Search

Introduksjon: Internasjonalt er traume en av hovedårsakene til dødsfall hos barn, men i Norge er antall barn innlagt på grunn av traume betydelig redusert de siste tiårene. Per i dag er svært lite forskningsbasert kunnskap tilgjengelig relatert til situasjoner der barn dør i barneintensivavdeling som følge av et traume. Forskning som omhandler pårørende til barn innlagt i sykehus generelt, viser at pårørende har behov for profesjonalitet i møte med helsevesenet, samtidig som personlig omsorg og ivaretagelse fra sykepleiere har stor betydning. Hensikt: Undersøke hvordan sykepleiere ivaretar pårørende når barnet dør i en barneintensivavdeling som følge av et traume. Metode: Studien er av kvalitativt design. Det er gjennomført tre fokusgruppeintervju med totalt 14 deltagere. Intervjuene er analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering. Resultater: Resultatene omfatter tre hovedtema med tilhørende subgrupper. Det prosessuelle tidsperspektivet tar for seg hvordan sykepleierne arbeider med pårørende for å hjelpe dem gjennom prosessen. Kommunikasjon i kriser handler om hvordan kommunisere med pårørende som befinner seg i en unntakstilstand, mens teamarbeid inkluderer pasientnær samhandling mellom sykepleiere og tverrfaglig mellom ulike behandlere, samt oppfølging fra kommunen. Konklusjon: Studien underbygger viktigheten av at sykepleiere aktivt må inkludere pårørende fra barnets innleggelse til avslutning av behandling, slik at pårørende ser at alt blir gjort for å redde barnet. Kommunikasjon og et bevisst forhold til bruk av tid er essensielt for å fremme forståelse hos pårørende og gi dem muligheten til å forsone seg med situasjonen. ENGLISH ABSTRACT Caring for relatives when children die due to trauma: a qualitative study from a nursing perspective Introduction: On an international level trauma is one of the main causes of mortality and morbidity among children. In Norway, however, the number of children admitted due to trauma has been significantly reduced in recent decades. There is minimal research- based knowledge related to situations where children die from trauma in a pediatric intensive care unit. Research on the care for relatives to hospitalized children show that professionalism within the healthcare system is very important to the relatives. In addition to this, care and attention from nurses is also of great importance. Purpose: The purpose of this study is to investigate how nurses work when it comes to caring for relatives when a child dies in the pediatric intensive care unit due to trauma. Methods: The study has a qualitative design. Three focus group interviews were conducted with a total of 14 participants. The interviews were analyzed using systematic text condensation. Results: The results included three main themes with associated subgroups. The procedural time perspective addresses how nurses work with relatives to help them through the process. Communication in crises consists of communication with relatives who are in a state of emergency, while teamwork includes patient-centered interaction between nurse colleagues, an interdisciplinary team, as well as follow-up from the municipality. Conclusion: The study findings support the importance of nurses actively including relatives from the child’s hospitalization to the end of treatment. This gives relatives reassurance that the treatment team is doing everything they can to save the child. To promote understanding among relatives and give them the opportunity to reconcile the situation, a conscious choice regarding use of time and communication is essential. The treatment team must focus on the future in addition to the situation here and now. This will help them facilitate the mourning process, within the structures of a pediatric intensive care ward as well as through the health service in general.

In this paper I use theory on craft and psychophysical wellbeing to extract insights on the value and meaning I found in woodcarving after being diagnosed with terminal brain cancer. I continued to carve wood throughout the entire diagnosis and treatment period. I was already an experienced woodcarver and had done extensive research on my own making processes. Both the making and research provided meaning and value for me in my ordeal. I discuss three lessons I learned: 1) Deliberate controlling of attention on the here and now worked as a coping mechanism, giving meaning and value to my situation; 2) Grounding myself in physical touch with a close connection to the material contributed to maintaining my positive identity as both maker and researcher, and acted as another coping resource; and 3) As I made the objects, I re-made myself. My intention to save and finish these artifacts, and the joy I experienced as I finished them, gave meaning and purpose to my situation. These lessons support previous findings on craft and wellbeing, contribute insider insights on the use of wood in art making during cancer treatment, and they could potentially inspire others facing dire straits to use crafting to cope.

In Estonia, up to 90% of local wool is not adequately valued, while in Norway, due to the well-functioning wool-buying and -sorting system, a large part of local wool is used purposefully. However, both countries have room for improvement in terms of the better usage of local wool. This article provides an overview of the Estonian-Norwegian wool research conducted in from 2020 to 2023 and its main results. During the study, wool was collected from three Estonian and three Norwegian sheep breeds, semi-worsted yarn was made from it, and knitted and woven fabrics were produced. Wool, yarn, and fabrics were tested in numerous ways. The paper presents the main test results and suggests how wools with a wide range of qualities can be used in innovative ways to create textiles. The smart use of materials is based on the possibilities offered by medium-sized production and knowledge about local wool.

Alle lærere har ansvar for å utvikle elevenes evne til å tenke – og lese – kritisk. For å lykkes med det, må de også kunne det selv. I artikkelen presenteres en studie som undersøker lærerstudenters kritiske lesing av et utvalg tekster distribuert via sosiale medier. Datamaterialet består av 58 lærerstudenters rapporterte bruk av sosiale medier, samt vurderingene deres av formål og pålitelighet i et utvalg autentiske tekster fra sosiale medier. Som framtidige lærere vil informantene i studien spille en vesentlig rolle i skolens arbeid med å utvikle barn og unges tekstkyndighet, og det er derfor interessant å vite mer om denne gruppens lesing og tekstforståelse. Funnene viser at utvalget av studenter har høy tillit til tekstene. De har utfordringer med å vurdere tekstenes pålitelighet og legger vage kriterier til grunn når de begrunner vurderingene sine. De legger stor vekt på subjektiv opplevelse av tekstene, på forkunnskap og synspunkter om temaet og på antakelser om avsenderens troverdighet. Funnene indikerer at lærerutdanningen ikke kan forutsette at studentene er kritiske lesere, og at kritiske perspektiver på tekst i større grad må inngå i utdanningen.

Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv vektlegger de lokale partenes felles ansvar innen lov- og avtaleverket, for å jobbe forebyggende med arbeidsmiljø- og sykefraværsarbeid i virksomheter. Tidligere forskning har vist viktigheten av topartssamarbeid i virksomhetsutvikling, men det finnes mindre forskning på hvordan plasstillitsvalgte, ledere og lokale verneombud samarbeider i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Funnene fra denne studien er basert på 18 intervju med informanter som innehar disse rollene (n = 41). Vårt hovedfunn er at i virksomheter hvor de mener å ha lyktes med å jobbe partsbasert i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet, har verneombudene deltatt i større deler av partsdialogen mellom tillitsvalgte og ledere enn det som er spesifisert til å omhandle ansattes arbeidsmiljø.

Liv Merete Nielsen har hatt en nøkkelfunksjon innenfor utviklingen av forskning på områdene forming, formgiving, design, kunst og håndverk i Norge. Arbeidet ved hennes faste institusjon, OsloMet, er velkjent. Men hennes arbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), tidligere Høgskolen i Telemark (HiT), er kanskje mindre kjent.

Purpose: To investigate how physiotherapists shaped and experienced the role of being a training coach, to maintain exercise in people with stroke over time. Design, material and method: Interviews have been conducted with six physiotherapists about their experiences as training coach in the LAST study. The data is interpreted using thematic analysis. Findings: The context for performing tasks within research, in the new coach role, was different than in ordinary physiotherapy practice. All the physiotherapists experienced tension between consideration for the research and the participants' needs. Communication with the stroke victims was central and time-consuming. The coaches' experienced dilemmas in terms of how much they could help and to what extent they should get involved in the participants' everyday challenges. Professional knowledge and professional experience contributed to the physiotherapists being able to exercise professional judgment. The physiotherapists' experiences contributed to minor changes in the research protocol. Conclusion: New tasks as training coach contributed to challenging and constructive processes with the acquisition of new knowledge, skills and experiences. The coaches' experiences were central to the research study. Communication with the participants as subjects was an important factor and the physiotherapists applied their competence as well as ethical reflections. This led to minor protocol changes, which contributed to the research results being experienced as more clinically relevant.

There is no one history of the research group Embodied Making and Learning (EMAL). EMAL is an interdisciplinary research group that addresses the phenomenon of embodied making and learning. We work together to achieve three main aims: to enhance quality in our research, to further community and cooperation between researchers, and to contribute to developing our field nationally and internationally.

Denne artikkelen analyserer lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i privat sektor i Norge med et spesielt fokus på forskjeller mellom bedrifter av ulik størrelse. Våre analyser viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i virksomheter i privat sektor har falt fra 13,5 prosent i 2015 til 11 prosent i 2017, og at den nedadgående trenden som er vist i tidligere undersøkelser har vedvart. Med utgangspunkt i tidligere forskning er det grunn til å tro at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er størst i store bedrifter. I denne artikkelen finner vi at kjønnsforskjellen i lønn er større i de minste bedriftene enn den er i de mellomstore, og den er aller størst i de største bedriftene. Når vi studerer lønnsforskjeller mellom kvinner og menn innad i bedrifter, er timelønnsforskjellen på 9 prosent, og forskjellene er størst i de store bedriftene. Våre funn antyder at det vil være viktig å rette søkelyset mot de prosessene som er ulikhetsskapende innad i både de store og de små bedriftene i arbeidet med å redusere kjønnsforskjeller i lønn framover.

As new editors, we humbly take over the editorial responsibilities of a journal that we appreciate so highly. We would like to officially thank the former editors Uppstad, Solheim and Skaftun, for the opportunity to keep pursuing the journals’ bold ambitions. We believe the Nordic Journal of Literacy Research has become the go-to journal for those interested in the study and development of literacy in the Nordic context. This is quite an accomplishment for a journal that has only been around for five years, and it says something about the quality of the work done by the first Editorial team, and also something about the fact that the field really needs a journal devoted to the topic of literacy in the Nordic context. The journal’s readership has increased steadily over the first five years, and so has the number of published articles and special issues.

Purpose: Examine students’ experiences of being a physical activity mentor for patients with mental disorders, and assess if student experiences can contribute to professional competence. Method: Thematic analysis of three focus group interviews with 16 students who had completed their student practice.. Findings: The student practice takes place in the span of a medical and everyday context, and the students reflected on the dilemmas they met as an independent physical activity mentor. Meeting the patients’ psychiatric symptoms, the students experienced that their knowledge of standardized tests and training had to be adapted to the individual patient. Individual adaptation required assessment ability and creative solutions, as well as a good relationship with the patient. Conclusion: The study shows that the practice as a physical activity mentor gives students practical knowledge and initial professional competence. The practice provides the opportunity to integrate theoretical and practical knowledge into practical synthesis.

Får ungdom i Norden som fullfører videregående skole mellom 21 og 28 års alder bedre tilgang til arbeidsmarkedet enn de som ikke har fullført ved 28? Vi finner at de som har fullført innen 28 års alder, har 12-15 prosentpoeng lavere sannsynlighet for å være NEET (Not in Employment, Education or Training) enn de som ikke har fullført. Når vi kontrollerer for sosioøkonomisk bakgrunn og særlig for tidlige skole-til-arbeid overganger mellom 16 og 20 år forsvinner mye av forskjellene mellom land, men fortsatt gjenstår de fleste av forskjellene mellom de som fullfører sent og de som ikke fullfører.

Sammendrag Norskfaget har et hovedansvar for å gi barn og unge meningsfylte møter med skjønnlitteratur. Men hvilken litteratur leses egentlig i norsktimene? I denne artikkelen utforsker vi hvilke skjønnlitterære tekster som blir lest i løpet av en uke med norsktimer i 47 ulike klasserom. I de 178 norsktimene vi har videofilmet og analysert, finner vi begrenset og lite repertoar av skjønnlitteratur. Læreboka har enorm definisjonsmakt, da så å si alle skjønnlitterære tekstene kommer fra en lærebok. Unntaket er elevtekster innenfor skjønnlitterære sjangre. Vi finner utstrakt bruk av utdrag, og de få hele romanene vi finner, er selvvalgte bøker til individuell lesing, ikke romaner klassen leser og diskuterer sammen. De litterære tekstene har til felles at de oppfyller – og aldri utfordrer – sentrale sjangerkonvensjoner. Dette kan øke avstanden mellom samtidslitteraturen og norskfaget. Artikkelen som helhet kan leses som et argument for å revurdere hva vi vil med litteraturundervisningen i skolen.

I denne artikkelen retter jeg oppmerksomheten mot metodiske tilnærminger for å utvikle kunnskap om kompleksitet i barnehagelæreres pedagogiske praksis. Jeg bygger på en forståelse av at kunnskap om pedagogisk praksis starter i det konkrete og kontekstbestemte. Det empiriske grunnlaget for analysene og diskusjonen er fire fokusgruppeintervjuer samt transkripsjoner fra og notater og refleksjoner omkring intervjuene. Det metodiske arbeidet undersøkes gjennom en metaanalyse, der også forskersubjektet og erfaringer fra forskningsprosessen belyses. Det teoretiske perspektivet på kunnskapsutvikling springer ut fra fenomenologisk hermeneutikk. Resultatene viser at det er nødvendig med et metodisk mangfold for å få tak i kompleksiteten som preger den pedagogiske praksisen der alt tilsynelatende henger sammen. English abstract Exploring the complexity of pedagogical practice This article explores how knowledge about complexity in Early Childhood Education (ECEC) teachers’ pedagogical practice can be developed. I am building on the understanding that knowledge about pedagogical practice already exists in lived experience. The empirical data from, and notes and reflections on four focus group interviews, are analyzed and discussed. The methodological approach is investigated in a meta-analysis where the researcher’s experience is included. Theoretical perspectives on developing knowledge are based on phenomenological hermeneutics. The results show that it is necessary to develop various methods in research to explore the complexity of a pedagogical practice where everything seems connected.

Denne artikkelen tar for seg hvordan man kan studere variabilitet i andrespråkslæring med utgangspunkt i dynamisk systemteori (DST), og viser hvordan DST kaster nytt lys over betydningen av variabilitet for endring og utvikling i andrespråkslæring. Tradisjonelt har variabilitet blitt betraktet som et brudd på systematikk som krever forklaring, mens rollen variabilitet spiller for utvikling og læring er det som framheves i DST. I artikkelen sammenfatter og drøfter vi sentrale metodologiske prinsipper og overveielser i forskning på språkutvikling innenfor DST, inkludert studiedesign, operasjonalisering av variabilitet og metodiske verktøy, med mål om å bidra til å videreutvikle forskningen på norsk innlærerspråk. Vi demonstrerer hvordan variabilitet kan studeres og tolkes i tråd med DST i longitudinelle data fra to voksne norskstudenters bruk av synes og tro, og artikkelen peker ut noen muligheter for hvordan slike data kan analyseres med økt statistisk raffinitet. Avslutningsvis argumenterer vi for at DST bidrar til økt teoretisk og metodologisk bevissthet om variabilitet og utvikling i andrespråkslæring som bør få konsekvenser for studiet av innlærerspråk, samtidig som diskusjonen også synliggjør at mer forskning er nødvendig for å avklare potensial og begrensninger ved dynamisk teori som prisme og verktøy for å forstå endring i andrespråksutvikling.

Lesing av skjønnlitteratur er en sentral del av norskfaget. Med innføringen av K06 ble listene over verk og forfatterskap fjernet fra norskplanen, og valg av tekster ble med dette opp til den enkelte lærer – et prinsipp som videreføres i fagfornyelsen 2020. Vi vet lite om hvilke tekster lærere velger å bruke i norskundervisningen, og i hvilken grad de leser hele teksten eller et eller flere utdrag fra den, noe vi med denne studien ønsker å undersøke. Datamaterialet bygger på en spørreundersøkelse med 153 norsklærere i vg3, der vi kartlegger hvilke litterære utdrag og hele verk lærerne bruker i undervisningen og deres holdninger til lesing av utdrag og hele verk. Et tydelig funn er at utdrag er en svært utbredt praksis blant lærerne i utvalget. Analysen viser også at visse enkelttekster (hovedsakelig fra 1800-tallet) og utvalgte deler av Henrik Ibsens forfatterskap og tekster er så hyppig brukt i undervisningen på tvers av klasser, at denne litteraturen i praksis er med på å opprettholde en form for skjult litterær kanon. Videre viser analysen at lærerne oppfatter lesing av utdrag og hele verk som to svært forskjellige aktiviteter, som tjener relativt motsetningsfylte mål i norskfaget.

Artikkelen undersøker hvem kvinnelige og mannlige kommunestyrerepresentanter mener at de representerer og hvordan deres representasjonsorientering påvirker opplevd politisk innflytelse. En spørreundersøkelse til norske kommunestyrerepresentanter viser at kvinnelige representanter i større grad enn sine mannlige kollegaer opplever et særskilt ansvar for å representere grupper med få maktressurser. Videre viser undersøkelsen at mannlige folkevalgte har betydelig mer kontakt med innbyggere i sitt politiske virke, enn kvinnelige folkevalgte har. Representasjonsorientering og kontaktmønster påvirker kvinnelige representanters opplevde innflytelse i forskjellig retning. Det å representere grupper med få maktressurser er assosiert med høy opplevd innflytelse, mens lav innbyggerkontakt er assosiert med lav opplevd innflytelse. Samlet sett er det små forskjeller mellom kvinnelige og mannlige representanters opplevede innflytelse: Mulighet for å påvirke den politiske dagsorden og utviklingen av løsningsforslag er blir vurdert som lik av mannlige og kvinnelige folkevalgte, men mannlige folkevalgte opplever at de har litt bedre mulighet for å mobilisere støtte.

Woodcarvers often report their experiences as having an intense internal focus, and feeling of a close connection to the material. This article explore key processes in cells and organs that underlies these experiences, emphasizing the sensorymotor modulation in cerebellum. The article has two aims: To bring neurobiological knowledge into the making disciplines to better understand the making process; To mediate terminological differences between disciplines and open up new research-based hypotheses and theoretical foundations for future interdisciplinary studies. Findings include three topics for further exploration: 1) The overflow of information in cerebellum and the maker’s experience of intense internal focus. 2) Cerebellum’s function as generator of deliberate actions without involving the conscious self and the so-called preconscious element of the maker’s negotiation. 3) The priority of neural circuits between sensory input and muscle output in Cerebellum at the cost of neural circuits to cerebral cortex’ monitoring and self-reflection and the maker’s experience as being close to the material. These findings expand upon previous knowledge developed in studies of making processes from sociocultural and philosophical point of view, and are useful for researchers and teachers interested in understanding and advancing the making disciplines and arts and craft education.

This special issue on embodied making and learning is dedicated to aspects of embodied cognition that goes on in the field of art, craft and design. The contributors to this issue were invited from the Embodied Making and Learning (EMAL) research group at the University of South-Eastern Norway, where aspects of learning in creative practices have been studied from many different angles throughout the institutions nearly 80 years existence, and amplified since the formation of the group in 2014. With its 50 members, divided into five thematic clusters related to embodied making and learning, this research group is one of the largest in the field. It involves both experienced and early career researchers, as well as experienced university teachers, from several disciplines.

Bakgrunn: Gode kommunikasjonsferdigheter er en sentral kompetanse i intensivsykepleie og således et sentralt læringsutbytte i utdanningen av intensivsykepleiere. Vi utviklet et undervisningsopplegg der simulering med profesjonell skuespiller blir benyttet som pedagogisk metode for å utvikle avanserte kommunikasjonsferdigheter. Bruk av skuespiller i kommunikasjonstrening er en etablert pedagogisk metode ved utdanning av leger, men så vidt vi vet lite brukt i utdanning av intensivsykepleiere. Hensikt: Evaluere intensivsykepleierstudentenes opplevelse av læringsutbytte og erfaringer med å bruke fullskalasimulering med skuespiller som læringsmetode i kommunikasjonstrening. Metode: Evalueringsstudie med deskriptivt survey design. Masterstudenter i intensivsykepleie fra to kull (n= 3) ble invitert til å delta. Spørreskjemaet besto av totalt 21 spørsmål, der 17 spørsmål hadde oppgitte svarlternativer på en Likert-skala (1-5, ikke i det hele tatt svært stor grad). De siste fire spørsmålene var åpne, med mulighet for svar i fritekst. Resultat: Studentene ga positive tilbake­meldinger på undervisningsopplegget og vurderte å ha godt læringsutbytte av simuleringen (gjennomsnitt 4.8). Spesielt bruken av profesjonell skuespiller og debriefingen som ble gjennomført umiddelbart etter simuleringen (gjennomsnitt 4.5) ble vurdert å ha stor betydning for studentenes læringsutbytte. Nytten ved bruk av video var mer usikker. Konklusjon: Resultatene viste at studentene hadde godt læringsutbytte av simuleringen og at skuespiller bidro positivt til dette ved å skape realisme i gjennomføringen av scenariene. Simulering med profesjonell skuespiller er en ressurskrevende pedagogisk metode, men resultatene fra denne studien gir grunnlag for å videreføre simulering med profesjonell skuespiller som metode for å utvikle avanserte kommunikasjonsferdigheter.

Bakgrunn: Studenters erfaringer og tilfredshet med studieprogram er parametere som kan brukes til å måle studiekvalitet. Denne studien er den første landsdekkende tverrsnittsundersøkelsen for studenter i intensivsykepleie som kartlegger studentenes tilfredshet. Mangelen på intensivsykepleiere i Norge understreker betydningen av systematisk innsats for å utnytte utdanningskapasiteten og bevare og fremme god studiekvalitet. Hensikt: Hensikten med studien var å kartlegge intensivsykepleiestudentenes tilfredshet med og opplevelse av intensivsykepleiestudiet i en landsdekkende spørreundersøkelse. Metode: Studien er en deskriptiv tverrsnittstudie med spørreskjema. Vi kartla demografiske data, erfaringer med studiet ved hjelp av skjemaet Erfaringer med studiet 26 (EMS26), mulighet for veiledning i praksisstudiene, samt motivasjon for studiet. Et åpent spørsmål ga studentene mulighet til å gi utfyllende informasjon om sin studiesituasjon. Det ble gjort deskriptive analyser og innholdsanalyse av fritekstkommentarer. Resultat: Det var en svarprosent på 35.3 (n=152). Studentene ble bedt om å svare på påstander på en Likertskala fra 1 til 5 (1=svært uenig og 5=svært enig). Respondentene oppga høy arbeidsbyrde i utdanningen, dette ble bekreftet både i svarene på EMS26 (gjennomsnitt på 2.3 og standard avvik (SA) 0.53) og i fritekstkommentarene fra studentene. Studentene oppga videre å være tilfreds med de faglige utfordringene de møter i praksisstudiene (gjennomsnitt 4.1 og SA 0.99). Studentenes gjennomsnittsskår på EMS26 var 3,1 (SA 0.40). Konklusjon: Studien viser at studentene er godt tilfreds med praksisstudiene. Samtidig rapporterer de om varierende veiledningsmuligheter i praksisstudiene. Intensivsykepleierstudentene oppgir å være mest fornøyd med dimensjonene vurderingsformer og generelle ferdigheter. De er minst fornøyde med dimensjonene som omhandler arbeidsbyrden og studentautonomi. Studentenes erfaringer er nyttige i videreutviklingen av studieprogrammene og gir et øyeblikksbilde av situasjonen nasjonalt. Resultatene har nytteverdi for sammenligning over tid. EMS26 er også nyttig for kartlegging av tilfredshet i utdanning innenfor andre sykepleiespesialiteter.

Norskfaget har et særskilt ansvar for skriveopplæring, og skriveopplæring kan foregå på mange måter. Denne artikkelen tar utgangspunkt i 178 norsktimer fra åttende trinn som den pågående LISA-studien har filmet i 46 ulike klasserom. Jeg har identifisert alle timene der elevene får en tydelig skriveoppgave (n=33), og vurderer hvilke av Roz Ivaničs (2004) seks skrivediskurser som er tydelige i lærernes muntlige skriveordre. Funnene viser at det foregår allsidig skrive-opplæring der flere diskurser er tydelige, men at det klart vanligste er at lærerne ytrer seg innenfor en sjangerdiskurs og en prosessdiskurs. Så å si alle skriveoppgavene elevene gjør har tydelige forventninger til sjanger. Analysene viser også at formål med skriving ofte kobles til sjanger generelt, ikke til spesifikke skriveoppgaver. Ingen av skriveordrene alene kan kategoriseres innenfor en sosial praksis-diskurs eller en sosiopolitisk diskurs.

Tidlegare studiar viser både positive og negative samanhengar mellom utanlandskfødd arbeidskraft og innovasjon. Desse studiane har ikkje teke høgde for kjønn. Derfor undersøker vi samanhengen mellom andelen utanlandskfødde menn og utanlandskfødde kvinner og produkt – og marknadsretta innovasjon. Vi ser òg på om samanhengane er ulike mellom føretak i og utanfor storbyregionar. Vi nyttar registerdata og innovasjonsundersøkinga frå Statistisk Sentralbyrå og finn at samanhengen mellom innovasjon og utanlandskfødd arbeidskraft særleg gjeld for føretak utanfor storbyregionane. Samanhengen gjeld dessutan særleg for utanlandskfødde menn.

Regelen i norsk skole er at barn begynner på skolen det kalenderåret de fyller 6 år. Vi ser på mønsteret i utsatt og fremskutt skolestart etter kjønn og foreldrenes utdanning. Gutter født i siste kvartal av året har 2,3 prosentpoeng høyere sannsynlighet for utsatt skolestart enn jenter, mens gutter født i første kvartal av året har 2,2 prosentpoeng lavere sannsynlighet for fremskutt skolestart enn jenter. Barn av foreldre med høyere utdanning har lavere sannsynlighet for utsatt og høyere sannsynlighet for fremskutt skolestart. Utsatt (fremskutt) skolestart er negativt (positivt) korrelert med antall grunnskolepoeng og fullføring av videregående skole.

This issue of FormAkademisk features selected articles developed from papers presented at the Make it NOW! Learning, Exploring and Understanding conference in Rauma, Finland, September 28-30, 2016. This NordFo conference was organized by Rauma Unit of Turku University´s Department of Teacher Education. NordFo is a Nordic forum, supported by NordPlus, which since the 1980s has worked towards initiating, stimulating and reporting research and development work within the subject art and craft, textile work and woodwork and the teacher education in these subjects in the Nordic countries. The conference Make it NOW! aimed to “…provide an arena for discussions on craft, design and technology as an innovative combination of knowledge and skills related to eco-social values in altering the world according to human needs and wants” (International NordFo Conference in Rauma, 2016). This special issue of FormAkademisk called for articles with an emphasis on the theme Researching embodied making and learning – New methodological vistas on Making, however this did not exclude papers from other sessions. Additionally, this issue contains two other, independent articles that fit this special issue’s scope.

This article revisits previous research on the maker’s experience when working with materials, and discusses this in light of new research on creative cognition and the neurobiological basis of making. It is one in a series of four articles, which draw on neurobiological knowledge to expand our understanding of the woodcarver’s experience. The aim of this article is to present and discuss one element of the creative cognition of the woodcarver: memory. It reviews the basics of the nervous system and its function, cognition, and attention. I argue that one of the reasons why the woodcarver cherishes the experience of carving is that he or she can recall and relive many details in the memory of it. I will specifically discuss the role of the hippocampus in storing and recollecting declarative episodic memories. The article concludes with a short discussion of why this knowledge is useful in understanding the woodcarver’s experience and, in turn, if – and, if so, why – woodcarving could be an important activity in which to engage in the twenty-first century.

This issue of FORMakademisk features selected articles developed from papers presented at the symposium Embodied Making and Design Learning at the DRS/CUMULUS-conference LearnXDesign in Chicago, Illinois, June 28–30, 2015. This special issue was developed as an initiative by the symposium conveners. The symposium was developed by researchers from research groups in Norway, Finland and Canada to explore various aspects of embodied making in relation to design learning. The symposium was a full-day event with four sessions, seven paper presentations, a roundtable discussion, a plenary discussion and a workshop. The symposium received positive feedback, attracting many participants and stimulating engaged discussions throughout the conference. This indicates a growing awareness of the topic of embodied making and design learning. This special issue features five articles that together highlight a variety of approaches and examples of current research endeavours in relation to the theme.

Concurrent (samtidig) lærerutdanning møter en dobbelt utfordring: studentene skal lære et (eller flere) fag, samtidig som de skal lære å lære bort fag. I Kunst og håndverk knyttes denne debatten ofte opp mot hvordan en i korte utdanningsenheter kan få nok faglig dybde i de ulike delene av faget. I artikkelens første del presenteres tidligere forskning på Kunst og håndverk. Et fagdidaktisk kunnskapsperspektiv trekkes opp i tilknytning til begrepet pedagogisk innholdskunnskap forstått som en re-forhandling av fagkunnskap og pedagogisk kunnskap (Shulman). Ut fra dette problematiseres fagets kvalifiseringsbredde og indre spenninger som en del av lærerutdanningens premiss. Det argumenteres for at en reduksjon av kvalifiserings­bredden ikke vil føre til redusert kompleksitet i undervisningen i faget. Artikkelens andre del foreslår begrepet beredskapskunnskap som en måte å håndtere fagets kompleksitet på: som et mulig grunnprinsipp for inn- og utvalg av arbeidsformer og innhold i utdanning i Kunst og håndverk. Diskusjonen knyttes til spørsmålet om hvordan lærerutdanning i Kunst og håndverk best kan ruste studenter til et langt liv som lærerprofesjonsutøvere i en fremtid vi ennå ikke vet hvordan ser ut. Artikkelen foreslår at beredskapskunnskap kan forstås som et nav i et prinsipp om livslang læring for lærere i Kunst og håndverk, og således som et overordnet mål for lærerutdanning generelt.

This volume of FORMakademisk is a special issue which features articles based on presentations made at Making - an International Conference on Materiality and Knowledge, Notodden on September 24-27, 2012. This FORMakademisk publication is accompanied by special issues from two other scientific journals, the New Zeeland–based Studies in Material Thinking (Freitas & Lutnæs, 2013) and the Nordic journal Techne A Series, published by NordFo (2013; Johansson & Porko-Hudd, forthcoming).

Artikkelen belyser og diskuterer læreres fagdidaktiske utvelgelseskompetanse i formgiving, kunst og håndverk. Det introduseres en antakelse om at det er mulig og nyttig å anlegge et valgperspektiv på didaktiske handlinger. Det pekes innledningsvis på en del utfordringer med lærerkunnskap, innhold, arbeidsformer og vurdering i faget, knyttet til de krav utfordringene stiller til lærerens utvelgelseskompetanse. Vygotskijs teorier omkring lånte erfaringer og bedømmelses­teorien til Kahneman & Tversky og Kahneman & Fredricks presenteres som et utvalgt teoretisk perspektiv. Det pekes på eksempler fra empiriske studier som har studert faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk. Fra disse presenteres og diskuteres situasjoner der valgproblematikk er avgjørende for studentenes læring og mestring av kommende yrkesutøvelse. Valgperspektivet viser seg å kunne gi en mulighet til å se nye potensielle strukturer i den komplekse situasjonen lærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk er: Perspektivet kunne belyse hvordan uklarhet omkring valgmuligheter førte til begrensning. Dessuten kunne det bidra til å problematisere sider av faglærerutdanningens spesialitet: Utfordringen det er å kombinere egen utøving i skapende arbeid og didaktisk utøving- og undervisningskompetanse. Det blir konkludert med at mer forskning er nødvendig, og det blir pekt på at et pågående forskningsprosjekt forhåpentligvis vil kunne bidra til dette, både ved å dokumentere den enkeltes erfaring og ved å studere kritisk om eksemplene i denne artikkelen kan sies å være aktuelle i flere situasjoner. Denne kunnskapen vil kunne styrke det forskningsbaserte grunnlaget for å utdanne lærere med nok utvelgelses­kompetanse til å gjøre gode valg.

I denne artikkelen diskuterer vi i hvilken grad fokusgruppeintervju kan være en egnet innfallsvinkel til å utvikle forskningsbasert kunnskap om undervisningen i faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk. Vi begynner med å beskrive feltet, det vil si forskningskonteksten og den praktiske virkeligheten som danner grunnlaget for våre refleksjoner. Deretter avklarer vi nærmere hva som kjenne-tegner fokusgruppeintervju og plasserer det i en videre metodologisk og vitenskapsteoretisk sammenheng. Så følger en drøfting av metodologiske ut-fordringer med særlig fokus på krav og forventninger til aktørene og i hvilken grad metoden gir valid innsikt. I forlengelsen av dette gjør vi oss noen tanker omkring hvordan materialet kan bearbeides. Drøftingene knyttes kontinuerlig til hvordan fokusgruppeintervjuer kan være et hjelpemiddel til å videreutvikle kunnskap om undervisningen i lærerutdanningen. Avslutningsvis sier vi litt om hvordan vi vil bruke dette videre i en praktisk gjennomføring av neste ledd i det større forskningsprosjektet denne artikkelen er en del av.Søkord: metod, sløyd, fokusgruppeintervju, lærerutdanning, diskursanalysURN:NBN:no-29965

This article presents and discusses approaches for exploring higher education in Art and Crafts. The concepts exploring versus research and the different foci in an insider perspective versus an outsider perspective introduces the theme. An insider perspective is said to be a useful starting point for inquiry, referring to Frayling’s trichotomy research into, research on and research through from 1993. The field of higher education in Art and Crafts education is shortly presented as comprising two main areas of knowledge: knowledge of education, and knowledge about the different subject areas within Art and Crafts. Both theory and practice are a part of these areas of knowledge. As higher education in Art and Crafts is a making profession, the most prominent challenge when exploring this today is thus said to be to develop research based knowledge on Education in Art and Crafts as a making discipline. Two keywords are deemed to be useful in approaching this theme: Mode 2 knowledge production and transdisciplinarity. The article concludes with describing specific ways of doing this today from within the context of application. Two examples of large research projects in Scandinavia are presented as examples of such projects.