Search

This article describes the toxicity of organic micropollutants on tested microorganisms. Itis a current issue because organic micropollutants are identified in all elements of environmental (surface water, ground water, soils) and in food products. The organic micropollutants include: polychlorinated dibenzodioxyns PCDD, polychlorinated dibenzofurans PCDF, polychlorinated biphenyls PCB, polycyclic aromatic hydrocarbons PAH, halogenated compounds and by-products of water treatment. Some organic compounds cause hazard for health and human life due to their estrogenic biological activity, carcinogenic, mutagenic or teratogenic activity. The influence on organisms indicators of these compounds based on literature data were presented. The level of TEQ (toxic equivalency) in response to organic chlorine derivatives (PCDDs, PCDF, PCBs) is usually determined by toxic equivalency factor (TEF). The International Agency for Research on Cancer classifies organic micropollutants as carcinogenic to humans (Group 1), possibly carcinogenic (Group 2A) or probably carcinogenic to humans (Group 2B).

Isomer distribution patterns of polychlorinated dibenzo-p-dioxins (PCDDs), dibenzofurans (PCDFs) and naphthalenes (PCNs) were investigated in microwave-assisted pyrolysis (MAP) products of woody biomass. The feedstocks included bark and impregnated wood. The results indicated that isomer distributions in MAP are more selective compared to those reported from wood burning and waste incineration. Favored formation of 4-MoCDF and highly selective chlorine substitution at the 2,4-position observed during MAP suggested a preferred formation pathway of PCDFs involving (chloro)phenol precursors followed by subsequent chlorination. The PCDD distribution was dominated by isomers typically formed from chlorophenol condensation at relatively low temperature. The PCN isomer distributions showed a tendency for sequential chlorination from non-substituted naphthalene at successive positions. The presence of isomers such as 1-MoCDD, 4-MoCDF, 1,2,3-TriCN with low thermodynamic stability indicates that kinetic factors may be important in the MAP process. Bio4Energy

The Seveso Women's Health Study (SWHS) is a historical cohort study of the female population residing near Seveso, Italy, on 10 July 1976, when a chemical explosion resulted in the highest known residential exposure to 2,3,7,8-tetrachlorodibenzo-p-dioxin (TCDD). Individual TCDD concentration was measured in serum collected near the time of the explosion, and in 1996, we collected adequate blood for TCDD and total dioxin toxic equivalent (TEQ) measurement. Polychlorinated dibenzo-p-dioxins, dibenzofurans, and biphenyls were measured in 1996 serum for a sample (n=225, 23%) of the SWHS cohort and WHO 2005 TEQs were calculated. We examined characteristics that predict 1996 TCDD concentrations and estimated TCDD elimination half-life over the 20-year period since the explosion. Median lipid-adjusted TCDD and total TEQ concentrations in 1996 serum were 7.3 and 26.2 p.p.t., respectively. Initial 1976 TCDD and age at explosion were the strongest predictors of 1996 TCDD. The TCDD elimination half-life was 7.1 years for women older than 10 years in 1976, but was shorter in those who were younger. Twenty years after the explosion, TCDD concentrations in this SWHS sample, the majority of who were children in 1976, remain elevated relative to background. These data add to the limited data available on TCDD elimination half-life in children.Journal of Exposure Science and Environmental Epidemiology advance online publication, 23 October 2013; doi:10.1038/jes.2013.70

Temporal trends of polychlorinated dibenzo-p-dioxins (PCDDs), dibenzofurans (PCDFs) and dioxin-like polychlorinated biphenyls (DL-PCBs) in mothers' milk are still quite rare. Data are particularly scarce when it comes to concentrations from the last decade, 2000 and onwards. The aims of the present study were to assess temporal trends of PCDD, PCDF and DL-PCB in mothers' milk from Stockholm, 1972–2011 and to compare the results with previous analysis of some of the older samples.The samples were analyzed by high resolution GC/MS and results were statistically evaluated for the periods, 1972–2011 and 2002–2011. The rate of which ∑PCDDs, ∑DL-PCBs and the ∑TEQ are decreasing (on pg/g fat WHO-TEQ2005) is higher in the last decade compared to the 40 year period, 1972–2011. A similar trend is indicated, but not confirmed, for ∑TEQ of PCDFs, probably due to too many PCDF congeners below LOQ in the period 2002–2011. Concentrations of ∑PCDDs, ∑PCDFs, ∑DLPCBs and ∑TEQ, all expressed as pg/g fat on TEQ-WHO2005-basis, show a statistically significant decline over time, 5.8–6.8% per year, 1972–2011. The last ten years the annual declines for ∑PCDDs, ∑DL-PCBs and ∑TEQ are 9.2–11% and for ∑PCDF, 5.4%. Congener specific trend analysis, 2002–2001, of PCDDs and DL-PCBs showed the same pattern, while the PCDF congeners showed no such general trend. The results from the re-analysis showed good agreement with slightly lower ∑TEQ1998 pg/g fat concentrations in six out of seven samples and mean difference of 13% in ∑TEQ1998. The study shows that time series can be elongated from previous studies, as long as the sample population remains the same. Keywords: Mothers' milk, Dioxin, PCDD, PCDF, dioxin-like PCB, Time series

Moose is an important traditional food for members of the Swan River First Nation (SRFN), located in northern Alberta, Canada. As industrial development is encroaching on First Nations' traditional territories in northern Alberta, community members are growing increasingly concerned for the sustainability and safety of their traditional foods. The Alberta Special Waste Treatment Centre (ASWTC) is an industrial incineration facility located in the core of SRFN's traditional territory. An accidental release at the ASWTC in 1996 resulted in a significant discharge of polychlorinated biphenyls (PCBs) to the environment. In addition to this accident, the ongoing operation of the ASWTC is linked to routine low-level emissions of PCBs, polychlorinated dibenzo-p-dioxins and furans (PCDD/Fs). Since the 1996 release, levels of PCBs and PCDD/Fs have been measured in wild game tissues and the provincial government has issued consumption advisories. This study was undertaken to provide answers to the community regarding food safety and was designed to address concerns regarding PCB and PCDD/F concentrations in moose tissues. Samples of moose muscle (n = 15), liver (n = 13) and kidney (n = 14) were collected as part of regular food harvesting activities of the SRFN in the summer and fall of 2015 and generously shared by the SRFN hunters and harvesters to allow for their inclusion into the study. A risk assessment approach was used to evaluate the potential risks to human health using hazard quotients (HQ). All HQs were below the benchmark level of 0.2 for a single pathway exposure. The results show that PCB and PCDD/F concentrations in moose tissues were low and comparable to those of meats available in Canadian supermarkets. Based on results from this study, community exposure to PCBs and PCDD/Fs from the consumption of moose tissue is low and consumption may continue at quantities documented in regional studies.

Crude fish oil is an important ingredient in fish feed for fish farming; it can be used as functional food or neutraceutical (cod liver oil, EPA/DHA concentrates) or incorporated in healthy foods after refining. Major components of fish oil have positive nutritional properties. Polyunsaturated fatty acids can go up to 40% with variable proportions of EPA (C20:5) and DHA (C22-6) [ω-3 fatty acids]. Content of fat soluble vitamins is usually high. Unfortunately, fish oil is also sensitive to degradation products (polymeric and oxidized fat, increased polar content, off-flavor problems…). The beneficial nutritional properties of fish oil are in great contrast with the presence of heavy metals and persistent organic pollutants (POPs) such as polychlorinated dibenzo-dioxins and -furans (PCDDs/PCDFs) and polychlorinated biphenyls (PCBs), mainly originating from the environment. Usual steps for fish oil refining are neutralization, bleaching, winterization (optional) and deodorization. Processing difficulties consist in finding the best operating conditions for an effective removal of unwanted contaminants and a maximal preservation of the nutritional qualities (processing duality). In this work, different adsorbents (filter aid, silica powder, bleaching earth and active carbon) were tested for the best removal of PCDDs/PCDFs and PCBs; it was shown that filter aid, silica and bleaching earth have no significant effect on decontamination while removal of majority non ortho PCBs and PCDDs/PCDFs was possible with active carbon. Mono-ortho PCBs were significantly less absorbed by active carbon. Deodorization was further investigated. Processing temperature had a very pronounced effect on the reduction of PCDDs/PCDFs and PCBs. Already at 210 °C, all of them were removed efficiently to a level below the limit set by European Legislation. But temperature increase was limited by the risk of degradation of EPA/DHA (ω-3). Combination of active carbon treatment and deodorization was shown to be the best compromise to remove majority of the contaminants and to preserve the nutritional quality of fish oil. At low active carbon dosage and deodorization temperature below 200 °C, the total contamination level of PCDDs/PCDFs and PCBs can be reduced below level imposed by European Legislation.

Fly ash and Air Pollution Control (APC) residues collected from three municipal solid waste incinerators in Denmark and Greenland were treated by electrodialytic remediation at pilot scale for 8-10 h. This work presents for the first time the effect of electrodialytic treatment on polychlorinated dibenzo-p-dioxins (PCDD) and polychlorinated dibenzofurans (PCDF), and how these levels impact on the valorization options for fly ash and APC residue. PCDD/PCDF levels in the original residues ranged between 4.85 and 197 ng g(-1), being higher for the electrostatic precipitator fly ash. The toxic equivalent (TEQ) varied ten fold, ranging 0.18-2.0 ng g(-1) I-TEQ with penta and hexa-homologs being most significant for toxicity. After the electrodialytic treatment PCDD/PCDF levels increased in the residues (between 1.4 and 2.0 times). This does not mean PCDD/PCDF were synthesized, but else that soluble materials dissolve, leaving behind the non-water soluble compounds, such as PCDD/PCDF. According to the Basel Convention, PCDD/PCDF levels in these materials is low (

Background Exposure to PCDD/PCDF (dioxin and furan) through consumption of fish and shellfish is closely related to the occurrence of skin diseases, such as chloracne and hyperpigmentation. This study aimed to determine the exposure of PCDD/PCDF and its congeners in fish and shellfish obtained from different regions of the Straits of Malacca among the fishing community. Methods The risk of fish and shellfish consumption and exposure to PCDD/PCDF among fishermen living in coastal areas of the Straits were evaluated based on a cross-sectional study involving face to face interviews, blood pressure and anthropometric measurements, and administration of food frequency questionnaires (FFQ). Skin examination was done by a dermatologist after the interview session. Determination of 17 congeners of PCDD/PCDF in 48 composite samples of fish and shellfish was performed based on HRGC/HRMS analysis. Results The total PCDD/PCDF in the seafood samples ranged from 0.12 to 1.24 pg WHO-TEQ/g fresh weight (4.6-21.8 pg WHO-TEQ/g fat). No significant difference found for the concentrations of PCDD/PCDF between the same types of seafood samples obtained from the three different regions. The concentrations of the most potent congener, 2,3,7,8-TCDD in the seafood samples ranged from 0.01 to 0.11 pg WHO-TEQ/g FW (1.9 pg WHO-TEQ/g fat). A positive moderate correlation was found between the fat contents and concentrations of PCDD/PCDF determined in the seafood samples. The total PCDD/PCDF in all seafood samples were below the 1 pg WHO-TEQ/g fresh weight, with the exception of grey eel-catfish. The respondents had consumed fish and shellfish with the amounts ranging between 2.02 g and 44.06 g per person per day. The total PCDD/PCDF exposures through consumption of fish and shellfish among the respondents were between 0.01 and 0.16 pg WHO-TEQ/kg BW/day. With regard to the two PCDD/PCDF-related skin diseases, no chloracne case was found among the respondents, but 2.2 % of the respondents were diagnosed to have hyperpigmentation. Conclusion Intake of a moderate amount of fish and shellfish from the area is safe and does not pose a risk for skin diseases. An over-consumption of seafood from the potentially polluted area of the Straits should be monitored in future.

Analytical techniques for the determination of polychorinated dibenzo-p-dioxins (PCDD), polychlorinated dibenzofurans (PCDF) and dioxin-like PCBs (DLPCB) are reviewed. The focus of the review is on recent advances in methodology and analytical procedures. The paper also reviews toxicology, the development of toxic equivalent factors (TEF) and the determination of toxic equivalent quantity (TEQ) values. Sources, occurrence and temporal trends of PCDD/PCDF are summarized to provide examples of levels and concentration ranges for the methods and techniques reviewed.

The River Kymijoki in southern Finland is heavily polluted with polychlorinated dibenzo-p-dioxins and dibenzofurans and may pose a health threat to local residents, especially farmers. In this study we investigated cancer risk in people living near the river (less than 20.0 km) in 1980. We used a geographic information system, which stores registry data, in 500 m times 500 m grid squares, from the Population Register Centre, Statistics Finland, and Finnish Cancer Registry. From 1981 to 2000, cancer incidence in all people (N = 188884) and in farmers (n = 11132) residing in the study area was at the level expected based on national rates. Relative risks for total cancer and 27 cancer subtypes were calculated by distance of individuals to the river in 1980 (reference: 5.0-19.9 km, 1.0-4.9 km, less than 1.0 km), adjusting for sex, age, time period, socioeconomic status, and distance of individuals to the sea. The respective relative risks for total cancer were 1.00, 1.09 [95% confidence interval (CI), 1.04-1.13], and 1.04 (95% CI, 0.99-1.09) among all residents, and 1.00, 0.99 (95% CI, 0.85-1.15), and 1.13 (95% CI, 0.97-1.32) among farmers. A statistically significant increase was observed for basal cell carcinoma of the skin (not included in total cancers) in all residents less than 5.0 km. Several other common cancers, including cancers of the breast, uterine cervix, gallbladder, and nervous system, showed slightly elevated risk estimates at less than 5.0 km from the river. Despite the limitations of exposure assessment, we cannot exclude the possibility that residence near the river may have contributed to a small increase in cancer risk, especially among farmers.

Due to its geographical peculiarities, the Republic of Maldives represents a case study of great interest for the investigation of persistent organic pollutants, from both a socio-economic and an ecological perspective. Thus, we conducted a first survey to assess the current status of polychlorinated dibenzo-p-dioxin (PCDD), polychlorinated dibenzofuran (PCDF) and dioxin-like polychlorinated biphenyl (DL-PCB) concentrations in Maldivian soils. The range for PCDD/F and DL-PCB soil concentrations was 0.01–49.3 pg WHO2005-TEQ g− 1 and 0.01–3.69 pg WHO2005-TEQ g− 1 dw respectively. PCDD/F concentrations exceeding several international soil guidelines were found in samples from locations in the proximity of local waste combustion sources. DL-PCB concentrations were lower than PCDD/Fs and comparable to those in previous reports from background areas and in areas with developing industrial and agricultural activities. PCDD/F and DL-PCB levels (expressed as WHO2005-TEQ) in soils were strongly correlated (r = 0.89), which suggests that, in most of the sites, they are originated from the same emission sources. Results indicate that PCDD/F soil concentrations (expressed as WHO2005-TEQ) tend to decrease with the distance from the local pollution sources. Principal component analysis (PCA) showed that PCDD/Fs in the most polluted locations are mainly generated by waste combustion. These findings highlight the need for immediate changes in waste management policies in the Archipelago, in order to reduce the release of Persistent Organic Pollutants (POPs) in the fragile local environment.

The objective of this study was to estimate the levels of polychlorinated dibenzo-p-dioxins (PCDDs), polychlorinated dibenzofurans (PCDFs) and polychlorinated biphenyls (DL-PCBs and NDL-PCBs) in blood serum obtained from non-occupationally exposed volunteers living in the Naples area (Campania Region, southern Italy). The samples were taken from two geographical zones: one was an urban area of Naples and its surroundings and the other was located in an area deemed to be at high environmental risk. Total mean concentrations of these persistent pollutants proved to be in the range 1.43–17.38 pg WHO-TEQ 1998 g −1 lipid for PCDD/Fs, and 0.98–25.45 pg WHO-TEQ 1998 g −1 lipid for DL-PCBs. NDL-PCBs were in the range 316.57–482.90 ng g −1 lipid. No significant differences were observed between women and men, nor between donors living in the two different areas. The mean levels of PCDD/Fs and PCBs in the population living in the Naples area were lower than those observed in some studies of populations living in exposed areas (near incineration plants or industrial sites) and urban or rural areas.

Wood waste and industrial wood residues often contain various preservatives. The waste management can be combustion, deposition or recycling, but combustion seems to be the most efficient way of disposal. To obtain detailed information about emissions of organic compounds with environmental impact, especially polychlorinated dibenzo-p-dioxins (PCDD) and furans (PCDF), different impregnated wood materials were incinerated in two furnaces after mixing with non-treated wood in a ratio of 1:4. It was found that the concentrations of PCDD and PCDF in the exhaust gas can be kept low under good combustion conditions. However, a non-regular incineration process strongly supports increased emissions of PCDD and PCDF.

I 2011 ble det observert uvanlig lavt fettinnhold i torskelever. Dette reflekteres i innholdet av dioksiner (våtvekt), hvor konsentrasjonen i 2011 var lavere enn i 2010. På fettvektsbasis er konsentrasjonene i 2011 høyere enn i 2010 og forsterker inntrykket av en økning siden 2008. De høyeste konsentrasjonene av HCB, OCS og DCB, korrigert for fettinnhold, ble observert i torsk fra Frierfjorden. Konsentrasjonene (våtvekt) er de laveste som er observert, men noe av dette kan skyldes det lave fettinnholdet. Konsentrasjonen av HCB i Frierfjorden tilsvarer Klifs klasse I. Nivåene av OCS og DCB tilsvarer henholdsvis >10 og >100 ganger bakgrunnsnivå. Konsentrasjonen av dioksiner i krabbesmør fra Frier synes høyere i 2011 enn i 2008-2010. I Langesundsfjorden er dioksinnivåene for de fleste arter lavere enn det som er funnet i Frierfjorden. Dioksininnholdet i ørret fra Langesundsfjorden er under grensen for dioksiner i fisk og fiskeriprodukter. Overslagsberegninger indikerer at dagens forhøyede nivå av dioksiner i blåskjellene i Grenland kan forklares ved den teoretiske forekomsten av dioksiner i vannmassene ut fra Frierfjorden. Nivå og mønsteret i dioksineksponering ser ut til å ha endret seg etter 2000. Som tidligere var det en mer markert reduksjon i dioksinnivåer fra Langesundsfjorden til utenfor Langesundsbukta enn mellom Frierfjorden og Langesundsfjorden. Det ble i 2011 observert uvanlig høyt innhold av dioksiner i blåskjell fra Klokkartangen. Årsaken er uviss. Blåskjell fra Helgeroa og Klokkartangen, samt makrell fra Langesundsbukta tilfredsstiller grensen for dioksiner i fisk og fiskeriprodukter. Det var liten endring i kvikksølvinnholdet i torskefilet i Grenland siden 2008. Klif

In 1991 and 1992 an extensive investigation on the input, formation and fate of polychlorinated dibenzodioxins and dibenzofurans in the German pulp and paper industry was carried out. The PCDD/F levels in papers and paperboards have decreased within the last years. The measured values depending on the matrix ranged from 0.17 to 11.53 ng I-TE/kg (ppt). The PCDD/F mass balances of 13 pulp and paper mills showed no formation of PCDD/Fs in any part of the paper or paperboard manufacturing process.

An extensive investigation on the input, formation and fate of PCDD/Fs in a recycling paper mill was carried out. Samples from different stages of the production process were analysed and a PCDD/F mass balance was calculated. The main PCDD/F input in the production process came from the waste paper, the main PCDD/F output resulted from the deinking sludge. No measurable amounts of PCDD/Fs are formed during the deinking or the paper-making processes. The PCDD/F concentrations in the recycled paper are about three times lower than the concentrations in the corresponding waste paper.

The role of multivariate analysis methods in evaluating, rationalizing, and working out complex environmental problems is discussed. The discussion is organized in two sections; a literature analysis of the application of chemometric methods to PCDD/PCDF data interpretation and source correlation and a review of the role of chemometric methods in analysing the results obtained by the Authors studying PCDD/PCDF formation and destruction mechanisms in MSW combustion processes.

To investigate chronic immune effects of polychlorinated biphenyl (PCB) and polychlorinated dibenzofuran (PCDF), in vitro lymphocyte transformation in response to phytohemagglutinin (PHA) and concanavalin A (Con A) was studied in 139 patients with Yusho and 61 controls. PHA-induced lymphocyte transformation was significantly lower in patients with Yusho than in controls. PHA-induced lymphocyte transformation was inversely correlated with the concentrations of PCB and 2, 3, 4, 7, 8-pentachlorodibenzofuran (PeCDF) in the blood. Con A-induced lymphocyte transformation showed similar inverse correlations with the concentrations of PCB and 2, 3, 4, 7, 8-PeCDF. We conclude that impairment of mitogen-induced lymphocyte transformation in patients with Yusho may be associated with PCB and 2,3,4,7,8-PeCDF in the blood.

Dioksiner i torskelever fra Frierfjorden har ikke vist systematisk endring etter 2002. Det var en tilsynelatende reduksjon av dioksiner i krabbesmør samme sted 2008-2010, og dette viderefører en trend siden 1988. I Langesundsfjorden ligger dioksinnivåene for de fleste arter lavere enn det som er funnet i Frierfjorden, men nivåene har endret seg lite over de siste 10 - 15 årene. Derfor begynner forskjellene mellom de to fjordene å bli liten. Som tidligere var det en mer markert reduksjon i dioksinnivåer fra Langesundsfjorden til utenfor Langesundsbukta, enn mellom Frierfjorden og Langesundsfjorden. Ved Såstein og Jomfruland var det en økning i dioksiner i torskelever i perioden 2008-2010, slik at tendensen som helhet viser liten endring siden ca 2002. For blåskjell fra Helgeroa og Klokkartangen, samt for krabbe (skallinnmat) fra Jomfruland, har det vært liten endring i dioksinnivået de siste 7 år. Man bør søke å klarlegge årsaken til vedvarende høyt dioksinnivå (sammenlignet med bakgrunn) i blåskjell fra Langesundsfjorden. Tinnorganiske forbindelser (DBT og TBT) i lever av torsk fra Frierfjorden og Langesundsfjorden viser en klar nedgang i perioden overvåkingen har pågått. Klif

Dioksiner i torskelever fra Frierfjorden har ikke vist systematisk endring etter 2002. Dioksiner i krabbesmør har sunket jevnt med 90 % siden 1988. I Langesundsfjorden har dioksiner i torskelever, ørretfilét, og blåskjell ikke endret seg entydig siden midten av 90-tallet og ligger nå så vidt under nivåene i Frierfjorden. Det er fortsatt markant fall i dioksiner fra Langesundsfjorden til kystområdet utenfor. PCN i torskelever fra Frierfjorden har sunket med 75 % siden 2007 og 97 % siden 1994. HCB, OCN og DCB i lever fra Frier- og Eidangerfjord har endret seg lite etter 2000, men OCN og DCB er fortsatt klart over bakgrunn. PBDE i torskelever tilvarer det som er funnet i andre påvirkede fjorder, og sank jevnt utover mot kysten. PFOS i torskelever var generelt lav og tilsvarte det som er funnet i kystområder. Hg i torskefilet fra Frierfjorden lå fortsatt i SFTs tilstandsklasse II og var signifikant høyere enn i 1999. Dette kan skyldes langtransportert Hg. Torskefilet fra Jomfruland var ikke Hg-forurenset. TBT-nivå i sild fra Langesundsfjorden var bare 2 % av det som ble funnet i 2000. Man bør søke å klarlegge årsaken til vedvarende høyt dioksinnivå i blåskjell fra Langesundsfjorden. Klima-og forurensningsdirektoratet, Herøya industripark (HIP), Ineos, Eramet Comilog

An extraordinary plan of official control was carried out in 2008 in Campania (Italy) with the aim to monitor polychlorinated dibenzo-p-dioxins (PCDDs), dibenzofurans (PCDFs) and dioxin-like polychlorinated biphenyls (dl-PCBs) levels in buffalo milk and to detect the contaminated farms, most of which are located in Caserta province. For these companies has been ordered seizure and execution of additional analyses has been requested in farms falling in the nearness, within a distance of 3km, for a total of 304 farms examined. Moreover, all non-compliant farms were subjected to a periodic sampling in order to monitor trends in the levels of contamination. In this paper the distribution and the concentrations of 17 PCDD/Fs and 12 dioxin-like PCBs in 460 samples of buffalo milk collected in the province of Caserta (Italy) are presented. The range of WHO-TEQ values for the PCDD/Fs in milk was 0.17pgTEQg(-1)fat and 87.0pgTEQg(-1)fat with a mean value 3.63pgTEQg(-1)fat and medium value 2.25pgTEQg(-1)fat. The concentrations of dioxin-like PCBs in the analysed samples ranged from 0.21pgTEQg(-1)fat to 15.9pgTEQg(-1)fat and the WHO-TEQ values of sum of PCDDs, PCDFs and dl-PCBs ranged from 0.45pgTEQg(-1)fat to 103.0pgTEQg(-1)fat. The geo-referencing analysis allowed to individuate a restricted area of the region object of the present study where is located the majority of the non-compliant farms. The study of the congeners distribution has finally suggested that the likely cause of contamination is to be attributed to the illegal burning of waste.

Årsliste 2008 Overvåkingen omfatter dioksiner, non-orto PCB, PCN og klororganiske forbindelser i organismer. Resultatene viser bare små endringer siden 2006. Dioksiner i torskelever fra Frierfjorden har sunket siden 1991 på våtvektsbasis, men ikke på fettvektsbasis. PCN har også sunket entydig, men har flatet ut de sener årene. I Langesundsfjorden har dioksiner i torskelever, ørretfilét, blåskjell og krabbesmør heller ikke vist entydig nedgang siden midten av 90-tallet. Dioksiner i torsk, krabbe og blåskjell fra Mølen – Jomfruland har ikke endret seg vesentlig siden ca 2000. Nivåer av n.-o. PCB følger samme mønster som dioksiner. Blåskjell, filet av torsk, makrell og ørret i hele området, samt klokjøtt av krabber fra ytre område, tilfredsstiller EUs grenseverdi for dioksiner i sjømat. Klokjøtt av krabbe fra Frier- og Langesundsfjorden ligger omtrent på grenseverdien, hannkrabber litt over. Nivå av HCB, OCS og DCB i torskelever fra Frier- og Eidangerfjorden har sunket jevnt siden 1989, men var uforandret etter ca 2000. Nivåene i Eidangerfjorden er nå lave. Herøya industripark

The distribution and time trend of organochlorine pesticide (OCP), polychlorinated biphenyl (PCB), and polychlorinated dibenzo-p-dioxin/polychlorinated dibenzofuran (PCDD/PCDF) concentrations in human milk samples from Croatia collected in 1981-2003 are presented. Between 1981/1982 and 1987/1989, the concentrations of HCB, beta-HCH, DDE, and total PCBs decreased about 50%, while for the last decade, the concentrations have been decreasing very slowly. In 2002/2003 the range of PCB congeners and OCPs was from below the limit of determination to 332 ng g(-1) milk fat. PCDD/PCDF concentrations in human milk samples collected in 1981-2000 ranged between 5.2 and 26.7 pg I-TEQ g(-1) milk fat and showed a decreasing trend.

To evaluate chronic effect of polychlorinated biphenyls (PCB) and polychlorinated dibenzofurans (PCDF) on sex hormones and prolactin, serum levels of estradiol, progesterone and prolactin were studied in 71 female patients with Yusho and 23 controls in 2006. A negative correlation was found between blood PCB concentrations and estradiol levels. There were no significant correlations between blood PCDF concentrations and estradiol levels, progesterone levels or prolactin levels. However, the mean serum estradiol level was significantly lower in 29 patients with high PCDF concentration (higher than 200 pg/g lipid in blood) than in 30 patients with low PCDF concentration (lower than 200 pg/g lipid in blood). We conclude that abnormality of estradiol levels may be associated with blood PCB concentration and blood PCDF concentration in patients with Yusho.

Årsliste 2007 Overvåkingen omfatter dioksiner, non-orto PCB, PCN og tinnorganiske forbindelser i organismer. Resultatene viser bare små endringer siden 2005. Dioksiner i torsk, krabbe og blåskjell fra Mølen – Jomfruland har ikke endret seg vesentlig siden ca 2000. I Langesundsfjorden har dioksiner i torskelever, ørretfilét, blåskjell og krabbesmør heller ikke vist entydig nedgang siden midten av 90-tallet. Dioksiner i torskelever fra Frierfjorden har sunket siden 1991 på våtvektsbasis, men ikke på fettvektsbasis. Det samme gjelder n.-o. PCB. PCN har sunket mer entydig. Blåskjell, hummer, reker, klokjøtt av krabber og makrellfilet fra ytre område, filet av torsk og ørret, klokjøtt av hannkrabbe og blåskjell fra Langesundsfjorden, og torskefilet og klokjøtt av hunnkrabber fra Frierfjorden tilfredsstiller EUs grenseverdi for dioksiner i sjømat. TBT i torskelever fra Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2006 Overvåkingen omfatter analyser av dioksiner, non-ortho PCB, PCN og øvrige klororganiske forbindelser i organismer. Summert viser resultatene for 2005 bare små endringer i dioksiner og andre klororganiske miljøgifter i Frierfjorden siden de siste undersøkelsene. Dioksinforurensningen i Langesundsfjorden synes å ha vært uendret de seneste 5-10 årene. Dioksinnivåene utenfor Langsundsfjorden har ikke endret seg vesentlig siden ca 2000, men blåskjell, hummer, reker og makrellfilet har ligget under EUs grenseverdi for dioksiner i sjømat i hele denne perioden. Torskelever fra Grenland lå i 2005 ca 10-100 ganger over EUs grenseverdi, krabbesmør 15-67 ganger over grenseverdien, og ørretfilet fra Langesundfjorden omtrent på grenseverdien. Følgende fremtidige endringer i langstidsprogrammet bør vurderes: analyse av dioksiner i blandprøve av torskefilet fra Frier- og Langesundsfjorden og analyse av dioksiner i blandprøve av klokjøtt hos krabbe fra Jomfruland. Statens forurensingstilsyn, SFT

Thesis (M. Environmental Science)--North-West University, Potchefstroom Campus, 2006. POPs are a group of chemicals that have been extensively studied over the last few years. The main reason that these chemicals have received so much scientific attention is the myriad of negative effects they have on the environment and human health. The properties that cause the deleterious effects include a high molecular stability, rendering them highly persistent. Added to this is the lipophilic and hydrophobic nature of the compounds. POPs will thus tend to bio-accumulate and bio-magnify in the environment, causing a direct threat to humans and wildlife. To address this threat, the Stockholm Convention on Persistent Organic Pollutants, under the supervision of United Nations Environment programme (UNEP), was initiated and became legally binding on 17 May 2004. All countries, including South Africa, which ratified this agreement, will be expected to monitor and regulate the formation of POPs. Polychlorinated dibenzo-p-dioxins (PCDDs), polychlorinated dibenzofurans (PCDFs) and polychlorinated biphenyls (PCBs) are all members of the dioxin-like family of POPs. This family of chemicals pose serious health threats such as carcinogenic effects and negative effects on reproduction. These substances, with the exception of PCBs, are formed unintentionally as by-products of industrial and thermal processes. One of the main sources of dioxin-like chemicals is medical waste incinerators. In this project the area surrounding a medical waste incinerator was monitored using a bio-assay technique. The determination of dioxin concentrations is usually preformed by chemical analysis, however, bio-assays have proven themselves to be a cheaper and time-saving screening method. The Toxic Equivalency Quotient (TEQs) determined through bio-assays can support chemical analysis in determining biologically-relevant risk assessments since bio-assay data has ecotoxicological relevance. These assays represent an integrated biological response to chemical pollutants, where biological effects are accounted for which is not possible in chemical analyses. One of the bio-assays used in the determination of the dioxin-like chemical TEQ is the H411 E reporter gene bio-assay. This assay is based on the Ah-receptor mediated toxicity of dioxin-like chemicals. Using this technique the TEQs for areas surrounding an active incinerator were determined, to indicate the distribution of these substances. The TEQs for the soil samples collected ranged between nondetectable and 154 ngTEQ/kg. There was no clear distributional pattern and the total organic carbon content in the soil did not seem to play a crucial role in the distribution of dioxin-like chemicals. Although a decrease in soil tillage showed a corresponding increase in TEQ. The predominant wind direction was taken into account but no correlation could be seen. However, meteorological parameters such as the ambient temperature and low precipitation in the area may have contributed to lower TEQ values. Cytotoxicity excluded data points and the phenomenon has to be addressed. High TEQ values in a residential area where free-range chickens are raised pose a serious concern to the level of dietary dioxin-like chemical intake. Eggs in the area could theoretically contain between 2.75 and 28.75 pgTEQ/g egg fat. Further studies are needed to determine how much dioxin-like chemicals are being transferred to humans through the consumption of free-range eggs Masters

Årsliste 2005 Overvåkingen omfatter analyser av dioksiner, non-ortho PCB, PCN og tinnorganiske forbindelser i organismer. Reker fra Såstein har siden 2002 tilfredsstilt grenseverdi for konsum. Ingen andre prøver fra 2004 tilfredsstilte grenseverdien. Dioksiner i torskelever i Frierfjorden er redusert med en faktor 3,5 siden 1995. Torsk fra Breviksfjorden viste en gradvis økning i dioksiner, non-ortho PCB og PCN i den samme perioden, mens det i ytre område har det vært en gradvis nedgang siden 1990. Reduksjonen i dioksiner i torsk i Grenlandsområdet er derfor langsom og ikke entydig. Krabbesmør fra Breviksfjorden har steget gradvis siden 1995. Stigning er også påvist ved Jomfruland. Blåskjell viser klart fall i dioksin over tid i Breviksfjorden og i ytre område fram til 2003, deretter en økning. Grunnen til at blåskjell, krabbe og hummer fra ytre område viste en økning i dioksin i 2004 er ikke kjent. Fortsetter trenden i 2005, bør større overvåkingsinnsats i ytre område vurderes. TBT i torskelever fra Frierfjorden viste klar nedgang i 2004 i forhold til tidligere. Nivået er nå det samme som i Breviksfjorden. Samlet inntrykk er at overvåkingen 2004 har dekket formålet i langstidsprogrammet, og at det evt med unntak for dioksiner i ytre område ikke er behov for å modifisere programmet for 2005. Eramet Norway A/S Porsgrunn

Årsliste 2004 Overkonsentrasjoner av dioksiner sammenlignet med egnete referanseverdier for bakgrunn har gått noe ned siden 2002 i torskelever fra Frierfjorden, krabbesmør fra Breviksfjorden, og i ål fra Eidangerfjorden, men fortsatt viste alle vevsprøver av organismer tatt innenfor Såstein-Mølen dioksinnivå over grensen for spiselighet. Torskelever og krabbesmør fra Såstein-Jomfruland lå også over denne grensen. Langtidsendringene viste fortsatt i hovedsak langsom reduksjon i dioksiner i torsk, sjø-ørret, krabbe og blåskjell, men for torskelever fra Breviksfjorden var det tendens til økning i nivåene siden 2000. Langsom bedring uten tiltak samsvarer med DIG-simuleringene. Dioksinprofilen har også endret seg gradvis med tid i torsk og blåskjell, men ikke i krabber. Innholdet av n.o. PCB har sunket jevnt i torskelever fra Frierfjorden de siste 10 årene, men ikke i lever fra fisk fanget lenger ute. Overvåkingen i 2003 viser at det fortsatt er behov for å følge dioksinutviklingen i organismer fra Grenlandsfjordene, men resultatene indikerer ikke at det er behov for dyptgripende endringer i det foreslåtte langtidsprogrammet for 2004-2007. Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2003 Målsettingen for overvåkingen av Grenlandsfjordene er å fremskaffe grunnlag for å vurdere kostholdsråd, samt informasjon til myndigheter, industri og lokalbefolkning om miljøtilstanden. Her rapporteres resultatene fra 2001 og 2002. Overkonsentrasjoner av dioksiner er funnet i torsk, sjøørret, sild, ål, makrell, krabbe, reker, hummer og blåskjell (sammenlignet mot SFTs klassifiseringssystem og egnete referanseverdier for bakgrunn). I Frierfjorden, 2001, var overkonsentrasjonen i torskelever 59 ganger, mens den i krabbesmør var 42. I 2002 var de noe lavere. Høye konsentrasjoner av dioksiner i organismer fra ytre områder av Grenland er funnet og utviklingen bør fortsatt følges i disse områdene. Dioksinnivåene i organismer ser det ut til å ha avtatt også i det som tilsynelatende har vært en utflatningsperiode etter utslippsreduksjonene, men minkingen har gått sakte. Under uendrede forutsetninger vil det fremdeles skje en ganske langsom forbedring mhp. spiselighet av torskelever og krabbeinnmat fra Frierfjorden/Breviksfjorden. En sammenlikning av dioksinprofiler viste forskjeller mellom ulike organismer, samt en profil-gradient fra innerst mot ytterst i fjordsystemet. Torskelever fra fire andre lokaliteter fra Skagerakkysten hadde dioksinprofil som ikke var en forlengelse av gradienten i Grenland. Det har vært fallende konsentrasjoner av toksisitetsekvivalenter av non-ortho PCB i torskelever i tidsperioden 1993-2002. HCB og OCS i torskelever har, etter den kraftige nedgangen rundt 1990, vært fulgt av en langsommere minking og nådd et tilsynelatende utflatingsnivå. Overkonsentrasjoner av OCS og DCB i torskelever (2001) var hhv. nesten 100 og 700 ganger. Tinnorganiske forbindelser viste også høye nivåer. Statens forurensningstilsyn (SFT) Norsk Hydro Produksjon A.S

Årsliste 2001 I forbindelse med avslutningen av Langtidsprogrammet 1996-2000 er det gjort en bred ajourføring av tilstanden med hensyn til miljøgifter i organismer. Resultatene bekrefter den vedvarende høye dioksinbelastningen (målt som toksisitetekvivalenter, TE), dvs. høye konsentrasjoner i alle arter samlet i Frierfjorden og til dels også i prøver fra Breviksfjorden. I torskelever var det også et betydelig bidrag til giftighetspotensialet fra dioksinlignende PCB. Jevnført med antatt høye bakgrunnsnivåer var det i Frierfjorden ca. overkonsentrasjoner av TE fra dioksiner på fra 12/20 ganger i torskelever/filet av sjø-ørret til omkring 70 ganger i krabbe (skallinnmat) og mer enn 200 ganger i skrubbefilet. Dioksinnivået i torsk fra Frierfjorden var det laveste som er registrert, men det er for tidlig å si om tendensen fra de to siste år vil vedvare. Ved sammenligning av nivåer før og etter rensetiltakene i 1989-90 er det imidlertid funnet statistisk signifikante reduksjoner i dioksininnholdet i alle egnede indikatorarter: fra ca. 65-70 % i krabbe og skrubbe til 80-90 % i torsk og ørret og 97-98 % i blåskjell (som reflekterer nåtidig belastning best). For torsk og blåskjell er det også funnet signifikant nedgang i løpet av perioden 1991-2000, men langsomt. Også nivåene av hovedkomponentene i Hydro Porsgrunns magnisumfabrikk utslippp (HCB, OCS) er betydelig redusert etter rensetiltakene: fra 50-70 % i filet av skrubbe og ål til 85-90 % i torskelever og skallinnmat av krabbe fra Frierfjorden og enda mer i filet av sjø-ørret og i blåskjell. Derimot har det vært mindre og i beste fall ujevn reduksjon i fisks og krabbers innhold av den meget bestandige forbindelsen DCB. Fjordsystemets belastning med bromerte flammehemmere synes moderat/lavt, mens det av tributyltinn ble funnet betenkelig høy konsentrasjon i krabbesmør fra Frierfjorden. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Årsliste 2000 Innholdet av toksisitetsekvivalenter (TE) fra dioksiner og dioksinlignede stoffer i lever av torsk fra Frierfjorden og Breviksfjorden var i 1999 henholdsvis 426 og 292 ng/kg våtvekt. Konsentrasjonen av dioksiner i torsk fra Frierfjorden var mindre enn halvparten av det ellers laveste innhold som er målt siden overvåkingen startet (1987), men sannsynligvis mer et utslag av naturbetingede variasjoner enn indikasjon på et generelt lavere kontamineringsnivå. Også for sjø-ørret fra Frierfjorden ble det registrert et dioksinminimum så langt: 2,7 ng TE/kg. Innholdet i krabbesmør av hannkrabber fra Frierfjorden var derimot innenfor intervallet av tidligere observasjoner: 921 ng/kg våtvekt. Det samme gjaldt dioksinnivået i blåskjell, som indikerer nåtidig belastning på overflatelaget. Jevnført med Kl. I i SFTs klassifiseringssystem (= antatt "høyt bakgrunnsnivå") ble det funnet følgende ca. overkonsentrasjoner: i torskelever (Frierfjorden-Såstein) 15-2,5 ganger i krabbesmør (Frierfjorden/Arøya/Såstein) 90/7/12 ganger og i blåskjell (indre Breviksfjorden/Helgeroa): 20/10 ganger. De årlige individuelle analysene av et 50-talls lever av torsk fra Frierfjorden bekreftet svingninger omkring et nivå som nå har vart 4-5 år, med overkonsentrasjoner på omkring 15 ganger for heksaklorbenzen og antydningsvis 150/300 ganger for oktaklorstyren/dekakloorbifenyl. Gjennomsnittlig kvikksølvinnhold i filet av individuelt analyserte torsk var lavt/moderat og indikerte ingen økt belastning på fjorden i de senere år. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Årsliste 2000 Det er foretatt orienterende analyser av polyklorerte dibenzofuraner/dibenzo-p-dioksiner (PCDF/PCDD, "dioksiner), polyklorerte naftalener (PCN) og dioksinlignende (non-orto) PCB i vann fra Skienselva, Frierfjorden og utenforliggende områder. Resultatene viste høye konsentrasjoner av dioksiner og PCN på elvevannstasjonen ved Porsgrunn (oppstrøms innflytelse av direkte utslipp fra Herøya eller vann fra Gunnekleivfjorden) og på fjordlokalitetene i Frierfjorden og ytterst i Breviksfjorden. Jevnført med registreringer på steder fjernt fra punktkilder representerer tallene fra nedre Skienselva og Grenlansfjordene overkonsentrasjoner i størrelseordenen 100 ganger. Observasjonene i nedre del av elva kan tyde på en ekstrabelastning på fjorden som minst er i samme størrelse som det direkte utslippet fra Hydro Porsgrunn mangnesiumfabrikk, men beregningsgrunnlaget er foreløpig for spinkelt til sikre konklusjoner. Dioksinmønsteret i elvevann og fjordvann var i hovedsak likt og ga dermed indikasjoner på samme opphav. Fortynningsberegningene for det direkte utslippet ga tall som i størrelsesorden samsvarte med feltdata, men med en indikasjon om noe tilleggsbelastning. Statens forurensningstilsyn (SFT) Hydro Porsgrunn Industripark Borealis A/S Union A/S Eramet Norway/avd. Porsgrunn (tidl. Elkem Mangan KS) Kommunene Porsgrunn, Skien og Bamble

Årsliste 2000 Innholdet av sum toksisitetsekvivalenter (TE) fra stoffer med dioksinlignende effekt i lever av torsk fra Frierfjorden og indre Breviksfjorden var i 1998 henholdsvis 1139 og 336 ng/kg våtvekt. I skallinnmat av taskekrabbe fra de samme områdene ble det målt 309 og 152 ng/kg. Det dominerende bidraget til sum TE kom fra dioksiner, men i torsk var det samlede bidraget fra de dioksinlignende forbindelsene av polyklorerte naftalener (PCN) og PCB like stort. Kilden(e) for PCB er ikke kjent. Jevnført med kl. I i SFTs klassifiseringsystem var det overkonsentrasjoner av dioksiner i torskelever på ca. 40/15/5 ganger henholdsvis i Frierfjorden, Breviksfjorden og ved Såstein. Etter 1990, da utslippet av dioksiner ble redusert med ca. 99%, fikk man en betydelig minskning av forurensningsnivået i fisk og skalldyr. Fra 1992 har imidlertid utviklingen i dioksininnholdet bare bestått i mindre variasjoner fra år til år. Resultatene fra de årlige individuelle analysene av heksaklorbenzen, oktaklorstyren og dekaklorbifenyl i et 50-talls torskelever fra Frierfjorden siden 1975 indikerer en tilsvarende utflating for disse stoffene etter 1995. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Analyse av blandprøve av taskekrabbe (Cancer pagurus) fra 11 referanselokaliteter fra Østfold til Møre har gitt grunnlag dels for å beregne mennskers eksponering for dioksiner, dioksinlignende PCB, andre klororganiske stoffer og PAH. I tillegg beskrives regional forurensning med disse stoffer (dvs. på lokaliteter som bare er diffust belastet) med henblikk på estimat av referanseverdier for klassifisering av forurensningstilstand på steder med lokale kilder. For krabbesmør (hepatopancreas) av hannkrabber foreslås følgende referanseverdier (våtvekstbasis): 10 ng TEpcdf/pcdd/kg, 15 ng TEpcb/kg, 75 µg SUM PCB7/kg, 25 µg SUM DDT/kg, 10 µg klordaner/kg, 5 µg SUMHCH/kg og 2 µg HCB/kg. Beregnede konsentrasjoner av dioksiner og non-orto PCB i hele skallinnmaten (ikke bare krabbesmør) tydet ikke på vesentlig forskjeller mellom kjønnene. Orienterende analyser i et mindre antall prøver viste lavt/moderat innhold av polyklorerte naftalener og toksafen. Som referanseverdier for PAH, KPAH (sum av potensielt kreftfremkallende PAH og benzo(a)pyren i hel skallinnmat/begge kjønn foreslås henholdsvis 15,3 og 1 µg/kg våtvekt. Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) Statens forurensningstilsyn (SFT)

Som del av overvåkingen av miljøtilstanden i Grenlandsfjordene ble sedimentene prøvetatt i 1997. Resultatene viser at de klorerte forbindelsene som har Hydro Porsgrunn som hovedkilde (dioksiner, heksaklorbenzen, etc) generelt var redusert til under det halve av konsentrasjonene i 1989 i samsvar med de store reduksjonene i utslippene. For kvikksølv har det vært små forandringer etter at direktetilførsler stoppet i 1987. Det var også små endringer i konsentrasjonen av PAH. Større endringer var forventet utfra reduksjonene i utslippene fra Elkem Mangan KS PEA som har vært den tidligere antatte hovedkilden. Selv om konsentrasjonene har avtatt, er sedimentene fremdeles tildels betydelig forurenset. I henhold til SFTs kvalitetskriterier, klassifiseres sedimentene som markert til meget sterkt forurenset med hensyn på dioksiner, sum DDT og PAH. Sedimentene er generelt lite påvirket til markert påvirket av PCB og kvikksølv. Det ble også observert en betydelig påvirkning med polyklorerte naftalener med en 20-gangers forskjell i konsentrasjon mellom Frierfjorden og ytre deler av Brevikfjorden. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Sammenlignet med i 1992 er det registrert ca. en halvering av innholdet av dioksiner og dioksinlignende (non-orto) PCB i lever av torsk og filet av skrubbe fra innerste del av Kristiansandsfjorden (Vesterhavnområdet), men ingen klar endring i krabbesmør (del av innmat) eller blåskjell. Det samlede giftighetspotensiale (toksisitetsekvivalenter, TE) i spiselige organismer fra denne delen av fjorden var fortsatt høyt. Utenfor Bragdøy-Andøy var TE-innholdet nær "normalt", dvs. kl. I i SFTs klassifiseringssystem. For heksaklorbenzen (HCB) ble det registrert høyere overkonsentrasjoner (jevnført med kl. I) enn for dioksiner og dioksinlignende PCB, dessuten delvis høyere konsentrasjoner enn i 1992. Årsaken til økningen er ikke kjent. I overflatesediment fra Vesterhavnområdet var det fortsatt meget høyt innhold av dioksiner, HCB, andre klororganiske stoffer og nikkel, men med en generell nedgang siden 1988. Derimot ble det konstatert en økning i innholdet av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i sedimenter nær Elkem Carbon (Fiskaa), antatt å skyldes en kombinasjon av mudring og oppvirvling av eldre og mer forurensede lag ved propellvann. Blåskjell fra flere stasjoner i indre fjord var lite/moderat til markert forurenset med PAH og markert til meget sterkt forurenset med TBT (tributyltinn, antibegroingsstoff i skipsmaling). I relasjon til spiselighet av fisk og krabbe fra indre fjord tilrås overdekking av sedimenter i Hanneviksbukta og sonderende analyser i blåskjell med henblikk på å fastslå nåtidig belastning med non-orto PCB. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Fisk og skalldyr fra Frierfjorden/indre Breviksfjorden var i 1996 fremdeles meget sterkt forurenset med dioksiner. Jevnført med (nylig delvis nedjusterte) grenser for klasse I i SFTs klassifiseringssystem var ca. overkonsentrasjoner av toksisitetsekvivalenter (TE) i torskelever og krabbesmør for de to fjordene hhv. 60/10 (torsk) og 150/30 ganger. Tilsvarende tall for skrubbe, ål og sjøørret var 100/25, 20/15 og 20/10 ganger. I blåskjell varierte over-konsentrasjonene fra 25 - 30 i Breviksfjorden til ca. 10 ganger ved Helgeroa. I tillegg kommer bidrag fra dioksin-lignende PCB, som i torsk fra Frierfjorden/indre Breviksfjorden utgjorde opp mot 30/40 av sum TE. Mens forurensningen med hovedkomponentene i avfallet fra Hydro Porsgrunns magnesiumfabrikk stort sett har sunket i hele perioden fra 1989 (unntatt for HCB og DCB ved de individuelle analysene av torskelever fra Frierfjorden 1996), har dioksinnivået vært nærmest uforandret etter 1991 - 1992. Man er i villrede om ytterligere tiltak, og det er behov for en gjennomgang av situasjonen, både hva angår tilførsler og kunnskapene om dioksiners omsetning i fjordsystemet. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Numerous xenobiotics have been found in breast milk and the discovery of their presence has caused concern about the safety of breast-feeding. Due to their stability, lipophilicity, accumulation in the environment and possible health effects special attention is being given to persistent organic pollutants (POPs). The objective of this long-term study is to evaluate trends in levels of four groups of POPs compounds: organochlorine pesticides (OCP), polychlorinated biphenyls (PCBs), polychlorinated dibenzo-p-dioxins (PCDDs) and polychlorinated dibenzofurans (PCDFs) in human milk collected in Croatia. OCP and PCBs are commercial products while PCDDs/Fs are undesirable by-products. Once emitted, they spread over all abiotic and biotic compartments of the environment. Since 1977, about 800 human milk samples were analysed. Monitoring started with OCP analyses only. In 1980 the total PCBs analyses started and about ten years later congener specific PCB analysis was introduced. PCDDs/Fs analysis is not introduced so far but our milk samples were analysed in laboratories within Europe and in the USA as the result of our participation in international projects. DDE and PCBs were present in all analysed samples while the incidence of other compounds was lower. Levels of OCP and PCBs decreased about 60 % during 1980 to1990, and then continued decreasing to about 10 % of the initial levels. Levels at present are

Gjentatte registreringer av PAH i O-skjell fra Årdalsfjorden 1994 har vist omlag samme forurensningsnivå som i 1992. Jevnført med et antatt høyt bakgrunnsnivå var det overkonsentrasjoner på ca. 30 ganger innerst i fjorden, avtagende til knapt en fordobling i skjell fra munningen av fjorden. Orienterende analyser av dioksiner og non-orto PCB viste bare moderate/lave konsentrasjoner. Hydro Aluminium A/S Årdal Metallverk

Selected data on polyshlorinated dibenzofurans/dibenzo-p-dioxins ("dioxins) and non-ortho polychlorinated biphenyls in sediments and organisms from Norway and Norwegian Arctic are presented as sum TEQ (toxicity equivalents) from all 2,3,7,8-congeners of PCDF/PCDDs and PCBs 77,126,169 (also given on individual basis), The summary presentation is mainly aimed at management authorities, but is supplemented with references. Data from a couple of heavily dioxin contaminated areas indicate concentration gradients in space and time. Based on observations from reference localities tentative conclusions are drawn as to "high diffuse background levels" of dioxin - TEQ in sediments and selected seafood species from the Skagerrak/North Sea. Data are too few to do the same for planar PCBs. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Det er i 1993 registrert ytterligere nedgang i spiselige organismers innhold av klororganiske stoffer. Reduksjonen har vært relativt størst for heksaklorbenzen og oktaklorstyren, noe mindre mht. dioksininnhold. Imidlertid var det fremdeles betydelige overkonsentrasjoner jevnført med "bakgrunnsnivået": for dioksiner i torskelever, krabbesmør og blåskjell fra 30 - 40 ganger i indre område og avtagende utover mot åpen kyst til 2 - 10 ganger. Blåskjell nærmere 20 km fra Frierfjorden hadde fremdeles overkonsentrasjoner opp mot 10 ganger og viste at disse forurensningene fremdeles spores langt nedover Skagerrakkysten. Plane PCB ga et betydlig bidrag til giftighetspotensialet i lever av torsk fra ytre prøvesteder. PAH-innholdet i blåskjell holdt seg på samme moderate nivå som de senere år. Med fortsatt minskning i dioksininnholdet antas spiseligheten av fisk og skalldyr fra ytre del av undersøkelsesområdet å kunne revurderes om 1 - 2 år. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Overføring av sterkt forurenset torsk fra Frierfjorden til rene omgivelser ga vel 90% reduksjon i leverens innhold av dioksiner og heksaklorbenzen etter 8 måneder, noe mindre minskning for oktaklorstyren og decaklorbifenyl. I filet avtok konsentrasjonen av alle stoffene 90-95% - Imidlertid må det antas at en betydelig del av reduksjonen skyldes fortynning av konsentrasjonene ved fiskens vekst (ikke målt) betraktning av den vedvarende belastning via forurensede sedimenter/næringsdyr, gir dette lange utsikter(flere år) for spiselighet av lever av torskefisk fra Frierfjorden. De tilsvarende forsøk med skrubbe ga av uoppklarte grunner (stressfaktorer ?) ingen tendens til reduserte nivåer i løpet av 4 måneder. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Norsk institutt for luftforskning (NILU)

Overflytting av voksne krabber (Cancer pagurus) fra Frierfjorden til rentvannsomgivelser resulterte i løpet av 16 måneder bare i en usikker halvering av krabbens innhold av polyklorerte dibenzofuraner/dibenzo-p-dioksiner og andre bestandige klororganiske stoffer. En så lang halveringstid skiller seg fra de fleste andre resultater av utskillelse forsøk. Begrenset antall dyr analysert (for det meste 5 ved hver prøvedato) og store individuelle variasjoner, har bidratt til resultatenes usikkerhet. Andre forhold som kan ha hatt betydning diskuteres. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Lever av torsk fra Haakonsvernområdet viste konsentrasjoner av non-ortho polyklorerte benifyler (PCB), målt som toksisitetsekvivalenter, på ca 40 ganger "normalinnholdet". Overflate sedimentene viste varierende nivåer, men med overkonsentrasjoner på opp til ca 10 ganger. Mer moderate forhøyelser ble registrert i blåskjell (ca. 5 ganger) og lomre. For polyklorerte dibenzofuraner/dibenzo-p-dioksiner begrenset overkonsentrasjonene seg til 2 - 3 ganger i blåskjell og opp til 4 - 5 ganger i sediment. Forsvarets bygningstjeneste, Sentralledelsen

Fisk og skalldyr fra indre del av Kristiansandsfjorden (Vesterhavområdet) var fremdeles til dels sterkt belastet med klororgansike miljøgifter. Forekomster av polyklorerte debenzofuraner/dibenzo-p-dioksiner ("dioksiner") og andre utslippskomponenter viste usikker tendens til nedgang fra 1990 til 1992 (tydeligst i blåskjell), samsvarende med redustert belastning. Nyregistreringen av en gruppe PCB-forbindelser (nonortho PCB) med dioksinlignede egenskaper gjør imidlertid at situasjonen med hensyn til spiselighet av fisk o.a. sannsynligvis må betraktes som uendret. Mulige lokale kilder for PCB bør etterspores. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Krabber fra Grenlandsfjordene og Jomfruland i oktober 1990 viste samme høye innhold av polyklorerte dibenzofuraner som observert i 1988. Krabber er ikke blant de organismer som vil reagere hurtigst på de store reduksjonene i utslipp, og utviklingen må overvåkes minst et par år til før det kan sies noe bestemt om når de kan ventes å bli spiselige. Norsk Hydro A/S, Porsgrunn, Forskningssenteret

I 1988 og 1990 ble det fremdeles registrert høyt innhold av "dioksiner" i fisk, krabbe og blåskjell fra indre, vestre del av Kristiansandsfjorden. Jevnført med "bakgrunnsnivåer" ble det funnet overkonsentrasjoner varierende fra ca. 3 til 50 ganger. Tidligere hovedkomponenter i utslippet fra Falconbridge Nikkelverk (Heksaklorbenzen o. a.) viste nedgang fra 1986, men opptrådte fremdeles i overkonsentrasjoner opp til 50-2000 ganger (skrubbefilet, 10-20 ganger i torsk). Sedimentene inneholdt meget høye konsentrasjoner av både dioksiner, andre klor- og bromorganiske forbindelser og metaller. Utslipp av organiske bromforbindelser viste i 1989 og 1990 en forbigående økning, mens andre utslippskomponenter synes redusert. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Overkonsentrasjonene av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i blåskjell og o-skjell var betraktelig redusert i 1989 - 1991 sammenlignet med 1984 - 1985 og tidligere, men fremdeles i størrelsesorden 5 (10?) - 30 (50?) ganger i blåskjell og 5 - 15 ganger i o-skjell. Utslippet fra aluminiumverket lar seg spore ut i Sørfjorden og Leirfjorden, mer enn 30 km fra utslippet. Det er observert overkonsentrasjoner av "dioksiner" i blåskjell på antydningsvis 3 - 10 ganger, høyest i indre Vefsnfjorden, lavest i Sørfjorden. Med forbehold for analysetekniske usikkerheter er det også registrert overkonsentrasjoner av PAH i fisk og reker. Elkem Aluminium Mosjøen