Search

I denne rapporten ser vi nærmere på betydningen av kjøtt, fisk, melk og meieriprodukter i kostholdet. I hvilken grad synes norske forbrukere at kjøtt er nødvendig for å få en velsmakende, sunn, næringsrik og komplett middag? Og i hvilken grad kan en grønnsaksmiddag være et fullverdig alternativ? Et annet tema er spisevaner: Hvor ofte spiser de kjøtt, fisk og grønnsaker til middag? Forbrukernes kunnskaper om planteproteiner blir også kartlagt, samt hvilke næringsstoffer de ønsker å hhv. øke eller minke inntaket av. Vi ser nærmere på hvor mange som har endret spisevanene i løpet av siste 2-3 år av hensyn til egen helse, miljø/klima og dyrevelferd. Vi ønsker også å kartlegge interessen for vegetarmat. Resultatene blir sett i lys av kjønn, alder og bosted. Det er også foretatt en sammenligning av norske og franske forbrukere. Surveyen avdekket at en stor andel av forbrukerne er opptatt av å redusere inntaket av kjøtt, særlig rødt kjøtt, samt øke inntaket av fisk/sjømat og proteinrike grønnsaker som erter, bønner og linser. Interessen for vegetarmat er langt høyere enn andelen som betegner seg som vegetarianere. Stadig flere har det som kan betegnes som et fleksitariansk spisemønster. Det vil si at man regelmessig bytter ut animalske produkter med plantebaserte alternativer. Den vanligste begrunnelsen for bytte ut kjøtt med planteproteiner var hensyn til egen helse. Det var imidlertid også en del som begrunnet det med hensyn til miljø/klima og dyrevelferd. De eldre uttrykte større preferanse for grønnsaker og fisk/sjømat enn de yngre. De eldre hadde en betydelig lavere spisefrekvens av kjøtt enn de yngre. Videre uttrykte de langt mindre interesse for vegetarisk spisemønster enn de yngre. Kvinner var mest positive til å bytte ut kjøtt med planteproteiner. Med unntak av hvitt kjøtt hadde de en lavere spisefrekvens av kjøtt enn menn. De hadde også en betydelig høyere spisefrekvens av grønnsaker. Folk bosatt i storby, især Oslo, var mest interessert i et vegetarisk spisemønster. I sin helhet tyder resultatene på at det er et betydelig markedspotensiale for plantebaserte produkter. I likhet med tidligere SIFO-studier, viste også denne surveyen at kjøtt har fått en mer problematisk matkulturell status. Det store søkelyset på mulige negative konsekvenser av høyt kjøttforbruk for folkehelse, miljø/klima og dyrevelferd vil nok ytterligere påvirke forbrukerne til å øke inntaket av planteproteiner i årene som kommer.

Hovedmålet med rapporten er å undersøke utvalgte norske kommersielle aktørers innsamling og utnyttelse av forbrukerdata og personopplysninger samt å gi en status for kommersiell utnyttelse av slike data i ulike sektorer. Vi har studert dagligvare-, media- samt bank og finansbransjen og finner at det vært en rask utvikling innen innsamling, analyse og bruk av stordata blant store norske bedrifter. Av de tre bransjene vi har studert legger vi til grunn at bank og finansielle tjenester representerer en kritisk bransje når det gjelder forbruker- og personvern i årene som kommer. Det bør få konsekvenser for prioriteringen av tilsynsoppgaver hos Datatilsynet, Forbrukertilsynet og Finanstilsynet. Vi konkluderer med at det største reguleringsansvaret hviler på det svakeste leddet, forbrukeren. Til sammen gir dette gode grunner for å følge utviklingen tett både fra tilsynsmyndigheter og forskning. Vi vil trenge mer kunnskap om hvordan forbrukerne agerer og navigerer i en digital markedskontekst. Rapporten er skrevet på oppdrag for Barne- og likestillingsdepartementet.

På oppdrag fra Forbrukerrådet har Forbruksforskningsinstituttet SIFO presentert og oppdatert nye tall knyttet til utviklingen av vareutvalget av mat og drikke i norske dagligvarebutikker – herunder sammenligning med Sverige.

Medieforbruket til norske husholdninger er i endring. En stadig større deler av mediekonsumet forflytter seg fra de tradisjonelle formatene, som papiravis, radio og TV, over på internett. Dette har skapt store utfordringer for mediehusene som har drevet med avisproduksjon. Historisk har inntektene fra avisproduksjonen vært knyttet til to kilder – salg av aviser og salg av spalteplass til annonser. Endringene i medieforbruket har medført at for de fleste avisene har inntektene fra salg av aviser og annonseplass i avisene gått ned. Dermed har det blitt et behov for å utvikle nye produkter for avisredaksjonene. Et av produktene flere avisredaksjoner har lansert de siste årene er former for reklamejournalistikk, en underkategori av innholdsmarkedsføring. Reklamejournalistikksakene ble i 2016 publisert i avisene med et spekter av bylines (eks annonse, annonsørinnhold og et kommersielt samarbeid med…). Forbrukerne klarer i liten grad å skille mellom ulik annonsørmerking. Forbrukerne er usikre på i hvilken grad kommersielle aktører har påvirket innholdet i avisen er basert på merkingene av reklamen. Nå som sosiale medier er en svært viktig markedsføringskanal, vil dette sette ytterligere press på hvordan avisredaksjonene må tilpasse seg den nye markedssituasjonen.

Nummer: nr.4-2016

Matkjedeutvalget (NOU 2011:4) anbefalte at det ble utviklet et verktøy som ville gjøre det lettere for forbrukerne å sjekke vareutvalg og -kvalitet og for å kunne sammenlikne priser. I forbindelse med utviklingsarbeidet knyttet til dagligvareportalen har Virke Dagligvarehandel og DLF engasjert SIFO til å utrede hvordan ulike kvalitetsaspekter ivaretas i den nye portalen og hvilke konsekvenser dette kan ha for dagligvarekjeder og leverandører. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Virke Dagligvarehandel og Dagligvareleverandørenes forening (DLF).

Nummer: Fagrapport nr. 4-2015

Vi har gjennomført en webundersøkelse om pensjonssparing på et representativt utvalg nordmenn i alderen 40-65 år. Vi finner at mange opplever pensjonssparing som et vanskelig tema som de ikke har satt seg godt inn i. Mange har problemer med å vurdere ulike gebyrstrukturer opp mot hverandre og spesielt er prosentgebyrer vanskelig. Selv om folk er riskioaverse vil de ikke kjøpe forsikring for å hindre tape av deler av sparepengene. Sosiodemografiske forhold som utdanning, kjønn og tilknytning til arbeidslivet bidrar til å forklare forskjeller valgene folk tar. Tilknyttede prosjekter Pensjonssparing til alderdommen