrag, samt forslag til nye grenseverdier for egnethet for drikkevann, bading og jordvanning. Disse foreløpige grenseverdiene for fysisk-kjemiske og bakteriologiske parametre er supplement til veilederen i økologisk klassifisering. Denne veilederen ble utarbeidet i 2008 for bruk i arbeidet med tiltaks- og forvaltningsplaner for vannområder som er med i første planperiode for gjennomføring av Vanndirektivet i Norge. Forslagene til klassifisering av fysisk-kjemiske parameter i norske innsjøer og elver er relatert til nye klassegrenser for de mest følsomme biologiske elementene for eutrofiering (planteplankton) og forsuring (fisk) i forskjellige vanntyper. Følgende parametre er inkludert: Klorofyll a, Total fosfor, total nitrogen, siktedyp, oksygen, ammonium, pH, ANC og uorganisk aluminium. For leirvassdrag er grenseverdiene for total fosfor relatert til dekningsgraden av leirsedimenter i nedbørfelter under marine grense, mens grenseverdiene for total nitrogen er de samme som for andre kalkrike vassdrag. Nye egnethetskriterier er foreslått for drikkevann, badevann og jordvanning med vekt på mikrobiologiske parametre. Grenseverdiene i denne rapporten må evalueres etter en prøveperiode med innsamling av nye data og mer FoU, samt dialog med helsemyndighetene og andre fagmiljøer. Statens Forurensningstilsyn

Bunnfaunaen er undersøkt i et utvalg av elver i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Undersøkelsen er gjort for å karakterisere den økologiske statusen i elvene med vekt på forsuring og organisk belastning / forurensing. Resultatene er presentert som faktaark for hver lokalitet, med artslister, utregning av forsuringsindekser og indekser for organisk belastning / forurensing. Den økologiske statusen til hver lokalitet er deretter vurdert og lokaliteten er plassert i en av fem økologiske statusklasser. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

ENGELSK: Classification of the audio track, of a motion picture, into traditional audio classes is a challenging task. The reason for this is the amount of mixed content. Speech has often background music or environmental sounds, and music has often background environmental sounds or speech. Traditional methods for separating clear audio classes have limited performance on mixed audio content. New methods and tools for automatic classification of this type of audio are therefore needed. This project investigates combinations of low level descriptors, dimensionality reduction by PCA and classification by KNN. A feature set consisting of Audio Power (AP), Audio Wave Form (AWF), Root- Mean-Square (RMS), Short Time Energy (STE), Low Short-Time Energy Ratio, Zero- Crossing Rate (ZCR), High Zero-Crossing Rate Ratio (HZCRR) in the time domain and Audio Spectrum Centroid (ASC), Fundamental Frequency (FuF), Mel, Frequency Cepstral Coefficients (MFCC), Spectrum Flux (SF) in the frequency domain is extracted on 30ms windows and integrated over a 1.2 second frame to yield a 23-dimmensional feature vector. The most suitable combination for separating speech from background music were; AP, ASC, AWF, STE, RMS, SF, fourth MFCC, AP(min scalar), ZCR(min scalar) and STE(min scalar). The combination has a majority of descriptors from the time domain. Most suitable combination of LLDs to separate speech with background environmental sounds from clear environmental sounds was found to be the 1th, 4th, 5th, 6th, 8th and 9th Mel Frequency cepstran coefficients. MFCC is in the frequency domain. Best results were achieved when the PCA returned 3 dimensions, and when the KNN classified the samples based on the 4 closest neighbors. The results from testing different mixtures of speech and music, to find the boundary where speech with background music no longer is categorized as speech, showed that the music signal had to be minimum 8 dB below the speech signal to be classified as speech. Some of the low level descriptors which traditionally performs well when separating clear classes, performed poorly in the experiments with mixed classes. Especially ZCR and FuF failed to separate speech with background music from clear music. A final experiment classifies the audio track from the motion picture ’Groundhog Day’. First 80 percent of the movie is used for training of the KNN, and the remaining 20 percent was classified. After post processing the result was 76.9 percent correctly classified. A table of content was then based on this classification.

Bakgrunn: legemiddelrelaterte problemer forekommer hyppig og påfører pasientene betydelig sykelighet og i noen tilfeller død, samt økte utgifter for samfunnet. Et klassifiseringssystem kan bidra til å identifisere slike problemer slik at de kan løses og forebygges. Materiale og metode: vi sendte et utkast til klassifiseringssystem til en bredt sammensatt høringsgruppe fra medisinske og farmasøytiske fagmiljøer. Konsensus ble oppnådd etter to påfølgende høringsrunder hvor klassifiseringens struktur, innhold og relevans ble diskutert. Ved hjelp av korte kasuistikker ble klassifiseringen deretter validert med hensyn til ulike fagpersoners oppfatning og forståelse av de ulike kategoriene. Resultater. Klassifikasjonssystemet er hierarkisk og består av seks hovedkategorier (legemiddelvalg, dosering, bivirkning, interaksjon, avvikende legemiddelbruk og annet) med 12 underkategorier. Systemet kan benyttes i sykehus, allmennpraksis, sykehjem og apotek. Valideringen av systemet viste i gjennomsnitt 70 % enighet om valg av kategori. Fortolkning: vi foreslår et validert norsk system for klassifisering av legemiddelrelaterte problemer. Systemet kan bidra til å identifisere problemene og gi bedre og mer systematisk dokumentasjon og kommunikasjon av slike problemer.

Masteroppgave i utøvende musikk 2006 - Høgskolen i Agder, Kristiansand Repertoar på tvers av stemmetype, er en undersøkelse om hvordan man kan gjøre repertoar på tvers av stemmetype av lyrisk og dramatisk karakter, og hva slags ødeleggelser som kan ramme stemmeinstrumentet hvis sangeren ikke er teknisk klar. Dette er en masteroppgave i mastergradsstudiet i utøvende musikk ved høgskolen i Agder. Oppgavens omfang er på 55 sider, samt abstract/utdrag, forord, innholdsfortegnelse og litteraturliste. Med oppgaven følger en cd med innspilt musikk der jeg synger tre arier av Guiseppe Verdi. Repertoar på tvers av stemmetype er delt inn i åtte kapitler. (1) Første kapittel handler om klassifisering av stemmetyper. Jeg har beskrevet hvorfor stemmer er forskjellige og elementer som må taes i betraktning når man skal klassifisere stemmetyper. I dette kapitelet har jeg også klassifisert sopranstemmetypene og forklart hva som skiller de dramatiske stemmetypene fra de lyriske stemmetypene. (2) Andre kapittel handler om hvilke elementer som må ligge til grunn for å gjøre roller/repertoar fra operalitteraturen. Jeg har belyst hva som kreves av teknikk, modenhet og tolkningsevne for å kunne bevege seg på tvers av stemmegrenser. (3) I kapittel tre snakker jeg om det å gjøre roller på tvers av stemmetype både under og etter endt utdanning. (4) Kapittel fire handler om hvorfor studenter/sangere gjør repertoar på tvers av stemmetype. (5) Kapittel fem handler om hvilke skader som kan ramme stemmeinstrumentet ved å synge repertoar på tvers av naturlig stemmetype. (6) Kapittel seks handler om hvilke tiltak som må settes i verk for at sangerne skal få tilbake en naturlig, velklingende stemme. (7) Kapittel syv omhandler hvor mye ødeleggelser på stemmeinstrumentet kan forringe og forlenge en stemmeutviklingsprogresjon og en eventuell karriere. (9) Kapittel ni belyser pedagogens ansvar for at sangeren skal utvikle en sunn velpleiet stemmeteknikk, og hvorfor noen vokalpedagoger guider studenter i denne uheldige retningen at stemmene deres kan bli ødelagt.

Årsliste 2006 As part of the implementation of the EU Water Frame Directive new multimetric indices are developed to assess the quality status based on marine soft-bottom fauna. In this report, several diversity and sensitivity indices were analysed and tested on Norwegian data in order to choose the most suited for inclusion in a multimetric index for Norwegian habitats. The data for the assessements comprised more than 1600 samples from Norwegian fjords and coastal waters. Coefficients to convert species numbers for smaller and larger sampling areas are provided. Correlations between index values and sediment grain size were analysed, accordingly, the indices were normalised to common sediment type prior to fauna classification. Two alternative multimetric indices were suggested: Index 1 = [0.5*(1-AMBI63/7) + 0.5*(SN63/ 2.7)*(N/(N+5)] Index 2 = [0.5*(1-AMBI63/7) + 0.5*(H63/6)] where AMBI is a sensitivity index, SN and H diversity indices, and N the number of individuals in the sample. Both indices can attain values between 0 and 1, where 0 will indicate bad quality status, and 1 will indicate high quality status. BIOKLASS

Rapporten tek føre seg glaslysekroner frå Nøstetangen glasverk. Utgangspunktet for rapporten er konservering og sikring av dei to Nøstetangen lysekronene frå Tjølling kyrkje ved Larvik og Fossesholm Herregård i Vestfossen. Dei to lysekronene har samstundes vore nytta som studieobjekt i eit forskingsprosjekt med tittelen ”Glass chandeliers from the Nøstetangen Glassworks – style, craftmanship and chemical characteristics”. Forskingsprosjektet er del av eit av NIKU sitt strategiske instituttprogram 2001-2006. I tillegg til at dei to lysekronene har gjennomgått sikring og konservering, har dei òg vorte grundigare undersøkt og dokumentert enn det som det var rom for innanfor dei to praktiske prosjekta. Fem andre lysekroner som òg er attribuert til Nøstetangen er registrert som ein del av det strategiske forskingsprosjektet. Ei samanfatting av denne informasjonen er inkludert i rapporten. I tillegg er det, som følgje av forskingsprosjektet, diskutert kva som kan reknast som karakteristisk for lysekroner frå Nøstetangen glasverk.

Årsliste 2004 Bunndyrsamfunn er et velegnet biologisk redskap til å vurdere surhetsforhold og biologiske virkninger av forsuring i vassdrag. Med forsuring mener vi her menneskelig påvirkning av vassdraget som bidrar til å senke surhetsgraden. Noen bunndyrarter er meget tolerante overfor lav pH, og derved også overfor forsuring. Andre arter kan dø ut når pH blir lavere enn den var ved naturtilstanden. Dette utnyttes til å lage en forsuringsindeks. pH-toleransen for hver art varierer imidlertid noe avhengig av faktorer som aluminiuminnhold, kalkinnhold og ikke minst humusinnhold i vannet. I humusrike vassdrag, øker som regel bunndyrenes toleranse for surt vann. Det foreliggende klassifiseringssystemet er spesielt tilpasset humuspåvirkede elver og bekker i østlandsområdet (skogsvassdrag). Det bygger på en rekke undersøkelser fra dette området og på andre angitte klassifiseringssystemer. Det er tatt hensyn til områdets normale artsinnhold, med spesiell vekt på døgnfluer, steinfluer og vårfluer. Enkelte arter fra andre grupper, "støttearter", benyttes der disse blir registrert. Fordi det også finnes naturlig sure vannforekomster, er det foreslått at systemet tar hensyn til naturtilstanden, slik at forsurningpåvirkningen er nåtilstanden minus naturtilstanden. Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Årsliste 2004 En undersøkelse av innhold av kadmium, kvikksølv, bly og PAH i blåskjell fra fem stasjoner i indre Ranfjord ble gjennomført i 2003. Resultatene for bly (moderat forurenset, klasse II) og PAH (meget sterkt forurenset, klasse V) bekreftet bekymringene i forbindelse med utnyttelse av sjømat fra dette området. Forhøyde konsentrasjoner ble også funnet på stasjoner utenfor området hvor Mattilsynet har gitt kostholdsråd. PAH-konsentrasjonene i blåskjell har økt sammenlignet med 2002. Blykonsentrasjonene har også gått opp, mens kadmium og kvikksølv har gått ned sammenlignet med 2002. Årsaken til endringene er uklar, men mudring og blottlegging av forurensede masser kan tilføre miljøgifter til vannmassene, og disse miljøgiftene kan da bli akkumulert i blåskjell. Rana kommune v. E.Skei

Årsliste 2001 Formålene med foreliggende rapport har vært å sammenstille resultater fra referansestasjoner innen den norske delen av Joint Assessment and Monitoring Programme (JAMP). På dette grunnlag skal man vurderer grensen for Kl. I ("lite eller ubetydelig forurenset") i SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet og foreslå referansenivåer for kombinasjoner av arter/vev og miljøgifter som ikke inngår i systemet. I en del tilfeller har jevnføringen av registreringene fra de bare diffust belastede referansestasjonene med Kl. I grensene ledet til forslag om at grensene senkes. Det er også gjort innledende statistisk analyse av sammenhenger mellom utvalgte miljøgifter og biologiske variable. Bl.a. er det funnet positive korrelasjoner mellom nivået av kvikksølv i filet og størrelse hos torsk og sandflyndre, svakt det samme for PCB i lever hos torsk, mens det er påvist manglende sammenheng mellom torskelevers innhold av PCB og fettprosent. Akkumuleringen av klororganiske stoffer er jevnført i arter fra samme sted/år og det er gjort en variansanalyse av indikatorartenes PCB-profil. Både kvantitativt (på fettbasis) og kvalitativt ble det påvist forskjeller. Det er ønskelig at man i fortsettelsen av JAMP sørger for å få et tilstrekkelig datamateriale til å få etablert referansenivåer også for dioksinlignende PCB i utvalgte arter/vev Statens forurensningstilsyn (SFT)

Årsliste 2001 Sammenstilling og vurdering av resultatene fra Indeksprogrammet viser at programmet i prinsippet har mest verdi ved at man i 9 (opprinnelig 11) utvalgte forurensede områder får årlig beskjed om lokal tilstand og utvikling. Betingelsen er at blåskjellanalysene omfatter alle relevante miljøgifter. Dette er bare tilfelle i omlag halvparten av områdene. I de øvrige er utvalget av miljøgifter som analyseres utilstrekkelig til å gjenspeile den reelle situasjonen. Informasjonen blir derved delvis misvisende, og det blir ikke grunnlag for noen tilforlatelig beregning av en Forurensningsindeks for landet som helhet. For at dette skal bli (tilnærmet) mulig kreves både en bedre totaloversikt vedrørende forurensede områder enn man har i dag og (i hvert fall for en periode) betydelig utvidelse av antallet miljøgifter som analyseres. Med henblikk på å gi et bedre inntrykk av den reelle tilstanden innen de enkelte områder tilrås at informasjonen fra SFT/Miljøverndepartementet om resultatene fra Indeksprogrammet suppleres med relevante resultater fra analyse av sedimenter. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Årsliste 2001 Rapporten omfatter hovedresultatene fra den norske delen av Joint Assessment and Monitoring Programme (JAMP) 1993-1999. I det vesentlige har undersøkelsene omfattet områdene rundt Oslofjorden, Hvaler-Singlefjorden, Lista, Sørfjorden, Hardangerfjorden, Bømlo, Lofoten og Varangerfjorden. Enkelte områder har blitt undersøkt siden 1981. I hovedtrekk gjelder programmet tilstand og utvikling i konsentrasjoner av kadmium, bly, kvikksølv, kobber, sink, PCB med enkeltforbindelser, DDT, ý-HCH og HCB i sediment, blåskjell, lever av torsk og flatfisk, samt kvikksølv i filet. Siden 1995 har den praktiske gjennomføringen av JAMP inkludert undersøkelser av miljøgifter i blåskjell for å beregne en forurensningsindeks og en referanseindeks. Fra 1996 har JAMP også omfattet bruk av biomarkører, bl.a. for å se på virkning av TBT, PCB, PAH og metaller i forskjellige organismer. Videre er det foretatt orienterende registreringer av PAH og dioksiner og andre persistente halogenerte klor- og bromorganiske stoffer. Vurderingen av JAMP-materialet er i stor grad gjort ut fra referansenivåer ("bakgrunnsnivåer") og SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitetet. Resultatene fra senere år har bl.a. vist betydelige overkonsentrasjoner i indre Oslofjord (bly, kvikksølv, PCB og DDT i sediment og PCB i blåskjell og torskelever) og i Sørfjorden/Hardanger (kadmium, bly og kvikksølv i sediment og blåskjell, kadmium og bly i skrubbelever og kvikksølv i torskefilet, PCB og DDT i torskelever, samt DDT i blåskjell). Endring over tid er bl.a. funnet ved enn viss økning av PCB i blåskjell fra indre Oslofjord. Foreliggende rapport omfatter også et sammendrag av resultater og konklusjoner med hensyn til "bakgrunnsnivåer" fra referansestasjoner, forslag til endringer i disse for bruk i SFTs klassifiseringssystem og en del statistiske vurderinger av sammenheng mellom miljøgiftnivåer og biologiske variable (organismers størrelse, fettinnhold). Statens forurensningstilsyn (SFT)

Fra 1990 og fremover er det i regi av elveundersøkelsen "Comprehensive Study on Riverine Inputs and Direct Discharges (RID)", iverksatt gjennom Oslo- og Pariskommisjonen (OSPAR), samlet inn prøver fra 155 norske elver fra Grense Jakobselv i nord til Tista i syd. I denne rapport er gjennomsnittsverdier av analyseresultatene fra den første femårsperioden (1990-1995) presentert. På landsbasis er det tre områder som peker seg ut mht. forhøyede konsentrasjoner av næringssalter (fosfor og nitrogen) samt partikulært materiale, nemlig Trøndelagsområdet, Jæren og Oslofjordområdet. Ca. 100 av de undersøkte 155 elver hører til tilstandsklasse I i SFTs klassifiseringssystem, dvs. har en "meget god" vannkvalitet. Mht. tungmetaller var det ved siden av elvene i Oslofjordområdet, elver som drenerer gruveområder (Sulitjelmavassdraget og Orkla) som hadde forhøyede konsentrasjoner av kobber, sink og også bly. Av de undersøkte elvene tilhører ca. 140 av de 155 elvene tilstandsklasse I. Mht. til nikkel hadde elvene Grense Jakobselv, Pasvikelva og Vigda konsentrasjoner som overstiger tilstandsklasse I, mens 133 elver hadde nikkelkonsentrasjoner lavere enn 1 µg Ni/l. Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Rapporten gir en enkel beskrivelse av forurensningstilstanden i Follavassdraget. Datagrunnlaget for dette arbeidet er data hentet inn av Folldal Verk A/S i forbindelse med overvåking av vassdraget. I rapporten er resultatene fra de siste 5 årene sammenstilt for å belyse virkninger av næringssalter, organisk stoff, forsurende stoffer, uorganiske partikler og miljøgifter. SFTs system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann er benyttet for å fastlegge tilstanden på ulike avsnitt av hovedvassdraget fra området nedstrøms Avsjøen til samløpet med Glåma. Resultatene viser at det er tilførsler fra jordbruks-aktivitet og bebyggelse samt ny og gammel gruvevirksomhet som påvirker vassdragstilstanden i Folla. Særlig det siste setter sitt preg på vann-kvaliteten i Folla i denne 5 års perioden. I årene som kommer vil nedleggelsen av gruven på Hjerkinn og de store opprenskingsarbeidene som er utført i og rundt de gamle gruvene ved Folldal tettsted, trolig gi en langt bedre vannkvalitet i de vassdragsavsnitt som tidligere har vært påvirket av tilførsler fra gruveaktiviteten i nedbørfeltet. Når det gjelder å fastsette fremtidige mål for vannkvaliteten i Follavassdraget bør det kanskje i større grad vurderes å bruke biologiske kriterier, og supplere disse med fysisk-kjemiske målinger. Folldal kommune