Search

Microplastic (MP) pollution is a recognized worldwide concern, and new approaches are crucial to meet the increasing demands for standardized, fast, and reliable measurements. Previously published studies showed high concentrations of MP in an urban fjord, Byfjorden, Bergen, Norway sampled in 2015. In the present work, the same sample area is investigated: two discharge sites for wastewater and three deposition sites in deep regions of the fjord. Two methods of extraction by density separation are compared with marine sediments. Method 1 used the Microplastic Sediment Separator (MPSS) with 30 L of ZnCl2, and Method 2 used a set-up of four beakers with 700 mL ZnCl2 and ¼ of the sediment sample per beaker (FP4 Portable Flocculation Tester, Jar-test). The samples were then treated by identical protocols of enzymatic and oxidizing purification at NORCE Plastlab, Stavanger before analysis with Py-GC/MS. The comparison of results will be presented and indicate small differences between the two methods. The cost-efficient Jar method may be suitable for monitoring highly contaminated sediments such as urban harbors in order to follow trends of MP contamination through monitoring programs. The comparison of extraction methods will be discussed, and possible future developments outlined. If mandatory monitoring for chemical and ecological status (following the Water Framework Directive, WFD) would include MP quantification, this opens the possibility to observe changes in MP pollution over time. At this stage, MPs are not included for monitoring in the WFD. Analysis of sediment samples from 2016 and 2019, before and after the installation of secondary WWTP respectively, will create a timeline that may show the potential effect of WWT after a few years. However, to know whether the requirements of SDG14.1 to reduce marine debris are met, monitoring is a necessity, either at the outlets or at the recipient. Also see: https://micro2022.sciencesconf.org/427161/document, In MICRO 2022, Online Atlas Edition: Plastic Pollution from MACRO to nano

Microplastic (MP) ingestion by marine organisms has been well documented in the last decade, including in coastal Atlantic cod (Gadus morhua). Bioaccumulation of MP has however not been well investigated. If bioaccumulation occurs, one expects older individuals to have higher concentrations of the contaminant in one or several tissues, provided exposure to the contaminant. The study area is a heavily plastic-polluted area in the Sotra region in western Norway. These areas receive and trap large amounts of marine debris transported with the coastal current. The cod is a central species in the Norwegian coastal food web, and spends its lifecycle in one area, eating polychaetes, crustaceans and fish, and is thus likely exposed to plastic through both water and food. We used muscle tissue (93.50±21.82g) of 23 healthy cod (k-factor =1.05±0.18) with a length of 40-73cm and an estimated age of 3-5 years old was used. The dissection, extraction by gentle enzymatic and oxidative treatments, and chemical identification of MP (¿20μm) were performed in NORCE PlastLab based on previously published methods. Particle size and polymer types were determined using μFTIR. 36 MP particles, dominated by fragments, (175.11±222.11μm) were observed in nine of the 23 examined fish. Six polymers were detected, PP and PE dominating with 33.3% and 30.6%, respectively. MP particles were found in fish from 40 and 56cm. Zero MP was also observed in fish of all sizes. This study did not find evidence of MP bioaccumulation in cod muscle tissue after 3-5 years old, in a plastic-polluted area, suggesting either that bioaccumulation does not occur or that there may be other primary target organs for MP bioaccumulation in cod. Wet traps showed low levels of MP particles (n=2), suggesting the PlastLab is sufficient to reduce airborne contamination. Also see: https://micro2022.sciencesconf.org/426757/document, In MICRO 2022, Online Atlas Edition: Plastic Pollution from MACRO to nano

Studien har kartlagt og undersøkt mengdene, spredningen og kildene til mikroplast (

Undersøkelse av vaskevann fra Haukeland Sykehus næringsvaskeri, der 3x1 L vaskevann ble tappet under vask av 6 ulike tekstiltyper. Seks kategorier helsyntetiske tekstiler og blandingstekstiler ble undersøkt. Antall og størrelse til fibre av bomull og syntetisk materiale ble bestemt med μ-FTIR ved NORCE Plastlab. To typer uniformer ble spesielt undersøkt, av henholdsvis 50/50 bomull/polyester og 50/50 lyocell/polyester. Uniformer av bomull/polyester avga mer fibre totalt og mer polyester enn lyocell/polyester blandingen, men ulikhetene var ikke statistisk signifikante. Det ble observert fibre som ikke stammet fra tekstilene men som kan stamme fra kontakt med andre materialer under bruk og transport, eller krysskontaminering fra gjenbruk av vaskevannet. Størrelsen til fibrene som ble analysert var teoretisk ned til 10 μm. Total årlig masse mikroplast fra vaskeriet ble estimert til ca. 1 tonn per år. Resultatene kan brukes til å vurdere tiltak som vil være effektive mot utslipp av mikroplast til miljøet. publishedVersion

Undersøkelsen har benyttet innsamling og registrering av avfall ved tre skoler på tre definerte lokaliteter i 2018–2020, samt data fra ryddelogg med mengder strandavfall mottatt av Jæren friluftsråd i perioden 2015–2020. Datagrunnlaget er benyttet for å klassifisere hovedtyper og mengder avfall med variasjon mellom år, sesonger og områder, samt å undersøke trender i mengden avfall langs Jærkysten. Studien viser at innsamling av støttedata med tanke på senere data-analyser gir et langt bedre grunnlag for å undersøke mønstre og trender enn dersom data hentes fra tilfeldig innsamling ved frivillige. Innsamlede data kan benyttes til å anslå hvor mye nytt avfall som strander i et område per år, og dermed benyttes til å anslå behovet for ryddefrekvens, samt undersøke trender over tid, og kan benyttes til å utarbeide målrettede ryddekart. publishedVersion

Plast er i dag vanlig i alles hverdag og det går ikke en dag uten kontakt med plastprodukter. Årlig blir ca. 359 millioner tonn plast produsert globalt (PlasticsEurope, 2018) og denne mengden øker hvert år. Plast har de siste årene blitt assosiert med miljøproblemer og dette er ikke uten grunn. Den enorme produksjonen, uansvarlig menneskelig oppførsel og dårlig avfallshåndtering har ført til at tonnevis med plast nå ender opp i naturen (Barnes et al., 2009). Når plast havner i miljøet fragmenteres det til mindre plastbiter og blir til slutt til mikroplast. Begrepet mikroplast ble først brukt i 2004 av Richard Thompson, det er likevel trolig at små biter av plast har vært i miljøet like lenge som større plastprodukter (Thompson et al., 2004). I denne studien tok vi i bruk definisjonen foreslått av Hartmann et al. (2019), som definerer mikroplast som syntetiske partikler fra 1 – 1000 mikrometer (μm), men en grense på 5000 μm (5mm) er også mye brukt om mikroplast. Til nå har fokuset innenfor mikroplastforskning har vært hovedsakelig på det marine og akvatiske miljøet, mens det landlige miljøet har vært mindre prioritert. Likevel er det beregnet at mange landlige områder har langt høyere nivåer av mikroplastforurensning enn i havet, spesielt områder med høy populasjonstetthet, mye transport og industri som genererer avfall med plast (Horton et al., 2017; Lebreton & Andrady, 2019). Byer er spesielt i fokus med hensyn til mikroplastforurensning, spesielt ettersom ca. halvparten av verdens befolkning bor i byer. Det er fortsatt store kunnskapshull når det kommer til mikroplast i det urbane miljøet, blant annet hvilke kilder som er de største, hvor store mengder som finnes, og hvordan partiklene beveger seg i naturen. Prøvene i denne studien ble samlet inn fra Bergen, Vestland. Ni områder i sentrum (n=5) og forsteder (n=4) ble valgt ut for undersøkelser av mikroplastforurensning (figur 1). Vi samlet prøver fra kostemasser fra gatene og tok prøver av massene fra sandfang i nærheten av gaten som ble kostet. Prøvene fra forstedene ble samlet om våren (mai/april 2019). Prøvene fra de sentrumsnære gatene ble samlet en gang om sommeren (juli 2019) og en gang om høsten (september 2019). Sandfangene blir tømt en gang i året og representerte ett års oppsamlede masser. Gatene i en by påvirkes av været, trafikk og menneskene i området, dette danner gatestøv, organisk materiale faller ned og søppel kastes. Kostemasser er massene som samles inn når gater og fortau børstes og vaskes rene. Sandfangskummene samler overflatevann fra gatene, stort sett fra regnvann. I kummen skjer det en sedimenteringsprosess som forhindrer sand, slam og annet materiale som synker (tetthet høyere enn vann, 1.0 g/cm3) fra å samle seg i avløpsrørene. Vann renner videre fra toppen av kummen sammen med flytende materialer. I noen områder i Bergen går avløpsvannet til et renseanlegg, mens i andre områder, som er antatt mindre forurenset, har sandfangskummer direkte utslipp til havet. publishedVersion

Given the increasing attention on the occurrence of microplastics in the environment, and the potential envi-ronmental threats they pose, there is a need for researchers to move quickly from basic understanding to applied science that supports decision makers in finding feasible mitigation measures and solutions. At the same time, they must provide sufficient, accurate and clear information to the media, public and other relevant groups (e.g., NGOs). Key requirements include systematic and coordinated research efforts to enable evidence-based decision making and to develop efficient policy measures on all scales (national, regional and global). To achieve this, collaboration between key actors is essential and should include researchers from multiple disciplines, policy-makers, authorities, civil and industry organizations, and the public. This further requires clear and informative communication processes, and open and continuous dialogues between all actors. Cross-discipline dialogues between researchers should focus on scientific quality and harmonization, defining and accurately communi-cating the state of knowledge, and prioritization of topics that are critical for both research and policy, with the common goal to establish and update action plans for holistic benefit. In Norway, cross-sectoral collaboration has been fundamental in supporting the national strategy to address plastic pollution. Researchers, stakeholders and the environmental authorities have come together to exchange knowledge, identify knowledge gaps, and set targeted and feasible measures to tackle one of the most challenging aspects of plastic pollution: microplastic. In this article, we present a Norwegian perspective on the state of knowledge on microplastic research efforts. Norway’s involvement in international efforts to combat plastic pollution aims at serving as an example of how key actors can collaborate synergistically to share knowledge, address shortcomings, and outline ways forward to address environmental challenges. publishedVersion

Plast er i dag vanlig i alles hverdag og det går ikke en dag uten kontakt med plastprodukter. Årlig blir ca. 359 millioner tonn plast produsert globalt (PlasticsEurope, 2018) og denne mengden øker hvert år. Plast har de siste årene blitt assosiert med miljøproblemer og dette er ikke uten grunn. Den enorme produksjonen, uansvarlig menneskelig oppførsel og dårlig avfallshåndtering har ført til at tonnevis med plast nå ender opp i naturen (Barnes et al., 2009). Når plast havner i miljøet fragmenteres det til mindre plastbiter og blir til slutt til mikroplast. Begrepet mikroplast ble først brukt i 2004 av Richard Thompson, det er likevel trolig at små biter av plast har vært i miljøet like lenge som større plastprodukter (Thompson et al., 2004). I denne studien tok vi i bruk definisjonen foreslått av Hartmann et al. (2019), som definerer mikroplast som syntetiske partikler fra 1 – 1000 mikrometer (μm), men en grense på 5000 μm (5mm) er også mye brukt om mikroplast. Til nå har fokuset innenfor mikroplastforskning har vært hovedsakelig på det marine og akvatiske miljøet, mens det landlige miljøet har vært mindre prioritert. Likevel er det beregnet at mange landlige områder har langt høyere nivåer av mikroplastforurensning enn i havet, spesielt områder med høy populasjonstetthet, mye transport og industri som genererer avfall med plast (Horton et al., 2017; Lebreton & Andrady, 2019). Byer er spesielt i fokus med hensyn til mikroplastforurensning, spesielt ettersom ca. halvparten av verdens befolkning bor i byer. Det er fortsatt store kunnskapshull når det kommer til mikroplast i det urbane miljøet, blant annet hvilke kilder som er de største, hvor store mengder som finnes, og hvordan partiklene beveger seg i naturen. Prøvene i denne studien ble samlet inn fra Bergen, Vestland. Ni områder i sentrum (n=5) og forsteder (n=4) ble valgt ut for undersøkelser av mikroplastforurensning (figur 1). Vi samlet prøver fra kostemasser fra gatene og tok prøver av massene fra sandfang i nærheten av gaten som ble kostet. Prøvene fra forstedene ble samlet om våren (mai/april 2019). Prøvene fra de sentrumsnære gatene ble samlet en gang om sommeren (juli 2019) og en gang om høsten (september 2019). Sandfangene blir tømt en gang i året og representerte ett års oppsamlede masser. Gatene i en by påvirkes av været, trafikk og menneskene i området, dette danner gatestøv, organisk materiale faller ned og søppel kastes. Kostemasser er massene som samles inn når gater og fortau børstes og vaskes rene. Sandfangskummene samler overflatevann fra gatene, stort sett fra regnvann. I kummen skjer det en sedimenteringsprosess som forhindrer sand, slam og annet materiale som synker (tetthet høyere enn vann, 1.0 g/cm3) fra å samle seg i avløpsrørene. Vann renner videre fra toppen av kummen sammen med flytende materialer. I noen områder i Bergen går avløpsvannet til et renseanlegg, mens i andre områder, som er antatt mindre forurenset, har sandfangskummer direkte utslipp til havet.

Denne publikasjonen viser resultatene fra kartlegging av makroplast (her, fragmenter over ca. 2 cm) i 43 elver på Vestlandet høsten 2019. Kartleggingen ble utført kvantitativt eller semi -kvantitativt av en eller flere personer iført dykkerdrakt, snorkel og dykkemaske som gikk og/eller drev nedover elven og registrerte plast som lå i elveleiet over og under vann. Ved kvantitativ kartlegging registrerte vi antall plastbiter, lengde på bitene, samt sannsynlig bruksområde av plasten. Vi kunne ikke måle lengden på plastbiter som lå under steiner og antar at mange plastbiter var skjult under og bak steiner. Det er derfor sannsynlig at vi har underestimert mengden plast og at resultatene representerer et minimumsestimat. Vi beregnet også arealet for delen av elveleiet som ble kartlagt. For semi-kvantitativ kartlegging registrerte vi mengden plast etter en skala fra 0 til 4 som angir antall plastfragmenter i en gitt lengde av elven. I tillegg kvantifiserte vi antall, lengde og type plast som drev inn i en ruse på Furnes i Bolstadfjorden i løpet av våren 2019. Det var svært varierende plastmengde i elvene. Etter semi-kvantitativ skala var det mest i Forsandåna med et gjennomsnitt på litt over en plastbit per 10 meter gjennom elvens lengde, og minst i Bondhuselva og Æneselva der det kun var registrert noen få plastbiter. Resultatene fra den semi-kvantitative kartleggingen samsvarer godt med resultatene fra den kvantitative kartleggingen. Målt i plastmengde per arealenhet er det nesten like mye plast i den urbane Apeltunelva som i rurale Forsandåna, begge med ca. 1,3 m plast per 10x10 m elveareal, noe som er nesten fire ganger mer enn elven med tredje mest plast. Det var rundballfolie i nesten alle elvene og vi registrerte ca. tre ganger så mye plast fra landbruk som alle andre kilder til sammen. Etter landbruk var det mest plast fra husholdning. Det var minst plast som vi antar stammer fra veier. Landbruksplast dominerte også når vi tar høyde for at mange av elvene renner gjennom jordbrukslandskap. Resultatene viser at enkelte bønder må ha bedre rutiner for håndtering av plast, for eksempel ikke å la overskudd og rester av rundballfolie ligge ute der den er utsatt for vær og vind. Slik plast havner alt for ofte i elven. Fordelingen av plast var noe forskjellig i rusen på Furnes enn i elvene. Plast fra veier manglet i rusen, og det var mindre rundballfolie enn i elvene. Det har sannsynligvis skjedd en sortering av plasten på vei ut elven og langs fjorden, og plasten var mer nedbrutt da den havnet i rusen. Vi beskriver tre overordnede tiltak som kan bidra til at plast ikke havner i elver. Vi foreslår også et system for å definere miljøstatus for forurensning av plast i elver, tilsvarende klassifisering av økologisk status i ferskvann etter EUs rammedirektiv for vann. Før et slikt system kan utarbeides videre og gjennomføres bør vi innhente mer kunnskap om plast i elver og mulig skadelige effekter.

Microplastic (MP) is of growing concern to environmental and human health. This study investigated three analytical approaches to measure MP in tissues of salmonids. The study aimed to 1) determine and demonstrate the sensitivity of current analytical methods for MP in salmon tissues for the three different quantitative methods, 2) compare the utility of the different methods in terms of cost, time and sensitivity 3) quantify MP in a relevant selection of tissues of farmed and wild salmon in order to establish likely indicator organs for future documentation purposes. We here present the results, compare the methods and discuss uncertainties and needs for further method development.

The objectives of this study were: 1) to acquire knowledge about aquaculture related release of plastic and microplastic to the marine environment; 2) to identify and determine relative amounts of specific microplastics in the water column, suspended matter and seabed, in the immediate vicinity of an aquaculture farm; 3) to evaluate which aquaculture processes are the potential sources of identified microplastics in the environment. This study will provide a scientific basis for the development of an action plan to reduce plastic emissions from the seafood industry. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)

Kort oversikt over arbeid utført i prosjekt Ryddeaksjon Jærkysten med introduksjon av områder, deltakere og foreløpige resultater fra 2018 og 2019. Registreringssystemet er videreutviklet og forbedret i samarbeid med videregående skoler, og er enkelt å bruke uten foregående opplæring. Resultatene viser at punktundersøkelser kan gi et representativt bilde av sammensetning av avfallet. Resultatene antyder også at det er mulig å bruke slike punktundersøkelser for klassifisering av områder som «høy, medium eller lav» tilfangst av marint avfall. Flere datapunkter er nødvendig for å kunne utdype analysene.

For kystkommunene Sund, Fjell og Øygarden er håndtering av marint avfall et vedvarende problem som vil medføre store kostnader i årene som kommer. I dette prosjektet har vi utarbeidet kart over områder med kystnære plastansamlinger i kommunene, estimert mengder, utviklet miljøovervåkningsprogram for hotspots og bidratt til estimater for kostnader til opprydding, slik at kommuner og andre kan planlegge logistikk og økonomi knyttet til opprydning. En utfordring er at kommunene er avhengig av et stort antall aktører for å håndtere problemet med makroplast langs kysten – de samarbeider med frivillige organisasjoner, offentlige aktører, næringsliv og forskning – men har begrensede økonomiske ressurser. publishedVersion

Denne studien undersøker forekomst og distribusjon av mikroplast i de umiddelbare omgivelsene til et lakseoppdrett, prøvetaking av sedimentene, vannsøylen og fisken. Prosesser som mistenkes å produsere og/eller frigjøre mikroplast i miljøet, blir spesielt undersøkt, for eksempel å bruke vann med høyt trykk for fjerning av bioforurensning fra nettene. Lerøy Seafood Group

Denne studien undersøker forekomst og distribusjon av mikroplast i de umiddelbare omgivelsene til et lakseoppdrett, prøvetaking av sedimentene, vannsøylen og fisken. Prosesser som mistenkes å produsere og/eller frigjøre mikroplast i miljøet, blir spesielt undersøkt, for eksempel å bruke vann med høyt trykk for fjerning av bioforurensning fra nettene.

Report from the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM) 2019:16. Microplastics; occurrence, levels and implications for environment and human health related to food. Opinion of the Steering Committee of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. Source at https://www.vkm.no/. The steering committee of VKM has self-initiated a mandate for an opinion on microplastics based on recently published international and/or national reports complemented with literature from December 2016 to February 2019. The mandate requested a summary of the state of knowledge on the presence of microplastics in the environment and the implications for the ecosystem, terrestrial and aquatic organisms, food production and human health. An overview of main national and international ongoing initiatives was also requested, and highlighting of data gaps where specific Norwegian data was needed.

På oppdrag fra Avinor har NORCE Norwegian Research Centre, avdeling Miljø undersøkt perfluoralkylforbindelser og fluortelomersulfonater (PFAS) i utvalgte organismer ved Bergen lufthavn Flesland, som et ledd i miljøovervåkningen av PFAS ved Bergen Lufthavn Flesland. Årets undersøkelse er en forlengelse av miljøundersøkelsen som ble utført av NORCE LFI høsten 2018 (Birkeland. et al. 2019). Analyser av PFAS i fisk og albusnegl skulle være en del av undersøkelsen i 2018, men det lot seg ikke gjøre å ta årsgamle fisk til analyser høsten 2018 på grunn av en episode med tørke om sommeren som medførte høy fiskedødelighet. Avinor

The steering committee of VKM has self-initiated a mandate for an opinion on microplastics based on recently published international and/or national reports complemented with literature from December 2016 to February 2019. The mandate requested a summary of the state of knowledge on the presence of microplastics in the environment and the implications for the ecosystem, terrestrial and aquatic organisms, food production and human health. An overview of main national and international ongoing initiatives was also requested, and highlighting of data gaps where specific Norwegian data was needed. VKM appointed a working group consisting of two VKM members and eight external experts (two are former VKM-members), in addition to a project leader from the VKM secretariat to write the assessment.

Denne undersøkelsen er en oppfølging av Vannforskriften ved Bergen Lufthavn, som gjennomføres hvert tredje år. Undersøkelsen inkluderer Fleslandvassdraget og Lønningsvassdraget. Begge vassdragene har nedslagsfelt som blir påvirket av drift og utvidelser ved flyplassen, og som delvis ligger inne på flyplassens område. Vi har analysert de økologiske kvalitetselementene fisk, bunndyr og vannplanter. I tillegg har vi analysert vannkjemi og perfluorerte forbindelser.

Hensikten med studien var derfor å undersøke forekomst og eventuelle effekter av mikroplast på dyr i et plastforurenset område på vestsiden av Sotra utenfor Bergen. En slik undersøkelse vil også gi en pekepinn om nåværende tilstand med hensyn til plastforurensning av næringskjeden langs kysten, og kan synliggjøre behovet for utfyllende analyser. Plastreturs Miljøprosjekt

På oppdrag fra Avinor har NORCE Norwegian Research Centre, avdeling Miljø undersøkt perfluoralkylforbindelser og fluortelomersulfonater (PFAS) i utvalgte organismer ved Bergen lufthavn Flesland, som et ledd i miljøovervåkningen av PFAS ved Bergen Lufthavn Flesland. Årets undersøkelse er en forlengelse av miljøundersøkelsen som ble utført av NORCE LFI høsten 2018 (Birkeland. et al. 2019). Analyser av PFAS i fisk og albusnegl skulle være en del av undersøkelsen i 2018, men det lot seg ikke gjøre å ta årsgamle fisk til analyser høsten 2018 på grunn av en episode med tørke om sommeren som medførte høy fiskedødelighet.

Plast produseres i stadig økende volumer på verdensbasis, og plastforurensning er nå påvist over hele kloden og i alle habitat man har undersøkt. Det er estimert at 80% av plasten som renner ut i havet stammer fra land. Avrenning fra overflater i urbane strøk antas å være en betydelig kilde til plast i havet, og ettersom overflatevann ofte dreneres gjennom sandfangskummer, vil plast i sandfangskummer kunne reflektere plastkilder på overflaten og gi en pekepinn om mengder og typer plast som slippes til avløp fra overflater og veier. Sand fra sandfang er tidligere blitt undersøkt for PCB og tungmetaller for å hindre spredning av miljøgifter. Med tanke på muligheter for skadelige effekter av plastforurensning og innholdet av persistente miljøgifter i plast, er det derfor grunnlag for å undersøke mengdene plast og plastbundne miljøgifter i sandfangskummer, og eventuelt innføre tiltak for også å hindre spredning av plast gjennom avløp. Oppdraget er utført av Uni Research Miljø ved Marte Haave på oppdrag fra Bergen Kommune Vann- og avløpsetaten, og er utført som en første undersøkelse av forekomst av plast i sandfang. Hensikten med prosjektet var å finne ut om plast i sandfang er en relevant problemstilling som må undersøkes videre. Bergen Kommune, Vann- og avløpsetaten

Rapporten tar for seg Avinors egne måleserier av kjemiske parametere i elver og vann ved Bergen Lufthavn Flesland i 2016. Dette arbeidet bygger videre på oversikt over kjemiske målinger fra 2010-2016, presentert i SAM e-rapport 06-2016 (ISSN nr: ISSN-1890-5153). Formål med overvåkningsprogrammet ved Avinor er å dokumentere i hvilken grad de samlede aktivitetene ved lufthavnen påvirker tilstanden i resipientene ved lufthavnen, og økologisk tilstand i omkringliggende resipienter. Denne rapporten tar for seg tilstand for og endringer i prioriterte metaller og perfluorerte forbindelser, samt konduktivitet i elver og bekker nær flyplassen over de siste tre år. Det fokuseres også på forurensninger som kan stamme fra flyplassdrift og annen menneskelig aktivitet i området, og følger opp stoffer som ble påvist som problematiske i 2016.

Rapporten tar for seg Avinors egne måleserier av kjemiske parametere i elver og vann ved Bergen Lufthavn Flesland fra perioden mars 2010 til januar 2016. Målingene legger grunnlaget for vurdering av kjemisk tilstand. Det fokuseres på forurensninger som kan stamme fra flyplassdrift og annen menneskelig aktivitet i området. Dataseriene bekrefter at vannforekomsten er moderat kalkrik, humøs og ikke forsuret. Dataene viser også at det er enkelte utfordringer som bør følges opp videre. Analyser av perfluorerte forbindelser viser store variasjoner, med de høyeste konsentrasjonene rundt brannøvingsfeltene. Kildene er både det nye og det gamle brannøvingsfeltet. Høyest konsentrasjon av PFOS i vann finner vi i Lindavikabekken. Dreneringen av PFOS ut fra området skjer gjennom Lindevikabekken og Fleslandselven. Det er sannsynlig at PFOS som har trukket ned i grunnen er spredt over et stort område, slik at kartlegging og sanering vil være vanskelig. Filtre i bekker som drenerer området er et alternativ. Nytt brannøvingsfelt som benytter ikke-fluorert brannskum, og har kum for oppsamling av kjemikalier etter bruk vil medvirke til å redusere konsentrasjonene over tid.

Statens vegvesen planlegger utbedring av E134 Damåsen-Saggrenda i Kongsberg. I denne rapporten kartlegges elvemusling i- og omkring inngrepsstedene i Numedalslågen og i Kobberbergselva. Søk etter elvemusling i felt støttes av en vurdering av lokale forhold mot muslingen sine miljøkrav for å finne om det er sannsynlig at elvemusling lever i de berørte strekningene.

Denne undersøkelsen er en oppfølging av Vannforskriften ved Bergen Lufthavn, som gjennomføres hvert tredje år. Undersøkelsen inkluderer Fleslandsvassdraget og Lønningsvassdraget. Begge vassdragene har nedslagsfelt som blir påvirket av drift og utvidelser ved flyplassen. Vi har analysert de økologiske kvalitetselementene fisk, bunndyr og vannplanter etter Vannforskriften. I tillegg har vi analysert vannkjemi og perfluorerte forbindelser.

På oppdrag fra Nordhordland Utviklingsselskap IKS har Uni Research Miljø, SAM-Marin utført prøveinnsamling i området ved Fonnesflaket og Drogeflua våren 2016, i den hensikt å få en preliminær vurdering av forurensningssituasjonen. Området nord for Fonnes og Drogeflua har over flere år vært brukt som oppankringssted for tankbåter og supply-båter, og det er da utført vedlikehold, malingsarbeid og brannøvelser med brannskum mens båtene har ligget her. Det er derfor behov for å undersøke hvilke utslipp som kan ha forekommet fra båtene, og om dette har medført til betydelig økte nivåer av miljøgifter.

Det ble i 2013 utført en resipientundersøkelse i forbindelse med unntak om sekundær-rensing for Lindås kommune i deler av Område 1 og Område 9 av «Resipientovervåkingen av fjordsystemene rundt Bergen 2011-2015» (Kvalø et al., 2014) for Lindås Kommune. I Område 1 ble det i 2013 tatt bunnprøver fra stasjonen Kna1a, og hydrografi-, næringssalt- og klorofyll-a samt bakterieprøver på stasjonen Kna1. Fjæreundersøkelser med både ruteanalyser og semikvantitative undersøkelser ble utført på Kvassneset, henholdsvis stasjonene Kna1L og Kna1LS. Det ble også samlet inn grisetang (Ascophyllum nodosum) for miljøkjemianalyser på sistnevnte stasjon. I Område 9 ble det i 2013 tatt bunn-, hydrografi-, næringssalt-, klorofyll a- og bakteriologiske prøver fra stasjon L4 (tidligere Sal11) i Kvernafjorden, og stasjon L5a i Radfjorden. Ved stasjon L5b (Radfjorden) ble det tatt bunnprøver. Det ble utført fjæresoneundersøkelser (semikvantitativ) ved stasjon L5BLS, og det ble samlet inn blåskjell (Mytilus edulis) for miljøkjemiske analyser ved stasjon Gan. Strømmålinger ble utført i to perioder ved både Kvass1 og Gan1. Bergen kommune

Uni Research Miljø, har på oppdrag av Haugesund Kommune utført en resipientundersøkelse utenfor Årabrot, nord for Haugesund sentrum. Her finnes et nedlagt deponi, samt et renseanlegg for avløpsvann fra Haugesund og fastlandsdelen av Karmøy Kommune. Deponiet ved Årabrot ble opprettet i 1964. I 1997 ble det opprettet en ny fylling med sigevannsoppsamling og gassavbrenning. Dette var i drift frem til 2003 da det igjen ble opprettet en ny fylling. Fra 1964 til 2007 var det deponert omlag 567 000 tonn avfall og deponidriften ble avsluttet i 2009. Sigevann fra avfallsdeponiet vil i varierende grad inneholde kjemikalier, organisk stoff og næringssalter. Vannet strømmer over en betongplate og en slamutskiller som også skal skille ut metall. Det fjernes årlig ca. 15m3 slam fra slamutskilleren. Komponentene som ikke fanges opp, går ut i sjøen gjennom en dypvannsledning etablert i 1995. Utslippet fra denne ledningen ligger i sundet mellom Årabrotsholmane, ca. 80m fra land og på 15m dyp. Haugesund kommune

Denne rapporten omhandler str¢mforhold og milj¢gifter i vannfasen utenfor tiltaksomradet ved Kollevagen i Askøy Kommune. Undersøkelsen ble utført av Uni Research Miljø, SAM-Marin på vegne av Bergen kommune, Grønn etat. Bergen kommune

Rapporten inneholder resultatene fra oppdrag Straummålingar i Sørfjorden (ref 2013/6490), bestilt av Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvern- og klimaavdelinga, og utført av Uni Research Miljø SAMMarin. Rapporten har som formål å beskrive mønsteret for hovedstrømmene i overflaten, midtre sjikt og bunnstrøm i Sørfjorden i Hardanger i tre perioder om høsten, vinteren og våren. Strømforholdene ble kartlagt fra Eitrheimsneset til munningen av Sørfjorden mot Hardangerfjorden ved Utne. Fylkesmannen i Hordaland

In 2013 to 2014 a recipient survey was conducted to be used for an application to not have to perform secondary treatment of sewage in relation to a potential new sewage treatment facility. Bergen kommune

Denne rapporten presenterer resultatene i det påbegynte miljøovervåkningsprogrammet “Resipientovervåking av fjordsystemene rundt Bergen” i perioden 2011–2015, og inneholder resultatene fra prøvetakingen i 2014 sammen med historiske data. Resultatene i denne rapporten vil også inkluderes i datamaterialet som blir tilgjengelig etter hvert, med planlagte rapporter hvert år i undersøkelsesperioden. Bergen kommune, VA-etaten

Denne rapporten inneholder resultatene fra den marine bunn- og fjæreundersøkelsen utført av SAM-Marin på Sture i 2013. Rapporten har som formal a beskrive miljøforholdene i sjøområdet ved Sture og eventuelt påvise forurensning fra driften av terminalen. I tillegg bidrar undersøkelsen til a utvide referansematerialet fra omradet. Statoil Petroleum AS er operator for terminalen og oppdragsgiver for undersøkelsen. Stureterminalen åpnet i desember 1988. Grunnlagsundersøkelser ble gjennomført fra 1985 til 1987, og studerte de marinbiologiske og de kjemiske miljøforholdene ved Sture. Den første overvåkingsundersøkelsen ble utført i 1989. Overvåkingsundersøkelsene omfatter registreringer av planter og dyr i fjæren, hydrografiundersøkelser, sedimentbeskrivelser, oljehydrokarbonundersøkelser og miljøgifter i sediment og blåskjell, samt undersøkelser av biodiversitet i bunnfaunaen. Undersøkelsene gir et godt inntrykk av miljoforholdene ved Sture, samtidig som de vil avdekke utslipp av miljømessig betydning, eller trender i mengdene utslipp fra terminalen. Tidligere undersøkelser har ikke påvist skadelige effekter på miljøet i sjøomradet rundt oljeterminalen. Fra og med 2007 ble undersøkelsene gjennomført hvert 3. ar, med en mer omfattende undersøkelse hvert 6. ar, som ble gjennomført første gang i 2010. Arets undersøkelse omfatter et program som gir mulighet for historisk sammenlikning, og innbefatter de samme stasjonene for CTD-malinger, littoralstasjoner, stasjoner for bunndyr, geologi og miljøgifter som i 2010. I tillegg er omfanget av kjemiske analyser av biota og sediment utvidet. Statoil Petroleum Sture