Search

The widespread overuse and misuse of antibiotics throughout the world has led to bacterial resistance to many commercially available antibiotics. Hence, the development of novel classes of antibiotics is required to address this pressing public health problem. Cationic antimicrobial peptides (CAPs) are considered to be a promising new class of drugs against multi-resistant bacteria [1]. While their minimum antimicrobial motif has been defined [2], the limited success of CAPs so far is partially due to unresolved chemical and metabolic stability issues. In order to obtain comprehensive information regarding the metabolic fate, these peptides and derivatives were tested in vitro by incubation in buffer/denatured plasma, plasma and organ homogenates. A general screening procedure was used [3], where aliquots are withdrawn at pre-determined time points and analyzed by HPLC-UV/PDA-ESI/MS for determination of CAP degradation kinetics and identification of the degradation metabolites. Based on this information, QSPR (Quantitative Structure-Property Relationships) models can be built to predict the stability as a function of the peptide sequence (i.e. which peptide bonds are most unstable). Such a model can then be used to suggest directions for new CAPs with improved pharmaceutical drugability characteristics. References: [1] Svenson J, Stensen W, Brandsdal BO, Haug BE, Monrad J, Svendsen JS. Antimicrobial peptides with stability toward tryptic degradation. Biochemistry 47 (2008) 3777-3788. [2] Strom MB, Haug BE, Skar ML, Stensen W, Stiberg T, Svendsen JS. The pharmacophore of short cationic antibacterial peptides. J Med Chem 46 (2003) 1567-1570. [3] Vergote V, Van Dorpe S, Peremans K, Burvenich C, De Spiegeleer B. In vitro metabolic stability of obestatin: Kinetics and identification of cleavage products. Peptides 29 (2008) 1740-1748.

Denne mastergradsoppgaven er en kvalitativ studie som er gjennomført blant naturfagslærere på ungdomsskole og videregående skole. Problemstillingen er «Hva vektlegger lærere i vurdering av forsøksrapporten i naturfag?» og den besvares gjennom forskningsspørsmålene: Hva vektlegger lærere i videregående i vurdering av forsøksrapporten? Hva vektlegger lærere i ungdomsskolen i vurdering av forsøksrapporten? Studien er basert på det kvalitative forskningsintervju, der fire lærere ble intervjuet der intervjuet ble basert på en løs intervjuguide som var laget på forhånd. Forskningen min viser til at det er mange elementer som er med i vurderingen av rapporter. Rapporten har en streng struktur som lærerne forventer elevene skal klare å holde, samtidig som elevene skal uttrykke seg på den naturfaglige måten, som ikke kan sammenlignes med å skrive i andre fag. Her er det enighet blant lærerne. Videre viser forskningen min at lærere har et fokus på diskusjonskapittelet, feilkildene som presenteres i diskusjonen og hvordan diskusjonen skaper et samspill med resten av rapporten. Her finner jeg individuelle forskjeller som ikke kan knyttes til undervisningsnivå. Som nyutdannet lærer har jeg fått en større forståelse for forsøksrapporten i naturfag og dette vil komme godt til nytte i arbeidshverdagen, både for meg og for mine fremtidige elever.