Search

This article is interested in the expressions of art linked to the disease. Although historically these representations have shown closeness to ugliness or the unpleasantness of the pathological, in pandemic times, other symbolisms have been produced. In the case of the surgical mask, it has been used not only as a metaphor to show its closeness to the pandemic caused by SARS-CoV-2, but also to express individualistic ideas of how to handle the pandemic and a more personal management of the health crisis. Special importance has been given to the exhibitions of “Masks x artists”, organized by the Jade Museum in Costa Rica, and “Mask of art. My only protection” from Puerto Rico. Likewise, other types of artistic spaces that are interested in COVID-19, where this device has a prioritary position, were mentioned in this study. El presente artículo se interesa por las expresiones de arte ligadas a la enfermedad. Aunque históricamente dichas representaciones han mostrado cercanía hacia la fealdad o el desagrado de lo patológico, en tiempos de COVID-19 se producen otro tipo de simbolismos. En el caso de la mascarilla quirúrgica, es utilizada no solo como una metáfora para mostrar su contacto directo con la pandemia producida por el SARS-CoV-2, sino también para expresar ideas individualistas del manejo de la pandemia y una gestión más personal de la crisis sanitaria. Para hacer el análisis, se dio especial importancia a las exposiciones de “Mascarillas x artistas”, organizada por el Museo de Jade en Costa Rica, y “Mascarilla del arte. Mi única protección” de Puerto Rico. Asimismo, se mencionaron otros espacios artísticos que se interesan por el COVID-19 y en el cual este dispositivo tiene un lugar prioritario.

Esta dissertação articula conceitos do campo da filosofia, da arte e da educação junto às múltiplas formas de expressão da arte, afirmando as experimentações e as intensidades de autores como Nietzsche, Deleuze, Guattari e de outros estudos do pensamento da Diferença. A disposição gráfica “inSuportes” indica a impossibilidade de fundamentar os movimentos no campo da arte e do ensino da arte. A heterogeneidade das formas de expressão artística não possibilita criar uma determinada ordem nem propor uma classificação. Ao afirmar os afectos da arte no fazer e no pensar a arte e o ensino da arte, a presente pesquisa tem por intenção contribuir para uma maior abertura do conceito de criação no meio escolar. Diferentes práticas se sobrepõem, justapõem e coexistem, mas cada uma delas opera em sua singularidade. A multiplicidade das manifestações não permite que se extraia uma significação particular, mas possibilita afirmar a singularidade da arte para pensar o mundo com múltiplas possibilidades de vida. O pensamento da diferença e do múltiplo abre um frágil espaço para respostas possíveis a problemas colocados num determinado horizonte de eventos. A escrita e as imagens que compõem esse ensaio pretendem mostrar a potência da arte e a conexão entre o desejo e a criação em aulas de artes. Dessa forma, na vastidão dos continentes, nos limites das ilhas, na superfície do papel A4, em muros e paredes, em suportes de todos os tipos e na variedade dos papéis desempenhados por um professor, a força que move a arte vem a ser sempre a mesma: a criação. This dissertation combines concepts from the field of philosophy, art and education with the many forms of artistic expression, affirming the experiments and intensities of authors as Nietzsche, Deleuze, Guattari as well as others studies of the concept of Difference. The graphic layout "unSupport" indicates the inability to substantiate the movements in art and art education. The heterogeneity forms of artistic expression do not intend to create a determinate order and to propose a classification. While affirming the affects of art at doing and thinking about art and art education, this research aims to contribute to a more open concept of creation in schools. Different practices overlap, juxtapose and coexist, but each one operates in its singularities. The multiplicity of events does not allow extracting a particular meaning, but it turns possible to assert singularities of art in order to think the world with multiple possibilities of life. The thought of difference and multiple opens a fragile space for possible answers to problems placed in a particular event horizon. The writing and the images that compose this essay aims to show the potency of art and the connection between desire and creation in arts classes. In this way, in the vastness of the continent, in the limits of an island, on the surface of an A4 paper, on the walls, in all media types and on the variety of the roles of a teacher, the force that moves the art is always the same: creation.

Årsliste 2003 Den rutinemessige statlige overvåkningen av vannkvaliteten i Otra ble avsluttet ved årsskiftet 2000-2001. Et enklere opplegg ble videreført i 2001 og 2002 for å kunne følge opp endringer i forurensningssituasjonen og ha et referanse-materiale ved eventuelle utslipp på den lakseførende strekningen av Otra. Tilsvarende undersøkelser ble gjennomført i sidevassdragene: Kjeksebekken, Høyebekken, Lonanebekken og Straisbekken. Forurensningsbegrensende tiltak har de siste årene gitt en betydelig bedring i vannkvaliteten, noe som blant annet har ført til at laksen er tilbake i vassdraget, men forsurings-situasjonen i vassdraget er fremdeles et problem som påvirker oppbygningen av en egen laksestamme og som ser ut til å bremse rekoloniseringen av bunnfaunaen i denne delen av Otra-vassdraget. Rapporten gir en sammenstilling av den fysisk kjemiske vannkvaliteten i hovedvassdraget frem til 2001 og biologiske forhold basert på bunndyrsamfunnets oppbygning frem til sommeren 2002. Resultatene viser at vann-kvaliteten i Otra ennå ikke er god nok til at et forventet artsmangfold i bunnfaunaen kan reetableres. En viktig faktor er at forsuringen av vassdraget i perioder overskrider tålegrensen til mange bunndyrarter. Dette er også et problem i Høyebekken og tildels i Straisbekken. Otra Laxefiskelag Fylkemannens Miljøvernavdeling i Aust-Agder

Årsliste 2002 Vannkvaliteten i Otra overvåkes månedlig for å registrere eventuelle endringer i forurensningssituasjonen. Elva var i år 2000 ubetydelig påvirket av næringssalter og organisk stoff. Tiltakene mot disse forurensningene har således virket etter hensikten. Vassdraget er fortsatt markert påvirket av forsuring. Det registreres årlig forsuringsepisoder. Disse er særlig kraftige om vinteren. Forsuringsepisodene har størst innflytelse på vassdraget når vannføringen ut av Byglandsfjorden er lav. Undersøkelsene de siste årene av bunndyrsamfunnene i nedre deler av Otra indikerer at det har vært en bedring i vannkvaliteten og da særlig knyttet til vannets surhetsgrad, men resultatene viser også at samfunn fortsatt er forsuringspåvirket. Følsomme indikatororganismer som døgnfluelarver av slekten Baetis ble i 1998 for første gang på mange år registrert i denne delen av vassdraget. Baetis arter har siden vært et fast innslag i bunnfaunaen om våren i denne delen av Otra Ungfiskundersøkelsene i 1998, 1999 og 2000 påviste rekruttering av laks og ørret i hele den lakseførende delen av Otra og i sidebekkene Høiebekken, Lonanebekken og Straisbekken. Bestandstettheten av årsyngel avtok i Otra fra 1999 til 2000, sannsynligvis på grunn av en forsuringsepisode omkring juletider 1999. Tettheten av eldre ørret- og laksunger (>0+) er fortsatt lav sammenliknet med tettheten av årsyngel (0+). Dette tyder på unormal høy yngeldødelighet som sannsynligvis er relatert til vannkvaliteten om vinteren. Vannkvaliteten i Otra er ikke tilfredsstillende og tilstrekkelig god til at opprinnelig biologisk artsmangfold kan reetableres før ytterligere tiltak er igangsatt (kalking, endringer i manøvreringsregimer), eller før sur nedbør belastningen har avtatt til nivåer som ikke overskrider naturens tålegrense. Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavdelingen Vassdragsrådet for Nedre Otra, Otra Laxefiskelag

Årsliste 2000 Otra overvåkes årlig for å registrere eventuelle endringer i forurensningssituasjonen. Elva var i 1999 ubetydelig påvirket av næringssalter og organisk stoff, men fortsatt markert påvirket av forsuring. Siden midten av 1980-tallet er surheten redusert på alle stasjoner, og konsentrasjonene av fosfor og organisk stoff er betydelig redusert nedstrøms Vigeland. På tross av at den generelle vannkvaliteten har bedret seg de senere årene, ble det registrert relativt kraftige forsuringsepisoder i den nedre delen av elva i 1999 (pH ned mot 5.3 ved Skråstad). Etter at den avskjærende industriavløpsledningen ble tatt i bruk i 1995 har soppen Fusarium aqueductum mer eller mindre forsvunnet fra vassdraget, og den ble ikke observert i 1999. Etter at Fusarium forsvant har det imidlertid oppstått masseforekomster av en forsuringstolerant, trådformet grønnalge i elva. På grunn av de reduserte mengdene av lett nedbrytbart organisk materiale fra industrien er det etterhvert registrert mindre forekomst av nedbrytere/konsumenter (bakterier, sopp, protozoer og svamper) i begroingssamfunnet. Ungfiskundersøkelsene i 1998 og 1999 har påvist rekruttering av laks og ørret i hele den lakseførende delen av Otra og i Høiebekken, Lonanebekken og Straisbekken: Det har vært en økning i tettheten av ørret- og laksyngel i 1999 sammenlignet med 1998. Det var imidlertid overraskende lav tetthet av eldre ørret- og laksunger i hovedvassdraget i 1999. Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen Vassdragsrådet for Nedre Otra Otra Laxefiskelag Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavdelingen

Otra overvåkes årlig for å registrere eventuelle endringer i forurensningssituasjonen. Elva var i 1997 ubetydelig påvirket av næringssalter, men fortsatt markert påvirket av forsuring. Strekningen nedstrøms Vigeland var moderat påvirket av organisk stoff. Siden midten av 1980-tallet er surheten redusert på alle stasjoner, og konsentrasjonene av fosfor, nitrogen og organisk stoff betydelig redusert nedstrøms Vigeland. Nedre del av Otra var i 1997 moderat til markert påvirket av tarmbakterier. Enkelte periodiske forekomster av soppen Fusarium aqueductum nedstrøms Vigeland tyder på at det fortsatt kan skje mindre utslipp fra industrien. Begroingssamfunnet nedstrøms industribedriftene er imidlertid i ferd med å normaliseres, men det er registrert økte forekomster av forsuringsbegunstigete trådformete grønnalger. Bunndyrsamfunnet nedstrøms Vigeland bærer fortsatt preg av overgjødsling og forsuring og det ser derfor ikke ut til å ha respondert på de store utslippsreduksjonene i industrien ennå. Det anbefales videre arbeid med forurensningsbegrensede tiltak i vassdraget, samt undersøkelse av fiskebestander og hygieniske forhold i nedre Otra. Overvåkingen anbefales vidreført på dagens nivå. Statens forurensningstilsyn (SFT) Vassdragsrådet for Nedre Otra

Otra er overvåket siden 1980. Hovedformålet med overvåkingen er å registrere eventuelle endringer i forurensningssituasjonen, spesielt i den nedre delen av elva. Industriutslippene fra Vennesla-området er kraftig redusert i de senere år, og i juni 1995 ble det etablert en avskjærende industriavløpsledning som fjernet alle sure utslipp og det meste av KOF-utslippene til Otra. Det ble i 1996 registrert en ytterligere økning i gjennomsnitts-pH nedstrøms Vennesla, samt reduserte konsentrasjoner av organisk stoff og fosfor sammenlignet med tidligere år. Den kontinuerlige pH-overvåkingen ved Vigeland dokumenterte imidlertid korte episoder med svært surt vann i elva (pH>5,0) og episoder med svakt basisk vann (pH>8,0). Seks av ti stasjoner i nedre del av Otra hadde i 1996 god badevannskvalitet, tre hadde mindre god-, og en hadde ikke akseptabel vannkvalitet for bading. Nedstrøms Vennesla har den tidligere meget markerte soppveksten av Fusarium aqueductum forsvunnet. Begroingssamfunnet er i ferd med å normalisere og vanlige begroingsorganismer er under etablering. Bunndyrsamfunnets oppbygning på stasjonen nedstrøms Vennesla bærer imidlertid fortsatt preg av overgjødsling og forsuring Hunsfoss fabrikker A/S Norsk Wallboard A/S Vassdragsrådet for Nedre Otra Statens forurensningstilsyn (SFT)

Med etableringen av en avskjærende industriavløpsledning i juni 1995 ble alle syreutslipp og ca. 80% av KOF-utslippene fra industrien i Vennesla ført direkte til sjøen. Nedenfor industribedriftene i Vennesla, har årsmiddel-pH i løpet av perioden 1992-1995 økt fra omkring 5,3 til rundt 5,6, som er på nivå med referansestasjonen oppstrøms industribedriftene. I 1995 var den gjennomsnittlige KOF-konsentrasjonen i elva nedstrøms industribedriftene 3,0 mg/l. Til sammenligning lå de høyeste årsmidlene på 1980-tallet over 6 mg/l. Konsentrasjonen av total fosfor endret seg forholdsvis lite i elva i perioden 1992-1995. Det er foreløpig for tidlig å se endringer i bunndyrsamfunnet som følge av påkoplingen av industriavløpsledningen. Nedstrøms industribedriftene ble det registrert redusert forekomst av soppen Fusarium aqueductum på alle lokaliteter i 1995 og økt forekomst av trådformede grønnalger ved Vigeland. Det ble i 1996 gjennomført en kartlegging av vannvegetasjon i Otra nedstrøms Vennesla med speielt henblikk på vannplanten krypsiv. Ut fra vegetasjonsregistreringer, samt topografi og hydrologi på strekningen, er sannsynligvis tilgroingspotensialet i Otra nedstrøms Vennesla lite. Statens forurensningstilsyn (SFT) Hunfoss fabrikker A/S Norsk Wallboard A/S Vassdragrådet for Nedre Otra (Norwegian Pollution Control Authority - SFT)

Middel-pH nedstrøms industribedriftene ved Vennesla var i 1994 omlag 0,1 pH-enheter lavere enn stasjonen i utløpet av Venneslafjorden. Resultatene for 1994 viser dermed at påvirkningen fra industribedriftene blir stadig mindre i Otra. De kontinuerlige pH-målingene ved Vigeland viser at det fortsatt er forholdsvis store fluktuasjoner i pH nedstrøms industribedriftene. den gjennomsnittlige KOF-konsentrasjonen ved Vigeland i 1994 var 4,02 mg O/l, mot 3,18 mg O/l i 1993. Middelverdien i 1994 var imidlertid ikke signifikant forskjellig fra i 1992 og 1993. Det ble registrert en liten økning i årsmiddelkonsentrasjonen av total fosfor ved Vigeland og Skråstad i 1994 og en generell økning i nitrogenkonsentrasjonen i vassdraget i 1994. Bunndyrundersøkelsene i 1994 bekrefter 1993-resultatene om at det er et tegn til en større variasjon i bunnfaunaen nedstrøms Vigeland. Økende dominans av fjærmygglarver i forhold til fåbørstemark tyder på en svak bedring av vannkvaliteten i de senere årene. Begroingssamfunnet i 1994 var i store trekk det samme som i 1992-93. Soppen Fusarium aquaeductum har fortsatt betydelig forekomst i elva. Hunsfos Fabrikker A/S Norsk Wallboard A/S Vassdragsrådet for Nedre Otra Statens forurensningstilsyn (SFT)

pH målingene i Otra 1993 kan tyde på at syreutslippene fra industrien i Vennesla-området er i ferd med å bli redusert. Den kontinuerlige pH-målingen ved Vigeland viste likevel fortsatt en tydelig ph-økning under avviklingen av fellesferien ved industribedriftene i området. Middelkonsentrasjonen av organisk stoff (målt som KOF) nedstrøms industribedriftene var ikke signifikant lavere i 1993 sammenlignet med året før, men det er en tydelig nedadgående trend dersom en ser flere år under ett. Transportberegninger indikerer at det var en signifikant nedgang i industriens KOF-bidrag fra 1992 til 1993. Fosforkonsentrasjonen nedstrøms Venneslafjorden fortsatte å avta i 1993, med gjennomsnittlig 1 µg/l i forhold til året før. før. Bunndyrundersøkelsene viser at i 1993 var tegn til noe større variasjon i bunnfaunaen nedstrøms Vigeland. Sammen med en økende dominans av fjærmygglarver i forhold til fåbørstemark kan dette tyde på en svak bedring i vannkvaliteten i de siste årene. Begroingssamfunnet i 1993 var i store trekk det samme som i 1992. Observasjoner i 1992-93 tilsier at det ikke har skjedd noe vesentlig reduksjon i forekomsten av soppen Fusarium aquaeductum siden 1981-82. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Innholdet av organisk stoff på stasjonene nedstrøms Hunsfos fabrikker var i 1992 det laveste som er målt i perioden 1984-92. Verdiene er likevel dobbelt så høye som bakgrunnsverdiene i vassdraget og gir fortsatt grunnlag for soppbegroing langs elvebunnen. Det ble ikke registrert noen reduksjon i veksten av soppen Fusarium aquaeductum i 1992. Syreutslipp fra Hunsfos fabrikker bidrar til å redusere pH i vassdraget med 0,3 enheter i middel (fra pH 5,5-5,6). Dette er en betydelig syrepåvirkning når en tar den store vannføringen i betraktning. Otra er fra før sterkt belastet med forsuring fra langtransporterte forurensninger. Fosforverdiene i 1992 var de laveste som er registrert i perioden 1984-92. Verdiene ligger likevel fortsatt 60-70% over bakgrunnsnivået i elva. Nitrogenkonsentrasjonene har vært stabile i perioden 1990-92. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Vannkvalitet i nedre Otra er preget av utslipp fra Hunsfos Fabrikker A/S. Syreutslipp fører til lavere pH, spesielt i perioder med lav vannføring. Utslipp av organisk stoff øker oksygenforbruket i elvevannet og gir betydelig vekst av soppen Fusarum aquaeductum. Kraftreguleringene gir sterkt endret vannføring i vassdraget. I nedre del gir minstevannføring på 50 m³/s økt lav vannføring. Dette demper effektene av industriforurensningene. Økt lavvannføring vil ikke løse forurensningsproblemene i Otra. Tilførselen av kommunal kloakk til vassdraget er sterkt redusert i perioden 1987-1990. Full effekt av saneringstiltakene vil bli oppnådd innen 1992. Det foreslås tiltak for å redusere industriforurensningene til Otra. Det er nå først og fremst utslippene fra Hunsfos Fabrikker A/S som gjør leveforholdene for fisk uakseptable og som reduserer rekreasjonsverdien av vassdraget i nedre del. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Også i 1982 var forurensningen i Otra påvirket av fire hovedfaktorer - reguleringsinngrep, sur nedbør, eutrofiering og industrielt avløpsvann. I 1982 var nedgangen i pH i Otra ved passering av treforedlingsbedriftene vesentlig redusert i forhold til årene før 1981. Oppgangen av laks var i 1982 større enn noen gang siden slutten av 1950-årene. Utsetting av bekkerøye i nedre Otra viser at fisk kan leve minst ett år. Fisken får bismak ved opphold i elva, og innhold av klorfenoler øker. Fiskedød registrert i august 1982 nedenfor Vigeland skyldes sannsynligvis en kombinasjon av lav vannføring, forurensninger og høy temperatur Statens forurensningstilsyn

Vannkvaliteten i Otra var i 1983 som 1982 særlig påvirket av sur nedbør, industrielt avløpsvann og reguleringsinngrep. Vannet er surt ovenfor Vennesla og blir ytterligere forsuret etter utslipp fra industribedriftene i Vennesla. Vannet blir her så surt at laks og aure ikke kan reprodusere eller leve i lengre tid. I perioder vil også laks forgiftes i Otra ovenfor Vennesla mens aure klarer seg. En ytterligere reduksjon av syretilførslene til Otra er nødvendig for å bedre forholdene. Nedenfor Vennesla skjer også en markert økning i fosforkonsentrasjonene og organisk stoff. Dette fører til øket vekst av sopp Statens forurensningstilsyn (SFT)

Overvåkingens formål er å føre kontroll med vannkvaliteten samt bruke resultatene til å foreslå tiltak mot forurensningsproblemene. Vannkvaliteten i Otra var i 1984 som i 1983 særlig påvirket av sur nedbør, industrielt avløpsvann og reguleringsinngrep. Vannet er surt ovenfor Vennesla og blir ytterligere forsuret efter utslipp fra industribedrifter i Vennesla. Forurensningsvirkningen av industriutslippene var størst om sommeren på grunn av liten vannføring. Vannet blir her så surt at laks og aure ikke kan reprodusere eller leve i lengre tid. I perioder vil også laks forgiftes i Otra ovenfor Vennesla, mens aure klarer seg. En ytterligere reduksjon av syretilførslene til Otra er nødvendig for å bedre forholdene. Nedenfor Vennesla skjer også en markert økning i fosforkonsentrasjonene og organisk stoff. Dette fører til betydelig vekst av sopp. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Også i 1981 var forurensningen av Otra påvirket av 4 hovedfaktorer - reguleringsinngrep, sur nedbør, eutrofiering og industrielle avløpsvann. I strekninger med sterkt redusert vannføring ved Valle var kjemiske og biologiske forhold preget av lokale tilførsler av næringsstoffer. I nedre Otra har utslipp av sure forbindelser til elva blitt redusert som følge av innføring av oksygenbleking ved Hunsfos Fabrikker. pH nedstrøms Hunsfos Fabrikker var ikke vesentlig lavere enn pH oppstrøms. Oppgangen av laks var i 1981 sannsynligvis større enn noen gang siden slutten av 1950-årene Statens forurensningstilsyn