Search

his article is distributed under the terms of the Creative Commons Attribution 4.0 International License which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided you give appropriate credit to the original author(s) and the source, provide a link to the Creative Commons license, and indicate if changes were made. The Creative Commons Public Domain Dedication waiver applies to the data made available in this article, unless otherwise stated. Background: Evidence-based practice (EBP) is imperative for ensuring patient safety. Although teaching strategies to enhance EBP knowledge and skills are recommended, recent research indicates that nurses may not be well prepared to apply EBP. A three-level hierarchy for teaching and learning evidence-based medicine is suggested, including the requirement for interactive clinical activities in EBP teaching strategies. This literature review identifies the teaching strategies for EBP knowledge and skills currently used in undergraduate nursing education. We also describe students’ and educators’ experiences with learning outcomes and barriers. Methods: We conducted literature searches using Medline, Embase, CINAHL, ERIC and Academic Search Premier. Six qualitative studies and one mixed-method study met the inclusion criteria and were critically evaluated based on the Critical Appraisal Skills Programme. Using Braun and Clarke’s six phases, the seven studies were deductively and thematically analysed to discover themes. Results: Four teaching strategy themes were identified, including subthemes within each theme: i.e., interactive teaching strategies; interactive and clinical integrated teaching strategies; learning outcomes; and barriers. Although four studies included a vague focus on teaching EBP principles, they all included research utilisation and interactive teaching strategies. Reported learning outcomes included enhanced analytical and critical skills and using research to ensure patient safety. Barriers included challenging collaborations, limited awareness of EBP principles and poor information literacy skills. Conclusion: Four of the seven analysed studies included a vague focus on the use of EBP teaching strategies. Interactive teaching strategies are used, but primary strategies focus on searching for and critically appraising research for practice-based application. Although this review included a relatively small sample of literature, the findings indicate a need for more qualitative research investigating interactive and clinically integrated teaching strategies towards further enhancing EBP undergraduate nursing students’ knowledge and skills.

Hensikten med denne studien er å finne ut hvordan ungdommer som avbryter den videregående skole opplever deres situasjon. Det er brukt en hermeneutisk tilnærming til problemstillingen «Hvordan fremstår valget om å avbryte videregående skole, og hva er alternativene for de som velger å gjøre det?». For å finne svar på dette ble masteroppgaven avgrenset til å bruke et kvalitativt forskningsintervju. Det er gjort intervjuer med tre tidligere elever ved den videregående skole. Intervjuene baserer seg på tre fokusområder som også danner forskningsspørsmålene i denne masteroppgaven. Fokuset var hvilke faktorer som spiller inn når elevene velger å avbryte den videregående skole, hvordan veiledning kan bidra til å gjennomføre den videregående skole, samt hvordan andre alternativer enn videregående skole fremstår for de tidligere elevene. Intervjuene ble analysert med narrativ analyse og presenteres som historier fra før skoletiden, underveis og tiden etter den videregående skole. De viktigste funnene fra denne studien viser at de tidligere elevene avbrøt den videregående skolen på bakgrunn av sviktende motivasjon, samt at fraværet ble for høyt til at de ville kunne få karakter i alle fag. Intervjupersonene la frem at de visste lite om hvordan tiden etter den videregående skole ville bli, men beskrev at de ikke hadde noen mulighet eller ønske til å fortsette. Intervjupersonene fikk varierende grad av oppfølging i forhold til usikkerheten om at de ikke ville klare skoleåret, og også varierende grad av oppfølging etter at de avbrøt den videregående skole. Resultatene viser at oppfølgingen som ble gitt var personavhengig, og ikke i stor nok grad satt i system. Intervjupersonene hadde personer på den videregående skolen som ønsket å bistå og hjelpe, men resultatene viser at det er forbedringspotensialer i den oppfølgingen som gis.

Ledelse er en viktig faktor i alt utviklingsarbeid, og når skoleutvikling er tema, er ledelse ofte knyttet til skoleleders betydning. Med utgangspunkt i at det fram mot 2020 skal forankres og implementeres nye fagplaner i skolene, har jeg valgt å forske på skoleeieres rolle i dette arbeidet. Evalueringer av Kunnskapsløftet viser at det var variasjon i hvor stor grad skoleeiere lyktes med implementeringsarbeidet av reformen, og i Stortingsmeldingen som ligger til grunn for fagfornyelsen framhever skoleeiers ansvar å sørge for god implementering og forankring. Jeg har valgt undersøke hvordan skoleeier forstår sin oppgave i forankring og implementering av fagfornyelsen fram mot 2020 gjennom å intervjue tre skoleeiere som er i et felles kompetansenettverk. Arbeid i nettverk er framhevet som arbeidsmetode, og i studien drøftes det hvor vidt interkommunale nettverk er med å påvirke rollen til den autonome skoleeier, og om det kan føre til at føringer for kommunenes utviklingsarbeid blir gjort uten at skoleledere er nok involvert. Å implementere forstås i studien som å oversette fagfornyelsen slik at elevene opplever økt mestring og forståelse i fag, og på tvers av fag. For nå det målet må alle aktører i skolen arbeide mot dette målet, og jeg har avgrenset studien til å se på hvordan skoleeier har lagt til rette for gode prosesser.

Oppgaven omhandler elektrosjokkbehandling på nødrettsgrunnlag. Ved denne oppgaven vil det foretas en drøftelse av legalitetsprinsippet og lovkravet i EMK.

Masteroppgave ledelse ORG917 - Universitetet i Agder 2018 Hensikten med denne studien er å belyse hvordan pedagogisk ledelse prioriteres og gjennomføres i forhold til andre oppgaver i en skoleleders hverdag. Pedagogisk ledelse er viktig for å oppnå gode resultater hos elevene, samtidig som det er en ledelse som er under sterkt press fra andre ledelsesformer og oppgaver. Vi vil i oppgaven undersøke om pedagogisk ledelse taper eller vinner i konkurranse med andre oppgaver i en skoleleders hverdag. Vi har tatt utgangspunkt i Mintzbergs ledelseforskning knyttet til universell ledelse, og Robinsons forskning knyttet til profesjonsteori og pedagogisk ledelse. Teoriene gir et teoretisk innblikk og bakteppe for oppgaven, og ligger til grunn for analysen av forskningsfunnene. Det er valgt kvalitativ metode som forskningsdesign, og vi har gjennomført seks dybdeintervjuer av skoleledere i grunnskolen på Sørlandet. Denne metoden gir oss muligheten til få tak i hvordan informantene opplever, tolker og forstår situasjonen som skoleleder står i og oppgavene som hører til. For å styrke validiteten i undersøkelsen har vi også gjennomført to observasjoner. Forskningsfunnene viser at det er stort samstemthet om at pedagogisk ledelse oppfattes som svært viktig, men at denne ledelsen er under stort press fra andre oppgaver og krav i en skoleleders hverdag. Informantene trekker frem at det er viktig å ha mulighet til delegering av oppgaver, ha godt fungerende støttefunksjoner og et overordna nivå som også vektlegger og prioriterer arbeidet med pedagogisk ledelse. Funnene ses videre i sammenheng med ledelsesteoriene til Mintzberg og Robinson, før vi avslutningsvis bidrar med noen tanker om veien videre og hvordan denne trenden med at pedagogisk ledelse ser ut til å tape terreng i forhold til andre oppgaver, kan snus.

Background Health care personnel are expected to be familiar with evidence-based practice (EBP). Asking clinical questions, conducting systematic literature searches and conducting critical appraisal of research findings have been some of the barriers to EBP. To improve undergraduate nurses' research skills, a collaborative library-faculty teaching intervention was established in 2012. Objectives The aim of this study was to evaluate how the collaborative library-faculty teaching intervention affected the nursing students' research skills when writing their final theses. Design and Setting Both quantitative and qualitative data collection and analysis were used. The study focused on a final year undergraduate nurse training programme in Norway. Participants 194 theses submitted between 2013 and 2015 were collected and assessed. The students were exposed to the intervention for respectively one, two and three years during this period. Methods Descriptive statistics were used to compare each year's output over the three-year period and to examine the frequency of the use of various databases, types of information and EBP-tools. Qualitative data was used to capture the students' reasoning behind their selection processes in their research. Results The research skills with regard to EBP have clearly improved over the three years. There was an increase in employing most EBP-tools and the justifications were connected to important EBP principles. The grades in the upper half of the grading scale increased from 66.7 to 82.1% over the period 2013 to 2015, and a correlation was found between grades and critical appraisal skills. Conclusions The collaborative library-faculty teaching intervention employed has been successful in the promotion of nursing student research skills as far as the EBP principles are concerned. Writing a thesis in the undergraduate nursing programme is important to develop and practice these research skills.

Master i psykisk helsearbeid Tittel: Opplevelser: Sykepleiere i medisinsk akuttmottak sine opplevelser i møte med rusmiddelavhengig pasient etter selvmordsforsøk. Hensikt: Hensikten med studien er å søke utvidet kunnskap og forståelse av hvordan sykepleierne i medisinske akuttmottak opplever møtet med rusmiddelavhengig pasient etter selvmordsforsøk, og utforske hvordan opplevelsene håndteres. Bakgrunn: Rusmiddelavhengighet og selvmordsadferd utgjør store medisinske og relasjonelle utfordringer for helsevesenet. Ruslidelse øker risiko for selvmord, og forgiftning er den vanligste metode etter kvelning og henging. Sykepleierne i medisinske akuttmottak er av de første som møter pasienten etter selvmordsforsøk. Sykepleiere i medisinske akuttmottak har spisset medisinsk fagkompetanse, men lite spesialkompetanse rettet mot psykiske lidelser rusmiddelavhengighet og rusadferd. Det er anbefalt å forske på temaene, og det er sykepleierne selv som best kan si noe om hvordan dette oppleves. Metode: Studien har en fenomenologisk, hermeneutisk tilnærming, med eksplorativt design. Seks kvalitative forskningsintervju i form av semistrukturerte intervju er gjort ved to medisinske akuttmottak. Funn: Sykepleierne beskrev opplevelser av negative og positive dimensjoner. Opplevelser av negativ dimensjon ble oftere beskrevet enn positiv dimensjon. Opplevelsene var frykt, uforutsigbarhet, irritasjon, oppgitthet og frustrasjon. De positive opplevelsene ble beskrevet som interesse, engasjement, motivasjon og vekst. Sykepleierne håndterte sine opplevelser gjennom selvrefleksjonsprosesser som inkluderte bevissthet, anerkjennelse og beredskap. Håndteringen ble aktivert ut i fra den aktuelle situasjon. De opplevde nytte av sin profesjonalitet, støtte fra kollegaer, og økt kunnskap og erfaring. Konklusjon: Rusmiddelavhengighet og selvmordsforsøk er komplekse tilstander med risiko for samsykelighet med både fysisk og psykisk lidelser. Noe som medfører medisinske og relasjonelle utfordringer for helsevesenet og sykepleierne som møter disse pasientene. Det å møte pasientene ga sykepleierne i denne studien ulike opplevelser. Det fremkommer i studien at sykepleierne har opplevelser av negativ og positiv dimensjon i møte med rusmiddelavhengig pasient etter selvmordsforsøk. Opplevelsene av negativ dimensjon var i overvekt og var mer eller mindre kontinuerlig tilstede. Opplevelsene av positiv dimensjon var forankret ønsket om å møte pasienten med respekt og anerkiennelse, og når møtene bar preg av å oppnå en relasjonell kontakt med pasienten. De negative opplevelsene som ofte ble nevnt var frykt og uforutsigbarhet og irritasjon De positive opplevelse ble beskrevet som interesse, engasjement, motivasjon og vekst. De håndterte sin opplevelser i hovedsak gjennom støtte fra kolleger, økt kunnskap og erfaring og ved å gjøre bruk av selvrefleksjon beskrevet som bevissthet og annerkjennelse. Title: Experiences: Experiences of casualty ward nurses concerning patients with drug and/or alcohol addiction following suicide attempts. Aim: The purpose of this study is to increase knowledge and understanding of how nurses in casualty wards experience dealing with drug-dependent patients following suicide attempts, and explore how such experiences are handled. Background: Drug addiction and suicidal behavior constitutes major medical and relational challenges for health care. Substance use disorder increases the risk of suicide, with asphyxiation and hanging the most common methods, followed by poisoning. The casualty ward nurses are the first ones to meet the patient after a suicide attempt. The casualty ward nurses have high competence in somatic medical care, but little competence in dealing with psychiatric disorders, drug addiction and associated behavior. Research on these topics is recommended, with the nurses themselves being the ones who can best relate how this is perceived and handled. Method: The study has a hermeneutic phenomenological approach with exploratory design. Six qualitative interviews in the form of semi-structured interviews were conducted on two casualty wards. Findings: Nurses described negative and positive experiences. Negative experiences were more often described than positive experiences. These experiences included fear, unpredictability, irritation, despair and frustration. The positive experiences included interest, commitment, motivation and growth. Nurses handled their experiences through self-reflection processes which included awareness, recognition and preparedness, based on each individual situation. They benefited from their professionalism, support from colleagues, and increased knowledge and experience. Conclusion: Drug addiction and suicide attempt are complex conditions with risk for physical and mental disorders. This causes medical and relational challenges for nurses who encounter these patients. To meet the patients gave the nurses in this study different experiences. It emerged that nurses have experiences of negative and positive dimension in the face of drugdependent patient after suicide attempts. The experiences of negative dimension was overweight and was more or less continuous presence. Experience of fear and unpredictability and irritation were frequently mentioned. The experiences of positive dimension was rooted desire to meet the patient with respect and dignity and when the meetings were characterized by achieving a relational contact with the patient The positive experience was described as interest, commitment, motivation and growth. Nurses handled their experiences mainly through peer support, increased knowledge and experience and by making use of selfreflection described as awareness and recognition.

72 This paper describes experiences from a collaborative project between the nursing educators at the Institute of Nursing Science and the health sciences librarians at Vestfold University College in Norway. The aim of the project was to develop a teaching model to improve the nursing students' information searching and critical appraisal skills. Normal 0 21 false false false NO-BOK X-NONE X-NONE /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Table Normal"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-priority:99; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0mm 5.4pt 0mm 5.4pt; mso-para-margin:0mm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Cambria","serif";} Normal 0 21 false false false NO-BOK X-NONE X-NONE /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Table Normal"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-priority:99; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0mm 5.4pt 0mm 5.4pt; mso-para-margin-top:0mm; mso-para-margin-right:0mm; mso-para-margin-bottom:10.0pt; mso-para-margin-left:0mm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;}

Bakgrunn: Barn av foreldre som har psykiske lidelser, har høyere risiko for å oppleve ulike utfordringer knyttet til foreldrenes psykiske sykdom enn andre barn. Ifølge Folkehelseinstituttet er det 410000 barn som har foreldre med en psykisk lidelse. Barna er ofte usynlige for helsepersonell som pårørende. Sykepleier har en viktig rolle å kartlegge, iverksette forebyggende tiltak for å ivareta barn som pårørende. Hensikt: Hensikten med denne litteraturstudien er å belyse ved hjelp av forskning og litteratur om hvilke tiltak som bidrar til at sykepleieren kan ivareta barn som er pårørende til psykisk syke foreldre. Metode: Systematisk litteraturstudie av kvalitative og kvantitative kilder. Databaser Pubmed (Medline) og Cinahl Resultat: 7 artikler inkludert i studien beskriver: hvordan foreldrenes psykiske lidelse påvirker barna. belyser konsekvenser av foreldrenes sykdom på barn, barnas opplevelser, sykepleierens rolle og hvilke hindringer sykepleiere møter i sitt arbeid med barn som pårørende, samt effekt av tiltakene. Konklusjon: Mulige tiltak for ivaretakelse av barn som pårørende er: å gi informasjon gjennom målrettet kommunikasjon som er tilpasset alder og modenhet, å involvere i foreldrenes behandling. Lovendringer, kunnskaps økning, tverrfaglig samarbeid er viktige faktorene som kan bidra til å ivareta barn til psykiske syke foreldre. Sykepleiere har viktig rolle for å forebygge utvikling av psykiske lidelser hos barna til psykiske syke foreldre. Background: Children of parents who have mental disorders have higher risk to experience different challenges related to the parents mental illness than other children. According to the public health institute there are about 410000 children who have parents with mental illness. Children are often invisible to health workers as relatives. Nurses have an important role to identify the needs, implement the preventive measures to take care of children as next of kin. Purpose: The purpose of this study is to see what measures the nurse can implement when children are next of kin to mentally ill parents. Metode: Systematic literature is based on qualitative ans quantitative sources. Databases Pubmed (Medline) og Cinahl were used. Result: 7 articles included in study describes how parents mentally illness affects children, shows consequences of parents illness on children, children's experiences, the role of nurses and which obstacles nurses face in their work with children as relatives, as well as effect of preventive measures. Conclusion: Possible preventive measures for take care of children are: to give information through targeted communication which is suitable to children age and maturity. Legislation changes, increasing in knowledge, interdisciplinary cooperation are important factors which can contribute to take care of children of mentally ill parents. Nurses have an important role to prevent the development of mental disorders in children of mentally ill parents.

Bakgrunn: 260 000-280 000 mennesker i Norge lider av diabetes i dag, og 90% av disse tilfellene er diabetes type 2. Generelt sett er forekomsten av diabetes blant ikke-vestlige innvandrere i Norge dobbelt så høy som hos nordmenn. Det stilles derfor krav for kulturell kompetanse hos sykepleier. Forskning viser derimot at sykepleiere opplever at det er vanskelig å gi individuelt tilpasset omsorg til pasienter med innvandrerbakgrunn grunnet mangel på kulturell kompetanse. Hensikt: Å finne faglitteratur og forskning som kan være med på å belyse hvilke tiltak sykepleier kan iverksettes hos ikke-vestlig innvandrer pasienter som har diabetes type 2. Metode: En systematisk litteraturstudie som inneholder seks forskningsartikler. Det blir utvalgt fire kvalitative og en kvantitative forskningsartikler, samt en oversiktsartikkel. Faglitteratur innen sykepleiefag blir også benyttet. Resultat: Analysen av resultater presenteres under seks temaer: 1) kulturell tro og tradisjoner, 2) mangel på diabeteskunnskap, 3) relasjon mellom pasient og pårørende, 4) kommunikasjonsvansker, 5) relasjon mellom pasient og sykepleier og 6) livsstils utfordringer. Konklusjon: Litteraturstudien belyser at sykepleier må tilegne seg økt kunnskap om kultur for å kunne tilby kulturelt kompetent omsorg til pasienter med diabetes type 2 med ikke-vestlig innvandrer bakgrunn. Ut fra teamene og fem relevante sykepleierfunksjoner kom vi frem til følgende sykepleier tiltak: bevisstgjøring rundt kultur og religion, økt kunnskap om matvaner og fysisk aktivitet, undervise og veilede om diabetes type 2, tilrettelegge for god kommunikasjon, involvering av pårørende i behandlingsprosessen, å være klar over maktubalanse mellom pasient og sykepleier, bevaring av mat kultur og kartlegging av fysisk aktivitet. Background: As of today, 260,000-280,000 people in Norway have diabetes, and 90% of them have type 2 diabetes. There are approximately double as many non-Western immigrants who have diabetes as ethnical Norwegians. Thus, there is a requirement for nurses to have cultural competence. However, research has shown that nurses experience difficulties in giving individualized care to patients with an immigrant background because of lack of cultural competence. Aim: To find literature and research that can help to shed a light on what interventions a nurse can implement in non-Western immigrant patients who have type 2 diabetes. Method: A systematic literature review containing six research articles. Four qualitative and one quantitative research articles have been used, as well as a review article. Literature in nursing subjects is also used. Results: The analysis of the results is presented in six themes: 1) Cultural beliefs and traditions, 2) Lack of diabetes knowledge, 3) Relationships between patient and family, 4) Communication difficulties, 5) Relationships between patient and nurse, and 6) Lifestyle challenges Conclusions: The literature study sheds light on the need for nurses to gain increased knowledge about culture in order to be able to offer culturally competent care to type 2 diabetes patients with a non-Western immigrant background. Based on the themes and five relevant nursing functions, we arrived at the following nursing interventions: raising awareness about culture and religion, increasing knowledge about eating habits and physical activity, teaching and supervising about type 2 diabetes, facilitating good communication, involving relatives in the treatment process, being aware of the power imbalance between patients and nurses, preservation of food culture and mapping of physical activity.