Search

Norge og Europa har i 2022 opplevd en energikrise som har medført at kostnadene for strøm har økt betraktelig for norske husholdninger. Det er usikkert hvor lenge denne ustabiliteten med de medfølgende høye priser på strøm vil vare. I denne rapporten ser vi nærmere på hvordan norske husholdninger har tilpasset seg i markedet og hvordan de har endret på strømforbruket når prisene på strøm har økt kraftig. Vi finner at husholdningene har gjort flere tilpasninger som en konsekvens av høyere strømpriser, som å flytte på energikrevende aktiviteter til tidspunkter hvor det er billigere strøm, og redusere på forbruksnivået i seg selv. Graden av hvor fleksible husholdningene opplever at de er påvirkes av en rekke faktorer som er utenfor husholdningenes kontroll. Flertallet opplever at de klarer å betjene de økte kostnadene knyttet til strøm, men det er grupper som oppgir at de må kutte ned på andre forbruksfelt for å klare å betale strømregningen. In 2022, Norway and Europe have experienced an energy crisis which has meant that the costs of electricity have increased considerably for Norwegian households. In this report, we take a closer look at how Norwegian households have adapted to the market and how they have changed their electricity consumption. We find that households have made several such as moving energy-intensive activities to times when electricity is cheaper and reducing the level of consumption itself. The degree to which households perceive themselves to be flexible is influenced by a number of factors that are beyond the household's control. The majority feel that they are able to handle the increased costs associated with electricity, but there are groups that state that they have to cut back on other areas of consumption in order to be able to pay the electricity bill.

Agricultural technology change is required in developing countries to increase the robustness to climate-related variability, feed a growing population, and create opportunities for market-oriented production. This study investigates technological change in the form of adoption of improved wheat, drought-tolerant teff, and cash crops in the semi-arid Tigray region in northern Ethiopia. We analyze three rounds of panel data collected from smallholder farms in 2005/2006, 2009/2010 and 2014/2015 with a total sample of 1269 households. Double-hurdle models are used to assess how the likelihood (first hurdle) and intensity of technology adoption (second hurdle) are affected by demographic, weather, and market factors. The results indicate that few smallholders have adopted the new crops, those that have adopted the crops only plant small shares of their land with the new crops, and that there has been only a small increase in adoption over the ten-year period. Furthermore, we find that high population density is positively associated with the adoption of improved wheat, and previous period's rainfall is positively associated with the adoption of drought-tolerant teff. The adoption of cash crops is positively associated with landholding size and access to irrigation. The policy implications of these results are that the government should increase the improved wheat diffusion efforts in less population dense areas, make sure that drought-tolerant teff seed is available and affordable after droughts, and promote irrigation infrastructure for production of cash crops.

I denne rapporten ser vi nærmere på betydningen av kjøtt, fisk, melk og meieriprodukter i kostholdet. I hvilken grad synes norske forbrukere at kjøtt er nødvendig for å få en velsmakende, sunn, næringsrik og komplett middag? Og i hvilken grad kan en grønnsaksmiddag være et fullverdig alternativ? Et annet tema er spisevaner: Hvor ofte spiser de kjøtt, fisk og grønnsaker til middag? Forbrukernes kunnskaper om planteproteiner blir også kartlagt, samt hvilke næringsstoffer de ønsker å hhv. øke eller minke inntaket av. Vi ser nærmere på hvor mange som har endret spisevanene i løpet av siste 2-3 år av hensyn til egen helse, miljø/klima og dyrevelferd. Vi ønsker også å kartlegge interessen for vegetarmat. Resultatene blir sett i lys av kjønn, alder og bosted. Det er også foretatt en sammenligning av norske og franske forbrukere. Surveyen avdekket at en stor andel av forbrukerne er opptatt av å redusere inntaket av kjøtt, særlig rødt kjøtt, samt øke inntaket av fisk/sjømat og proteinrike grønnsaker som erter, bønner og linser. Interessen for vegetarmat er langt høyere enn andelen som betegner seg som vegetarianere. Stadig flere har det som kan betegnes som et fleksitariansk spisemønster. Det vil si at man regelmessig bytter ut animalske produkter med plantebaserte alternativer. Den vanligste begrunnelsen for bytte ut kjøtt med planteproteiner var hensyn til egen helse. Det var imidlertid også en del som begrunnet det med hensyn til miljø/klima og dyrevelferd. De eldre uttrykte større preferanse for grønnsaker og fisk/sjømat enn de yngre. De eldre hadde en betydelig lavere spisefrekvens av kjøtt enn de yngre. Videre uttrykte de langt mindre interesse for vegetarisk spisemønster enn de yngre. Kvinner var mest positive til å bytte ut kjøtt med planteproteiner. Med unntak av hvitt kjøtt hadde de en lavere spisefrekvens av kjøtt enn menn. De hadde også en betydelig høyere spisefrekvens av grønnsaker. Folk bosatt i storby, især Oslo, var mest interessert i et vegetarisk spisemønster. I sin helhet tyder resultatene på at det er et betydelig markedspotensiale for plantebaserte produkter. I likhet med tidligere SIFO-studier, viste også denne surveyen at kjøtt har fått en mer problematisk matkulturell status. Det store søkelyset på mulige negative konsekvenser av høyt kjøttforbruk for folkehelse, miljø/klima og dyrevelferd vil nok ytterligere påvirke forbrukerne til å øke inntaket av planteproteiner i årene som kommer.

Hovedmålet med rapporten er å undersøke utvalgte norske kommersielle aktørers innsamling og utnyttelse av forbrukerdata og personopplysninger samt å gi en status for kommersiell utnyttelse av slike data i ulike sektorer. Vi har studert dagligvare-, media- samt bank og finansbransjen og finner at det vært en rask utvikling innen innsamling, analyse og bruk av stordata blant store norske bedrifter. Av de tre bransjene vi har studert legger vi til grunn at bank og finansielle tjenester representerer en kritisk bransje når det gjelder forbruker- og personvern i årene som kommer. Det bør få konsekvenser for prioriteringen av tilsynsoppgaver hos Datatilsynet, Forbrukertilsynet og Finanstilsynet. Vi konkluderer med at det største reguleringsansvaret hviler på det svakeste leddet, forbrukeren. Til sammen gir dette gode grunner for å følge utviklingen tett både fra tilsynsmyndigheter og forskning. Vi vil trenge mer kunnskap om hvordan forbrukerne agerer og navigerer i en digital markedskontekst. Rapporten er skrevet på oppdrag for Barne- og likestillingsdepartementet.

På oppdrag fra Forbrukerrådet har Forbruksforskningsinstituttet SIFO presentert og oppdatert nye tall knyttet til utviklingen av vareutvalget av mat og drikke i norske dagligvarebutikker – herunder sammenligning med Sverige.

Medieforbruket til norske husholdninger er i endring. En stadig større deler av mediekonsumet forflytter seg fra de tradisjonelle formatene, som papiravis, radio og TV, over på internett. Dette har skapt store utfordringer for mediehusene som har drevet med avisproduksjon. Historisk har inntektene fra avisproduksjonen vært knyttet til to kilder – salg av aviser og salg av spalteplass til annonser. Endringene i medieforbruket har medført at for de fleste avisene har inntektene fra salg av aviser og annonseplass i avisene gått ned. Dermed har det blitt et behov for å utvikle nye produkter for avisredaksjonene. Et av produktene flere avisredaksjoner har lansert de siste årene er former for reklamejournalistikk, en underkategori av innholdsmarkedsføring. Reklamejournalistikksakene ble i 2016 publisert i avisene med et spekter av bylines (eks annonse, annonsørinnhold og et kommersielt samarbeid med…). Forbrukerne klarer i liten grad å skille mellom ulik annonsørmerking. Forbrukerne er usikre på i hvilken grad kommersielle aktører har påvirket innholdet i avisen er basert på merkingene av reklamen. Nå som sosiale medier er en svært viktig markedsføringskanal, vil dette sette ytterligere press på hvordan avisredaksjonene må tilpasse seg den nye markedssituasjonen.

Nummer: nr.4-2016