Search

Supplemental material, Interviewguide_interventiongroup__04.12.18 for Finding the Way Forward: The Lived Experience of People With Stroke After Participation in a Complex Psychosocial Intervention by Gabriele Kitzmüller, Margrete Mangset, Anne S. Evju, Sanne Angel, Lena Aadal, Randi Martinsen, Berit A. Bronken, Kari Kvigne, Line K. Bragstad, Ellen G. Hjelle, Unni Sveen and Marit Kirkevold in Qualitative Health Research

Supplemental material, SupplementalFile-1-ScoringGHQ-28 for The effects of a dialogue-based intervention to promote psychosocial well-being after stroke: a randomized controlled trial by Line Kildal Bragstad, Ellen Gabrielsen Hjelle, Manuela Zucknick, Unni Sveen, Bente Thommessen, Berit Arnesveen Bronken, Randi Martinsen, Gabriele Kitzmüller, Margrete Mangset, Kari Johanne Kvigne, Katerina Hilari, C Elizabeth Lightbody and Marit Kirkevold in Clinical Rehabilitation

Supplemental material, SupplementalFile-1-ScoringGHQ-28 for The effects of a dialogue-based intervention to promote psychosocial well-being after stroke: a randomized controlled trial by Line Kildal Bragstad, Ellen Gabrielsen Hjelle, Manuela Zucknick, Unni Sveen, Bente Thommessen, Berit Arnesveen Bronken, Randi Martinsen, Gabriele Kitzmüller, Margrete Mangset, Kari Johanne Kvigne, Katerina Hilari, C Elizabeth Lightbody and Marit Kirkevold in Clinical Rehabilitation

Supplemental material, SupplementalFile-2-Imputation for The effects of a dialogue-based intervention to promote psychosocial well-being after stroke: a randomized controlled trial by Line Kildal Bragstad, Ellen Gabrielsen Hjelle, Manuela Zucknick, Unni Sveen, Bente Thommessen, Berit Arnesveen Bronken, Randi Martinsen, Gabriele Kitzmüller, Margrete Mangset, Kari Johanne Kvigne, Katerina Hilari, C Elizabeth Lightbody and Marit Kirkevold in Clinical Rehabilitation

Supplemental material, Suppl_Table_S1 for The effects of a dialogue-based intervention to promote psychosocial well-being after stroke: a randomized controlled trial by Line Kildal Bragstad, Ellen Gabrielsen Hjelle, Manuela Zucknick, Unni Sveen, Bente Thommessen, Berit Arnesveen Bronken, Randi Martinsen, Gabriele Kitzmüller, Margrete Mangset, Kari Johanne Kvigne, Katerina Hilari, C Elizabeth Lightbody and Marit Kirkevold in Clinical Rehabilitation

Supplemental material, SupplementalFile-3-LMM for The effects of a dialogue-based intervention to promote psychosocial well-being after stroke: a randomized controlled trial by Line Kildal Bragstad, Ellen Gabrielsen Hjelle, Manuela Zucknick, Unni Sveen, Bente Thommessen, Berit Arnesveen Bronken, Randi Martinsen, Gabriele Kitzmüller, Margrete Mangset, Kari Johanne Kvigne, Katerina Hilari, C Elizabeth Lightbody and Marit Kirkevold in Clinical Rehabilitation

Supplemental material, SupplementalFile-2-Imputation for The effects of a dialogue-based intervention to promote psychosocial well-being after stroke: a randomized controlled trial by Line Kildal Bragstad, Ellen Gabrielsen Hjelle, Manuela Zucknick, Unni Sveen, Bente Thommessen, Berit Arnesveen Bronken, Randi Martinsen, Gabriele Kitzmüller, Margrete Mangset, Kari Johanne Kvigne, Katerina Hilari, C Elizabeth Lightbody and Marit Kirkevold in Clinical Rehabilitation

Bakgrunn: I takt med økt levealder forventes det en økning av Parkinson pasienter i befolkningen. En stor andel av pasientene vil oppleve problemer knyttet til ON-OFF fluktuasjoner. Identifisering av fluktuasjoner er viktig for å tilpasse pasientenes behandling, og kan bidra til bedre livskvalitet. Det vil være avgjørende at helsepersonell med ansvar for Parkinson pasienter har gode kunnskaper om ON-OFF problematikken. Hensikt: Hensikten med denne studien var å få en oversikt over hva litteraturen knyttet til ON-OFF problematikken sier om observasjoner og kartlegginger av ON-OFF fluktuasjoner hos Parkinson pasienter. Metode: Det ble gjennomført en scoping review basert på Arksey og O'Malleys rammeverk. Systematiske litteratursøk ble utført i databasene PubMed og CINAHL. Det ble gjennomført en tematisk analyse basert på kartleggingsverktøy identifisert i de inkluderte studiene. Resultater: Ni forskningsartikler som belyser kartlegging og observasjon av ON-OFF fluktuasjoner ble inkludert. Fra disse studiene ble det identifisert ni kartleggingsverktøy; WOQ-9, WOQ-19, WOQ-32, Q10, NoMoFA, UPDRS IV, MDS-UPDRS IV, Base-Peak og 12-h WDMA. Av disse var sju basert på spørsmål til pasientene om symptomopplevelser, mens to var basert på kliniske undersøkelser. Med utgangspunkt i kartleggingsverktøyene ble det avdekket 60 observasjonsområder, av disse ble elleve vurdert som viktige for å identifisere ON-OFF fluktuasjoner hos Parkinson pasienter. Sju av disse avdekker motoriske symptomer, mens fire avdekker ikke-motoriske symptomer. Observasjonsområdene er; Tale, stivhet/rigiditet, kroppsbradykinesi/hypokinesi, balanseutfordringer, hviletremor, oppreisning fra stol, fingertapping/fingerferdigheter, angst/panikk anfall, humørsvingninger, smerter og langsom tankegang/hjernetåke. Konklusjon: Denne oversiktsstudien viser at hovedvekten av kartleggingsverktøy for identifisering av ON-OFF fluktuasjoner er basert på spørsmål til pasientene. Kun to kartleggingsverktøy undersøker pasienten klinisk. Det er bare WOQ-spørreskjemaene og Q10 som vektlegger både motoriske og ikke-motoriske symptomer. De elleve observasjonsområdene som ble identifisert kan være viktige å kartlegge for å identifisere ON-OFF fluktuasjoner, men ytterligere studier på bruken av observasjonsområdene i klinisk praksis anbefales.

I Norge er aldersgruppen 65+ en raskt voksende gruppe. Lovpålagte arbeidsoppgaver, begrensede ressurser og flere syke eldre i hjemmet legger press på hvor ressursen skal brukes. Ved bruk av legemidler forebygges, behandles og lindres sykdommer. Legemiddelbruken øker hos den eldre befolkningen og legemidler øker sjansen for uheldige hendelser. Forskning viser at ved bruk av legemiddelgjennomganger (LMG) og legemiddelsamstemning (LMS) vil uheldige hendelser kunne vært redusert. Hensikten med studien er å kartlegge erfaringer til sykepleiere i hjemmetjenesten i forhold til LMG og LMS hos hjemmeboende eldre. Manglende retningslinjer på arbeidsplassen, mangelfull ledelsesoppfølging og manglende tverrfaglig samarbeid mellom lege, farmasøyt og sykepleier hindrer arbeidet med LMG/LMS. Ved å tilrettelegge rammene både økonomisk og organisatorisk i det tverrfaglige samarbeidet, vil arbeidet med LMG/LMS være enklere å gjennomføre.

Bakgrunn for valg av tema og problemstilling: Nedsatt matlyst og vekttap er noe vi ser daglig i møte med kreftpasienter, og vi har opplevd varierende fokus på ernæringsbehandlingen i praksis. Vi har funnet lite forskning om hvordan sykepleier ser på sitt eget bidrag på ernæringskartlegging og oppfølging av ernæringsbehandling. Vi ønsket derfor å utforske hvilke erfaringer sykepleiere har med kartlegging og oppfølging av ernæringsbehandling til kreftpasienter. Oppgavens overordnede målsetting: Ved å sette fokus på denne problemstillingen ønsker vi å bidra til at helsepersonell som jobber med ernæringsbehandling til kreftpasienter blir mer bevisst på tiltakene de gjør i praksis, og får mer kunnskap om hva ernæringsbehandling innebærer. Vi ønsker med dette å bidra til en kvalitetsforbedring. Hensikt, problemstilling og forskningsspørsmål: Vi ønsker i dette prosjektet og utforske hvordan sykepleiere legger til rette for, og ivaretar ernæringsbehandlingen til kreftpasientene i praksis. Problemstillingen for masterprosjektet er: “Hvordan kartlegger sykepleiere på sengepost kreftpasientenes ernæringsstatus, og hvordan følger de opp ernæringsbehandlingen?” For å besvare vår problemstilling stilte vi to forskningsspørsmål: 1) Hvordan kartlegger sykepleiere kreftpasienters ernæringsstatus? 2) Hvilke tiltak setter sykepleiere inn for å følge opp kartleggingen og hvilke faktorer hemmer eller fremmer denne oppfølgingen? Metodisk tilnærming: Vi har benyttet et kvalitativt fortolkende design, med hermeneutikk som vitenskapsteoretisk referanseramme. Masteroppgaven er basert på to fokusgrupper med til sammen ti sykepleiere. Vi har brukt kvalitativ innholdsanalyse i analysen av datamaterialet. Funn: Analysen resulterte i fire hovedtema med til sammen ti undertema: • Kartlegging og oppfølging av ernæringsstatus fra innkomst til utreise (Kartlegging ved innkomst, iverksettelse og oppfølging av tiltak og overgang fra institusjon til hjemmet) • Ernæringsbehandling som en del av den helhetlige omsorgen (krise og stress virker inn på ernæring, kreftrelaterte symptomer virker inn på ernæring) • God oppfølging av ernæringsstatus krever samarbeid (tverrfaglig samarbeid og samarbeid med pårørende) • Faktorer som påvirker ernæringsbehandlingen (organisatoriske forhold, kompetanse og manglende rutiner) Konklusjon med implikasjon for praksis, utdanning og forskning: Funnene viser at deltagerne anså sin rolle i ernæringsbehandlingen som sentral. Deltagerne la vekt på å kartlegge ernæringsstatus ved hjelp av ulike verktøy, åpen kommunikasjon og observasjoner av pasientene. I studien ga deltagerne uttrykk for at de var flinke til å sette i gang tiltak som tilrettelegging av omgivelsene, kostregistrering, ønskekost, mellommåltider og ernæringstilskudd for å bedre pasientens inntak av ernæring. På grunn av ulike barrierer ble ikke ernæringsbehandlingen tilstrekkelig fulgt opp. På bakgrunn av våre funn mener vi at kompetanseheving, klar rollefordeling og utvikling av nye rutiner i forbindelse med ernæringsbehandling er nødvendig for å øke kvaliteten i ernæringsbehandlingen.

Studier viser at intensivpasienter som gjennomgår intrahospital transport er utsatt for flere komplikasjoner enn intensivpasienter som ikke gjennomgår slike transporter. Forskning viser at mange uheldige hendelser relatert til intrahospital transport, kunne vært unngått eller redusert ved bruk av sjekkliste, strukturert planlegging og gjennomføring. Hensikt: Studien undersøker intensivsykepleieres erfaringer med tanke på utfordringer rundt intrahospital transport av respiratorpasienter (IHTR). Det overordnede formålet med studien er å utvikle en sjekkliste på bakgrunn av våre data på et senere tidspunkt. Vi stilte to forskningsspørsmål for å besvare problemstillingen vår: 1) Hvilke utfordringer erfarer intensivsykepleiere ved IHTR som kan påvirke pasientsikkerheten? 2) Brukes det sjekklister eller andre spesielle rutiner for å kvalitetssikre IHTR? Metode: Kvalitativ innholdsanalyse av to fokusgruppeintervju med til sammen ni intensivsykepleiere. Resultat: Det kom fram to sentrale tema i vår studie. Det ene var at deltakerne ikke benyttet prosedyre i forkant av IHTR, men stolte på sin erfaringskunnskap. Det andre tema omhandlet pasientsikkerhet, og ulike faktorer som kunne påvirke pasientsikkerheten under en intrahospital transport. Konklusjon: Med utgangspunkt i diskusjonen av våre funn opp mot tidligere forskning på området, mener vi at innføring av sjekkliste, opplæring og trening samt ansvarsavklaring og evaluering vil kunne bidra til bedre pasientsikkerhet og større trygghet for personalet ved intrahospital transport av respiratorpasienter ved vår avdeling.