Search

Det er 69 fjellkommunar i Noreg og 29 tilliggjande fjellkommunar. Som fjellområde reknast areal som ligg over 700 m o.h. i Sør-Noreg og over 600 m o.h. i Trøndelag. Utmark dekker ein stor del av landarealet i Noreg, og mykje areal i fjellområda er utmark. Utmarka har mange ressursar og brukarar. Den viktigaste produksjonen i utmarka i fjellet er husdyrbeite, med lang tradisjon for mangesidig bruk i stort omfang, mellom anna knytt til seterdrift. I tillegg kjem haustingsbruk i form av jakt, fiske og sanking som og har ei lang historie. Lang tids bruk har skapt særeigne landskap, med kulturhistoriske, estetiske og biologiske kvalitetar. Ei form for bruk som dreg veksel på desse kvalitetane er reiselivet. Reiselivet i Noreg har etter kvart og ei lang historie, frå engelsk adel kom for å fiske i norske vassdrag på 1800-talet til dagens bubilturistar frå mange land. I tillegg til desse langvegsfarande som oppheld seg i landskapet i kort tid, kjem hyttefolket. Hyttebygginga har med tida lagt beslag på store areal, og nokre plassar diskuterast det om det er på tide å stanse denne utviklinga. Sjølv om hyttebygging og hyttefolk kan bidra med ressursar og aktivitet lokalt, kan det og bli ei belastning, mellom anna på naturen. Å tenke om ein berekraftig utnytting av ressursane i fjella reiser soleis ei rekke spørsmål. I denne rapporten har me samla eksisterande kunnskap, basert på forsking og anna formidling, om ulike utfordringar og moglegheiter. Målet har vært å leggje eit grunnlag for tankar om utforming av ein politikk som skal fremme ei utvikling av ressursbruken som tek omsyn til berekraft i økonomisk, sosial og miljømessig forstand.

This article introduces an ecosemiotic approach to the two great challenges facing humanity in the 21st century: solving an escalating environmental crisis, while also safeguarding and further improving human living conditions. An ecosemiotic framework for the study of societal transformations is presented and political and other normative aspects of what I call transformative semiotics are discussed. This envelops socio-cultural and socio-ecological developments framed in terms of umwelt theory and Deep Ecology. In the long run, developments in human ecology as reflected in our changing relations to non-humans are expressed in the umwelt trajectory of humankind. The question of how the environmental crisis can best be solved is therefore tantamount to the question about what direction the human umwelt trajectory should take in this century. I outline different plausible umwelt scenarios for human ecology in the 21st century, focused on business-as-usual, ecomodernist and Deep Ecology scenarios. In a concluding discussion on technology and sustainability, the scenario development eventually includes a distinction between flexible and inflexible development paths. Artiklis tutvustatakse ökosemiootilist lähenemist kahele suurele väljakutsele, mis seisavad inimkonna ees 21. sajandil: eskaleeruvale keskkonnakriisile lahenduse leidmine ning samas inimeste elutingimuste alalhoidmine ning jätkuv parendamine. Ühiskonna teisenemise uurimisele pakutakse välja ökosemiootiline raamistus ning käsitletakse minu poolt transformatiivse semiootikana defineeritu poliitilisi ja muid normatiivseid aspekte. See hõlmab ühiskondlik-kultuurilisi ja ühiskondlik-majanduslikke arenguid, mida raamivad omailmateooria ja süvaökoloogia. Pikemas perspektiivis väljendatakse arenguid inimökoloogias, nagu need peegelduvad meie muutuvates suhetes mitteinimestega, inimkonna omailmatrajektoorina. Küsimus sellest, kuidas keskkonnakriisi kõige paremini lahendada, on seetõttu praktiliselt sama kui küsimus, millise suuna inimkonna omailmatrajektoor sel sajandil peaks võtma. Visandan 21. sajandi inimökoloogia jaoks erinevaid võimalikke omailmastsenaariume, keskendudes samamoodi-edasi stsenaariumile, ökomodernistlikule ja süvaökoloogilisele stsenaariumile. Kokkuvõtvas arutluses tehnoloogiast ja jätkusuutlikku sest sisaldab stsenaariumide edasiarendus viimaks eristust paindlike ja paindumatute arenguteede vahel. Статья знакомит с экосемиотическим подходом к двум главным проблемам, стоя-щим перед человечеством в XXI веке: решение эскалации экологического кризиса, а также сохранение и дальнейшее улучшение условий жизни человека. В статье предлагается экосемиотическая основа для изучения социальных преобразований и обсуждаются политические и другие нормативные аспекты того, что я называю трансформационной семиотикой. Этот подход включает в себя социокультурные и социоэкологические события, которые исследуются с точки зрения теории умвельта и глубинной экологии. В долгосрочной перспективе развитие человеческой эколо-гии, как оно отражается в наших изменяющихся отношениях с нечеловеческим миром, проявляется как траектория умвельта всего человечества. Таким образом, вопрос о том, как лучше всего решить экологический кризис, равнозначен вопросу о том, в каком направлении должна идти траектория умвельта в этом веке. Я опи-сываю различные вероятные сценарии развития человеческой экологии в XXI веке, фокусируясь на варианте развития «в том же духе», экомодернистский сценарий и сценарий глубинной экологии. В заключении обсуждается различие между гибкими и негибкими путями развития.

Umwelt theory is an expression of von Uexküll’ssubjective biologyand as such usually applied in analysis of individual animals, yet it is fundamentally relational and therefore also suitable for analysis of more complex wholes. Since the birth of the modern environmental movement in the 1960s, there has been growing scientific and political acknowledgement of there being aglobalenvironmental crisis, which today manifests itself as a climate change and biodiversity crisis. This calls for a multi-scale ecosemiotic approach to analysis of human ecology at various levels and scales. In this article I explore to what extent ecosemiotic methodology, drawing on Umwelt theory and its consistently subjective perspective, can be applied in analysis of human ecology at different geographical and ecological scales ranging from the global to the local. The article incorporates a case study of human–animal relations in Mamirauá Sustainable Development Reserve in the Central Amazon. This is a seasonal floodplain forest area surrounded by rivers. I investigate aspects of the living conditions and ecology of the reserve, with a main focus on indigenous communities and the circumstances of two primate species, namely the red howler monkey (Alouatta seniculus) and the black-headed squirrel monkey (Saimiri vanzolinii). I outline matrixes of levels of study in ecosemiotics, and scales in human ecology, and apply two scales to the Mamirauá case. These take an individual animal’s and an individual human being’s subjective experience as their respectively starting points. This allows for multi-scale studies of human ecology from complementary angles.

SAMMENDRAG Tiltak som kombinerer språkinnlæring og arbeidspraksis for innvandrere som strever med å komme seg ut i arbeid har blitt populært i Norden. Tidligere forskning indikerer imidlertid at tiltakene ikke oppfyller deltakernes forventninger om deltakelse i samfunnet ettersom arbeidsoppgaver ofte blir prioritert til fordel for språkinnlæring, og at språklæring ikke er integrert i arbeidsoppgavene. Her utprøves en opplæringsmodell med en kontemporære pedagogisk tilnærminger, som innholdsbasert undervisning, på et kvalifiseringssenter i Norge for å forbedre læringsutbytte til deltakere i tiltaket. Tilnærmingen integrer språklæring og yrkesfaglig teori, og den pedagogiske tilnærmingen er inkorporert i opplæringsmodellen som er utarbeidet av forfatteren, som jobber som norsklærer på tiltaket. Læringsutbyttet av den nye opplæringsmodellen er undersøkt ved bruk av intervju og observasjoner, med fokus på deltakernes oppfattelse av opplæringsmodellens effektivitet og forventninger til arbeidspraksisstedet. Resultatene viser at den nye opplæringsmodellen øker læringsutbyttet for deltakerne, men at det også kreves høy kompetanse, og samarbeid mellom språklærer og yrkesfagslærer. Den kontemporære pedagogiske tilnærmingen fremstår som nyttig for samtlige deltakere, og bidrar til utvikling av profesjonsidentitet og eierskap til arbeidsplassen for enkelte deltakere. Til slutt indikerer analysen at et samarbeidsbasert praksisfellesskap er den manglende brikken for bedre integrering av språkinnlæring og arbeidstrening fordi det fører til engasjement blant deltakerne. Analysen antyder at innholdsbasert undervisning kan benyttes for å forbedre tiltak som kombinerer språklæring og arbeidspraksis, men det kreves kompetanse og nøye planlegging for å oppnå suksess. ABSTRACT Qualification programs combining language learning and work training aimed at helping immigrants who struggle to enter the labor market are increasingly popular in Nordic countries. However, research suggests participants of these programs are dissatisfied because work training is often prioritized over language learning, and the language learning content is disconnected from the workplace tasks. Here, a curriculum based on a contemporary pedagogical approach, known as content-based language learning, is tested in a Norwegian qualification program to improve the learning experience of its participants. The approach better integrates language learning with vocational topics, and is incorporated within the curriculum by the author who is employed as a language teacher within the program. The learning potential of the new curriculum is assessed via interviews and observations, focusing on participant satisfaction and perceived effectiveness. The results show that the new curriculum increases the learning potential of the participants, but requires strong collaboration between language and workplace teachers. The contemporary pedagogical approach is deemed useful to several participants, even enforcing a professional identity and ownership of the workplace to some. Finally, a community of practice is seen as key to better integrating language learning with work training because it leads to participant engagement. Thus, the results suggest that content-based language learning can be used to improve qualification programs for immigrants combining work training and language learning, but careful planning and expertise is required to succeed. Mastergradsoppgave i nordisk språk og litteratur NOLISP350 MAHF-NORD MAHF-LÆNO

Denne masteroppgaven om hunerne viser med en historiografisk gjennomgang hvordan primærkildenes rolle og betydning har gått fra å stå svært sentralt i litteraturen til gradvis å bli plassert i bakgrunnen. Dette til fordel for betraktninger med utgangspunkt i andre disipliner, da særlig antropologi og økologi. Samtidig som at dette har bidratt til en dypere forståelse av hunerne, har det også skapt nye utfordringer for historikere. Videre ser vi at primærkildenes grunnleggende begrensninger fremdeles preger litteraturen. En konsekvens av dette er at noen historikere trekker omfattende konklusjoner basert på et nokså tynt grunnlag. Gjennomgangen viser også hvordan utviklingen i litteraturen kan sees i sammenheng med generelle historiografiske utviklingstrekk og paradigmer. Videre viser den hvordan historikeres bedømmelse av primærkildenes pålitelighet har variert i stor grad. Vi ser eksempler på alt fra historikere som videreformidler det som står i primærkildene nærmest ordrett, til historikere som forkaster store deler av enkelte antikkforfatteres beretninger fullstendig. I nyere tid har det blitt mindre fokus på hva som er korrekt og usann informasjon, og et større fokus på ulike måter å forstå og tolke primærkildene i lys av ideer og kunnskap fra andre disipliner. I tillegg viser denne gjennomgangen hvordan enkelte historikere ikke alltid har vært like oppriktige om hva primærkildene forteller. Parafraseringer skreddersydd til spesifikke poenger gjør det vanskelig for leseren å selv bedømme om primærkildene faktisk støtter historikeres forestillinger. Dette illustrerer godt hvorfor kildekritikk generelt, også i antikkhistorie, er viktig.

I denne masteroppgåva undersøker eg forholdet mellom gard og natursyn i dei tre romanane Markens Grøde (1917) av Knut Hamsun, Det store spelet (1934) av Tarjei Vesaas og Grøftetildragelsesmysteriet (1999; 2000) av Thure Erik Lund. Oppgåva undersøker trekk ved framstillinga av garden og dei ulike syna på natur som kjem til uttrykk i skildringa. Problemstillinga for oppgåva er: Korleis blir garden portrettert og kva representerer han i Markens grøde (1917), Det store spelet (1934) og Grøftetildragelsesmysteriet (1999) og kva natursyn kjem fram i dei tre romanane?» Metoden er komparativ nærlesing og drøftar i innleiinga forhold som natur og landskap, naturtilstand og natur som ideologi og kritikk av naturomgrepet. Sentrale teoretiske utgangspunkt er økokritikk og pastoraleteori, samt naturfilosofiske retningar som til dømes vitalismen. Oppgåva inneheld også ei oversikt over korleis natur og gard er framstilt i litteratur- og idéhistoria, som tener som grunnlag for drøftinga av romanane. Blant dei viktigaste funna er at i romanane blir eit moralsett nedkjempa og forsøkt erstatta med ein moral som hentar legitimitet i naturen med grunnlag i eit gitt natursyn. Desse syna skil lag mellom anna i forholdet mellom menneske og natur og i kva grad naturen er «god». Garden er i alle romanane portrettert som ein mellomstad som dannar ein ny natur. Den komparative lesinga gir også moglege svar på kva Tarjei Vesaas kan ha ønska å korrigera hos Hamsun, der forholdet mellom vekst og forvalting av garden er ein tydeleg forskjell mellom dei. Å samanlikna Lund med Hamsun og Vesaas, gjer det tydeleg at Lund står i opposisjon til både Hamsun og Vesaas i synet på garden og naturen, ikkje minst gjennom å endra tropar og kjenneteikn på gardsromanen med den verknaden at han gjer han til noko nytt. Eit hovudfunn er at det i norske gardsromanar har skjedd ei endring av ideen om garden som prosjekt, kan hende som ein konsekvens av at eit nytt syn på mennesket sin plass i forhold til naturen har vakse fram. In this MA-thesis I examine the relationship between the farm and the views of nature in the three novels Markens Grøde [Growth of the Soil] (1917) by Knut Hamsun, Det store spelet [The Great Cycle] (1934) by Tarjei Vesaas and Grøftetildragelsesmysteriet [The Ditching Incident Mystery] (1999) by Thure Erik Lund. The thesis examines how the farm and its characteristics are presented, and what different views of nature that are expressed throughout the novels’ descriptions. The main question of the thesis is: How is the farm portrayed and what does it represent in Markens Grøde (1917), Det store spelet (1934) and Grøftetildragelsesmysteriet (1999) and what views of nature emerge in the three novels? The thesis takes form as a comparative close reading, and in the introduction I discuss factors such as nature and landscape, the state of nature and nature as ideology, as well as criticism on the ideas and concepts of nature. Central theoretical foundations for the thesis are ecocriticism and pastoral theory, as well as natural philosophical directions such as vitalism. The thesis also contains an overview of how nature and farms are presented in the history of ideas and literature. These ideas and terms serve as a basis for the discussion of the novels. One of the key findings in the thesis, is that in the novels, a set of morals are overturned, with attempts at replacing them with a new morality deriving its legitimacy in nature, which again is based on a given view of nature. These views differ in the way they portray the relationship between man and nature, and to what extent nature is “good”. In all the novels, the farm is portrayed as a place in between – a “middle landscape” - which forms a new type of “farm-nature”. The comparative analysis also provides possible answers to what Tarjei Vesaas may have wanted to “correct” Hamsun’s work, considering the ways in which they portray the relationship between growth and the management of the farm mark a clear difference between the two. By comparng Lund with Hamsun and Vesaas, it is clear that Lund is in opposition to both Hamsun and Vesaas in his view of the farm and nature, particularly in the way he changes the tropes and characteristics of the farm novel, with the effect that he creates something new. One of the main conclusions in this thesis, is that there in Norwegian farm novels has been a change in the idea of the farm as a project, possibly as a consequence of the fact that a new view of man’s place in relation to nature has emerged. Mastergradsoppgåve i nordisk språk og litteratur NOLISP350 MAHF-LÆNO MAHF-NORD

This study analyses Laudato Si’s response to the current global environmental crisis and some of the key critiques of the document. It focuses on both the practical and spiritual solutions prescribed by the document for Christian churches and everyone of goodwill and examined the different arguments and claims to the document. It also examines how critiques help improve the concerns of the document. The study made use of one of the four major qualitative research methods: textual analysis, which is more constructive and interpretive. The analysis uses information from both the main text (Laudato Si’) and other Christian texts and individual responses to answer the research questions. The analytical construct was derived from existing theories and practice, previous research, and the knowledge of the researcher. The conclusion was drawn about the document’s proposal, inferences from the Christian and scientific conceptual model of the environment and climate, and responses from churches and critics. The analysis shows that Laudato Si’ has developed earlier Christian church teaching on global environmental challenges in a more holistic way. It reveals human irresponsible behavior at the root of the environmental crisis from environmental degradation of all sorts that have inflicted harm to the natural environment, leading to a huge climate crisis. Christianity has a major role to play in the process of change through its influence on human behavior and human attitude. It also reveals that Christians must play a stronger role by taking necessary and quick action in the process to fight climate change, cultivate greater care for the environment to effect change on the earth. The prescribed solutions seem to be a requirement for a sustainable solution.

Denne masteroppgaven er skrevet ved institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier, ved Norges idrettshøgskole studieåret 2020/2021. Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan friluftslivsundervisningen i skolen kan bidra til å fremme økologisk bevissthet hos elevene. Oppgaven er designet som et aksjonsforskningsprosjekt, og aksjonen ble gjennomført ved en videregående skole høsten 2020. 31 elever i 2. VGS hadde friluftsliv i kroppsøvingstimene i fire uker. Prosjektet har søkt svar på følgende problemformulering: Hvordan kan friluftslivsundervisning i videregående skole bidra til at elever utvikler økologisk bevissthet? Med følgende forskningsspørsmål: Hvilke erfaringer gjør elevene seg med undervisningsopplegget, og hvordan reflekterer de rundt miljø og bærekraft etter endt opplegg? I tillegg til problemformuleringen hadde aksjonen som mål å utvikle friluftsdidaktisk praksis som bevisstgjør elevene, slik at friluftsliv i skolen kan fungere som en vei til økologisk bevissthet og miljørelevant adferd. Aksjonen hadde også som mål å bidra til endring ved skolen hvor prosjektet finner sted, i retning av mer fokus på økologisk bevissthet i arbeidet med friluftsliv i kroppsøving, og videreutvikling av undervisningsopplegget som ble gjennomført. Aksjonen er planlagt med utangspunkt i undervisningstradisjonen Education for Sustainable development, hvor miljøsakens sosiale, økonomiske, politiske og naturvitenskapelige perspektiver skal danne grunnlaget for undervisningen, og elevene skal lære seg å se kompleksitet og helhet. Det normative utgangspunktet for undervisningen kommer fra Arne Næss sin Økosofi T, som er en utpreget økosentrisk filosofi, hvor mennesket ikke har noen særposisjon på jorden. Undervisningen ble lagt opp til at elevene skal få tid og rom til å identifisere seg med naturen i skolens nærmiljø, og diskutere forskjellige syn på menneskets plass i naturen. Det er skrevet observasjonsnotater fra alle fire undervisningsøkter, og gjennomført individuelle semi-strukturert intervjuer med fire strategisk valgte elever. Disse ble valgt for å inkludere både gutter og jenter, elever som hadde vist stor entusiasme for opplegget, og liten entusiasme og for å få tilgang på ulike perspektiver. Klassens kroppsøvingslærer har bidratt til planlegging og gjennomføring av undervisning, og hun ble også intervjuet. Elevene laget digitale historiefortellinger, hvor formålet var at de viser hvordan de opplevde enkelte av aktivitetene i undervisningen. Videoene inngår i datamaterialet til studien. Elevene som ble intervjuet var i hovedsak positive til undervisningen. De svarer at de ble mer observante på nærmiljøet og naturen i hverdagen. Det kommer frem fra intervju og observasjonsnotater at flere elever satte pris på at det var mindre fokus på konkurranse og idrett enn de var vant til, og mange opplevde det som fint å få tid til å senke tempoet og fokusere på naturopplevelsen. Samtidig var det andre elever som ikke gjennomførte alle oppgavene som ble gitt, og nok fikk mindre igjen av undervisningen. Gjennom intervjuene kommer det frem at elevene ser de ulike interessemotsetningene i klimasaken, og at de er veldig opptatt av å ta vare på klimaet og miljøet. En elev uttrykker et tydelig økosentrisk syn, og alle som ble intervjuet opplever at mennesket er en del av naturen, og ikke noe som står utenfor eller over den. Målene for aksjonen ble i hovedsak nådd. Undervisningen som gjennomføres høsten 2020 videreutvikles og er planlagt implementert som en fast del av årsplanen ved skolen. Det er planlagt for tverrfaglig samarbeid mellom kroppsøving og andre fag om temaet bærekraftig utvikling. Oppgaven argumenterer for at friluftsliv i skolen kan bidra til økologisk bevissthet og miljørelevant adferd, men at denne sammenhengen fordrer at elevene må reflektere over sitt forhold til naturen og debattere grunnleggende politiske, sosiale, økonomiske og naturvitenskapelige sider av miljøsaken. Det gis forslag på læringsmål og undervisningsaktiviteter og det gjøres teoretiske og empiriske overveielser av hvordan friluftslivsundervisningen kan nå målet om økt økologisk bevissthet. Det antydes at andre fag, som samfunnsfag og naturfag, bør trekkes inn for å sikre elevene en bredde av perspektiver og erfaringer.

KonklusionMed afsæt i Martin Heidegger og Bruno Latour har dette speciale fokuseret på at undersøge de tiltag, der i dag indføres for at tilpasse os klimakrisen, som vi ser som et symptom på den økologiske krise. Heidegger og Latour belyser af hver sin vej en række samfundsproblematikker, der grunder i den ontologiske opfattelse som råder i nyere tid og præger den antropocæne epoke. På den måde bidrager de med forskellige forståelser af, hvilke grundlæggende menneskelige hindringer der kan stå i vejen for en radikalt anderledes tænkning, når de sættes i spil i forhold til den økologiske krise, som mennesker står over for i dag. Begge peger på tendensen, at menneskers dominerende ontologi-forståelse er at sætte sig selv i centrum. Derved overses mange andre og vigtige forhold, som vi også formes af. Et centralt spændingsfelt mellem de to tænkere er teknologiens rolle, særligt når vi sætter den i relation til økologien. I analysen undersøges Paris-aftalen (2015), og den danske klimalov (2020). Vi fokuserer med Latour på, hvilke produktioner af den moderne forfatning, der kommer til udtryk, og kigger ligeledes på den øgede mængde af propositioner, som kommer i spil. Her fremgår det, at vores klimatiltag ligger langt fra et tingenes parlament. Heidegger benyttes til at undersøge tendenser til ressourceliggørelse. Her ser vi, at der fremsættes en instrumentaliserende logik og forestillingen om menneskelig styring af vores omgivelser råder. Begge teoretikere peger på en radikalt anderledes tænkning, vi betegner som en pluralistisk ontologi. Den ontologi vi har identificeret som den dominerende i Paris-aftalen og loven om klima er nærmere en lukket frem for en pluralistisk ontologi. Vi går i dybden med, hvad disse lukkede ontologier består af og finder, at økologi typisk kun bliver forstået som et af dens delelementer - klimakrisen. Dernæst at økologi primært tænkes i en økonomisk forstand. Vi peger på en pluralistisk ontologi i tråd med vores teoretikere, og argumenterer for, at der er et behov for at anskue økologien på nye måder: Både som større og nærmere end den atmosfæriske klimakrise, og i et mindre økonomisk lys.Vi drøfter derudover, hvilke antropocentriske tendenser der kommer til udtryk i empirien og, hvordan de tager sig ud i den antropocæne tid, når de sættes i relief i forhold til den økologiske krise. Vi undersøger, hvordan mennesker indstiller sig på krisen og opfatter omgivelserne. Derudover diskuteres, hvilken indstilling til økologien der fremadrettet, kan rykke på menneskers indstilling til håndteringen af den økologiske krise. Heri viser det sig at teknologien kan være et potentielt løsningsforslag. Denne åbning peger også på, hvordan teknologi gennem vores empiri egentlig er ontologisk virkende. Teknologi må gennemgå en social forandring, og dermed også indgå i en pluralistisk ontologi, før det kan vise sig som hjælp., This thesis seeks to scrutinize the adaptive initiatives concerning the climate crisis in the anthropocene epoch, which we view as a symptom of a more significant ecological crisis. The theoretical offset in the philosophies of Martin Heidegger and Bruno Latour, helps to illuminate a scope of societal issues resulting from current ontological beliefs as represented by the Paris- agreement and the Danish Climate Act. Heidegger and Latour present alternative understandings of the relation between humans and the surroundings in the context of ecology. We examine the modernistic inclinations in society and the tendencies to treat ecology as a standing reserve. Heidegger and Latour argue for a radically different thinking, namely a pluralistic ontology as opposed to the prevalent defining ontology which primarily treats objects as resources.Through analysis based on Heidegger and Latour of the Paris-agreement and the Danish Climate Act we find that the prevalent ontologies of nature simply view the climate crisis as an isolated and independent crisis rather than as a symptom of a generally unsustainable relation to nature and non-human entities. Furthermore we note that ecology is primarily defined economically. In the same vein as our theoretical offset, we argue for a pluralistic ontology which can perceive ecology in new ways which signifies the climate crisis as more pervasive and manifold, and understood as less economically incentivized. We discuss the issues with the current ontological disposition and possibilities for altering this. This points toward the ontological role of technology from the analysis. Thus technology appears as holding the potential for being incorporated in a more pluralistic ontology than the forms it occupies at present, if societal attitude can be directed to that goal.

Solspeilet på Rjukan ble åpnet 30. oktober 2013. Det består av tre heliostater som reflekterer sollyset ned på Rjukan torg, da byen ligger i en dal som er skyggelagt fra oktober til mars. Martin Andersen er mannen bak verket, som ble satt opp i et samarbeid med Tinn kommune og ulike sponsorer. Speilet ble en realitet 100 år etter at ideen om et solspeil på Rjukan ble nevnt for første gang. Gjennom denne masteroppgaven undersøker jeg på hvilken måte ideen om et solspeil på Rjukan har endret seg fra lanseringen av ideen i 1913 til den endelige realiseringen hundre år senere. Jeg undersøker Solspeilet i lys av dets teknologiske, estetiske og økologiske sider. I oppgaven gir jeg først en historisk oversikt over teknologioptimismen og behovet for sol i industribyen Rjukan på begynnelsen av 1900-tallet. Deretter går jeg inn på det fysiske Solspeilet til Andersen som ble satt opp i 2013 med utgangspunkt i en tverrfaglig forståelse av verket. Her undersøkes forskjellige oppfatninger og holdninger til speilet i lokalsamfunnet og verket som en estetisk opplevelse fremheves spesielt. Til slutt analyserer jeg verket fra et økologisk ståsted. Jeg utforsker hvordan solspeil-ideen som oppstod under industrialiseringens storhetstid, kan ses i lys av en økologisk bevissthet i vår tid. Ved å benytte Heideggers begrep om naturen som en ressurs viser jeg hvordan Solspeilet skiller seg ut fra annen moderne teknologi, ved å følge solas rytme og egenskaper. Gjennom min analyse åpner jeg opp for en bredere forståelse av Solspeilet enn som kun et nytteobjekt og en “gimmick”.

Hindar, K., Bolstad, G. H., Diserud, O. H., Dahle, S. & Tufto, J. 2020. Gendrivere i naturen: Matematiske modeller for å forstå deres effekt på målorganismer og økosystem. NINA Rapport 1841. Norsk institutt for naturforskning. Gendriverorganismer er genmodifiserte organismer som har fått satt inn et genkompleks som kopierer seg selv. Kopieringen skjer enten ved dannelsen av kjønnsceller eller i det befruktede egget, slik at et individ som i utgangspunktet har to ulike varianter av samme arveanlegg, kun bringer videre det ene – gendriveren. Gendrivere nedarves derfor med mye høyere sannsynlighet enn en genvariant som følger lovene for mendelsk nedarving. Gendriverorganismer kan sees på som en genmodifisert organisme som har fått en så høy formeringsevne at den kan tvinge en ufordelaktig genvariant gjennom en bestand med høy effektivitet. Internasjonalt knyttes det forhåpninger til at gendrivere skal kunne brukes i bekjempelsen av malaria, siden det kan konstrueres genmodifikasjoner som utrydder – eller reduserer antallet av – de myggartene som er bærere av parasitten som forårsaker malaria. Gendrivere er også tenkt anvendt i andre sammenhenger slik som i bekjempelsen av skadeinsekter og invasive arter fra områder der de ikke hører naturlig hjemme, og det er foreslått at de kan brukes til å redde arter fra utdøelse dersom det er genetiske årsaker til bestandsnedgangen. Per i dag er det ikke satt ut gendriverorganismer i naturen, men det gjøres forsøk for å undersøke om det er mulig å gjøre dette på en måte som ikke har urimelig stor – eller også ukjent – økologisk risiko ved seg. Dette er særlig viktig siden gendriverorganismene er tenkt utsatt i naturen. Både for malariamygg og andre organismer kan bruken av gendrivere gi irreversible endringer i naturen, siden utdøing av arten som blir gjenstand for gendriving kan være et mulig utfall. Dette krever at det lages realistiske og gjennomtenkte scenarier for hva som kan skje med bruken av gendriverorganismer. Matematiske modeller for hvordan en gendriver sprer seg innen en bestand og til omkringliggende bestander, og i neste omgang hvilke konsekvenser dette har for biologiske samfunn og økosystemer, er viktige i risikovurderingene av gendriverorganismer. På bestandsnivå fins det godt kjente matematiske modeller som kan beskrive hvordan en gendriver spres gjennom bestanden. De viktigste parameterne for hvor raskt disse prosessene går er også kjent, dog med unntak av den demografiske strukturen (alders- og sosial struktur) i bestanden. Spredningsbiologi er et vanskeligere felt teoretisk, særlig i forhold til å forstå kombinasjonen mellom lokal spredning og langdistansespredning i tid og rom. Her er det viktige spørsmål som krever avklaring, for eksempel hva sannsynligheten er for at en gendriver brukt på en invasiv art kan spre seg tilbake til artens kjerneområde, og derved føre til total istedenfor lokal utryddelse av arten. De største begrensningene for matematiske modeller i dag er å kunne forutsi de økologiske konsekvensene av gendrivere i biologiske samfunn og økosystem. Matematiske modeller kan her ha sin største nytte i å lage kvalitativt informative scenarier og synliggjøre hvor kunnskapshullene er, mens selve risikovurderingene må være ekspertvurderinger der så mye kunnskap som mulig innhentes om sannsynlige interaksjoner mellom gendriverorganismen, andre arter, og deres miljø.

Gonyostomum semen er en encellet nåleflagellat, og oppleves som invasiv i Norge. Utbredelsen har økt de siste tiårene, spesielt i humøse innsjøer. G. semen har egenskapen til å migrere ned til hypolimnion for å ta opp næringsstoffer, og opp til eufotisk sone for å drive fotosyntese. Noen få arter av zooplankton, som Daphnia magna og Eudiaptomus gracilis, har vist å innta G. semen under laboratorieforsøk, men beitepress fra zooplankton har ikke vist å forhindre oppblomstringer av algen i sitt naturlige miljø. Der algen danner oppblomstringer blir det færre spiselige fytoplankton-arter, hvilket gir et begrenset næringsgrunnlag for zooplankton. Dette har tidligere vist å selektere mindre, bakteriespisende cladocera som Ceriodaphnia quadrangula og Bosmina longispina. Chaoborus flavicans, en predatorisk svevemygg-larve, fremstår også som vanlig i G. semen-vann. I dette studiet ble G. semen og artssammensetningen av zooplankton overvåket gjennom sesongen 2019. Prøvetakinger ble gjort hver andre uke i vannet Brønnerødtjern i SørøstNorge. Vannet er lite og grunt med svært høye DOC-verdier. Det ble funnet C. quadrangula, B. longispina, C. flavicans, Leptodora kindtii, nauplius, calanoide og cyclopoide copepoder. Det ble ikke funnet noen arter av Daphnia, men sannsynligheten for at Daphnia har vært i Brønnerødtjern tidligere er stor. Zooplankton-sammensetningen antas derfor å ha vært gjennom et skifte, hvor dagens sammensetning domineres av mindre og bakteriespisende arter. Da G. semen ble påvist i vannet ble veksten hos alle registrerte zooplankton redusert, utenom hos nauplius. Bestanden av C. quadrangula steg igjen da G. semen-oppblomstringen kollapset, hvilket foreslår at en begrenset del av næringsstoffene fra algen kan bli anvendt av enkelte zooplankton-arter, som C. quadrangula. C. quadrangula benytter trolig næringsstoffene fra G. semen indirekte via bakteriene og organismene i den mikrobielle loopen, som livnærer seg av å bryte ned G. semen når algen dør. Reduksjonen i veksten til zooplanktonet registrert i dette studiet indikerer at G. semen er en blindvei i næringsnettet for høyere trofiske nivåer. Gonyostomum semen is a unicellular Raphidophyte which is considered invasive in Norway. The geographical spread of the algae has increased the last decades, especially in humic lakes. G. semen has the ability to migrate down to the hypolimnion where it utilizes the abundance of nutrients, and up to the euphotic zone for photosynthesis. A few species of zooplankton, like Daphnia magna and Eudiaptomus gracilis, have shown to ingest G. semen during laboratory experiments, but there are no known observations of grazing preventing blooms in the algae’s natural habitat. During G. semen blooms there are fewer edible phytoplankton species, which limits the variety of food for zooplankton in general. This has earlier shown a selection towards smaller, bacterivorous cladocera like Ceriodaphnia quadrangula and Bosmina longispina. The predatory phantom midge larva Chaoborus flavicans also appears as common in G. semen lakes. In this study G. semen and zooplankton species composition were monitored throughout the growth season of 2019. Samples were taken every other week in the water Brønnerødtjern south-east in Norway. The water is relatively small and shallow with very high concentrations of DOC. The zooplankton composition consisted of C. quadrangula, B. longispina, C. flavicans, Leptodora kindtii, nauplius, calanoid and cyclopoid copepods. No Daphnia was registered, but its very likely that Daphnia was present in earlier years. The composition of zooplankton has therefore presumably been through a shift, where todays composition consists of small, bacterivorous species. When G. semen was detected later in the growing season the growth of all the registered zooplankton decreased, except of nauplius. The population of C. quadrangula later increased when the G. semen-bloom collapsed, which creates the notion that G. semen indirectly supports growth of some zooplankton species, like C. quadrangula. The nutrients from G. semen probably reaches C. quadrangula through bacteria and the microorganisms in the microbial loop, which increase in biomass when the algae die. The reduction in zooplankton biomass production in this study indicates that G. semen is a dead end for higher trophic levels in the wood web where the algae occurs. M-MINA

This is the second paper reporting major results from the Norwegian Entoloma project 2015- 2017. Here we present species that are new to Norway or little known, from the following smaller clades: Caeruleopolitum, Claudopus, Entocybe, Leptonia, Prunuloides and Sphagneti. In addition, a few species taking a somewhat isolated position in our unpublished preliminary ITS tree are presented. The following species are here reported new to Norway: E. cuboidoalbum, E. jahnii, E. percoelestinum, E. pseudoconferendum, E. ritae, and E. venustum. The synonymy of E. mirum with the older E. juniperinum, is also discussed. Entoloma por-phyrocephalum, formerly described as a variety, is now raised to species level based on its phylogenetic position. Dette er den andre artikkelen med resultater fra det norske Entoloma-prosjektet 2015-2017. I denne artikkelen presenterer vi arter som er nye for Norge eller lite kjent, fra følgende mindre grupper/klader; Caeruleopolitum, Claudopus, Entocybe, Leptonia, Prunuloides og Sphagneti. I tillegg tar vi med enkelte arter som plasserer seg noe isolert i de foreløpige fylogenetiske analysene basert på ITS. Følgende arter rapporteres her nye for Norge: E. cuboidoalbum, E. jahnii, E. percoelestinum, E. pseudoconferendum, E. ritae og E. venustum. Den svært lite kjente E. juniperinum og synonymi med E. mirum blir også diskutert. Entoloma porphyrocephalum er tidligere beskrevet som en varietet, men blir her endret til artsnivå basert på DNA-analyser.

Vegetasjonen er dynamisk og stadig i endring. Den endrer uttrykk fra sesong til sesong, og endrer sammensetning når planter dør og nye kommer vokser til. Det er disse variasjonene som skaper spennende og rike økosystemer, og er en viktig kvalitet ved vegetasjonen. Dynamisk vegetasjonsdesign bygger på økologiske prinsipper hvor det arbeides for at vegetasjonen skal følge den naturlige utviklingen. En dynamisk tilnærming til vegetasjonen gir et mangfold av arter, habitater og opplevelser. Vegetasjonssamfunnene vil bli robuste og godt tilpasset stedsforholdene. Likevel er mange av dagens grøntanlegg bygget på prinsipper og skjøtselsarbeid som hindrer disse naturlige dynamikkene. Denne oppgaven undersøker hvordan naturens dynamikker kan implementeres i vegetasjonsdesignet til et nytt grøntanlegg i den urbane kjernen. Planteplanen for nye Østre parkdrag på Ensjø i Oslo utarbeides ved å bruke metode for dynamisk vegetasjonsdesign, utarbeidet av Bjørnaali (2019) og Morrison (2004). Vegetasjonsdesignet bygger på økologiske kunnskaper og naturens egne modeller. Basert på en kartlegging av stedsforholdene, designønske og økologiske prinsipper fremmes et forslag for nye plantesamfunn i parken. Ved å bruke naturen som inspirasjon både i form, sammensetning og utvikling lykkes det å bringe en bit av naturen inn i byen. The vegetation is dynamic and everchanging. It displays itself differently from each season and changes its composition when plants die, and others emerge. These variations create rich and exciting ecosystems, which is an essential quality of the vegetation. Dynamic vegetation design builds upon ecological principles, where the focus lies on the natural development of the vegetation. A dynamic approach to the vegetation gives diversity in species, habitats, and experiences. The plant community will be more robust and well appropriated to the site’s conditions. However, many of today’s green spaces are built upon principles and management that obstruct these natural dynamics. This thesis is a study on how natural dynamics can be implemented in the vegetation design of a new green space in the urban setting. The planting plan for the new Østre parkdrag on Ensjø in Oslo is designed by using the method for dynamic vegetation design, developed by Bjørnaali (2019) and Morrison (2004). The vegetation design builds on ecological knowledge and natural models. A proposal for new plant communities is implemented based on surveys of the site conditions, design intentions, and ecological principles. By using nature as inspiration, both in form, composition and development, a part of nature is successfully brought into the city. M-LA

De senere årene har flere kunstmuseer og kunstinstitusjoner laget temautstillinger som tar utgangspunkt i klimaendringer, økologiske perspektiver og naturforståelse. Noen av disse institusjonene har gitt uttrykk for å ha en samfunnsopplysende hensikt. Med utgangspunkt i en potensiell spenning mellom et kunstmuseum som en samfunnsopplysende institusjon, og de konvensjonene som historisk sett har inngått i kunstmuseers formidling, har jeg foretatt en kritisk diskursanalyse av kunstutstillingen Sensing Nature from Within på Moderna Museet i Malmø. Med denne utstillingen har Moderna Museet gitt uttrykk for et ønske om aktivt å bidra til viktige refleksjoner som angår menneskers forhold til naturen. Gjennom å analysere utstillingen i lys av konvensjoner som har kjennetegnet eldre og nyere praksiser i kunstmuseer, drøfter jeg hva utstillingen kan fortelle om potensielle utfordringer og muligheter for kunstmuseer som med en samfunnsopplysende hensikt lager temautstillinger om natursyn og økologi. Jeg bruker blant annet teori av museumspedagog Eilean Hooper-Greenhill, kunsthistoriker Dorothea von Hantelmann og sosiolog Dag Solhjell. Denne oppgaven trekker også på kultur- og vitenskapsteoretiker Donna Haraways perspektiv på kunnskapsproduksjon som en form for historiefortelling, og viktigheten av å skape nye fortellinger som kan gi mennesker nye måter å tenke på og forholde seg til sine omgivelser på. Denne oppgaven konkluderer med at Moderna Museet velger et utstillingsformat og et mulig verdigrunnlag som kan gjøre det utfordrende for et kunstmuseum å skape utadrettede og samfunnsrelevante utstillinger som favner et bredt publikum. Oppgaven påpeker nødvendigheten av å være oppmerksom på publikums ulike behov, og at ikke alle besøkende nødvendigvis besitter den samme kunnskapen. Framfor å tildele kunsten i oppgave å alene formidle økologiske innsikter, kan det være hensiktsmessig å tydeliggjøre potensielle økologiske eller filosofiske premisser en utstilling bygger på. Dette kan skape et rammeverk som styrker publikums møte med kunsten og medvirker til kunnskapsproduksjon. Historically the art museum has been a place for silent contemplation, where art works function as objects isolated from external contexts. Art museums have also been criticized for conducting a public practice that fails to engage a broader audience. This thesis has been written from an interest in the potential tensions that may arise when an art museum creates an exhibition about nature and ecology with the intention of creating new knowledge or ways of thinking. I have conducted a critical discourse analysis of the exhibition Sensing Nature from Within at Moderna Museet in Malmö. With this exhibition the museum expresses a wish to actively contribute to important reflections regarding our relationship to the living earth and challenge binary divisions. In light of older and newer museum conventions I have conducted an analysis to discuss the potential challenges and possibilities that may arise when an art museum creates an exhibition with the intention of contributing to new insights regarding nature and ecological thinking. The thesis builds on a theoretical framework offered by, among others, professor of museum studies Eilean Hooper-Greenhill, art historian Dorothea von Hantelmann and sociologist Dag Solhjell. I have also applied cultural theorist Donna Haraway’s perspectives on knowledge production as a form of storytelling and the importance of creating new stories that may offer human beings new frames of reference and ways of living with other species. The analysis suggests that Moderna Museet chooses an exhibition format, and possibly a specific stance on art affected by certain values that may make it difficult for an art museum to create visitor-centred and accessible art exhibitions. Based on the findings I argue that it is necessary to be conscious of the potential needs of a diverse audience, whose prior knowledge of ecological ways of thinking may vary. Rather than relying on the art works themselves to convey the ecological premises of the exhibition, it may be necessary for an art museum to actively engage in communicating reference points that can enhance the visitor’s art experience and as such contribute to new ways of thinking.

Climate is rapidly changing, and species are expected to change their ranges to where conditions are now more suitable. Which lowland species that range shift into alpine environments could have potentially different effects of biodiversity and ecosystem functioning. The potential effect of range shifts is dependent on resource allocation and trait response as these can affect the biotic interactions when species meet in a new environment. Furthermore, precipitation has the potential to enhance or mitigate the dynamic between competition and facilitation. This study was conducted along a natural temperature and precipitation gradient in western Norway, six species was sampled. Three sets of species groups were collected along the precipitation gradient, one set of alpine species, one set of lowland species with trait values similarly conservative as in the alpine community (‘extant’) and the other set of lowland species with more acquisitive trait values than common in alpine communities (‘novel’). I found that novel species are generally taller and have a higher biomass compared to the alpine species. In addition, the effects of precipitation on aboveground biomass, vegetative height and number of leaves was generally negative and response varied between the species groups. Moreover, allocation to aboveground decreased in both extant species. Gaining further knowledge on how potential competitor-identity and eventual interactions is important for further predicting how climate change and the indirect effects influence alpine communities. Masteroppgave i biologi BIO399 MAMN-BIO

I Førde skal vegar og tiltak for gåande og syklande utbedrast. Prosjektet vert omtala som "Førdepakken". Jølstra, med sideelva Anga, renn gjennom sentrum og vert påverka av fleire av planane i Førdepakken. Statens Vegvesen ynskjer å få ei kartlegging av gyte- og oppveksområder i nedre del av Jølstra og Anga med bakgrunn i det arbeidet som skal utførast i Førdepakken. Statens Vegvesen

Siden 2006 har NORCE LFI på oppdrag fra BKK AS gjennomført et miljøsamarbeid som omhandler bestandssituasjonen for laks og sjøaure samt undersøkelser av bunndyrsamfunnet i Teigdalselva. En kartlegging av de fysiske og hydromorfologiske forhold samt en beskrivelse av utbyggingen av reguleringen er tidligere utført. Denne rapporten er en videreføring for å belyse utviklingen i bestandssituasjonen i Teigdalselva i perioden 2006-2016. BKK Produksjon

Denne masteravhandlingen handler om hvordan man som kurator kan skape kunstprosjekter som kan være holdningsendrende i forhold til klima og økologi. Undersøkelsen dreier seg om å utforske ulike kuratoriske arbeidsformer i forhold til å skape kunstprosjekter som kan utfordre kollektiv miljøbevissthet og handlekraft i et lokalsamfunn. For å undersøke dette har jeg brukt denne problemstillingen: På hvilke måter jobber kuratorer som ønsker å fremme kollektivt miljøengasjement i et lokalsamfunn? Kuratoriske blikk på lokal miljøproblematikk, gjennom en case-studie av kunstfestivalen Greenlight District. Problemstillingen blir undersøkt gjennom fire semistrukturerte kvalitative intervjuer, av kuratorer som jobber med lokalt forankrede eller stedsspesifikke kunstprosjekter med økologi som perspektiv, og gjennom en case-studie av kunstfestivalen Greenlight district. Kuratorene bak Greenlight district tar utgangspunkt i Grenlandsregionens historie og pågående problemer med forurensningsutfordringer, og festivalens mål er å sette fokus på ulike temaer knyttet til naturressurser, forurensning, industri og forskning, med klima og miljø i spissen. Gjennom deltagende observasjon med arbeidsgruppen til Greenlight district har jeg fått mulighet til å komme med egne innspill i planleggingen av den nye festivalen. De samme analysekategoriene er brukt på intervjuene og case-studien, med fokus på hvordan deres kuratoriske arbeids forholder seg til institusjoner, sted, lokalbefolkning, deltagelse og demokratisering, lokal industri, økologi og hva deres motivasjon er. Masteravhandlingen belyser også hvordan relasjonelle og deltagerbaserte kunstprosjekter kan bidra til å generere en holdningsendring og handlekraft, og at kuratorer på den måten kan være viktige bidragsytere i forhold til lokale problemstillinger relatert til miljø.

Siden 2006 har NORCE LFI på oppdrag fra BKK AS gjennomført et miljøsamarbeid som omhandler bestandssituasjonen for laks og sjøaure samt undersøkelser av bunndyrsamfunnet i Daleelva. En kartlegging av de fysiske og hydromorfologiske forhold samt en beskrivelse av utbyggingen av reguleringen er tidligere utført. Denne rapporten er en videreføring for å belyse utviklingen i bestandssituasjonen i Daleelva i perioden 2006-2016. BKK Produksjon

Siden 2006 har NORCE LFI på oppdrag fra BKK Produksjon AS gjennomført et miljøsamarbeid som omhandler bestandssituasjonen for laks og sjøaure samt undersøkelser av bunndyrsamfunnet i Bolstadelva. En kartlegging av de fysiske og hydromorfologiske forhold samt en beskrivelse av utbyggingen av reguleringen er tidligere utført. Denne rapporten er en videreføring for å belyse utviklingen av bestandene av laks og sjøaure i Bolstadelva i perioden 2006-2016. BKK Produksjon

Våren 2018 utførte LFI ved Norce Miljø strømmålinger i østre del av Evangervatnet. Formålet var å undersøke i hvilken grad driftsvannføringen fra Evanger kraftverk kunne påvirke strømmønster og temperatur i Evangervatnet i perioden med smoltvandring. Strøm- og temperaturforhold i Evangervatnet under smoltutgangen i 2018 publishedVersion

Denne oppgaven løfter fram takksigelsen som en kristen praksis hvor mennesker retter takk til Gud for alle gavene de har fått. Takksigelsen er særlig tilstede i nattverden og bordbønner, hvor mennesker takker Gud for blant annet nåde, liv og mat. Masteroppgaven søker å finne ut hvordan takksigelsen i nattverden og bordbønner kan bidra til å lære mennesker om deres forpliktelser overfor maten og skaperverket, spesielt i lys av klimaendringene. Dette henger sammen med forståelsen av at takksigelsen innebærer at mennesker har moralske og åndelige forpliktelser til å forholde seg til både Gud, maten og skaperverket med takknemlighet, respekt og kjærlighet. Oppgaven gjør en hermeneutisk tekstanalyse av Den norske kirkes nattverdliturgi og bordbønnene Gledens Herre og Herre, din jord bærer mat nok for alle utfra en økologisk hermeneutikk. Dette innebærer en vurdering av hvordan matens klimadimensjon og tilknytning til skaperverket framstilles i materialet, og en framstilling av muligheter for å uttrykke dette i større grad. Oppgaven baserer seg på teorier fra økoteologi, teori om gavers resiprositet og forpliktelse, den samiske takksigelsespraksisen sivdnidit/å velsigne, samt teorier om hvordan liturgi former teologi og moral. Oppgaven konkluderes med at takksigelsens forpliktende karakter og sammenheng med mat og klima, ikke er tilstrekkelig tilstede hverken i nattverden eller bordbønnenes ord og handlinger. Oppgaven løfter samtidig fram nattverden og bordbønnenes potensiale til å formidle dette. Dette potensialet kan komme fram i nattverden ved å i større grad fokusere på temaer som skaperverket, måltidsdimensjonen, fordeling, fellesskapet og nattverdselementenes karakter av å være mat, gjennom liturgiens ord og handlinger. Oppgaven legger også fram fem ulike kriterier som kan brukes i utformingen av nye bordbønner med fokus på takksigelsens forpliktelse i møte med mat og skaperverket.

Species richness was sampled on 254 sites distributed along the altitudinal gradient of 23 mountains in Jotunheimen, Norway. The sampling was conducted during the summer of 2014, on sites that previously had been sampled in 1930-31 and 1998. The purpose of the study was to investigate possible changes in species richness and altitudinal distribution of vascular plants, and try to explain any observed change. The results show that species richness in Jotunheimen increased between 1998 and 2014, and that the relative increase was highest at higher elevation sites. Species richness also increased more in eastern parts of Jotunheimen than in western parts, both in 1930/31-1998 and 1998-2014. Species richness on the most species-rich sites has declined in 1998-2014, and high-altitude species have possibly declined at lower elevations. The high-altitude species Beckwithia glacialis, Ranunculus pygmeus, Poa flexuosa, Saxifraga Cernua and Erigeron uniflorus experienced a reduced number of occurrences at lower elevations in 1930/31-1998, and has continued this tendency in 1998-2014. High-altitude species that did not decline at lower elevations in 1930/31-1998 (e.g. Cardamine bellidifolia, Luzula confusa and Juncus biglumis) have started to decline in 1998-2014. A process called thermophilization, which can be described as the decline of cold-adapted species and/or the increase of higher temperature-adapted species, was detected for both 1930/31-1998 and 1998-2014 in Jotunheimen. Plant communities have hence become “warmer”. A strong warming tendency is observed after the 1998 sampling, and climate warming is the most likely driver of the observed changes in Jotunheimen. Nitrogen deposition and grazing pressure have been discussed, but further investigation is needed to determine their role. Hiking tourism, pseudoturnover and natural succession, are found to not explain the general changes observed in this study. M-ECOL

Vegetasjon er dynamisk og i stadig forandring. Likevel ligger fokuset ofte på verdiene i vegetasjonens modne stadium, og med et spesifikt sluttresultat i tankene. Den naturlige dynamikken får lite spillerom. Vedlikeholdsbehovet blir stort, og det skal mer til for at strukturen og artssammensetningen får en naturlig karakter. For å få økologisk smarte og robuste naturområder innenfor byggefeltet forutsetter det at naturens dynamikk får en større plass i planleggingen av grøntområder. Med mange nye utfordringer knyttet til arealendringer, overvannshåndtering og endringer i temperatur er det viktig med langsiktige planer som fremmer robuste løsninger for et grønt byliv, med vegetasjon som løfter frem muligheter og kvaliteter i alle livsfaser. Denne oppgaven utforsker hvordan en dynamisk designstrategi kan implementeres på Frognerstranda i Oslo, med naturen som læremester og vegetasjon som formingselement. Målet er å rehabilitere området som en robust og rekreativ strekning mellom Bygdøy og Oslo sentrum med økt klimaresiliens. Som den travleste sykkelveien i Norge blir Frognerstranda mange folks hverdagsmøte med naturen på vei til og fra jobb. Området preges imidlertid av støy fra E18 og får ikke utnyttet sitt fulle potensiale. Med utgangspunkt i relevant teori presenteres en metode for dynamisk vegetasjonsdesign som testes ut på caseområdet. Vegetation is dynamic and constantly changing. Nevertheless, the focus is often on the values in the mature stage of the vegetation, and with a specific final result in mind. The natural dynamics is neglected. There is a constant need for maintenance, and the structure and the species distribution does not easily get a natural character. In order to obtain ecologically smart and robust solutions within urban areas, more attention towards the nature’s dynamics in the planning of green spaces is neccessary. With many new challenges related to land-use changes, stormwater management and temperature changes, it is important to make long-term plans promoting robust solutions for green cities, with vegetation that highlights opportunities and qualities in all stages of life. This thesis explores how a dynamic vegetation strategy can be implementet at Frognerstranda in Oslo, with nature as the teacher and vegetation as the shaping element. The goal is to rehabilitate the area as a robust, recreative area between Bygdøy and downtown Oslo with increased climate resilience. As the busiest bicycle path in Norway, Frognerstranda becomes many people’s main encounter with nature in the daily life, on their way to and from work. However, the area is characterized by noise from the much trafficated road, and is not fulfilling its potential. Based on relevant literature a method for dynamic vegetation design is presented and tested. M-LA

This study investigates how the use of consumers stories about ecology, using organic farm shops, on Facebook can create further awareness about ecology. Furthermore, the study investigates how the organization can involve their relations in the initiative, and what potential value can be obtained. Lastly the study investigates how the target group receives the communication initiative. In order to investigate the above, participant observations in organic farm shops were conducted along with three semi-structured interviews with owners of farm shops in order to understand the field in which the stories revolve around, and to understand the stakeholder relationship between organic farm shops and Ecological-Land-Association. Also, a semi-structured interview with Ecological-Land-Association was conducted, in order to understand internal factors of the organization. Seven semi-structured interviews with consumers of organic food, using organic farm shops, were conducted in order to collect their stories about ecology using organic farm shops. Lastly, seven semi-structured interviews with the target group were conducted, in order to investigate their reception of the communication initiative. From the stories, the study deduces narratives, which are to fulfill criterias from existing theories about narratology and storytelling. Moreover, relationsstrategy by Lars Sandstrøm (2012) is used to shed light upon how organizations can involve their relations and what benefits can be drawn. Lastly the multidimensional model by Kim Schrøder (2003) is used in order to understand the reception of the communication initiative. The paper concludes: Storytelling can be used to create awareness about ecology by posting stories from consumers who use organic farm shops. Authentic stories that fulfill narratological criterias, with certain themes, deriving from the stories, are appealing to the emotions of the target group. The stories appeal to the target group for various reasons and leaves them more aware of the benefits of consuming organic, using farm shops. Furthermore, the study concludes that Ecological Land Association can involve their relations by making organic farm shops the face of ecology, and the context in which the stories derive from, and they can make consumers storytellers and ambassadors for the communication initiative.

Tror danskerne på spøgelser? Tror de at køn er en social konstruktion? Tror de på UFO’er og horoskoper? Mener de at videnskaben kan forklare vores oplevelse af skønhed? Er kvinder mere overtroiske end mænd? Tror de mere på intuition? Og er danskerne mere eller mindre overtroiske end folk i andre lande? Denne rapport er lavet på baggrund af en stor spørgeskemaundersøgelse som er gennemført i 2017-2018. Vi satte os for at kortlægge danskernes tro og overbevisning fordi der mangler viden på dette felt. Empirisk viden om befolkningens tro og overbevisning er væsentlig i et demokratisk samfund, ikke mindst i en tid hvor fake news og udsagn om det ’post-faktuelle’ og fakta-resistente samfund spiller en væsentlig rolle i den offentlige debat. Kritisk tænkning og videnskabelig oplysning er nødvendige midler i kampen mod misinformation og konspirationsteorier. Eksempelvis spillede diskussionen om voldsomme bivirkninger af HPV-vaccinen mod livmoderhalskræft en væsentlig rolle i den offentlige debat i 2015 og fremefter. Diskussionen blev især affødt af en dokumentarudsendelse, ’De vaccinerede piger’, som blev sendt på TV2 i marts 2015 og som mødte betragtelig videnskabelig kritik for manglende evidens. Selvom der stadig ikke foreligger videnskabelig evidens for bivirkninger af den slags der er blevet fremført af HPV- skeptikere, er resultatet af denne diskussion et markant fald i udbredelsen af vaccinen blandt danske piger. Blandt piger født i 2003 har 26% modtaget HPV-vaccine i Danmark. Til sammenligning er tallet i Sverige 73% og i Norge 84%. Den offentlige diskussion om HPV-vaccine og eventuelle bivirkninger illustrerer nødvendigheden af videnskabelig dannelse og oplysning i et demokratisk samfund hvor borgerne skal være i stand til at træffe beslutninger på baggrund af solid evidens og ikke bare anekdoter og mavefornemmelser. For at kortlægge danskernes overbevisninger inden for en række udvalgte områder, fra overtro til videnskabelig overbevisning, konstruerede vi et spørgeskema som blev distribueret via sociale medier. Flere end 2.200 personer besvarede undersøgelsen. I det følgende præsenterer og diskuterer vi de væsentligste resultater.

The two rivers Salangselva and Kvernmoelva in Troms county, were both channelized and erosion secured during the 1980s. This stimulated agricultural activity in adjacent properties in the following years. In parallel, a decline in fish stocks, number and diversity of birds, and the total area with important floodplain forest habitat, were observed in and around the channelized and erosion secured stretch of Salangselva in the Bones area. Restoration measures aiming to mitigate these adverse effects were implemented at Bones during the years 2005-2008, while ecological monitoring ceased in 2009. This is the first study in eight years, investigating juvenile brown trout (Salmo trutta) density and benthic macroinvertebrate diversity in the Bones area of the river Salangselva. No previous surveys have been conducted in Kvernmoelva, following the channelization. To replicate previously used methodology at Bones as closely as possible, electrofishing and kick-sampling were the means of sampling resident juvenile brown trout and benthic macroinvertebrates respectively – in both rivers. Registration of environmental variables were conducted at all sampling stations for use in statistical analysis. The aims of this study were to evaluate the restoration measures’ effect on juvenile brown trout density and benthic macroinvertebrate diversity in the Bones area, and assess whether or not the restoration project is a success. In Kvernmoelva, the effects of channelization were investigated through the analysis of juvenile brown trout density and benthic macroinvertebrate diversity. The effect of registered environmental variables in Kvernmoelva were investigated through statistical analysis. The restoration measures at Bones have not been functioning according to the objectives, thus the goals of the restoration project have not yet been met. There are plans to do corrective maintenance and improvements in the years following 2017. A high rate of sedimentation in the primary meander Storøra and the tributary Budalsfaret needs to be adressed. Accumulation of sand, gravel and cobble were also found to be problematic around inlets and outlets. Densities of juvenile brown trout at Bones remain largely unchanged in 2017 compared to 2003-2009. With benthic macroinvertebrates as bio-indicators, no improvement of ecological condition in the reopened – and previously sampled tributary Budalsfaret was found. Densities of juvenile brown trout, and the diversity of benthic macroinvertebrates were too low to conduct a meaningful analysis of the effect of environmental variables in the area. To my knowledge, 2017 is the first year where environmental variables have been registered at the sampling stations in the Bones area. In Kvernmoelva, there was a clear trend that 1+ and >1+ brown trout age classes preferred the naturally meandering stretch of the river over the channelized stretch, while the density of 0+ brown trout were higher in the shallower and faster flowing channelized stretch. Statistical analysis indicate that depth is the single most important variable explaining the difference in distribution of 0+ and older juvenile brown trout in Kvernmoelva. This supports the importance of physical heterogeneity in the form of pool-riffle sequences in juvenile brown trout habitat. No significant difference in benthic macroinvertebrate diversity was found between the two stretches of Kvernmoelva in this study. The study area at Bones is highly exposed to spring floods from the two primary tributaries Budalselva and Stordalselva, as well as from several smaller tributaries. The sediment load in the area requires a certain minimum flow to avoid silt settling in the reopened meanders and tributary Budalsfaret. A detailed monitoring program needs to be implemented to evaluate the recovery processes according to specific objectives and realistic goals. De to elvene Salangselva og Kvernmoelva i Troms, ble begge kanalisert og erosjonssikret på 80-tallet. Dette slo positivt ut for jorbruksaktiviteten på tilstøtende eiendommer i årene som fulgte. Parallelt ble det observert en negativ utvikling i fiskebestand, fugleliv og arealer med rik flommarksskog i og ved Salangselva ved Bones. Et omfattende restaureringsprosjekt med målsetting om å motvirke disse negative effektene ble gjennomført ved Bones i årene 2005-2008, men all økologisk overvåking opphørte i 2009. Dette er det første studiet på åtte år som undersøker tetthet av juvenil brunørret (Salmo trutta) og diversitet av bentiske makroinvertebrater i dette området. I Kvernmoelva er ingen lignende studier gjennomført etter kanaliseringen på 80-tallet. El-fiske og sparkeprøver («kicksampling») var metodene som ble brukt for innsamling av data, for å kopiere tidligere brukt metodikk ved Bones. Restaureringstiltakene har ikke fungert som planlagt, og det foreligger en plan for vedlikehold og utbedring av de fysiske tiltakene i årene som kommer. Problematikken med høy sedimentasjonsrate i sideelven Budalsfaret og meanderen Storøra må tas tak i. Akkumulering av sand, grus og noe større stein viste seg også å være problematisk ved flere inntak fra hovedkanalen. Tetthet av juvenil brunørret ved Bones er nærmest uforandret i 2017, sammenliknet med perioden 2003-2009. Med bentiske makroinvertebrater som bio-indikator, ble ingen forbedring i økologisk status påvist i Budalsfaret. Tettheten av juvenil brunørret, og diversiteten av bentiske makroinvertebrater var for lav til å gjennomføre en grundig analyse av effekten av miljøvariabler i området. Såvidt meg bekjent, er 2017 det første året hvor miljøvariabler er registrert i forbindelse med stasjonene samplet i Bones-området. I Kvernmoelva var det en tydelig trend at årsklassene 1+ og >1+ av brunørret foretrakk naturlige meandere fremfor den kanaliserte delen av elva. Årsklassen 0+ derimot, viste høyest tetthet i den kanaliserte delen. Noe som indikerer viktigheten av fysisk heterogenitet i form av pool-riffle sekvenser i habitatet til juvenil brunørret. Ingen signifikante forskjeller i diversitet av bentiske makroinvertebrater ble påvist mellom de to strekningene av Kvernmoelva. Studieområdet ved Bones i Salangselva er svært utsatt for vårflom både fra Budalselva, Stordalselva, og flere mindre sideelver. Sedimentlasten i området krever en viss minimumsvannføring og erosjonssikring for å unngå sedimentering av silt i åpnede meandere og i sideelven Budalsfaret. En detaljert plan for overvåking må implementeres, for å evaluere restaureringsprosessen i henhold til spesifikke målsettinger og realistiske økologiske mål. M-BIOL

Gruppa omkring lutrødspore (Rhodopoliagruppa) i slekta rødspore (Entoloma) i Norge presenteres. Gruppa består av musserongaktige og flathattaktige, sjelden traktsoppaktige, mykorrhiza(sopprot)-dannende arter. I alt 24 arter innenfor Rhodopolia-gruppa er samlet og verifisert med DNA-sekvensering. Av disse er 10 nye for Norge og inkluderer også tre ubeskrevne arter. Fire forskjellige økogeografiske elementer kan skilles ut: (i) det sørlige (boreonemorale) lind-eik-hasselelementet, (ii) det boreal-arktisk-alpine seljevier- or-bjørk-elementet, (iii) det arktiskalpine dvergvier(-reinrose)-elementet, og (iv) det boreale bjørk(-gran)-elementet. Alle 24 artene kommenteres i den taksonomiske delen, ordnet etter de fem slektskapsgruppene (klader) som framkommer i den fylogenetiske analysen.

The following thesis is a study of environmental philosophy, especially normative and politically progressive kind of environmental philosophy and theory. The paper starts by talking about the so-called “deep ecology” movement, which is an almost fifty years old environmental discipline, coined by Norwegian philosopher Arne Naess. The study talks about the different normative aspects of deep ecology and this branch of environmentalism tries to help the planet. Next the paper takes a look at ecofeminist theory. Also, here we find normative political ideals, especially about justice. The historically debates between the ecofeminist and the deep ecology movement are taken into account, and I try to take a step further criticizing the deep ecology movement via the theory of ecofeminism. Thirdly we walk into the territory of new materialism, this is a younger environmental discipline than the two others, but still very diverse. I focus on the branches of object oriented ontology and what is known as dark ecology. We find out that the new materialists are willing to take a step further away from the standpoint of anthropocentrism, which all the different ecological thoughts to a different degree agree upon is desired. Finally the paper will criticize the school of new materialism for its non-hierarchical ontology which leaves out the possibilities of political and social struggle. Finally perspectives are drawn towards either cynicism using the trope of the apocalypse or optimism using Ulrich Beck’s metamorphosis.

Master in Business Administration (MBA) - Nord universitet 2018

This thesis examines how nutrients from organic household waste can be recycled in the municipality of Lejre for the benefit of organic agriculture. In the municipality of Lejre, they have started to sort out their food waste this year, and since the municipality has a vision of continuing being the ecological municipality, we found it interesting to investigate how the food waste could be utilized for the benefit of organic farming in the municipality while supporting the ecological profile.In order to respond to the thesis’ problem formulation, we have first examined the field, and this is formulated in a scientific background research, with focus on fx. organic farming, laws and regulations, the importance of nutrients ect. In addition, relevant actors have been interviewed in order to clarify their views and interests, that may affect the recycling of organic household waste. We have used this knowledge in setting up three scenarios, which are evaluated on the basis of five criteria, and we have identified the options and barriers that may exist for different solutions.The thesis concludes that the best scenario to recycle the nutrients from organic household waste, is the one where the municipality of Lejre chooses to construct a composting plant in the municipality. The composting plant can treat the organic household waste without prior treatment. Here, the biodegradable bags from which food waste is collected, can also be degraded in the process, which increases the likelihood that organic farmers will use the composted organic household waste. Because the composting plant is established by the municipality, they may influence the input, ensuring that no biomass is added that is not on the ecological positive list. The location of a plant in the municipality will further make it possible that only just organic farmers from the municipality will make an offer on the fertilizer due to the short transport distance.However, there are several reservations to consider, before this scenario may become a reality, including securing a stable and continuous input, a time perspective and different interests regarding renewable energy vs. nutrition supply. However, the thesis has helped form an assessment basis to work on possible solutions and has also helped in the actualisation of a broader discussion of the importance of recycling of nutrition in a global food system.