Search

I artikkelen studerer jeg entreprenørskap blant innvandrere og sammenhengen med økonomisk arbeidsmarkedssuksess. Entreprenørskap kan være en måte for innvandrere fra lavinntektsland å overkomme ulike hindre i arbeidsmarkedet på. Jeg finner at entreprenørandelene er lavere blant alle grupper av innvandrere enn blant norskfødte, men at innvandrere fra lavinntektsland tjener mer som entreprenør enn som ansatt, relativt til forskjellen mellom norskfødte entreprenører og ansatte. Entreprenører er videre overrepresenterte blant innvandrerne med høyest inntekt. Oppsummert kan funnene tyde på at entreprenørskap er mer lønnsomt for innvandrere fra lavinntektsland enn for norskfødte, og særlig for nyankomne innvandrere.

Sammendrag Fortellinger om entreprenørskap handler gjerne om enkeltpersoner og deres driv. Med sine reguleringer kan statsforvaltningen synes som et kulturelt system med lite rom for entreprenørskap i virksomheter underlagt departementene. Den består av prosesser, oppdrag og styring, og det er flere grunner til at strukturen er vertikal. Statsforvaltningen er til dels ansiktsløs idet dens ledere og ansatte kun sjelden gis offentlig oppmerksomhet, og også innenfor er det fravær av historier om enkeltpersoner. Entreprenørskap er ikke et emisk begrep i denne sammenhengen, men innovasjon fremmes som ønskelig. Kan entreprenørskap likevel være mulig når det er posisjon og organisasjon, ikke person, som levnes betydning? Og der relasjoner ikke er legitim innledning til samarbeid? Kommunikasjonen mellom enkeltpersoners spisskompetanse er av stor betydning for å møte samfunnets utfordringer. I artikkelen drøftes to eksempler hvorav det ene omhandler virksomhetsledere som inngikk samarbeid om digitalisering. Det andre eksempelet beskriver fagpersoner som samarbeider på tvers for å redusere frafall fra videregående opplæring. Artikkelen viser at statsforvaltningen er i endring, som i en langsom dialog med samfunnet. Den belyser kompleksiteten i de statsansattes arbeidshverdag, og hvordan små handlinger og sosiale prosesser kan bidra til å løse store utfordringer.

Sammendrag Entreprenørskap blir i stor grad ansett som en mulig løsning på sosiale og personlige problemer i Sør-Afrika. Med utgangspunkt i konseptet «undertrykkende entreprenørskap» viser jeg hvordan entreprenørskap blir promotert som løsningen på samfunnsmessige utfordringer som fattigdom og sosial uro, men som heller resulterer i mistillit, dårlig selvtillit og økonomisk gjeld, på grunn av historiske og strukturelle omstendigheter. Denne artikkelen er basert på materiale samlet inn gjennom et feltarbeid ved entreprenørskapsinkubatoren NextGenSA i utkanten av Johannesburg, Sør-Afrika. Entreprenørskapsinkubatorer tilbyr arbeidspulter, internett og kursing til aspirerende entreprenører og har blitt en utbredt metode for utviklingsprosjekter verden over. Aktivitetene ved denne inkubatoren er i all hovedsak finansiert gjennom økonomisk støtte fra forskjellige private aktører som amerikanske investeringsbanker og teknologiselskaper. Jeg viser at de sammensatte årsakene til at disse kursene kan ha en del negative konsekvenser henger sammen med nyliberale tenkemåter som har blitt utbredt gjennom politiske lovnader og i utdanningssektoren etter apartheid. Videre henger de sammen med hvordan utviklingssektoren har blitt profittsøkende, og på denne måten har gjort seg avhengig av fattige sørafrikanere for å sikre sin egen inntekt.

Sammendrag Denne artikkelen beskriver og diskuterer en liten norsk entreprenørbedrift: Spectac AS. Spectac AS ble startet opp på Raufoss i 2015 av militære veteraner. De har utviklet ny teknologi og bygget opp en treningsarena for eksplosivryddere i både Forsvaret og politiet, og de har dermed skapt en nisje som krysser etablerte nasjonale sfærer. Underveis har de koblet ressurser og kompetanse på nye måter, og lagt til en ukonvensjonell bonus i kursene: yoga. Artikkelen bruker Barths klassiker om entreprenørskap som satsplanke for å beskrive hvordan entreprenører også i dag bidrar til sosial endring lokalt og nasjonalt, men også internasjonalt. Studien beskriver både hvem entreprenørene er og hva de gjør, og belyser hvordan utvikling av nye produkter, varehandel, ressurser og nisjer er tett sammenvevet med valg, verdier og gjensidige sosiale forpliktelser. Mål og valg er forankret i verdiene de har med fra Forsvaret, sosiale relasjoner og gjensidige forpliktelser er en del av æreskodeksen. Spectac ansetter veteraner, også veteraner med yrkesrelaterte skader, altså et slags sosialt entreprenørskap. Profitt er ikke kun økonomisk overskudd, understreket Barth. Den økonomiske profitten gir ansatte i Spectac et levebrød, men de tjener fortsatt mindre enn da de sluttet i Forsvaret 10 år tidligere. Der hadde Barth et viktig poeng.

Sammendrag Dette er introduksjonen til et spesialnummer om entreprenørskap. Det forteller hvordan entreprenørskapsbegrepet kom inn i antropologien på 1960-tallet og dets betydning for antropologiens kjernevirksomhet – å frembringe kunnskap om hvordan mennesker skaper mennesker og samfunn. Deretter følger en kritisk vurdering av fremveksten av en global entreprenørskapsdiskurs, fra proto-økonomenes spede forsøk på å modellere de økonomiske prosessene i landbruket til et verdensomspennende neoliberalt regime for økonomisk vekst. Deretter situerer vi entreprenørskap i både den norske og den internasjonale antropologien, gjennom drøfting av teori og empiri i tre verker fra ulike tidsepoker: Fredrik Barth (1963), Eldar Bråten (2013) og Richard Pfeilstetter (2022). Den siste delen introduserer de åtte artiklene som følger, og avsluttes med to innsikter om hva antropologiske studier av entreprenørskap bidrar med.

Studien undersøker motiver, ambisjoner og kritiske ressurser for å lykkes blant entreprenører i naturbaserte virksomheter. Artikkelen bygger på semistrukturerte intervjuer med 30 norske og svenske gründere tilknyttet naturbaserte virksomheter i Trøndelag og Jämtland. Resultatet viser at entreprenørene har sterk interesse og motivasjon, men mangler ofte ressurser som tid, penger og kunnskap. Norske entreprenører får i større grad hjelp av bedriftsrådgivere, mens de svenske søker hjelp gjennom private nettverk. Ellers ser livsstil og bosted ut til å ha stor betydning for entreprenørenes strategiske valg og ressurskombinasjoner. Forslag til framtidig forskning er å se nærmere på dynamikken mellom rådgiver/støtteapparat og entreprenør.

Samandrag Artikkelen ser på det studentinitierte tiltaket Hurtigpraksis (HP) driven av og for studentar på arkitektutdanninga. Initiativet oppstod som ein respons på ei utdanning mange studentar oppfattar som tradisjonell og med lite kontakt med den verkelege verda. Sentrale styremakter og studiar tar på grunn av dette til orde for meir entreprenøriell læring i utdanninga, og ein nærare relasjon til yrkeslivet. Målet med studien er å studera desse utspela frå eit studentperspektiv. Artikkelen bidreg i diskusjonen om verdien av entreprenøriell læring utanfor tradisjonell marknadstankegang. HP engasjerar studentar i arkitekturpraksis gjennom eit årleg to-vekers program med korte praksisar og vitjing på ulike kontor og institusjonar. I tillegg deltar studentane i faglege diskusjonar og seminar. Utgangspunktet for studien er intervju og observasjon av grunnleggjarar, arrangørar og deltakarar i HP. Studien gir innsikt i korleis studentane ser på seg sjølv i møte med profesjonen og kva erfaringar dei får i å utvikle entreprenørielle dugleikar gjennom HP. Artikkelen gir eit blikk inn i ei studentrøynd der uvissa kring arkitektrolla er gjeldande. Studentane gir uttrykk for at utdanninga har utfordringar med tanke på å førebu dei til framtida, og at dei i liten grad får høve til å eksperimentera med ulike metodar for læring i nær kontakt med profesjonen.

Artikkelen gir en oversikt over norsk forskning på innovasjon og entreprenørskap i en arbeidslivskontekst. Forskningen er mangeartet i perspektiver og problemstillinger, noe som gir en god bredde, men som også gjør kunnskapen fragmentert. Entreprenørskap belyses som sysselsetting, og som virkemiddel for kommersialisering av forskning og for økonomisk omstilling. Innovasjon belyses som kilde til nasjonal konkurransekraft, og som prosess på regionalt nivå og bedriftsnivå. De senere årene har både innovasjon og entreprenørskap som begreper blitt benyttet i nye kontekster som i offentlig sektor og på samfunnsnivå. Til slutt diskuteres temaer for videre forskning på innovasjon og entreprenørskap i tilknytning til norsk arbeidsliv.

Merk: Denne artikkelen ble publisert i tidsskriftet FOU i praksis. Tidsskriftet skiftet navn til Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis i september 2019. I artikkelen presenteres og drøftes funn fra en kvalitativ studie av læreres beskrivelser av eget arbeid med programmet Ungdomsbedrift i videregående skole. Studien bygger på analyser av fokusgruppeintervju med tolv yrkesfaglærere i Estland (sju) og Italia (fem). Datamaterialet ble analysert gjennom konstant komparativ analysemetode. Studien viser at lærerne opplever personlig vekst gjennom arbeidet med elever i Ungdomsbedrift. Lærerne beskriver hvordan vektlegging av samspillsrelasjoner og organisering har betydning for elevenes deltakelse. Med bakgrunn i funnene foreslås at skolen legger til rette for strukturert utviklingsarbeid som ivaretar lærernes behov for kunnskapsutvikling og refleksjon mellom kolleger som arbeider med Ungdomsbedrift. Sitér: Elder, I. og Sølvberg, A. M. (2018). Læreres beskrivelser av eget arbeid med Ungdomsbedrift. Tidsskriftet FoU i Praksis, 12(2), 103–118. English abstract English title: Teachers’ describing of their work with the Company Programme This article discusses findings from a qualitative study of teachers’ reflections over their work with students in mini-companies in secondary schools. The study is based on analyses of focus-group interviews with twelve teachers in vocational education; seven in Estonia and five in Italy. The interview data was analysed by means of the constant comparative method. The study shows that the teachers experience personal growth through working with students in the Company Pro-gramme. Teachers also place emphasis on how interactive relationships between the teacher and students, and the organization of teaching, matters for students’ participation. It is suggested that schools involved in entrepreneurship and the Company Programme facilitate structured developmental work that takes care of teachers’ need for knowledge development and reflection among colleagues working in the Company Programme.

Introduction: Society is changing, and with that the challenges vocational teachers meet. Entrepreneurship is today defined as one of the key competences in various educational programs. This article aims to shed light on today's teaching practice of practical entrepreneurship through the creation, implementation and management of student enterprises. Method: The following data were used within a qualitative approach: seven semi-structured interviews with students, data from course evaluations for the years 2006-2012, a strategic literature search and data from exam assessments for the years 2006 to 2012. Results: Practical related tasks mediated through student enterprises gave a sense of increased competence and an overall picture of future challenges. Not all students described those results as vocationally relevant. Too many students experienced the project student enterprise as negative. Several students' complaint that focus was only set on commercial activities and the product itself. Dissemination of key values in pedagogical entrepreneurship like social interaction and collaboration was not accomplished. Conclusion: A stronger focus should be set on pedagogical entrepreneurship. This might be achieved if the design focuses increasingly on knowledge, collaboration and teaching skills.