Search

The uncertainty in the Norwegian greenhouse gas emission inventory has been investigated by a tier 2 analysis in 2011. A tier 2 analysis for the greenhouse gases was also performed in 2006, and the results from that analysis is given in Sandmo (2010). The uncertainty in the Norwegian emission inventory has also earlier been investigated systematically in three reports (Rypdal 1999; Rypdal and Zhang 2000; Rypdal and Zhang 2001). The first two of these three reports focused on the uncertainty in the greenhouse gas emissions, and the last report investigated the uncertainty in the emission estimates of long-range air pollutants. The report has been prepared by Statistics Norway, with financial support by the Climate and Pollution Agency._______ Abstract: The national greenhouse gas (GHG) emission inventory is compiled from estimates based on emission factors and activity data and from direct measurements by plants. All these data and parameters will contribute to the overall inventory uncertainty. The uncertainties and probability distributions of the inventory input parameters have been assessed based on available data and expert judgements. Finally, the level and trend uncertainties of the national GHG emission inventory have been estimated using Monte Carlo simulation. The methods used in the analysis correspond to an IPCC tier 2 method, as described in the IPCC Good Practice Guidance (IPCC 2000) (IPCC 2000). Analyses have been made both excluding and including the sector LULUCF (land use, land-use change and forestry). The uncertainty analysis performed in 2011 is an update of the uncertainty analyses performed for the greenhouse gas inventory in 2006 and 2000. The report has been prepared by Statistics Norway, with financial support by the Climate and Pollution Agency.

Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/ Norge er en sjøfartsnasjon med stor utenriksflåte som slipper ut betydelige mengder klimagasser. Ettersom denne utslippskilden ikke er inkludert i Kyotoavtalen, er det gjort lite for å utarbeide gode beregningsmetoder for utslipp til luft. Anslag viser at utslipp fra utenriks sjøfart tilsvarer 20-40 prosent av de samlede utslippene. Statistisk sentralbyrå arbeider med å gjøre beregningene bedre.

As a party to the Kyoto Protocol, Norway will be required to report its emissions by sources and removals by sinks of CO2 and other greenhouse gases resulting from afforestation, reforestation and deforestation (Article 3.3 of the Kyoto Protocol) for the first commitment period (2008-2012) and receive credits or debits accordingly. Norway will, in 2006, need to make a choice on election of activities under Article 3.4 – Forest Management, Cropland Management, Revegetation and Grazing Land Management. The purpose of this report is to provide estimates of the amount of emissions and removals to be expected under Article 3.3 and initial estimates of magnitudes of emissions/removals for different choices of 3.4 activities. The estimates are preliminary and uncertain. […] Estimates of emissions and removals resulting from activities under article 3.3 and 3.4 of the Kyoto Protocol

FN’s klimapanel (IPCC) avsluttet i 2004 arbeidet med retningslinjer for god praksis i forbindelse med estimering av utslipp og opptak av klimagasser som følge av arealbruksendringer og endringer i skog. Foreliggende rapport beskriver datagrunnlaget og metodene som er benyttet for å framskaffe slike estimater for Norge for perioden fra 1990. Endring i arealbruk fører til endring i karbonlagre og derfor indirekte til utslipp og opptak av CO2. Opptak av CO2 i Norge som skyldes endringer i arealbruk er imidlertid forholdsvis små i forhold til binding i eksisterende skog. For 2003 er nettoopptaket av CO2 fra denne sektoren beregnet til 21 millioner tonn. Dette tilsvarer ca. 38% av de totale menneskeskapte utslippene av klimagasser. Netto-opptaket (bindingen) av klimagasser har økt med ca. 60% fra 1990 til 2003. Emissions and removals of greenhouse gases from land use, land-use change and forestry in Norway

Vedfyring er sammen med veitrafikk den viktigste utslippskilden til svevestøv (PM10) i byer og tettsteder. Likevel er beregningene for denne kilden svært usikre som følge av at det er flere "diffuse" faktorer som spiller inn ved beregningene. Høsten 2002 gjennomførte Statistisk sentralbyrå en undersøkelse om vedfyring og fyringsvaner i Oslo på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn (SFT) og Enøketaten Oslo kommune. SFT bidro også til at spørsmål om vedforbruk kunne tas med i den landsomfattende Levekårsundersøkelsen i 2002 for å få et bedre inntrykk av vedforbruk og ildstedsbestand i Norge. I 2003 ble resultatene sammenstilt og analysert, samt satt i sammenheng med andre statistikker som SSB gjennomfører (SSBs Energiregnskap, beregningene av utslipp til luft og Folke- og boligtellingen 2001). Dette prosjektet har bidratt til at utslippene for Oslo nå kan beregnes med en større sikkerhet, men bør følges opp med nye prosjekter i årene som kommer.

Vedfyring er, sammen med veitrafikk, den viktigste utslippskilden til svevestøv (PM10) i byer og tettsteder. Likevel er beregningene for denne kilden svært usikre som følge av at det er flere "diffuse" faktorer som spiller inn ved beregningene. Høsten 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå en undersøkelse om vedfyring og fyringsvaner i Trondheim og Bergen på oppdrag fra Vegdirektoratet. Dette var tilsvarende undersøkelsen som ble gjort i Oslo i 2002 (Undersøkelse om vedforbruk og fyringsvaner i Oslo 2002, Finstad mfl. 2004). Resultatene fra disse undersøkelsene har blitt sammenstilt og analysert, samt satt i sammenheng med andre statistikker og undersøkelser som SSB gjennomfører: energiregnskapet, beregningene av utslipp til luft, Folke- og boligtellingen 2001 og den landsomfattende Levekårsundersøkelsen i 2002.

Dette arbeidet dokumenterer luftfartens bidrag til utslipp til luft i Norge for 1989, 1995 og 2000. Utslippstallene omfatter innenriksfart i alle faser av flygningene og utenriksfart ved landing og avgang. Det er tatt i bruk en ny internasjonalt anbefalt metode som skiller mellom utslipp fra ulike flytyper og fra ulike faser av flygningene. Det er gitt egne utslippsfaktorer både for jetfly og turbopropfly. Luftfartsverket har samlet inn data på antall landinger og avganger per flytype per flyplass og gjennomsnittlige flygedistanser mellom norske lufthavner i år 2000. Utslipp fra småfly og helikoptre er også inkludert, men beregningsmetoden for disse er enklere. Forsvarets fly er ikke inkludert.

Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Dei siste tiåra har vi sett store endringar i luftureininga her til lands. Utsleppa av svovel, bly og andre tungmetall har gått til dels dramatisk ned, utsleppa av klimagassar har vakse jamt og trutt, medan andre utslepp har vore meir stabile. Økonomisk vekst trekkjer rett nok isolert sett i retning av auka utslepp. Men samtidig følgjer det både meir miljøvenleg teknologi og politikk med auka vekst, slik at mange miljøproblem går ned når inntektsnivået stig.

Økonomiske analyser er tilgjengelige via www.ssb.no Dei siste tiåra har det skjedd store endringar i luftureininga i Norge. Utsleppa av svovel, bly og andre tungmetall har gått dramatisk ned, utsleppa av klimagassar og NOx har vokse ufortrødent, medan andre utslepp har halde seg rimeleg stabile. I denne artikkelen drøfter vi kva som har vore drivkreftene bak utviklinga frå 1980 til 1996. Analysen viser at den økonomiske veksten åleine bidreg til ein auke i alle utsleppa på nesten 60 prosent. Men auka energieffektivitet og andre teknologiske framsteg har bremsa veksten, slik at ein samla sett har enda opp med ein reduksjon i nokon utslepp og med ein vekst som har vore langt svakare enn veksten i BNP for andre. For dei utsleppa som har gått mest ned, det vil seie bly og SO2, har teknologisk utvikling som har gitt erstatningsstoff for bly og reinseteknologi for SO2 dominert over dei andre komponentane. For dei utsleppa som har gått mest opp, det vil seie CO2 og NOx, har effekten av økonomisk vekst vore dominerande.