Search

Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Statsforvalteren i Troms og Finnmark fikk NIBIO v/Ellen Elverland, i 2021 i oppdrag å utforme skjøtselsplanen for den ca. 12 daa store slåttemarka i Laukvika i Karlsøy kommune. Slåtteenga har verdi B. Utarbeiding av skjøtselsplanen har bestått i besøk på lokaliteten, samtaler med grunneier, befaring av området og naturkartlegging utført av Hilde Riksheim Tandstad i Sállir Natur AS. Skjøtselsplanen er utarbeid i samarbeid med Tone Kanestrøm og Per-Ludvig Kanestrøm. Skjøtselsplan for Laukvika, Karlsøy kommune i Troms og Finnmark fylke – oppfølging av tradisjonell slåttemark som utvalgt naturtype

Vann er noe vi har rikelige mengder av i Nord-Norge – ofte mer eller mindre ujamnt fordelt gjennom hele vekstsesongen. Passe mengder tilgjengelig vann er en forutsetning for plantevekst og gode avlinger, men for mye av det gode er ikke bra.

Jordbrukets kulturlandskap er i stadig endring, og mellomrommene mellom dyrket areal og andre typer areal er fremhevet som viktige for biomangfold for pollinerende insekter. I Europa er hovedtrenden en intensivering i landbruksdrifta og dermed et press på disse viktige områdene. I Nord-Norge derimot foregår det en ekstensivering av landbruket – driften opphører. Hva kan det ha å si for mellomrommene og leveforholdene for våre pollinerende insekter?

Artene vi sår i enga har forskjellige egenskaper og de kan ha forskjellig avlingsnivå. Er det lurt å satse på noen få eller bør vi blande flere arter? Reinbestand er uvanlig i nord; de fleste sår en blanding av minst to arter. Flere studier viser at blanding av flere arter i enga kan gi mange fordeler som høyere avling over tid, mindre ugras, bedre robusthet og redusert behov for både gjødsel og sprøytemidler. Frøfirmaene tilbyr også nå mange engfrøblandinger med flere arter.

Eng kan legges igjen både med og uten dekkvekst, og gjenleggsmåte kan ha stor virkning på planteutvikling og avling både i gjenleggsåret og i etterfølgende engår. Resultater fra tidligere forsøk i fjellbygdene har gitt anbefalinger om å benytte tidlig vårsåing av engfrø uten dekkvekst, men bruk av dekkvekst gir bedre konkurranseevne mot frøugras og er noe brukt også i fjellbygdene. Det er gjort lite forsøk med ulike gjenleggsmetoder i fjellbygdene i nyere tid. Virkning av utsatt tidspunkt for såing på våren på avling og utvikling av enga er også lite undersøkt. Avlingsnivå i praktiske gjenlegg er også dårlig undersøkt, og uten denne kunnskapen er det vanskelig å estimere gjennomsnittlig avlingsnivå i et engomløp og foreta gode avgjørelser med hensyn til varighet av engomløp på enkeltskifter. For å undersøke avlingsnivå i gjenlegg i fjellbygdene med timoteibasert frøblanding med og uten dekkvekst, samt ettervirkning av såtid og dekkvekst i første engår, etablerte vi kontrollerte feltforsøk på tre ulike steder i fjellregionen; Gudbrandsdalen (Ringebu), Nord-Østerdal (Tynset) og Valdres (Øystre Slidre). I de samme regionene, under praktisk drift ble også avlingsnivået i gjenlegg i timoteibasert frøblanding uten dekkvekst kartlagt. Resultatene viste at tidlig vårsåing gir betydelig større tørrstoffavling enn sein vårsåing som gir mindre avling i såingsåret, men like god eng året etter. Bygg som dekkvekst er en sikker gjenleggsmetode. Westerwoldsk raigras ga god meravling i såingsåret, men større negativ ettereffekt enn bygg. Bruk av dekkvekst har mest for seg der en får sådd tidlig og kan utnytte en lang vekstsesong.

Tidlig gjødsling av eng etter førsteslåtten er viktig for å sikre gode avlinger i andreslåtten. Praktiske hensyn må tas, og det er et spørsmål om hvor mye avling som tapes dersom man utsetter gjødslinga noen dager. Et ettårig forsøk utført på 12 ulike steder i Norge viser store variasjoner i resultater avhengig av vårgjødsling, nitrogenstatus i jord og gjenværende plantedeler samt værforhold rundt gjødsling. Selv om tidligere forsøk viser at graset ikke nyttegjør seg av det tilførte nitrogenet før etter noen dager, er tidlig gjødsling en fordel fordi gjødsla løses opp i jorda og er tilgjengelig når plantene trenger den.

Vi opplever en kraftig økning i interessen for å etablere blomsterenger. Ikke bare er blomsterenga vakker å se på, den er også viktig for det biologiske artsmangfoldet og bidrar til å ivareta de pollinerende insektene. Insekter er avhengige av blomsterplanter for å finne nektar og pollen, og blomsterplanter er avhengige av insekter for å formere seg. Blomsterenga er også viktig for bevaring av populasjoner og for å skape et sammenhengende nettverk av levesteder for mange arter. Fra et praktisk perspektiv er blomsterenga også mindre arbeidskrevende enn en plen fordi den normalt bare skal slåes en gang i sesongen. Dette er en kort innføring i hvordan man kan etablere sin egen blomstereng i nord.

The papers of this thesis are not available in Munin: 1. Elverland, E. & Alm, T.: 'High resolution macrofossil analysis of Late Weichselian Arctic lacustrine sediments on Andøya, northern Norway' (manuscript) 2. Elverland, E., Bjerke, J.W. & Alm, T.: 'Is one core enough? A study of the intrasite macrofossil variability of a Late Weichselian lacustrine record on Andøya, North Norway' (manuscript) 3. Alm, T. & Elverland, E.: 'A Late Weichselian Alle alle colony on Andøya, northern Norway : a contribution to the history of an important Arctic environment' (manuscript) 4. Parducci, L., Jørgensen, T., Tollefsrud. M.M., Elverland, E., Alm, T., Fontana, S.L., Bennett, K.D., Haile, J., Matetovici, I., Suyama, Y., Edwards, M.E., Andersen, K., Rasmussen, M., Boessenkool, S., Coissac, E., Brochmann, C., Taberlet, T., Houmark-Nielsen, M., Krog-Larsen, N.,Orlando, L., Gilbert, M.T.P., Kjær, K.H., Alsos, I.G. & Willerslev: 'Glacial Survival of Boreal trees in Northern Scandinavia', Science (2012) vol.335 no.6072:1083-1086. Available at http://dx.doi.org/10.1126/science.1216043 This thesis shows that Late Weichselian vegetation on Andøya may have been more diverse than previous studies have revealed. The thorough investigation of macrofossils in four parallel cores provides more reliable evidence for interpreting changes in vegetation cover than reconstructions based on a single core. The botanical macrofossils retrieved in this study largely support previous studies at the northern tip of Andøya. Arctic plant communities, probably dominated by Papaver and several species of Poaceae and Brassicaceae characterized the area. Climatic ameliorations occurred at c. 22 000 – 20 100, 20 100 – 19 500, 19 500 – 19 200, 18 800 – 18 100, 17 500 – 16 800 and 15 100 – 14 500 cal. yr BP, and during these ameliorations, the vegetation may have been more diverse than recorded both in the pollen- and macrofossil material. Macrofossils (bones) of little auk (Alle alle), coupled with other evidence, suggest a longlasting presence of sea birds in the area. Manuring by birds made a considerable impact on the local terrestrial environment, and during the ameliorations in particular, these favorable local habitats may have supported species not found in the present-day Arctic, e.g. Urtica dioica. Sedimentary ancient DNA (sedaDNA) provides evidence that during the ameliorations, Andøya may have hosted small enclaves of boreal conifer trees. Their presence on Andøya has yet to be detected by macrofossil- or pollen analyses, but the DNA evidence provides an important contribution to the debate concerning glacial survival of boreal trees within Scandinavia.