Kjøttfrie spisevaner – hva tenker forbrukerne?

I denne rapporten ser vi nærmere på betydningen av kjøtt, fisk, melk og meieriprodukter i kostholdet. I hvilken grad synes norske forbrukere at kjøtt er nødvendig for å få en velsmakende, sunn, næringsrik og komplett middag? Og i hvilken grad kan en grønnsaksmiddag være et fullverdig alternativ? Et annet tema er spisevaner: Hvor ofte spiser de kjøtt, fisk og grønnsaker til middag? Forbrukernes kunnskaper om planteproteiner blir også kartlagt, samt hvilke næringsstoffer de ønsker å hhv. øke eller minke inntaket av. Vi ser nærmere på hvor mange som har endret spisevanene i løpet av siste 2-3 år av hensyn til egen helse, miljø/klima og dyrevelferd. Vi ønsker også å kartlegge interessen for vegetarmat. Resultatene blir sett i lys av kjønn, alder og bosted. Det er også foretatt en sammenligning av norske og franske forbrukere. Surveyen avdekket at en stor andel av forbrukerne er opptatt av å redusere inntaket av kjøtt, særlig rødt kjøtt, samt øke inntaket av fisk/sjømat og proteinrike grønnsaker som erter, bønner og linser. Interessen for vegetarmat er langt høyere enn andelen som betegner seg som vegetarianere. Stadig flere har det som kan betegnes som et fleksitariansk spisemønster. Det vil si at man regelmessig bytter ut animalske produkter med plantebaserte alternativer. Den vanligste begrunnelsen for bytte ut kjøtt med planteproteiner var hensyn til egen helse. Det var imidlertid også en del som begrunnet det med hensyn til miljø/klima og dyrevelferd. De eldre uttrykte større preferanse for grønnsaker og fisk/sjømat enn de yngre. De eldre hadde en betydelig lavere spisefrekvens av kjøtt enn de yngre. Videre uttrykte de langt mindre interesse for vegetarisk spisemønster enn de yngre. Kvinner var mest positive til å bytte ut kjøtt med planteproteiner. Med unntak av hvitt kjøtt hadde de en lavere spisefrekvens av kjøtt enn menn. De hadde også en betydelig høyere spisefrekvens av grønnsaker. Folk bosatt i storby, især Oslo, var mest interessert i et vegetarisk spisemønster. I sin helhet tyder resultatene på at det er et betydelig markedspotensiale for plantebaserte produkter. I likhet med tidligere SIFO-studier, viste også denne surveyen at kjøtt har fått en mer problematisk matkulturell status. Det store søkelyset på mulige negative konsekvenser av høyt kjøttforbruk for folkehelse, miljø/klima og dyrevelferd vil nok ytterligere påvirke forbrukerne til å øke inntaket av planteproteiner i årene som kommer.