Search

Bacheloroppgave i musikkproduksjon 2017 Denne bacheloroppgaven tar for seg en praktisk gjennomføring av vår problemstilling, med basis i relevant teori. Med denne oppgaven vil vi se nærmere på hvordan man planlegger og utfører en trommeproduksjon, og relevante teorier knyttet opp til dette. Oppgaven innledes med en teoretisk del, der vi tar for oss teori knyttet til alle aspektene ved trommeproduksjon. Dette er teorier knyttet til trommer som instrument, mikrofoner, opptaksteknikker og mix. Vi tar for oss ulike perspektiver og arbeidsmetoder, for å se på ulike tilnærminger til trommeproduksjon. Den praktiske delen tar for seg en rekke utfordringer knyttet til problemstillingen, og forsøker å belyse hvordan vi jobbet for å oppnå et best mulig resultat innen de rammene vi hadde. For oss var det viktig å ikke bare se på hvordan man gjennomfører produksjonen rent praktisk, men også hvordan man formulerer tydelige idéer for å kunne jobbe målbevisst. Vårt mål for denne oppgaven var å skrive en omfattende guide for trommeproduksjon, og belyse elementer som gjerne blir tatt for gitt. Et av de viktigste konklusjonene vi har kommet til er hvor kritisk det er med god planlegging for å oppnå et bra resultat. Engelsk sammendrag (abstract) This bachelor assignment details a practical implementation of our thesis, grounded in relevant theory. This assignment will seek to clarify the process of how to plan and execute a drum production, and look at relevant theories. This assignment begins with a theoretical section, where we look at theory relevant to all aspects of drum production. These are theories connected to the drum set, microphones, recording techniques and mixing. We will look at different philosophies and methods connected to drum production. The practical part of this assignment deals with a number of different challenges, and seeks to show how we worked to achieve the best possible result within our framework. Our goal was to go beyond the technical aspect of drum recording, and look at how to best express our ideas and goals. Our objective was to write a comprehensive guide to drum production, and shed some light on certain aspects that might be taken for granted. One of the most important conclusions we have reached is how important planning is to get a great result.

Bygnings informasjons modellering er blitt en anerkjent metode for planlegging og samhandling i bygge bransjen. Dette gjør at det i de fleste større byggeprosjekter deles bygnings informasjons modeller, selv om graden av samhandling ikke er definer. 4D BIM handler om at man i tillegg til å ha en 3 dimensjonal BIM-modell, tilegner modellen tidsrelatert informasjon. I denne studien har formålet vært å beskrive utfordringer knyttet til å ta i bruk 4D BIM hos mindre entreprenører, og se nærmere på hvilke mulige gevinster en 4D modell kan gi en mindre entreprenør. For å komme fram til et resultat i studien er det blitt gjennomført en case studie, hvor data har blitt samlet inn ved bruk av flere metoder. Det har blitt intervjuet 3 sentrale personer hos entreprenøren om prosjektstyring og entreprenørens fokus på BIM. Det ble produsert en 4D modell for å belyse utfordringene knyttet til å ta i bruk 4D BIM hos entreprenøren. Og det ble intervjuet flere prosjektdeltakere om potensialet de ser i bruken av 4D BIM, med et oppfølgende spørreskjema. Ved bruk av dataen samlet inn i casen, blir det forsøkt å besvare problemstillingen: «Hvilke mulige gevinster kan man oppnå ved bruk av 4D BIM hos en mindre entreprenør?» Etter å ha redusert, analysert og tolket dataene opp mot allerede eksisterende teori, har det kommet fram til dette resultatet. En mindre entreprenør har mulighet til å oppnå flere mulige gevinster ved å ta i bruk 4D BIM i sine prosjekter. Dette er gevinstene å sikre at hele bygget er tatt hensyn til i planleggingsprosessen, visualisere om det oppstår tid-rom konflikter mellom fag, og hjelpe planlegger å holde kontroll på endringer i framdriftsplanen. 4D modellen vil i tillegg kunne gi mulige gevinster som å forbedre brukernes forståelse av omfattende framdriftsplaner, forbedre formidling til brukere med lite kunnskap og erfaring, forbedre kommunikasjonen, motivere og åpne for bedre medvirkning fra prosjektdeltakere. For å oppnå disse gevinstene er det anbefalt at entreprenøren inngår et tettere samarbeid med prosjekterende, hvor de blant annet stiller krav til objektstørrelser, struktur og informasjon i modellen. I resultatet kommer det også tydelig fram at gevinstene man kan oppnå begrenses av brukernes datakompetanse, det vil derfor kreve en innarbeiding av metoden hos entreprenøren før man vil kunne oppnå fult utbytte av gevinstene. 4D BIM vil være et nyttig hjelpemiddel for prosjektlederen til å planlegge og formidle gjennomføringen av prosjekt, men stort fokus på dette vil kunne begrense prosjektlederens frihet og fleksibilitet på hvordan framdriftsplanleggingen skal gjennomføres. Building information modelling(BIM) is a common tool for planning and communicating building information in the AEC industry. The technology is used by many architects and engineers, which means that access to a building information model(BIM-model) is normal in most of the greater building projects. By using 4D BIM tools it`s possible to attach time-related information to the BIMmodel to improve the progress scheduling. This master thesis is about the gains of attaching timerelated information to a BIM-model to visualize the construction prosses. The aim of this thesis is to examine the challenges small contractors facing related to using 4D BIM in the planning and construction prosses, and give a description of the possible gains a 4D model may provide to a smaller contractor. This study is done in collaboration with the contractor Masiv Bygg AS. By conducting interviews of several employees, the contractor’s way of planning and focus on their use of BIM has been described. There is been produced a 4D model for one of the contractor projects, with the purpose of detecting challenges related to using 4D BIM in the contractor projects. The produced 4D model was also used to interview project participants about their view on the potential of the 4D model. By analyzing the result, we try to answer this issue: What possible gains may 4D BIM provide when used by a smaller contractor? In the result of this study there was detected several possible gains a smaller contractor may get by using 4D BIM in their projects. This is the gains of insure that the project planner have including all aspects of the building in the progress schedule, visualize time-space conflicts between activities which will help the planer make a more realistic progress schedule and help project planer to keep control when the progress schedule is changed. The use of a 4D model to communicate the plan may give possible gains like better understanding of a comprehensive progress schedule, give å better convey of the progress schedule to users with limited experience and knowledge, provide greater assurance of proper understanding of the progress schedule, motivates and give project participants a greater opportunity to participate. It was also detected some challenges due to the use of 4D BIM at a smaller contractor. It therefor recommended that the contractor collaborates with the designers to increase the efficiency of producing a 4D model, by ensure that the BIM-models is adopted to the contractors use in a 4D model. The gains 4D BIM can give also are limited by the project participant’s computer knowledge, which involves a great need of training to gain the benefits of 4D BIM. 4D BIM will give many advantages for the project planner, but this will demand changes in how the project planners works and reduce the planner’s flexibility M-BA

Dette studiet tar utgangspunkt i Ås kommune for å studere jordvernsutfordringer ved overgangen til hovedsakelig leiedrift i landbruket. Jordleie er i ferd med å bli den dominerende driftsformen i landbruket. Jeg vil undersøke om denne overgangen har medført nye utfordringer for jordvernet, og i hvilken grad jordleier er en aktør som kan medvirke og blir tatt hensyn til i arealforvaltningen. På bakgrunn av dette har jeg valgt Ås som case fordi kommunen har et stort utbyggingspress, samtidig som den har mye landbruksareal tett på sentrumsområdene. For å studere dette har jeg brukt både kvalitativ og kvantitativ metode. Datagrunnlaget i oppgaven består av både dokumentstudie og dybdeintervjuer. Respondentene har blitt valgt ut gjennom en analyse av arealinnspill til siste kommuneplanrullering. Informantene består av grunneiere som leier ut landbruksareal, jordleiere og ansatte ved landbruks- og plankontoret i Ås kommune. Funnene fra dokumentstudien og intervjuene diskuteres i lys av teori om drivkrefter bak landskapsendringer, medvirkning, liberalt plansystem og strukturendring i landbruket. På denne måten belyser jeg temaet fra flere vinkler, og kan presentere reflekterte konklusjoner på de ulike problemstillingene. Denne oppgaven er bygget opp med en vid hovedproblemstilling: Hvordan påvirker strukturendringene i norsk landbruk jordvernet i arealforvaltningen. Denne skal besvares gjennom fem underproblemstillinger som er knyttet til de ulike aktørgruppene grunneier, jordleier og kommunale planleggere. Økt jordleie i landbruket medfører flere utfordringer for jordvernet. Hovedsakelig er det i form av at grunneiere som ikke driver landbruksarealene selv er mer tilbøyelig til å fremme omdisponeringsforslag på arealet enn aktive bønder. I siste kommuneplanrullering ble 7 av 10 arealinnspill på dyrket mark fremmet av grunneier. På samtlige av disse arealene var det snakk om leiedrift. Jordleierne på disse arealene har i praksis ingen mulighet til å medvirke og påvirke arealforvaltningen. Dette er grunnet lovstridig bruk av kontrakter som favoriserer utleier, samt en sterk avhengighet av et godt forhold til grunneier for egen driftssikkerhet. Dette gjør at jordleier vegrer seg for å gå imot grunneier, og aksepterer arealtapet tiltaket vil medføre. Dermed blir driftssituasjonen og jordleiere elementer som ikke tas med i kommunens vurdering ved behandling av arealinnspill. Derfor blir jordleier en aktør som blir overlatt til tilfeldighetene, og ettersom grunneiere som ikke driver arealet selv er mer tilbøyelig til å omdisponere arealet representerer dette en stor utfordring for jordvernet. Dersom vi skal nå nasjonale mål om begrenset omdisponering og økt matproduksjon er det viktig at jordleier blir tatt hensyn til i større grad i arealforvaltningen. This thesis is based on the municipality of Ås to study agricultural land preservation challenges as a result of the transition to mainly rental farming. Rental farming is becoming the dominant operating form in Norwegian agriculture. I will investigate whether this transition represents new challenges to agricultural land conservation, and to what extent the land renter is an actor who can participate, and is taken into consideration in land management processes. Ås is chosen because the municipality is under heavy development pressure, while also having a lot of agricultural land close to the central areas. The data in the thesis consists of both document studies and in-depth interviews. Respondents have been selected through an analysis of the area transformation proposals to the last municipal plan. The informants consist of landowners who lease out agricultural land, land tenants and employees at the agricultural and planning offices in Ås municipality. The findings from the document study and interviews are discussed in light of the theory of driving forces behind landscape change, public participation in planning, liberal planning, and structural change in agriculture. In this way, I highlight the subject from several angles, and present reflected conclusions on the various research questions. The thesis has been developed with a broad main research question: How does the structural change in Norwegian agriculture affect soil preservation in land management. This will be answered through five sub research questions that are linked to the landowners, land tenants and municipal planners. Increased rental farming in agriculture presents multiple challenges to soil preservation. First of all, landowners who doesn’t operate agricultural areas themselves are more likely to suggest development proposals on the area than active farmers. In the last municipal plan, 7 out of 10 suggested developments on agricultural land was prompted by the land owner. On all of these areas there was rental farming. The land tenants on these areas have no real opportunity to participate and influence the land management. This is because of the illegal contract usage, which favours the land owner at the expense of the land tenant, and the land tenants’ dependency on a good relationship with the land owner for their own operational safety. Therefore, the land tenants are reluctant to go against the land owners wishes, and accept the loss of agricultural area in operation that the development proposal will lead to. Thus, the agricultural operating situation and land tenants are elements that are neglected in the municipalities assessment of the development proposals. As landowners who does not operate the agricultural land themselves are more inclined to want to develop the area, this represents a major concern for the agricultural land preservation. If we are to reach national goals of limited redistribution of agricultural land, as well as increased food production, it is important that land tenants are increasingly taken into account in land management. M-BYREG

Studiens belyser elevers erfaringer gjennom arbeidet med kompetansemålet: ”...planlegge, gjennomføre og vurdere egentrening som bygger på grunnleggende prinsipper for trening og som er relevante for egne mål” (Utdanningsdirektoratet, 2015a, s.8). På bakgrunn av denne problemstillingen undersøker studien hvordan elever erfarer valgfriheten de opplever når de skal ta egne valg i egentreningen, med særlig vekt på hvordan selve arbeidet med det å planlegge, gjennomføre og vurdere egentreningen erfares av elevene, og i hvilken grad disse erfaringene er i tråd med læreplanens intensjoner. Den vitenskapsteoretiske forankringen ligger innenfor det pragmatiske perspektivet og studiens hensikt peker på at erfaring og valgfrihet blir viktige temaer. John Deweys erfaringsbegrep har derfor blitt valgt som teoretisk utgangspunkt for å skape en forståelse for dette. Metodisk tar studien en pragmatisk tilnærming til den kvalitative metoden og datainnsamlingen har foregått i tre faser hvor hver av de ni informantene har deltatt i et pre-intervju før egentreningen, en deltakende observasjon etterfulgt av et underveisintervju og et avsluttende gruppeintervju. Informantene er fordelt på tre skoler som har gjennomført egentrening med ulik grad av valgfrihet.

Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett Barnehagelærar 26.12.2017

Master's thesis in Change management Dette studiet tar for temaet beredskap på kjøpesenter i forhold til alvorlige og tilsiktede hendelser. Empirisk kilde for studien er Strømmen Storsenter i Skedsmo kommune. I oppgaven undersøkes det hvordan beredskapen på kjøpesenteret er lagt opp til håndtere alvorlige hendelser utover brannsituasjoner, og det stilles spørsmål om slike trusler håndteres i senterets beredskapsplan. Med utgangspunkt i tematikken, ble det formulert følgende problemstilling: «Hvordan er beredskapen på Strømmen Storsenter lagt opp til å håndtere alvorlige hendelser. For å svare på problemstillingen ble også følgende forskningsspørsmål stilt: (1) Hvordan er beredskapsplanleggingen gjennomført?, (2) hvordan blir beredskap på senteret øvd? og (3) hvordan gjenspeiles bevissthet om beredskap i organisasjonen? Det har blitt gjennomført et kvalitativ studium, med intervju og supplerende dokumenter som metode. Datamaterialet er bestående av fem dybdeintervjuer med fem ulike aktører knyttet til senteret. Representert i oppgaven er sikkerhetssjefen i Olav Thon Gruppen, teknisk sjef på Strømmen Storsenter, en butikkleder fra en større klesbutikk på senteret, en trygghetsrådgiver som er senterets samarbeidspartner på sivile vektertjenester og til slutt øvelsesleder for PLIVO-øvelsene som fant sted på senteret i 2016. Funnene fra studiet viser at beredskapsplanleggingen foregår over to nivå, på konsern og det enkelte senter. På sentralt nivå forekommer selve beredskapsplanleggingen med utforming av en standardisert og koordinert beredskapsplan. Den standardiserte planen implementeres lokalt på det enkelte kjøpesenter, med lokale tilpasninger. Ved innføring av en digitalisert beredskapsapplikasjon blir den skrevne planen levende. Beredskapen på senteret blir øvd på to måter. Den ene er gjennom egne øvelser, som er rundbordøvelser. Den andre måten beredskapen blir øvd, har vært gjennom politiets PLIVO-øvelser som bærer elementer av å være fullskalaøvelser. Det er identifisert en tydelig bevissthet på senteret fra samtlige informanter. Dialog i den uformelle svinngruppen og refleksjoner vedrørende øvelsene på senteret tyder på tilstedeværelsen av en kollektiv bevissthet.

Master's thesis in Risk management and societal safety Sammendrag Norske kommuner blir stadig tatt på senga av store nedbørsmengder. Vi har de siste årene sett flere tilfeller av flom- og skredhendelser som har satt kritisk infrastruktur på prøve. Kommunene har ansvar for samfunnssikkerhet på lokalt nivå, og dette setter dem i frontlinjen for proaktiv håndtering av konsekvensene ved klimaendringer. Vi har i denne studien undersøkt hvordan kommuner planlegger for å unngå store tap som følge av flom og skred i et klima i endring. Problemstillingen er belyst ut fra teori om krypende kriser, risiko, risikopersepsjon og planlegging. Fem flom- og skredutsatte kommuner er undersøkt gjennom et kvalitativt studie, hvor intervju og dokumentanalyse er benyttet som metodiske verktøy. Denne studien viser at kommunene i stor grad arbeider proaktivt i arealplanlegging. Det er likevel identifisert noen faktorer som påvirker arbeidet: kunnskap, kompetanse, motstridende interesser, ressurser og risikopersepsjon. Hovedutfordringen er i dag eksisterende bebyggelse i flom- og skredutsatte områder. Kommunene arbeider ulikt med å kartlegge og sikre eksisterende bebyggelse mot flom og skred. Studien konkluderer med at en kommunikativ beredskapsprosess mellom kommuner, politikere, næringsliv og innbyggere vil kunne styrke felles risikoforståelse og forebygging i klimatilpasningsarbeidet.

Master's thesis in Sports and physical education Bakgrunn: Ballspill er det aktivitetsområde som okkuperer størst plass i kroppsøvingsundervisningen, samtidig er det også ballspillaktiviteter flest elever mistrives med i faget. Det kan tenkes at lærernes gjennomførte læreplan i ballspillaktiviteter og elever som mistrives med ballspill sin erfarte læreplan er vidt forskjellige. Formål: Med utgangspunkt i det forskningslitteraturen forteller om ballspillundervisningen i skolen, har det vært et ønske å belyse hvordan kroppsøvingslærere generelt reflekterer over sin egen undervisningspraksis i forbindelse med ballspillaktiviteter. Nærmere bestemt har det vært et mål å belyse hvordan informantene planlegger, gjennomfører og evaluerer egen ballspillundervisning. Gjennomgående var det også viktig å identifisere elevene som mistrives sin erfarte læreplan i forbindelse med ballspillundervisningen. Utvalg: Utvalget består av fire kroppsøvingslærere, og fire elever som mistrives med ballspillaktiviteter. Både lærer- og elevinformanter er rekruttert ved strategisk utvalg. Metode: Det har blitt anvendt kvalitative forskningsintervjuer og observasjoner for å samle inn datamaterialet. Intervjuene i studien har vært semistrukturerte. Resultat: Både planlegging og gjennomføring ser ut til å formes ut fra en tradisjonell tilnærming til ballspill. Det er vanskelig å si så mye om lærernes evaluering. Mangelen på konkrete læringsmål antyder at lærerne har et syn på faget mest som et rekreasjonsfag – ikke som et læringsfag. Elevenes erfarte læreplan er at de opplever manglende tilbakemeldinger, et prestasjonsorientert klima og lav kompetanse innenfor ballspillaktiviteter. Konklusjon: Lærerne benytter en teknisk tilnærming til ballspill med lite konkrete læringsmål. Elevene savner tilbakemeldinger og opplever et prestasjonsmiljø i undervisningen av ballspill.

Byer med høy tetthet, gode kollektivforbindelser og korte avstander mellom bosted, arbeidsplasser og tjenester, er helt nødvendig for å oppnå bærekraftig utvikling og håndtere klimautfordringene. Samordnet areal-, bolig- og transportplanlegging er et viktig bidrag for å sørge for at norske kommuner og byer kan oppnå en slik bærekraftig byutvikling, og er viktig både for å sørge for at samfunnsutviklingen tar hensyn til miljø og mennesker lokalt, men også for å redusere utslipp fra transportsektoren og slik bidra globalt. På bakgrunn av dette har oppgaven fokusert på hvordan Bergen kommune samordner bolig-, areal- og transportplanlegging, hvilken tilnærming de har til samordningen og hvorvidt planene gjennomføres etter målsetningene. Oppgaven har fokusert på hvordan aktørene organiserer seg og samarbeider for å oppnå en arealeffektiv og transportreduserende utvikling, og hvordan målsetninger og planer følges opp i realiteten. Oppgaven har tatt utgangspunkt i at aktørenes organisering og tilnærminger til planlegging kan belyses gjennomføringen av samordnet planlegging, og en stor del av oppgaven har tatt for seg aktørenes roller og samarbeid i planprosessen. Teorier om makt og nettverksstyring har blitt knyttet sammen med empiriske data for å forklare gjennomføringen av samordning, og aktørenes virkning på dette. Det er mange aktører som er viktig i byutviklingen i Bergen kommune, og ulike aktører har blitt intervjuet gjennom arbeidet med studien. Både kommunal og fylkeskommunal administrasjon, kommunepolitikere og private aktører har vært inkludert i studien for å få nyanserte perspektiver. Studien har hatt en kvalitativ tilnærming for å kunne belyse meninger, målsetninger og samarbeid, da en kvalitativ tilnærming åpner for å oppnå en dypere forståelse av prosessene og aktørene som inngår i disse. Med utgangspunkt i dette, har det gjennom oppgaven kommet frem at Bergen kommunes gjennomføring av samordning ikke alltid samsvarer med de overordnede planene. Kommunen har høye målsetninger om 80 prosent fortetting men i praksis er fortettingsgraden mye lavere. Kommunens styring er preget av hierarkiske strukturer heller enn nettverksstyring, og dette gjør samordning og samarbeid utfordrende. På tross av at samordnet planlegging skal sørge for at flere hensyn ivaretas samtidig, har det blitt tydelig at økonomiske hensyn og markedsaktører blir ivaretatt fremfor hensynet til miljø. Planprosessen er preget av at private aktører utøver makt gjennom rasjonalisering og lobbyisme, og bærer preg av at private aktører i stor grad påvirker planprosessen og de politiske aktørene slik at plan og utvikling ikke samsvarer. GEO350 MASV-GEOG

Planleggerrollen og dens utfordringer i å innlemme shared space i norsk bysammenheng. Planning as a profession is the link between vision and implementation. Planners, with their knowledge and expertise, are at the forefront of introducing and implementing innovative sustainable design solutions to local and national urban challenges. This might be particularly true for innovative planning designs that have scarcely been used in an urban city context. Shared space is an example of such an innovative planning design where the idea is to promote social activity, attractive spaces and sustainable integration of all traffic groups in a safe unregulated space. In Norway, with increased urbanization and population growth, shared space has been considered by planners as an option for safe space-effective development, but the design has previously been scarcely used in a larger urban context compared to other Scandinavian countries. The study argues how planners in Norway face a struggle with implementing shared space as a design because it challenges both their professional roles as well as conventional mindsets about traffic regulations. One of the latest examples of a shared space project in Norway, Universitetsgata, is used as an example to reflect this challenge through linking the planner’s role as a rational expert to his implementation of an innovative design into a society accustomed to conventional spaces. M-BYREG

Oppgaven undersøker hvordan man planlegger for etablering av stedsidentitet i Hovinbyen, et transformasjonsområde i Oslo. Dette er det største byutviklingsprosjektet i sitt slag i Norge. Oppgaven har form av en teoriinformert enkeltcasestudie. Casen er Plan- og idékonkurranse om Hovinbyen, en konkurranse som i høy grad er rettet mot arkitekter. Studien viser at konkurransens krav om løsninger til etablering av stedsidentitet i Hovinbyen har vist seg vanskelig å imøtekomme. Bidragsyterne forholder seg i høy grad skeptiske til å skulle planlegge og implementere en viss stedsidentitet på Hovinbyen. Studien viser også at de representasjonelle uttrykket i plan- og idekonkurransen i noen grad er vinklet mot en hvit middelklasse.

Etter at fokuset skiftet fra det globale til det lokale for hvor man skal klare å løse klimaproblemet, har man også innsett at den beste måten å få ned utslippene på er gjennom en bærekraftig utvikling av byen. Byen inneholder mange viktige område som krever bærekraftig omstilling, mens det området som oppfattes som mest avgjørende er transportsektoren (inkludert areal). Forskning viser derimot at Norges transportsektor ikke er bærekraftig. Flere understreker at problemet ligger i sektorens fragmenterte ansvarsfordeling, og kommunenes prosessuelle og institusjonelle barrierer. Derfor konkluderes det med at det trengs mer samordning mellom de aktørene som har transport som interesse- og ansvarsområde, hvis man skal klare å øke kommunens gjennomføringsgrad av en bærekraftig transportutvikling. I dette studiet tar jeg utgangspunkt i et byutviklingsprogram som er formet etter et flernivå-perspektiv. Jeg skal finne ut om en slik styring og organisering, har muligheten til å hjelpe norske kommuner med gjennomføringen av en bærekraftig transportsektor. Teorien som ligger til grunn for studiet er Marks og Hooghe multi-level governance type 1 og type 2. Dataen består av kvalitative intervjudata, samt en dokumentanalyse. I analysen gjennomgås det hvordan programmet iverksettes, hvilke aktører som er tilknyttet de to areal- og transportnettverkene, og hvordan samspillet mellom aktørene har fungert i praksis. Deretter diskuteres det om programmet har klart å oppnå den ønskede samordningen som var idéen bak programmet, og på hvilken måter Bergens deltakelse i programmet har ført til en effektivisering i kommunens klima-arbeid. Funnene viser at samarbeidet på tvers av offentlig og privat sektor ikke har vært særlig bra, mens samordningen mellom myndighetsnivåene (stat og kommune) har vært bedre. Jeg konkluderer med at de viktigste resultatene for Bergen kommunes del i forhold til de institusjonelle/prosessuelle barrierene, har vært kunnskap om bærekraftig transportplanlegging, samt opprettelsen av interne nettverk i kommunen. Foruten om resultater som kan kategoriseres innenfor institusjonelle/prosessuelle, vil jeg også konkludere med at programmets kanskje viktigste bidrag har vært de nye kontaktene som kommunen har fått på bakgrunn av sin deltakelse i det nasjonale areal og transportnettverket. GEO350 MASV-GEOG

Klimaendringer og mer ekstremt vær forårsaker stadig hyppigere vannskader. Dette gjør det nødvendig å se på ansvarsgrunnlag for en mulig plikt til å hindre at vann fra egen eiendom forårsaker skade hos andre.

Denne studien hadde som hensikt å kartlegge i hvor stor grad informasjonsinfrastrukturteori(II) kunne supplere, eventuelt erstatte, tradisjonell prosjektledelsesteori i store komplekse prosjekter. Ettersom store komplekse prosjekter har sin bakgrunn i II-teorien, har disse prosjektene en annen grad av kompleksitet enn tradisjonelle IT-prosjekter. Det ville derfor være nyttig å kartlegge hvor sterkt den tradisjonelle prosjektledelsesteorien står i disse prosjektene, og om II-teorien burde være et supplement som en måte å håndtere kompleksiteten på. Studien er vinklet opp mot de fire mest sentrale delene av et prosjekt: standardisering, planlegging, organisering og oppfølging. På grunn av en økende teknologisk vekst, vil dette være med på å skape en form for kompleksitet i organisasjoner og bedrifter som ikke har funnets tidligere. Dette gjør at store komplekse prosjekter i økende grad bli mer aktuelle, som en måte å håndtere kompleksiteten på. Det vil derfor være hensiktsmessig å forstå hvordan denne typen prosjekter bør styres og om den tradisjonelle prosjektledelseslitteraturen fortsatt er aktuell. Studien ble gjennomført som en case studie hvor seks store prosjekter med en høy grad av kompleksitet ble undersøkt. Casene var svært varierte og omhandlet alt fra rene tekniske endringer til organisatoriske omstruktureringer. Fellesnevneren var at de omfattet et stort antall aktører, både tekniske og ikke-tekniske. Resultatene fra studien viser at den tradisjonelle prosjektledelseslitteraturen fortsatt står sterkt i store komplekse prosjekter, men at supplement fra II-litteraturen kan bidra til å skape et mer vellykket prosjektresultat. Bakgrunnen for dette er at II-litteraturen tar høyde for det menneskelige aspektet i mye større grad enn prosjektledelseslitteraturen. Ettersom det er det menneskelige aspektet som i aller størst grad er med på å skape kompleksitet, kan man si at II-litteraturens supplement i store komplekse prosjekter håndterer det aspektet av prosjektene som gjør dem mer komplekse enn de tradisjonelle IT-prosjektene.

MR691 - Masteroppgåve i organisasjon og leiing Juni 2016

Master's thesis in Risk management and societal safety I Stortingsmelding nr. 29 (2011- 2012) ble samvirkeprinsippet introdusert som et fjerde grunnprinsipp for organiseringen av beredskapsarbeidet i Norge: ”(…) det stilles krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering” (St. Meld. nr. 29, 2011- 2012 s. 39). Bakgrunnen for å innføre samvirkeprinsippet for alt samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i Norge er erfaringer fra reelle hendelser. Hvor det særlig har blitt vektlagt læringserfaringene fra vår nasjonale tragedie som utspant seg 22. juli 2011. Videre markeres intensjonen bak grunnregelen: “Prinsippet om samvirke må reflekteres i de ulike virksomheters planverk, herunder rutiner og prosedyrer som ivaretar dette. I tillegg må virksomhetene vektlegge samvirkeøvelser med relevante aktører” (St. Meld. nr. 29, 2011- 2012 s. 39 og s. 40). Håndteringen av kriser gir et vellykket resultat hvis samvirke og samarbeid er på plass både før, under og etter en krise. Samvirkeprinsippet skal være gjennomgående for alle beredskapsnivå i Norge. Det handler derfor om å utnytte de samlede ressurser tverrfaglig, både på sentralt, regionalt og lokalt nivå i samfunnet (St. Meld. nr. 29, 2011-2012). Denne studien handler om hvordan samvirke mellom industrivernet, brannvesenet og Sivilforsvaret er organisert med hensyn på proaktive beredskapstiltak innen det lokale beredskapsarbeidet. Hvilken betydning har samvirke mellom disse partene for den lokale krisehåndteringen, sett at det inntreffer en ulykke i en industrivirksomhet? Hensikten er å finne ut hvordan planleggingen og organiseringen i samvirke foregår mellom de tre nevnte beredskapsaktørene, samt hvordan samvirke fungerer i en praktisk sammenheng. I tillegg har jeg valgt noen målsetninger som innebærer å se på videreutvikling av industrivernet, både som en intern og ekstern samvirkeressurs i lokalsamfunnet. Problemstilling for forskningsstudien er dermed følgende: Hvilke begrensninger og muligheter finnes i samvirke mellom industrivernet, brannvesenet og Sivilforsvaret innen det lokale beredskapsarbeidet? Forskningsundersøkelsen min er basert på en kvalitativ metode som en tilnærming for å utforske tema, og forsøke å gi svar på problemstillingen. Undersøkelsen tar utgangspunkt i komparative casestudier hvor det er studert fire forskjellige etablerte samarbeidsformer mellom industrivernet, brannvesenet og Sivilforsvaret. Videre er det utført syv semistrukturerte dybdeintervjuer blant nøkkelinformanter innenfor hver av de enkelte samarbeidsformene. I tillegg er det et åttende intervju, foretatt ved hjelp av en skriftlig intervjuundersøkelse der åtte industrivernledere deltok. Hovedfunn fra forskningsundersøkelsen oppsummeres nedenfor. Forskningen min viser at industrivernet, brannvesenet og Sivilforsvaret kan styrke kvaliteten på sine sikkerhetsbarrierer gjennom å samvirke, jamfør Reason (1997) ulykkes- og barriereteori. Samarbeidsformene som er studert viser at det lokale proaktive beredskapsarbeidet fører til tverrfaglig læring i form av felles utnyttelse av ressurser og fagkunnskap mellom aktørene. Ved en kommunikativ (Habermas 1981, Aven et. al. 2004) og samarbeidende rasjonell planleggingsprosess (Innes og Boothes, 2010) utvikles relasjoner og trygghetsfølelse som bygger teamfølelse (Levin og Rolfsen, 2004) blant de gitte beredskapsaktørene. Formelle avtaleinngåelser mellom industrivernet og brannvesenet videreutvikles til både uformelle og formelle samvirkeaktiviteter. Noen eksempler er felles beredskapsopplæring, felles planlagte beredskapsøvelser, samt felles kurs og uformelle arenaer for teamaktiviteter. Samvirkepartene er svært bevisste på hva de kan lære, og har lært av hverandre ved å samarbeide. Planleggingsarbeidet og de praktiske øvelsene gir kunnskapsdeling som fører til individuell og organisatorisk læring for aktørene i beredskapsarbeidet (Senge 1995, Marnburg 2001, Bandura 1986 m.fl.). Sett i et samfunnsperspektiv og Aven et al. (2004) modell for sikkerhetsstyring, fremkommer det forbedringsmuligheter i DSB virkemidler for å stimulere til samvirke. På den annen side synliggjøres forbedringstiltak i NSO tilsynsvirksomhet med tanke på konkretisering og organisering av samvirketiltak. Sistnevnte er vurdert i forhold til mulige svakheter som omhandler samvirke omtalt i forskrift om industrivern (2011) og i veiledning til forskrift om industrivern (2012), som er en del av NSO rammebetingelser for tilsyn med industrivernberedskapen (Aven et al. 2004). Oppsummert kan disse faktorene være begrensende for å øke samvirke mellom de studerte aktørene. Forannevnte må sees i sammenheng med et annet hovedfunn som indikerer at ikke alle beredskapsaktørene er seg bevisste sitt eget ansvar for å iverksette samvirketiltak, jamfør samvirkeprinsippet. Noe som kan synes begrensende for samvirke mellom partene. Et annet hovedfunn relatert til begrensinger i samvirke mellom de omtalte beredskapsaktørene er hovedsakelig tidsperpektivet , og den enkelte aktørs ressurser og bemanningsnivå. En annen faktor som synes begrensende er partenes økonomi og budsjettrammer, især med hensyn på de offentlige aktørers økonomiske spillerom. På den annen side er et av studiens funn at virksomhetenes solide økonomi, kombinert med støtte fra ledelsen til industriberedskapsarbeidet, bidrar til konstruktive samarbeidsløsninger der de kan nyttiggjøre hverandres beredskapsutstyr og fagkompetanse. Det kan synes som at ledelsen i industrivernpliktige virksomheter kan være en begrensende faktor for å få i gang samvirketiltak, med tanke på å prioritere utviklingstiltak for industrivernberedskapen.

Med økt etterspørsel etter boliger i Oslo indre by de siste tiårene, har satsing på fortetting og arealeffektiv utbygging bidratt til å tydeliggjøre interessemotsetninger mellom vekst i boligmarkedet og vern av byens kulturarv. I denne oppgaven har jeg gjennom diskursanalyse undersøkt hvordan eiendomsutviklere bruker vekst- og verndiskurser i sin tenkning og handling i tre utbyggingsprosjekter i Oslo indre by. Undersøkelsen har videre analysert hvordan forståelse av bærekraftbegrepet, maktrelasjoner og steders karaktertrekk påvirker mulighetsrommet til eiendomsutviklere og deres bruk av diskurser som et forhandlingskort i vektingen mellom vekst og vern i byutviklingen. I analysen ble det tydelig at eiendomsutvikler ved Vulkan bruker den kulturarvbevarende diskursen strategisk ved å foreslå bevaring av noen historiske bygninger med markedsføringsverdi. Samtidig fremkommer det at eiendomsutvikler ved Pilestredet Park tidlig i planprosessen kombinerer momenter fra vekst og verndiskursene, som gjenbruk av bevaringsverdige bygninger med en arealeffektiv utnyttelse. Eiendomsutvikler ved Waldemars Hage argumenter først med momenter fra kompakt byutvikling, som høyhusbebyggelse og reduksjon av privatbilisme, men utfordres i dialog med antikvariske myndigheter til å argumentere for hvordan en kompakt byutvikling er mer bærekraftig enn en kulturarvbevarende byutvikling. Generelt fremheves momenter gjennom språklige bilder og bruk av forskeres teorier for å fremme egen overbevisning. Et eksempel på dette er det språklige bildet av bevaring av kulturarv som en «klam hånd» på utviklingsmulighetene, som fremstiller vern som en hindring for effektiv vekst. Studien viser at sosial bærekraft havner i skyggen av miljø- og økonomispørsmål om bærekraft, men at det sosiale aspektet kan ta oppmerksomhet fra vekst og vern i byutviklingen når det kommer til for eksempel trygghet. Denne forståelsen av bærekraft kan påvirke hvilke mål og momenter fra vekst- og verndiskursene utviklerne forholder seg til, slik som mål om redusering av miljøgifter, høyhus eller trygge byrom. Maktrelasjoner kan i interaksjon med andre aktører endre hvordan eiendomsutviklere argumenterer, for eksempel gjennom påbud fra overordnende planer eller utfordringer i dialog med andre aktører. Eiendomsutviklerne kan sies å ha makt gjennom sine finansielle ressurser, og det faktum at kommunen avhenger av deres utbygging for å realisere det politiske målet om flere boliger i indre by. Steder med kvaliteter, som flere aktører anerkjenner, gjør eiendomsutviklere mer ydmyke i sin fremgangsmåte, og de legger tidlig i planprosessen vekt på å få en god avveining mellom bevaring av eldre historiske bygg og nyetablering. Steder med flere erkjente kvaliteter virker også mer bundet av reguleringer og bestemmelser enn steder med færre erkjente kvaliteter.

Tema for masteroppgaven er reisevaner for bosatte i kollektivknutepunkt. Oppgaven omhandler hvordan bosatte i et nytt leilighetskompleks i Ås reiser og hvordan dette stemmer overens med lokale og regionale mål. Ved å se på arealdelen til kommuneplanen til Ås og Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus sine mål for området og sammenligne dette med reisemønster for bosatte undersøkes vellykketheten. Data om reisevaner er samlet inn ved å intervjue 31 personer som har flyttet inn i nye leiligheter i Ås sentrum. Det blir argumentert for at Ås er for lite til å få de følgene man ønsker av kompakt utvikling. Målet om økt andel kollektivtransport, sykkel og gange fungerer på lokalt nivå, men på regionalt nivå er tilbudet og kundegrunnlaget for lite. Hovedfunnene i oppgaven: • Det er en eldre homogen masse som flytter inn i nye leiligheter sentralt. • Effekten utbygging har på reisevaner er vellykket lokalt. • Effekten utbygging har på reisevaner er mindre vellykket regionalt. • Ås er for lite og bebyggelsen for spredt til å få de ønskede konsekvensene. Mange arbeider lokalt. De som ikke arbeider lokalt av de intervjuede i denne undersøkelsen reiser oftest med privatbil, selv om jernbanen ligger nær boligen. Lokalt går eller sykler de fleste. Ås er et tettsted, som på grunn av sin størrelse, ikke kan tilby alt. Dette medfører at det er nødvendig å reise for å få tak i det man trenger. Bil til kjøpesentrene i nærheten foretrekkes om ikke Ås har det en trenger, selv om både tog og buss er tilgjengelig. God tilrettelegging for privatbil i det nye leilighetskomplekset gjør det enklere å velge bil framfor andre transportmidler. The theme of this thesis is travel behaviour of residents in transit-oriented development. The thesis discusses travel behaviour of people settled in a new apartment complex in Ås and how this is consistent with local and regional planning. By looking at the goals in the municipal’s land use plan and “Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus” for the area and comparing this with the travel patterns of the residents, the successfulness of the plans will be evaluated. Data on travel behaviour are collected by interviewing 31 people who have moved into new apartments in Ås. It is argued that Ås is too small to get the desired effects of compact development. The goal of increasing the use of public transport, cycling and walking works at the local level, but regionally the services offered are inadequate and the customer base is too small. Key findings: • An older homogeneous mass of people move into new central apartments. • Development has a positive impact on travel habits locally. • Development is less successful on impacting travel habits regionally. • Ås is too small and the buildings too scattered to get the desired effects. Many work locally. The interviewees not working locally in this study travel frequently by private car, even though the railway is located near the residence. Locally, most people walk or cycle. Based on its size, Ås cannot offer everything. This implies necessity to travel to obtain what you need. Driving to the nearby shopping centres is preferred if Ås does not have what you need, even though both train and bus are available. Facilitating private cars in the new apartment complex makes it easier to choose the car over other transport. M-BYREG

Denne bacheloroppgaven er utarbeidet vårsemesteret 2015 av ingeniørstudenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus i samarbeid med BundeBygg AS. Tittelen på oppgaven er: Visuell sammenligning mellom ulike planleggingsmetoder. Denne oppgaven vil omhandle fremdriftsplanlegging i byggebransjen og ta for seg følgende problemstilling: «Hvordan kan ulike visualiseringer av fremdrift bidra til å optimalisere planleggingen av en byggeprosess». Dette har gitt svar på hvordan planleggingsmetodene oppleves for de som benytter seg av det daglig. Det ble gjennomført et casestudie med kandidater gjort i fokusgrupper. Technology Acceptance Model ble benyttet for å få en forståelse av hvor nyttig og brukervennlig kandidatene opplevde hver enkelt metode. Oppgaven vil være relevant for aktører innen entreprenørbransjen som kunne tenke seg å benytte et annet system for fremdriftsplanlegging. Med grunnlag i resultatene har det blitt konkludert at hver av metodene har fordeler og funksjoner for optimalisering av fremdriftsplanen. Derfor er det viktig med en tidlig vurdering av hvilken metode en skal benytte. Denne bacheloroppgaven er utarbeidet vårsemesteret 2015 av ingeniørstudenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus i samarbeid med BundeBygg AS. Tittelen på oppgaven er: Visuell sammenligning mellom ulike planleggingsmetoder. Denne oppgaven vil omhandle fremdriftsplanlegging i byggebransjen og ta for seg følgende problemstilling: «Hvordan kan ulike visualiseringer av fremdrift bidra til å optimalisere planleggingen av en byggeprosess». Dette har gitt svar på hvordan planleggingsmetodene oppleves for de som benytter seg av det daglig. Det ble gjennomført et casestudie med kandidater gjort i fokusgrupper. Technology Acceptance Model ble benyttet for å få en forståelse av hvor nyttig og brukervennlig kandidatene opplevde hver enkelt metode. Oppgaven vil være relevant for aktører innen entreprenørbransjen som kunne tenke seg å benytte et annet system for fremdriftsplanlegging. Med grunnlag i resultatene har det blitt konkludert at hver av metodene har fordeler og funksjoner for optimalisering av fremdriftsplanen. Derfor er det viktig med en tidlig vurdering av hvilken metode en skal benytte.

Ansvaret for at byutviklingsprosjekter kan gjennomføres deles mellom tre instanser. Disse instansene er stat, kommune og utbygger, hvorav ikke alle har samme syn. Staten legger de overordnede rammene for samfunnet gjennom lover og regler. Kommunen bestemmer arealbruken på bakgrunn av overordnede føringer og statlige planretningslinjer, samt planbestemmelser. De avgjør hvor man kan bygge, hva som kan bygges og i hvor stor grad det er rom for å bygge. Til slutt er det utbyggerne som står for detaljregulering og gjennomføringen gjennom den faktiske byggingen. De siste årene har det blitt mer og mer vanlig og mer akseptert at de private fremmer detaljreguleringer som er deres nøkkel til styring av markedet etter deres behov. I dag er andelen privat initierte reguleringsplaner dominerende i forhold til planer fremmet av stat og kommune. Denne oppgaven tar for seg både tidligfase fra utarbeiding av planforslag til gjennomføringen av utbyggingsprosjekter. Prosessene inkluderer offentlig planmyndighet, private utbyggere og berørte i utviklingsprosessene. Tidligfasen tar for seg de første møtene mellom de to første aktørene og danner grunnlaget for kommunikasjon og samhandling mellom partene. Studien omfatter tre ulike byutviklingsprosjekter i Oslo og Lørenskog kommune, to som tydelig reflekterer både myndighetenes mål med prosjektene og utbyggeres ambisjoner om å oppnå et ønsket resultat i for av overskudd eller lønnsomhet. Det tredje prosjektet, planen for en veiforbindelse, er initiert offentlig ut fra et mål om å imøtekomme behov for sikker atkomst for gående og syklende i et vernesensitivt område. Det er høy tidsbruk blant de undersøkte prosjektene i tillegg til flere utfordringer basert på valg og koordinering. Responsibility for urban development can be conducted divided among three instances. These are state, municipal and developer, of which not all have the same view. State places the general framework for society through laws and regulations. The municipality determines land use based on general guidelines and government planning guidelines, and plan provisions. They decide where to build, what can be built and to what extent there is room to build. Finally, the developers stand for detailed regulation and implementation through the actual construction. In recent years, it has become more common and more accepted that the private promotes detailed regulation, which is their key to controlling the market for their needs. Today, the proportion of privately initiated zoning plans are dominant in relation to plans promoted by state and municipality. This paper deals with both early stages in preparing plan proposals to the implementation of development projects. Processes include both public and municipal planning authorities and private developers. Early phase covers the first meetings between these players and forms the basis for communication and interaction between the parties. The study includes three different urban development projects in Oslo and Lørenskog, two that clearly reflects the government's goal with the projects and the developer's ambitions to achieve a desired result in for the profits or profitability. The third project, the plan for a road, initiated public from an objective to meet the need for safe access for pedestrians and cyclists in a protection-sensitive way. It is high time use among the surveyed projects in addition to several challenges based on choice and coordination. M-BYREG

Snart halvparten av verdens barn vokser opp i urbane områder. Økte bekymringer for byens egnethet som omgivelse for barns oppvekst, har gjort barnevennlig byutvikling til et viktig tema innen urban planlegging og byutvikling de siste tiårene. Behovet for mer kunnskap om hvordan barns rettigheter kan ivaretas innen dagens komplekse planleggingskontekst er utgangspunktet for denne masteroppgaven. Oppgavens problemstilling er Hvordan forstås målsettingen om barnevennlig byutvikling av aktører som er involvert i områdeløft Saupstad-Kolstad? Barnevennlig byutvikling forstås i denne oppgaven som en rettighetsbasert prosess, der målet er å realisere barns rettigheter i den urbane konteksten. For å besvare problemstillingen utvikles et teoretisk rammeverk for hvordan barnekonvensjonens rettighetsområder knyttet til ikke-diskriminering, tilrettelegging for barnets beste, barnets rett til liv og utvikling og deltakelse, kan forstås som del av den urbane planlegging og utvikling. Oppgaven bygger videre på kvalitative forskningsintervju med et funksjonelt bredt utvalg av informanter som representerer en postmoderne bredde av offentlige-, private-, og sivilsamfunnsaktører som er tilknyttet områdeløft Saupstad-Kolstad i Trondheim. Den empiriske studien av områdeløft for Saupstad-Kolstad finner at målsettingene om å prioritere, legge til rette for, beskytte og involvere barn fremstår som sentrale for planleggerne som jobber på overordnet planleggingsnivå i Trondheim kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Av disse informantene knyttes forståelsen av barnevennlig byutvikling til overordnede og langsiktige målsettinger. Målsettingene speiles godt av lokale aktører som jobber direkte med barn gjennom skole, barnehage og idrettslag. Disse aktørene knytter i tillegg sine forståelser av barnevennlig byutvikling til svært konkrete tiltak som bidrar til å realisere målsettingene om barnevennlig byutvikling på lokalt plan der hvor barn bor. Blant aktørene som bidrar til byutviklingen ved forvaltning av borettslag eller som byggherre og arkitekter i fysiske utbyggingsprosjekt, fremstår barns rettigheter i den urbane konteksten som noe som kommer i andre rekke, etter realiseringen av byggeprosjektet eller ivaretakelsen av beboernes interesser. Økt privatisering av planleggingsprosessen og nabolaget fremstår dermed som betydelige utfordringer for å gjennomføre målsettingen om barnevennlig byutvikling i de urbane omgivelsene hvor barn bor.

Master's thesis in Sports and physical education Hovedtemaet i denne oppgaven er selvregulering. Hensikten bak denne oppgaven er å kunne si noe om å trene med kvalitet i fotball og hvordan fire unge talentfulle spillere opplever sin egen selvregulering i forhold til dette. Det blir også gjort rede for hvordan to erfaringsrike trenere tilrettelegger for de ulike selvreguleringsaspektene. Oppgaven er gjennomført som en kvalitativ intervjuundersøkelse, for å kunne innhente beskrivelser av respondentenes subjektive opplevelser av emnet. Selvregulering handler om å ta ansvar for egen læring, der en er målbevisst og har et intenst ønske om å bli god. Selvregulert læring har blitt foreslått for å hjelpe enkeltpersoner lære mer effektivt og ved benyttelse kan unge talentfulle fotballspillere være bedre rustet til å få maksimalt ut av sitt potensial. Resultatene viser til stor variasjon i spillernes evne til å artikulere sin egen selvreguleringsevne. Hovedbilde er at det er stor variasjon i den eksplisitte delen. Det ser ut til at mange av respondentene problematiserer at de ikke har bilde av hva de skal trene. Spillerne så også ut til å ha problemer med å binde sammen de ulike selvreguleringsaspektene. Refleksjon ser ut til å være ett kjennetegn ved spillere som oppnår gode resultat og prestasjoner. Hovedfunn rundt trenerne er at de må bli bedre til å skape et engasjert og viljestyrt miljø, som tilrettelegger for at spillerne skal kunne utnytte seg av selvreguleringsaspektene. Trenerne må kunne planlegge treningene lengre tid i forkant, slik at spillerne blir bevisste på hva som kan og skal forbedres. Spillerne må kunne sette kortsiktige og spesifikke mål ut i fra dette.

Noreg har ein særeigen redningsteneste. Me har ein redningsteneste der mykje er tufta på dugnad og samvirke. Den seinare tida har fleire kritiske hendingar, både menneskeskapte og naturskapte, ramma Noreg. Terrorhendinga 22 juli 2011 førte til at samvirke har vorte nedfelt som eit prinsipp for den norske redningstenesta. Denne masteroppgåva ser på kva faktorar som kan fremja og hemma samvirke i den norske redningstenesta. Eg ser særleg på grensesetting til samvirke mellom aktørane politiet og dei frivillige redningsorganisasjonane, under ein redningsaksjon. Problemstillinga lyder: Kva faktorar fremjar og hemmar samvirke rundt redningsaksjonar mellom politiet og frivillige redningsorganisasjonar? For å kunne svara på denne problemstillinga er det i hovudsak brukt fagteori frå fagfeltet krisehandtering, leiing og avgjerdstaking. Med emne som: planlegging, øvingar, leiing og læring. Studiet er utarbeida ved bruk av trianguleringsmetode. Det er gjennomført kvalitative intervju, og kvantitativ spørjeundersøking. Dette har gjeve oppgåva både djupne og breidde. Studiet visar fleire fremjande og hemmande faktorar for samvirke mellom aktørane. Felles arenaer for nettverksbygging, som felles sosiale arrangement, øvingar, debriefing og evaluering, er ein fremjande faktor for samvirke. Det kan hemma samvirke når disse arenaane blir brukt i lita, eller ingen grad. Dette vert ofte grunngjeve med den faktoren at aktørane har ulike tidsrammer. Vidare treng samvirke ein trygg leiar som kan ta avgjerder, men og er lydhør. Mismatch av leiarrolla er derimot ein hemmande faktor for samvirke. Bruk av rett øvingsform til rett øvingsmål fremjar og samvirke. Her kjem det fram at å gjennomføre felles småøvingar, kan vera vel så effektivt som store felles øvingar.

Master's thesis in Risk management and societal safety Petroleumsindustrien har endret seg de siste årene ved at flere mindre operatørselskap har etablert seg på norsk sokkel. Beredskapen i disse selskapene opprettholdes gjerne ved at de kjøper beredskapstjenester hos andre selskap. For å sikre samarbeid, tydelig rollefordeling og oversikt over tilgjengelige ressurser, benyttes en felles beredskapsprosedyre. Denne prosedyren skal være overordnet andre prosedyrer i en beredskapssammenheng i 2. linje. Den skal knytte de ulike prosedyrene fra hvert av selskapene sammen. I denne studien er det tatt utgangspunkt i hvordan denne beredskapsprosedyren, kalt et brodokument, har betydning for beredskapen på en rigginstallasjon. Det ble utarbeidet tre forskningsspørsmål for å besvare problemstillingen. Det første spørsmålet ble besvart ved å påpeke hvilke faktorer som påvirker etterlevelse og nytte av en felles beredskapsprosedyre. I det neste ble det undersøkt hvilke faktorer som er viktige i utformingen av denne prosedyren. Det siste spørsmålet satte fokus på hvilke konsekvenser det vil ha for beredskapen dersom brodokumentet inneholder feil, eller ikke blir benyttet riktig. For å kunne svare på disse spørsmålene, ble det tatt utgangspunkt i et operatørselskap med 2. linje beredskap hos Operatørenes forening for beredskap og et riggselskap. Det ble foretatt intervju med aktuelle kandidater, samt observert øvelser der brodokumentet sto sentralt. Hovedfunnene i denne studien peker på at informantene opplever en felles beredskapsprosedyre som viktig. Likevel er kjennskap og bruk av det noe forskjellig fra person til person. Feil i brodokumentet etter at operasjonen er i gang, er ikke uvanlig. Det påvirker den reaktive beredskapen, da det kan oppstå forvirring og økt stressnivå knyttet til koordineringen av beredskapsressurser og videreformidling av informasjon. Riggpersonell ser ut til å ha mindre oversikt over formålet og innholdet i brodokumentet, enn det de andre informantene har. Dette henger sammen med at de må forholde seg til ulike brodokument for hver gang en ny operatør eller operasjon er i gang. I studien blir det konkludert med at planleggingsprosessen har betydning for eierskap og nytte av brodokumentet. Inkludering av riggpersonell i utarbeidelse og øvelser, kan føre til at etterlevelse blir bedre. Gjennom øvelser vil feil lettere oppdages, og personellet får en bedre innsikt i betydningen av brodokumentet. Bedre rutiner på oppdatering og implementering av brodokumentet på riggen, er viktig for å sikre en god beredskap. Et brodokument krever en vedvarende endringsprosess og vil aldri være mer enn et øyeblikksbilde

Denne masteroppgaven ser på hvordan man kan bruke ferdselsårer for å bedre et steds identitet. Oppgaven inneholder analyser, en overordnet plan for ferdsel for gående og syklende og mer detaljerte, visuelle forslag til slutt. For at et sted skal være attraktivt å bo på bør man kjenne en tilhørighet til stedet. Denne tilhørigheten henger sammen med stedsidentiteten. I denne oppgaven har jeg benyttet et caseområde, Tangen, som står ovenfor store forandringer gjennom en forventet innbyggervekst og flytting av nåværende jernbanetrassé og togstasjon. Denne forandringen kan utfordre den eksisterende stedsidentiteten til de som allerede bor på Tangen. Min innfallsvinkel på dette er å benytte ferdselsårer for gående og syklende som et bidrag til å sikre kvalitet og sammenheng mellom de eksisterende og framtidige bebygde områdene og samtidig tilføre noe stedet ikke har i dag. I første rekke ser jeg på ferdsel i hverdagen. Det er denne ferdselen som bidrar til at man blir kjent i nærområdet, får en tilknytning til stedet og samtidig forbedrer den generelle folkehelsen. Det er også et mål for meg å hverdagsliggjøre friluftsliv og rekreasjon. Det gjøres ved å dra rekreasjonsmulighetene inn i hverdagsferdselen og knytte de opp mot eksisterende stinettverk og omkringliggende natur. Oppgaven består av fire deler: Generell del, Analyser over Tangen, Hovednettverk for gående og syklende og Skisseplaner. Den første delen er en litteraturstudie som tar for seg temaene stedsidentitet, det å gå og å sykle samt universell utforming og vann. Del to består av omfattende analyser over Tangen. Analysene viser stedet slik det er i dag og hvilke områder som skal omreguleres i framtidig kommunedelplan. I del tre viser jeg vegen fram til et forslag på et overordnet ferdselsårenettverk der fokuset er ferdsel for gående og syklende. Fra del tre er to av ferdselsårene videreført til del fire som består av utformingsforslag og prinsipper for utforming. De to utvalgte ferdselsårene er forskjellige ved at den ene er svært viktig for ferdsel mens den andre er svært viktig for stedsidentiteten. Disse to ferdselsårene møtes og skaper et tredje område som jeg også ser nærmere på. For a place to be attractive to live at, one should feel a sense of belonging to the place. This affiliation is related to place identity. In this master thesis I have used Tangen as a case study area. Tangen faces big changes through an expected population growth and relocation of existing railway route and train station. This change may challenge the existing place identity of those already living in Tangen. My approach to this is to use travel patterns for pedestrians and cyclists as a contribution to ensure quality and coherence between the existing and future built-up areas, while also introducing some new elements. First and foremost, I look at the movement in everyday life. This daily movement helps you get to know the local area, get a connection to the place and at the same time improve the overall public health. It is also a aim for me to make outdoor activities and recreation more trivial. This is done by bringing recreation opportunities into the daily traffic and link them to the existing path networks and surroundings. This thesis consists of four parts: General Part, Analysis of Tangen, Main networks for pedestrians and cyclists and Sketch Plans. The first part is a study that addresses the issues place identity, walking and cycling, design for universal accessibility and water. Part two consists of comprehensive analysis of Tangen. The analyses show how the area around Tangen city centre is like today and what areas will be changed in the future municipal section plan. In part three I show the process towards a proposal for general travel patterns where the focus is traffic for pedestrians and cyclists. Based on section three, two of the routes are further considered/discussed in part four, that consists of design proposals and principles of design. The two selected routes are different. One is very important for traffic while the other one is very important for place identity. I also discuss the third area that is created where these two routes meet.

This master thesis is a contribution to the debate about the inefficiency of road planning in Norway. Statens Vegvesen aims at halving the time spent on planning and have put forwards several efficiency enhancing measures. The planning regime in Statens Vegvesen is developing towards a system which is more pressured on time delivery. This thesis highlights and discusses the effects that time-pressure involves with respect to public participation and quality of both planning processes and produced plan. The Norwegian word effektivitet holds two different meanings in English: efficiency and effectiveness. The thesis discusses this duality in order to understand what the term effektivitet entails in relation to the on-going efficiency enhancing process in Statens Vegvesen. The method that has been used is a case study of the time-pressured zoning-plan process of E8 Lavangsdalen. The characteristics of the planning process and the produced zoning-plan have been compared to ideals from theories on planning. The case study revealed that the planning process, due to time-pressure, failed to perform in accordance with required guidelines and planning ideals. This resulted in an overall reduction of quality in both process and plan. Furthermore, the poor quality of the plan resulted in misinforming the citizens. The planning process of E8 Lavangsdalen is highlighted as one of the most efficient planning processes ever performed by Statens Vegvesen. However, the case study revealed that the planning process was neither efficient nor effective. The main finding of the case study is that the quality of plan and planning process is dependent on allocating enough time and resources to perform the first stages of a planning process. Statens Vegvesen M-LA

Denne oppgaven handler om på hvilken måte Oslo kommunes planverktøy bidrar til planleggingen av gode offentlige rom. Oppgaven tar utgangspunkt i et ideal om at offentlige rom skal gi frihet til bruk for alle. Carr et al. (1992) presenterer fem dimensjoner som kan påvirke og begrense et slikt ideal. I denne oppgaven fokuseres det på tre av disse dimensjonene: (1) Tilgjengelighet, (2) rett og mulighet til tilgang, og (3) eierskap. (1) Tilgjengelighet handler om fysisk, visuell og symbolsk tilgjengelighet. Fysisk tilgjengelighet handler om den fysiske muligheten til å gå inn i et rom. Visuell tilgjengelighet handler om oversiktlighet og muligheten til å se inn og vurdere om rommet oppleves trygt. Symbolsk tilgjengelighet handler om hvordan symboler og stemning gir brukere av rommet en følelse av hvorvidt man passer inn. (2) Rett og mulighet til tilgang handler om fysisk utforming for ulike aktiviteter, samt regler for bruk av et område. (3) Eierskap handler om at den som eier rommet, kan påvirke hvordan forvaltning, drift, regler og kontroll av rommet foregår. I lys av de tre dimensjonene studeres to overordnede planer for offentlig rom; (a) Kommunedelplan for torg og møteplasser, og (b) Veiledende prinsipplan for det offentlige rom på Ensjø. Videre studeres, i lys av de tre dimensjonene, implementeringen av de to overordnede planene i to utvalgte reguleringsplaner, (a) Vitamintomta i Nydalen og (b) Tyngdepunktet på Ensjø. Det er studert sentrale plandokumenter og foretatt dybdeintervjuer med saksbehandlere, forslagsstillere og andre sentrale personer. De offentlige styringsverktøyene som er studert legger viktige rammer for de offentlige rommenes fysiske og visuelle tilgjengelighet, og sikrer allmennhetens tilgang juridisk. Forhold som handler om mer konkret bruk og symbolsk tilgjengelighet, styres i liten grad av disse styringsverktøyene. Kommunedelplan for torg og møteplasser er viktig fordi den gir mulighet til å stille krav til opparbeidelse av offentlig rom i områder med behov. Veiledende prinsipplan for det offentlige rom på Ensjø ser et område i sammenheng, og kan definere behov og variasjon i utforming av de offentlige rommene på en måte som kommunedelplanen ikke evner. De overordnede styringsverktøyene er viktige virkemidler i reguleringsplanforhandlingene mellom grunneier og kommune. Summary This master’s thesis adresses in what way the management tools of Oslo Municipality Planning and Building Department contribute in planning good public spaces. The thesis is based upon the ideal that public spaces should be available for everyone to use. Carr et al. (1992) presents five dimensions that can affect and limit such an ideal. This report focuses on three of these dimensions: (1) Access, (2) freedom of action, and (3) ownership. (1) Access describes the physical ability to enter spaces. It further considers visual access, transparency and the opportunity to look into spaces, so one can make up ones mind whether it is a safe place to be. Finally access can also be symbolic, that is, symbols and atmosphere providing a feeling of fitting in. (2) Freedom of action considers physical design for different activities, and rules regarding the use of an area. (3) Ownership concerns that whoever owns the space can affect management, control, rules and regulations. On the basis of these three dimensions this thesis studies two superior zoning plans for public spaces in Oslo, (a) Kommunedelplan for torg og møteplasser (Municipal plan of public squares and meeting places), and (b) Veiledende prinsipplan for det offentlige rom på Ensjø (Guiding principle plan of public space at Ensjø). Considering these three dimensions, the thesis studies how the two superior zoning plans are implemented in two chosen local zoning plans in Oslo: Municipal plan of public squares and meeting places) is implemented in (a) the zoning plan for “Vitamintomta” in Nydalen, and Guiding principle plan of public space at Ensjø is implemented in (b) the zoning plan for “Tyngdepunktet” at Ensjø. Central documents from the planning process have been thoroughly studied. Detailed interviews with executive officers, plan proposers and significant others have been conducted. The public management tools studied, provide an important framework for the physical and visual accessibility of the public spaces, and are ensuring public access judicially. Conditions about specific usage and experience of fit, is controlled to a limited extent by these management tools. Municipal plan for squares and meeting places is important, because it provides the ability to set standards for preparation of public space in areas of need. Guiding principle plan of public space at Ensjø sees an area in a context, and defines needs and varieties in the design of the public spaces, in a way that the Municipal Sector Plan is not able to. The overall management tools are important instruments in negotiations between the landowner and the municipality through the planning process of local zoning plans. Miljøverndepartementet M-BYREG

Sammendrag Denne studien har til formål å belyse hvordan norske entreprenørbedrifter utformer og bruker styringssystemer. Entreprenørbedrifter defineres i denne studien som unge, små- og mellomstore bedrifter i vekst. Styringsmekanismer i en virksomhet opererer ikke isolert fra hverandre, og valg og bruk av styringssystemer avhenger av hvilke andre styringssystemer og mekanismer som eksisterer i virksomheten. Som en følge av dette er det hensiktsmessig å se bedriftens styringssystemer og mekanismer som en styringspakke, bestående av hovedelementene økonomisk styring, administrativ styring og kulturell styring. Studien ble gjennomført som eksplorative casestudier, hvor kvalitativ data ble innhentet gjennom dybdeintervjuer i tre norske entreprenørbedrifter, lokalisert i Østfold fylke. På bakgrunn av det overstående ble følgende problemstilling valgt: Hvilke styringspakker brukes i norske entreprenørbedrifter, og hvorfor benyttes disse? • Hvilke utfordringer møter norske entreprenørbedrifter i forbindelse med utforming og bruk av styringspakker? Studien har resultert i en grundig og utfyllende beskrivelse av hvilke verktøy og systemer ledelsen i de tre entreprenørbedriftene benytter seg av for å styre ansattes atferd, samt hvilke utfordringer de ulike bedriftene opplever i tilknytning til dette. Av resultatene kan man se at de tre entreprenørbedrifters styringspakker har noen elementære ulikheter med styringspakker som benyttes i store, etablerte norske virksomheter. De undersøkte entreprenørbedriftene har et betraktelig større fokus på å skape ønsket organisasjonskultur, sammenlignet med større virksomheter. Ledelsen i entreprenørbedriftene benytter seg av både økonomiske, administrative og kulturelle styringsmekanismer for å fremme ønsket organisasjonskultur. Styringsmekanismene er uformelle og enkle, og interaktiv styring vektlegges sterkt. Det eksisterer ulike utfordringer i entreprenørbedriftene. Bedriftene har blant annet utfordringer knyttet til forankring av styringssystem, standardisering av rapporteringsformer og retningslinjer og prosedyrer i arbeidsprosesser, samt tilpasse grad av styring og kontroll. Abstract This study aims to elucidate how Norwegian entrepreneurial companies design and use management control systems. Entrepreneurial companies are defined in this study as young, small and medium enterprises in growth. Control mechanisms in a business do not operate in isolation from each other, and the selection and use of management control systems depends on which other management systems and mechanisms that exist in the business. As a result, it is appropriate to consider enterprise management control systems and mechanisms as a control package, consisting of the main elements of financial management controls, administrative controls and cultural controls. The study was conducted as exploratory case studies, where qualitative data were collected through in-depth interviews in three Norwegian entrepreneurial firms, located in Østfold. Based on the above, the following research question was chosen: Which control packages are used in Norwegian entrepreneurial companies, and why are these being used? • What challenges do Norwegian entrepreneurial companies experience in conjunction with design and use of control packages? The study has resulted in a thorough and detailed description of the tools and systems the management in the three entrepreneurial companies uses to control employees´ behavior, as well as the challenges the various companies are experiencing in relation to this. By the results one can see that the three entrepreneurial companies control packages have some basic differences with control packages that are used in large, established Norwegian companies. The entrepreneurial companies examined in this study have a much greater focus on creating desired organizational culture, compared to larger businesses. The management in the entrepreneurial companies makes use of economic, administrative and cultural control mechanisms for promoting desired organizational culture. The control mechanisms are informal and simple, and interactive management is emphasized greatly. There are different challenges in the entrepreneurial companies. The companies include challenges related to foundation of management control systems, standardization of reporting forms, operational guidelines and procedures, as well as customization the degree of management and control. M-EI

Denne studien er en kvalitativ analyse av beboeres muligheter for innflytelse i planlegging på lokalt nivå. Den tar utgangspunkt i områdeløftet på Veitvet-Sletteløkka, som er en egen satsning rettet mot utfordringer med miljø og levekår, og en del av den mer omfattende Groruddalssatsningen. Områdeløft har store mål om lokal medvirkning, og denne studien undersøker hvilke muligheter lokale beboer har for innflytelse gjennom en arbeidsgruppe bestående av representanter fra lokalmiljøet. Bruk av arbeidsgruppe er ofte regnet som en av de mer velegnede metodene for medvirkning med tanke på å sikre lokal innflytelse. Arbeidsgruppen har vært involvert fra start til slutt av områdeløftet, og bistått i form av blant annet innspill, diskusjoner og deltakelse i skriftlige dokumenter. Dette tenkes å bidra til å øke den lokale forankringen. Med utgangspunkt i innflytelsesbegrepet, illustrerer denne studien hvordan innflytelse kan være knyttet til en rekke forhold, slik som representativitet, nettverk, makt/avmakt, samt type prosjekt. Studien trekker på et bredt teoretisk felt for å bidra til en dypere forståelse for vesentlige elementer ved lokal medvirkning, utover betydningen av valg av metode. Studien innebærer derfor blant annet teori om sosial kapital og ulike perspektiver på makt. Studien bygger hovedsakelig på intervjuer av offentlige ansatte og beboerrepresentanter, og vektlegger deres forståelser og beskrivelser.

Master's thesis in Change management Økte krav til dokumentasjon har vært en utvikling som har preget oljebransjen de siste årene. I denne oppgaven har det blitt satt fokus på hvordan en oljeservicebedrift på Forus (OSB, navn anonymisert) går frem i sin planlegging av en endringsprosess som har til formål å forbedre dokumentasjonen som medfølger produktene bedriften produserer. Oppgaven har forsøkt å svare på følgende problemstilling: ”Hvordan bør OSB gå frem for å planlegge endringer som er påkrevd fra bedriftens ytre omgivelser, og hvordan kan organisasjonskulturen tilpasses endringene?” For å svare på problemstillingen er det valgt kvalitativ metode og abduktiv forskningsstrategi. Det empiriske grunnlaget for oppgaven bygger på seks halvstrukturerte intervjuer, hvorav tre intervjuer er av ansatte og tre intervjuer er av ledere i OSB. Bedriftsinterne dokumenter har også blitt brukt til en viss grad. I slutten av 2013 startet OSB en endringsprosess som skulle forbedre dokumentasjonen i bedriften, både når det kom til kvalitet og når det kom til leveransetidspunkt. Det fremgår av oppgaven at de strategiske valgene OSB gjorde i denne prosessen best kan forklares ut ifra et strategi O-perspektiv (Jacobsen, 2012). Prosessen ble i ettertid betegnet som mislykket av de intervjuede lederne. I et nytt forsøk på å bedre dokumentasjonen, initierte OSB i starten av 2014 en ny endringsprosess, denne gang med en tilnærming som lå nærmest et strategi E-perspektiv (Jacobsen, 2012). I oppgaven argumenteres det for at dette var et riktig valg av ledelsen i OSB, blant annet som en følge av at endringene ble iverksatt som et resultat av ytre press fra bedriftens kunder. Det argumenteres for at organisasjonskulturen i OSB var den største bremseklossen for at bedriften skulle lykkes med dokumentasjonsendringene. Blant ansatte i bedriften var det en utbredt kultur for at dokumentasjon ble nedprioritert sammenlignet med produkt. Implementeringen av et nytt IT-verktøy var et sentralt moment i de planlagte endringene og kan på sikt resultere i endrede holdninger (Schein, 2009). For å lykkes med kulturendring, argumenteres det med at ledelsen i OSB burde lagt større vekt på det faktum at bedriften tapte penger på de ansattes feilaktige antakelser.

Master's thesis in Risk management and societal saftey Petroleumsindustrien har endret seg de siste årene ved at flere mindre operatørselskap har etablert seg på norsk sokkel. Beredskapen i disse selskapene opprettholdes gjerne ved at de kjøper beredskapstjenester hos andre selskap. For å sikre samarbeid, tydelig rollefordeling og oversikt over tilgjengelige ressurser, benyttes en felles beredskapsprosedyre. Denne prosedyren skal være overordnet andre prosedyrer i en beredskapssammenheng i 2. linje. Den skal knytte de ulike prosedyrene fra hvert av selskapene sammen. I denne studien er det tatt utgangspunkt i hvordan denne beredskapsprosedyren, kalt et brodokument, har betydning for beredskapen på en rigginstallasjon. Det ble utarbeidet tre forskningsspørsmål for å besvare problemstillingen. Det første spørsmålet ble besvart ved å påpeke hvilke faktorer som påvirker etterlevelse og nytte av en felles beredskapsprosedyre. I det neste ble det undersøkt hvilke faktorer som er viktige i utformingen av denne prosedyren. Det siste spørsmålet satte fokus på hvilke konsekvenser det vil ha for beredskapen dersom brodokumentet inneholder feil, eller ikke blir benyttet riktig. For å kunne svare på disse spørsmålene, ble det tatt utgangspunkt i et operatørselskap med 2. linje beredskap hos Operatørenes forening for beredskap og et riggselskap. Det ble foretatt intervju med aktuelle kandidater, samt observert øvelser der brodokumentet sto sentralt. Hovedfunnene i denne studien peker på at informantene opplever en felles beredskapsprosedyre som viktig. Likevel er kjennskap og bruk av det noe forskjellig fra person til person. Feil i brodokumentet etter at operasjonen er i gang, er ikke uvanlig. Det påvirker den reaktive beredskapen, da det kan oppstå forvirring og økt stressnivå knyttet til koordineringen av beredskapsressurser og videreformidling av informasjon. Riggpersonell ser ut til å ha mindre oversikt over formålet og innholdet i brodokumentet, enn det de andre informantene har. Dette henger sammen med at de må forholde seg til ulike brodokument for hver gang en ny operatør eller operasjon er i gang. I studien blir det konkludert med at planleggingsprosessen har betydning for eierskap og nytte av brodokumentet. Inkludering av riggpersonell i utarbeidelse og øvelser, kan føre til at etterlevelse blir bedre. Gjennom øvelser vil feil lettere oppdages, og personellet får en bedre innsikt i betydningen av brodokumentet. Bedre rutiner på oppdatering og implementering av brodokumentet på riggen, er viktig for å sikre en god beredskap. Et brodokument krever en vedvarende endringsprosess og vil aldri være mer enn et øyeblikksbilde.

This Master of Arts is a qualitative study on how experience informs the planning phase for trips in avalanche terrain. By comparing two groups having different level of experience, this study is trying to reveal if persons in these groups are planning similarly to others in the group, if there are differences between the groups and also looking into the way they are planning for a trip in the backcountry and a lift-accessed off-piste trip in avalanche terrain. Skiing in avalanche terrain has rapidly become more popular in Norway over the last decade, causing an increase in avalanche fatalities for recreationists. This study can help revealing how experienced skiers and avalanche educators in Norway are thinking prior to trips, and hopefully give insights to how people with less experience can adopt this to keep safe in avalanche terrain. Through interviewing six informants, this research has been able to reveal a difference in how these persons with different experience plan for a trip in avalanche terrain, and also point out differences between planning for lift-accessed off-piste trips and trips in the backcountry.

Notatnummer 8/14 Formålet er å gje eit oversyn over kva som bør vera med i ei skredfarevurdering, og vurdere kor stor del kommunane sjølve kan gjere av dette arbeidet. Ei slik skredfarevurdering kan delast i: 1. Innsamling av grunnlagsmateriale som ulike kart og data. 2. Feltarbeid, og 3. Samanstilling og vurdering. Kommunane kan sjølve gjere mykje av del 1, og spare tid og utgifter. Pkt. 2 og 3 må gjerast av fagfolk som fyller krava i NVE sine retningsliner. Aktsemdkarta for skred syner oftast for store areal som er skredutsette, og feltarbeid vil erfaringsmessig avgrense desse skredutsette areala. Lokalhistorie er eit viktig grunnlag for skredfarevurdering, då databasen skrednett ikkje har med alle hendingar, og heller ikkje areal med rekkevidde for skreda, men berre punktregistrering. Rapporten gir også eksempel, mest frå bratt terreng på Vestlandet, på skredtypar som går inn i ei skredfarevurdering.

Denne masteroppgaven tar for seg fire kvinners forståelse av planleggerrollen sett i et kjønnsperspektiv, og der deres oppfatninger og praksis ses i lys av relevante teorier om bl.a. kjønn og planlegging. Denne masteroppgaven tar for seg fire kvinners forståelse av planleggerrollen sett i et kjønnsperspektiv, og der deres oppfatninger og praksis ses i lys av relevante teorier om bl.a. kjønn og planlegging. Fire kvinnelige planleggere har blitt intervjuet om hvilke temaer de har engasjert seg i og hvilke arbeidsmetoder de har benyttet. I oppgaven sammenlignes disse svarene med temaer som mannlige planleggere har fokusert på og hvordan de har gått fram i deres planleggingspraksis. Intervjupersonene har også blitt spurt om de er opptatt av kvinnefokus i planlegging og om de opplever at kjønn har betydning innenfor planlegging. Teorier innenfor planlegging, profesjon, kjønn, likestilling og makt blir brukt for å belyse og forstå problemstillingene.

Sammendrag: Forus ligger i skjæringspunktet mellom Sandnes, Stavanger og Sola, er et nøkkelområde for næring og handel og et nytt tyngdepunkt for byutvikling på Nord-Jæren ifølge Regionalplan for Jæren(2012). Området har en stor befolkning og sysselsettingsvekst, som har ført til en sterk økning i personbiltrafikken. I oppgaven drøftes vern av miljøkvaliteter og muligheter for fortetting og byutviklingspotensial i bybåndet Sandnes-Stavanger. Bybanen brukes som et strukturerende element for byutviklingen. Oppgaven avsluttes med en utforskning av prinsipper for en urbanisering av Forus. Abstract: Forus is situated between the cities Sandnes, Stavanger and Sola. According to the Regional plan (2012) for the North of Jæren, Forus is a key region for industry and trade as well as a center for urbanization. The area is characterized by an increased population and employment rate, leading to heavy cartraffic. The thesis will discuss the protection of environmental qualities and the possibilities for density and urbanization between the two cities Sandnes and Stavanger. The light rail transit will be described as a structural element for urbanization. The last part of the thesis includes urbanization principles for Forus.

Rapporten er utført i forbindelse med avsluttende hovedprosjekt, ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Rapporten er skrevet våren 2013 i samarbeid med AF Bygg Oslo. Vi valgte denne oppgaven fordi vi har en generell interesse innenfor datamodelleringsverktøy og ønsket å være fremtidsrettet. Det falt oss da naturlig å skrive om 4D BIM, som er det neste store paradigmet innenfor Building Information Modeling.

Rapporten gjer greie for eit forprosjekt som avdeling for helsefag ved HiSF har gjennomført saman med Vestlandsforsking. Intervju vart gjennomført med personar i 25 av 26 kommunar i Sogn og Fjordane som hausten 2011 førebudde gjennomføringa av Samhandlingsreforma. Føremålet med forprosjektet var å kartlegge korleis kommunane førebudde nye oppgåver innan helse- og omsorgstenesta. Analysen av materialet syner utbreidd bruk av interkommunale samarbeid i fylket, og mange informantar ser på eigen kommune som for liten til å greie å løyse oppgåvene utan samarbeid med andre. Utfordringar kring akutthjelp tilbod, økonomi og samarbeid med fastlegar er tema informantane er opptekne av. Rapporten tilrår at hovudprosjektet skal omhandle spørsmål knytt til innføring av akutthjelp i kommunane frå 2016. Prosjektet bør sjå på innhaldet i akutthjelp tilbodet, kostnadar og organisering, tilgang til lege, samarbeid mellom legevaktlege og fastlege og kva type fagfolk og kompetanse kommunane treng for å etablere tilbodet.

I oppgaven GEO350 MASV-GEOG

Samandrag Problemstillinga for oppgåva er: Har norske storbykommunar vedteke mål om ein sosial bustadutbyggingspolitikk, og i så fall kva type mål? Korleis går dei som har slike mål fram for å realisera dei? Innleiing og omgrepsbruk: Kommunane kan i hovudsak påverka bustadutbygginga gjennom bruk av planmynde eller eigarmynde. Innleiingsvis blir det gjort reie for at bustadar kan bli rimelege gjennom å ha ein storleik/standard eller plassering som gjer at dei får ein relativt låg marknadspris, gjennom å subsidiera sjølve bustaden eller ved å subsidiera bebuaren. Ein sosial utbyggingspolitikk blir konkretisert gjennom tre punkt: Større tilgang på gode, varige utleigebustadar. Bygging av bustadar som vil få ein låg marknadspris. Bygging av bustadar kor anten sjølve bustaden eller bebuaren blir subsidiert. Teori: Dei tre viktigaste teoriane for oppgåva omhandlar institusjonar, bustadmarknadar og forhandlingar. Institusjonell teori seier noko om kva ramer kommunane opererer innanfor når dei skal prøva å styra utbygginga. Teoriane om bustadmarknadane seier noko om kva prisar bustadar i utgangspunktet vil få, avhengig av delmarknad og avstand frå sentrum. Teori om forhandlingar seier noko om prosessen kor utbyggar og kommunen prøver å bli samde om kva som skal byggast. Metode: Oppgåva er ein casestudie. Fyrst blir det gjennomført ein omfattande dokumentstudie av overordna utbyggingspolitiske dokument i dei 14 norske kommunane som har over 50 000 innbyggarar. Så blir det gjennomført ein djupstudie av dei fire kommunane med breiast sosiale mål og flest verkemiddel i bruk. I kvar av desse kommunane blir det gjennomført semistrukturerte intervju med 3-4 politikarar og 2-4 administrativt tilsette. Funn: Dokumentstudien viser at det er stor skilnad mellom kommunane sin utbyggingspolitikk langs to dimensjonar. For det fyrste varierer det kor breie sosiale mål kommunane har for utbyggingspolitikken. Nokre har breie mål om å påverka store deler av nybygginga, til det beste for nokså store grupper som slit i bustadmarknaden. For det andre varierer det sterkt kor mange ulike verkemiddel kommunane brukar innanfor område som plansystemet, utbyggingsavtalar, eigarmynde og eigenbygging. Gjennomgåande er det samanheng mellom målbreidde og verkemiddelbruk. Kommunane med breie mål brukar fleire verkemiddel. Plasseringa langs dei to dimensjonane gjer det muleg å gruppera kommunane i ei passiv klynge med smale mål og få verkemiddel i bruk, ei aktiv klynge med breie mål og mange verkemiddel og ei gruppe som plasserer seg rundt midten av begge dimensjonane. Djupstudien avdekkar at det er store skilnadar mellom korleis dei mest aktive kommunane, med nokså like mål, går fram for å realisera måla. Kommunane driv i ulik grad tilrettelegging for nybygging, styring gjennom planmynde og styring og subsidiering gjennom eigarmynde. Serleg varierer bruken av eigarmynde, frå ein kommune som styrer og subsidierer store deler av nybygginga gjennom tomtepolitikken til to kommunar med ein nokså passiv tomtepolitikk. Avslutningsvis stiller oppgåva spørsmål ved kva som kan forklara variasjonen i verkemiddelbruk og styring mellom fire kommunar med nokså like mål. Tre refleksjonar om dette blir presentert. Summary The thesis question is: Do Norwegian city municipalities have agreed ends about conducting a social development policy? In that case, what types of ends? How do they proceed to reach those ends? Introduction and use of concepts: The municipalities can mainly influence house building by using planning authority or owner authority. The introduction explains that housing can be affordable by having a size or standard that gives them a relatively low market prize, through subsidizing the housing or by subsidizing the person living there. Three points specify a social development policy: Higher supply of good, stable rental housing. Development of housing which will get a low market price. Building of housing where the housing itself, or the occupier, is subsidized. Theory: The three most important theories for the thesis are about institutions, housing markets and negotiations. Institutional theory says something about which limits the municipalities acts within when they are trying to govern the development. Theories about the housing markets say something about what prices housing as a starting point will have, dependent upon what submarkets it belongs to, and distance from the city centre. Theories about negotiations say something about the process where the developer and the municipality try to agree about what should be built. Design: The thesis is designed as a case study. The first part is a comprehensive study of important documents about development policy in all the 14 Norwegian municipalities with more than 50 000 inhabitants. The second part is an in-depth study of the four municipalities with the broadest social ends and most means in use. In each of these municipalities there were conducted semistructured interviews with 3-4 politicians and 2-4 from the administration. Findings: The document study shows that there is a big difference between the municipalities development policy along two dimensions. It varies how broad social ends the municipalities have for their development policy. Some have wide reaching ends about influencing large parts of the housing built, to improve the situation for rather large groups that are squeezed in the housing market. Secondly it varies how many means the municipalities use within areas as the planning system, development agreements, ownership authority and their own building projects. In general there is a correlation between how broad the ends are and how many means that are used. Municipalities with broad ends use more means. The localizations along the two dimensions make it possible to group the municipalities into one passive cluster of narrow ends and few means, one active cluster of broad ends and many means, and one cluster near the middle of both dimensions. The in depth study detects big differences between how the most active municipalities, with quite similar ends, proceed to reach those ends. The municipalities do in different degrees accommodate housing developments, govern by planning authority or govern and subsidize by owner authority. The difference is especially big regarding land development policy. One of the municipalities govern and subsidize large parts of the housing stock being built, while two of the municipalities do almost not use ownership of land as a mean in the housing policy at all. At the end the thesis raise the question as to what can explain the variation in use of means and degrees of governing between four municipalities with quite similar ends. Husbanken region Øst + Miljøverndepartementet.

Bakgrunn: De siste tiårene har forekomsten av overvekt og fedme økt dramatisk. I Norge anslår man at ca.2 prosent av den norske befolkningen er sykelig overvektige, mens 13-18 prosent er overvektige. Dette fører til et økende behov for behandling og tiltak som kan redusere forekomsten overvekt og fedme. En livsstilsendring har vist seg å være en effektiv strategi for å oppnå en vektreduksjon, men mange sliter med å få vektreduksjonen til å bli langvarig. Kun 20 prosent av de som prøver å gå ned i vekt klarer å vedlikeholde vektreduksjonen over tid. Forskning har vist at en kombinasjon av økt fysisk aktivitet og en omlegging av kosthold fører til en vektreduksjon. Utfordringen blir da hvordan man skal få til en langvaring endring og omlegging av livsstil. Det har vist seg å være viktig å ta hensyn til de psykososiale faktorene, som tillitt til egen mestringsevne, manglende motivasjon og følelse av maktløshet i behandlingen av overvekt. Hensikten med denne studien er å se om en strukturer og overvåking av endringsprosessen kan ha en effekt på vektreduksjon, og eventuelt på varigheten av endringen hos en gruppe med sykelig overvekt.Metode: 74 personer ble inkludert i studien, og mottok 10 uker med behandlingen ved Hjelp 24 NIMI Ringerike. Grad av planlegging ble registrert ved ankomst, etter 6 måneder og etter 12 måneder. Data ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema. Korrelasjonsanalyser ble brukt for å se på sammenhengen mellom planlegging og vektreduksjon. Resultat: Det er en svak sammenheng mellom endring i vekt og bruk av planlegging fra baseline og frem til 12 måneder. Det er ingen signifikant forskjell i vektreduksjon mellom de som planlegger og de som ikke planlegger ved 6 måneder (p=0,7) og 12 måneder (p=0,09), selv om det er en signifikant reduksjon i vekt (p

Master oppgave levert Våren 2011, Ved studiet master i eiendomsutvikling, institutt for landskapsplanlegging. Teamet for denne masteroppgaven skrevet våren 2011 er å fremstille en enkel forklaringsmodell for hvordan søkeoppdraget kan foregå når næringseiendom skal flyttes i Oslo. Logikken i forklaringsmodellen fremkommer ved å studere litteratur, analyse av mottatt materiell fra bedriften AS Varbas og intervju med næringsmegler fra BN megler. Hensikten er en tilnærmelse til den fremgangsmåten erfarne fagfolk bruker når de planlegger søkeoppdrag. Som undersøkelse gjennomgås materiell fra AS Varbas sin prosjektstart. AS Varbas planla å flytte virksomheten til ny lokasjon i Oslo. Materialet undersøkes på bakgrunn av funnet teori. Deretter ser oppgaven på hvordan en megler jobber under et søkeoppdrag og tolker dette. Oppgavens teoridel danner grunnlaget for analyse og drøftelse av undersøkelse. Oppgaven konkluderer med en fremgangsmåte og presenterer den med en enkel forklaringsmodell. The theme of this master thesis written in the spring of 2011 is to present a simple explanation model for how a search mission can take place when commercial property is to be moved in Oslo. The logic of explanation is obtained by studying the literature, analysis of the received material from company AS Varbas and interview with business realestate broker from BN megler. The purpose is an approximation of the procedure experienced professionals use when planning search missions. The survey undergoes material from AS Varbas start of the project. AS Varbas planned to move the business to a new location in Oslo. The material is examined on the basis of theory. Then we see the task of how an realestate broker working under a search mission and interprets this as well. Theory forms the basis for analysis and discussion of the survey. The thesis concludes with an approach and represent it with a simple explanation model.

Master's thesis in Industrial economics Prosjektet oppgaven omhandler er en ny ungdomsskole i Lyngdal som skal stå ferdig sommeren 2013. Prosjektet er en totalentreprise hvor totalentreprenøren er Kruse Smith AS i samarbeid med Asplan Viak som arkitekt og rådgiver, Rambøll som prosjekteringsansvarlig og ERV teknikk som den tekniske entreprenøren. Prosjektet blir fulgt opp gjennom en målsumkontrakt hvor kostnadsrammen er satt til 150 millioner NOK. Kruse Smith AS innførte i 2008 en ny planleggingsmetodikk basert på Lean Construction og The Last Planner System. Prosjektene ble henholdsvis oppført på sør- og vestlandet. Metodikken går utpå å involvere flere aktører i en tidligere fase, som oftest blir de involvert allerede fra oppstartsmøtet. Dette for å sikre god kommunikasjon og et godt tverrfaglig samarbeid. Dette systemet ble også innført ved Lyngdal ungdomsskole og det er den nye planleggingsmetodikken oppgaven kommer til å analysere. I tillegg til dette blir det brukt en 3D-modell av bygget som tegningsbase for de prosjekterende. Modellen er komplett med noen unntak som kalkulasjon og armering. Oppgaven er delt inn i to deler. Den ene delen beskriver Lean Construction, The Last Planner System og hvordan Kruse Smith har implementert og adaptert dette inn i bedriften sin. Den andre delen tar for seg en kvalitativ analyse som igjen baserer seg på intervjuer av de ulike prosjektledere, anleggsledere og formenn. Dette er gjort for å få frem ulike synspunkter av de respektive lederne og hvordan dette nye planleggingssystemet har innvirkning på utførelsen av arbeidet deres. I tillegg til intervjuer ble det foretatt et observasjonsstudium av de ulike møtene og deres strukturer. Møtene var først og fremst planleggingsmøter for videreføring av prosjektet. Hovedfunnene ved prosjektet var også todelte. På den teoretiske siden viste det seg at de fleste informantene hadde en positiv innstilling til Lean Construction og The Last Planner System, mens det i praksis viste seg at informantene hadde en mer negativ innstilling til planleggingsmetodikken, samt at de var litt mer tilbakeholdne med tanke på involvering. Det mest vesentlige i analysen var at de som var minst villige til å involvere seg i prosjektet var de som var mest skeptiske til denne nye planleggingsmetodikken. Prosjektet ble preget av dårlig informasjonsflyt fra rådgiverne ned til de utførende. Overskridelser av tidsfrister var mer en regel enn et unntak og så mye som 3 måneders forsinkelser var ikke sjeldne. I skrivende stund befinner langt etterlengtede tegninger seg fremdeles ikke på byggeplassen. Rådgiverne må forstå at for sen levering av tegninger er hovedgrunnen til dårlig produksjonsflyt og sist men ikke minst produksjonsstopp. Lean Construction og dens tilhørende verktøy samt bruken av BIM – modellen er et godt skritt fremover, men det gjenstår fremdeles et godt stykke til man kan kalle det et godt fungerende planleggingssystem. Underentreprenørene og rådgiverne må også implementere en Lean - tankegang i bedriften sin og samtidig påpeke viktigheten av denne til sine respektive medarbeidere. Når alle i verdikjeden forstår nytten av Lean Construction og The Last Planner System kan man kalle dette planleggingsverktøyet for en innovativ løsning.

Dissertation submitted for the degree of Doctor of Philosophy, Faculty of Humanities and Social Sciences, Institute of Criminal Justice Studies, University of Portsmouth This qualitative study has examined the overall Norwegian contribution to international police reform missions (IPRMs) using a multiple case study design to compare three different missions where Norway has contributed relatively significantly over a period of time. The findings suggest that there are several impediments to achieve a successful outcome of IPRMs, but that the responsibility cannot be attributed to one organization or country alone. The experiences of Norwegian police officers deployed to different types of IPRMs paint a picture of an international arena torn between idealism and realism, one characterized by a pragmatic approach focused on action and quantity rather than development and quality. Because of complete absence of overall doctrines and system that is not sufficiently well grounded, IPRMs suffer from an absence of long-term strategies, goals, success criteria, and planning. Instead, goals are often vague and over-ambitious, demanding results that promote output rather than outcome, consequently at the risk of the individual police officer who operates in adverse operational working conditions. The findings reveals a system that currently fails to recognize the need for better and more extensive planning and preparation for the individual police officer pre-mission, that fails to acknowledge the role and professionalism of the police officers in-mission; and that fails to ensure proper debriefing and reintegration procedures for the police officer post-mission.