Gjenlegg av eng i fjellbygdene – effekt av ulike såtider og dekkvekster

Eng kan legges igjen både med og uten dekkvekst, og gjenleggsmåte kan ha stor virkning på planteutvikling og avling både i gjenleggsåret og i etterfølgende engår. Resultater fra tidligere forsøk i fjellbygdene har gitt anbefalinger om å benytte tidlig vårsåing av engfrø uten dekkvekst, men bruk av dekkvekst gir bedre konkurranseevne mot frøugras og er noe brukt også i fjellbygdene. Det er gjort lite forsøk med ulike gjenleggsmetoder i fjellbygdene i nyere tid. Virkning av utsatt tidspunkt for såing på våren på avling og utvikling av enga er også lite undersøkt. Avlingsnivå i praktiske gjenlegg er også dårlig undersøkt, og uten denne kunnskapen er det vanskelig å estimere gjennomsnittlig avlingsnivå i et engomløp og foreta gode avgjørelser med hensyn til varighet av engomløp på enkeltskifter. For å undersøke avlingsnivå i gjenlegg i fjellbygdene med timoteibasert frøblanding med og uten dekkvekst, samt ettervirkning av såtid og dekkvekst i første engår, etablerte vi kontrollerte feltforsøk på tre ulike steder i fjellregionen; Gudbrandsdalen (Ringebu), Nord-Østerdal (Tynset) og Valdres (Øystre Slidre). I de samme regionene, under praktisk drift ble også avlingsnivået i gjenlegg i timoteibasert frøblanding uten dekkvekst kartlagt. Resultatene viste at tidlig vårsåing gir betydelig større tørrstoffavling enn sein vårsåing som gir mindre avling i såingsåret, men like god eng året etter. Bygg som dekkvekst er en sikker gjenleggsmetode. Westerwoldsk raigras ga god meravling i såingsåret, men større negativ ettereffekt enn bygg. Bruk av dekkvekst har mest for seg der en får sådd tidlig og kan utnytte en lang vekstsesong.