Search

Bacheloroppgave i Entreprenørskap fra Handelshøyskolen BI, 2022 Denne oppgaven tar for seg hvorfor det er færre kvinnelige entreprenører i forhold til mannlige i Norge, men dreier seg i hovedsak om hvorfor menn har en tendens til å lykkes i mye større grad enn kvinner. For hver kvinne som har en god inntekt fra en virksomhet hun har etablert selv og som fremdeles vokser, er det ni menn i samme posisjon. Målet med forskningsprosessen har vært å finne årsaker til hvorfor det er slik, og problemstillingen vi har forsøkt å svare på er: «Hva er årsakene til at menn lykkes bedre med entreprenørskap enn kvinner?» Det teoretiske rammeverket bygger på en artikkel som belyser temaet kvinner og entreprenørskap, som danner grunnlaget for de valgte temaene i oppgaven. Videre går oppgaven gjennom relevant litteratur og teorier i tilknytning til temaene. Temaene som blir belyst er: faktorer som skaper forskjeller, ambisjoner og motivasjon, kvinner i ledelse samt entreprenørskap og personlighet. Vi benyttet en kvalitativ undersøkelse i forbindelse med de fem dybdeintervjuene for å besvare problemstillingen. Valget av informanter baserte seg på et ønske om ulike perspektiver og synspunkter. Dermed falt valget på ulike kjønn som befant seg på ulike stadier i sin entreprenørskapskarriere. Vi har transkribert intervjuene og tatt ut den mest essensielle informasjonen som er relevant i forhold til litteraturen som er brukt og som kan belyse problemstillingen som er valgt. Intervjuobjektene holdes anonyme og blir omtalt med bokstaver. Den empiriske tilnærmingen er delt inn etter de gjennomgående temaene som er nevnt ovenfor. Etter den empiriske delen vil vi ta et dypdykk i funnene fra empirien og knytte det opp til litteraturen og teoriene som er anvendt. Gjennom å diskutere likheter og ulikheter kommer det frem seks tydelige årsaker til at menn lykkes bedre enn kvinner med entreprenørskap. Oppgaven konkluderer med at kvinner i større grad blir mer påvirket enn menn av å få barn, de har generelt lavere selvtillit, de er mindre risikovillige, er mer avhengig av trygghet, har generelt mer ansvar hjemme uavhengig av hvor mye de jobber og har mindre tilgang på kapital.

Masteroppgave i entreprenørskap og innovasjonsledelse - Nord universitet 2022

Masteroppgave i entreprenørskap og innovasjonsledelse - Nord universitet 2022

Denne rapporten gir en summarisk framstilling av ulike sider av entreprenørskap blant innvandrere basert på registerdata fra personstatistikk og næringsstatistikk. Formålet er å belyse lønnsomhet for den enkelte og betydningen for samfunnet av at innvandrere velger å drive egen næringsvirksomhet gjennom personlig eide foretak eller aksjeselskap, Rapporten er finansiert av Kunnskapsdepartementet under rammeavtalen for innvandringsrelatert statistikk.

Masteroppgave i entreprenørskap og innovasjonsledelse - Nord universitet 2022

Bacheloroppgave i Entreprenørskap fra Handelshøyskolen BI, 2021 Bacheloroppgaven omhandler et dypdykk i det nye fenomenets ghost kitchens varierende forretningsmodeller. På bakgrunn av forretningsmodellens relative nyhet er det verken etablert anerkjente definisjoner knyttet til ghost kitchens samlebetegnelse eller de ulike versjonene som eksistere i dag. Imidlertid er det en ting som knytter ghost kitchen begrepet sammen, en forretningsmodell skreddersydd for “levering-av-mat-segmentet”. Ghost kitchens har de siste årene ført en sterk fremvekst i land som USA, Storbritannia, India og Kina. Forretningsmodellen baserer seg på økende trend knyttet til at konsumentens endrede matvaner, i retning av et økt konsum av hjemlevert mat. Denne trenden har ytterligere akselerert på bakgrunn av den pågående koronapandemien. I løpet av det siste året (2020) har fenomenet ankommet Norge. Studiens problemstilling er som følger: “Hvilke suksesskriterier og barrierer eksisterer for forretningsmodellen i det norske markedet?” For å belyse problemstillingen benyttes relevant litteratur knyttet til den tredje industrielle revolusjon og vertikal spesialisering, samt relevant teori knyttet til plattformbedrifter og forretningsmodeller. Studien fremviser to forskjellige kategorier av ghost kitchens, i et forsøk på kategorisere og definere forretningsmodellene nærmere. Bacheloroppgaven angriper problemstillingen ved å benytte seg av et utforskende forskningsdesign og anvender en kvalitativ metode. For å nærmere undersøke konseptet, er det blitt gjennomført semistrukturerte intervjuer bestående av et utvalg på fem bedrifter i den norske restaurantbransjen. Tre av disse er tradisjonelle restauranter, mens to av disse benytter seg av ghost kitchens konseptets forretningsmodell og befinner seg i oppstartsfasen. Datamaterialet ble analysert ved benyttelse av tematisk analyse og det ble utformet tematisk model. Denne benyttes til å presentere funnene gjennom en within-case og across-case analyse som senere legger grunnlaget for diskusjonen. I konklusjonen presenteres følgende funn knyttet til problemstillingen:Suksesskriterier for ghost kitchens i det norske markedet: (1) høy grad av datautnyttelse, (2) høyt fokus på markedsføring, (3) å velge sentrale lokasjoner, og (4) mat designet for levering. Barrierer for ghost kitchens i det norske markedet: (1) at Norges lave befolkningstetthet vil kunne redusere det potensielle kundevolumet, og (2) markedsaggregatorenes høye tjenestekostnader.

Bacheloroppgave i Entreprenørskap fra Handelshøyskolen BI, 2021 Hensikten med denne studien er å undersøke den norske entreprenørskapskulturen, og belyse temaet fra et psykologisk perspektiv. Hvorfor er det ikke fler som satser stort i Norge, når vi har et unikt velferdssystem som tilrettelegger for gründervirksomhet på veldig mange måter. Hvorfor har vi ikke et norsk svar på Silicon Valley eller Silicon Roundabout? Nettopp her kommer psykologien inn - er det slik at den iboende kulturen vi nordmenn besitter har en hemmende funksjon når det kommer til det å “ta en annen vei”, og satse på seg selv? Forskningen ble utført gjennom en metodisk tilnærming - og totalt stilte syv gründere som intervjuobjekter til et personlig dybdeintervju. Intervjuene bar preg av et eksplorativt design, som åpner for at man kan avdekke nyttig informasjon underveis i intervjuet, og bevege seg rundt intervjuguidens satte forskningsområder. Videre ble meningsinnholdet dedusert til fem koder; «nettverk/kunnskapsdeling», «selvstendighet, «komfort», «presse» og «engasjement». Grunnet studiets psykologiske tilnærming ble personlighetsteori vektlagt for å gi leseren et innblikk i intervjuobjektene, samt etterstrebe relevante sammenhenger som kan gi en forklaring på hvordan janteloven påvirker entreprenørskapskulturen i Norge. I løpet av studiet ble en rekke interessante påvirkningsfaktorer introdusert - blant annet hvordan pressens enorme påvirkningskraft hemmer norsk entreprenørskapskultur og hvordan det å bedrive entreprenøriell virksomhet i Norge er mindre foretrukket grunnet graden av komfort nordmenn generelt har uten entreprenørskap. Avslutningsvis ser janteloven ut til å ha en positiv innvirkning på den individuelle entreprenøren, og fenomenet oppleves faktisk å fungere som en motivasjonsfaktor. Situasjonen er derimot annerledes på makronivå, der janteloven anses å ha en svært negativ funksjon. Det å bedrive entreprenørskap fremstilles, spesielt gjennom media, som et enormt usikkert, risikabelt og selvsentrert yrke som de færreste behersker. Studiets resultat gir derfor en indikasjon på at janteloven har en negativ effekt på den norske entreprenørskapskulturen, men likevel fungerer som en motivator på et individuelt plan.

Masteroppgave i entreprenørskap og innovasjonsledelse - Nord universitet 2021

Denne masteroppgaven utforsker jobbtilværelsen til musikere innen rytmisk musikk i Norge i dag. Som musiker i Norge forholder man seg til private parter i en pulserende musikkbransje, samt staten som rammeverk og mulig støtteapparat for jobbsituasjonen. I dagens musikkbransje kan de som skaper og utøver musikk anses å være under press. Samtidig søker Norge stabilitet og fleksibilitet for kunstfeltet. Basert på seks semi-strukturerte kvalitative intervjuer forsøker denne studien å besvare hva dagens musiker kan oppleve som utfordrende, og videre hvilke faktorer eller tiltak som kan bidra til stabilitet, i en sammensatt og uforutsigbar arbeidshverdag. I masteroppgaven presenteres begrepet «yrkesmusikeren». Begrepet har til hensikt å favne de ulike individene, arbeidsformene og jobbhverdagene som finnes blant dem som har det å skape og utøve musikk som sitt primære levebrød og driver egen næring. Til tross for at den enkelte musiker kan finne det utfordrende å ta stilling til alle elementene egen arbeidshverdag består av, og usikkerheten som til enhver tid er en del av den, kommer det i oppgaven fram at tilværelsen kan oppleves stabil i noen grad. Avhandlingen antyder at en så stabil tilværelse som mulig vil kunne bidra til at yrkesmusikeren kan vie mer av sin tid og kapasitet til å skape og utøve musikk, og oppnå den kreative utfoldelsen en ønsker. Funnene som avdekkes i studien peker på grep den enkelte yrkesmusikeren eller staten kan ta, og demonstrerer viktigheten av å videre utforske hva som kan gjøre jobbsituasjonen så stabil som mulig.

Bacheloroppgave i Entreprenørskap fra Handelshøyskolen BI, 2021 Denne studien tar for seg en rekke faktorer som kan bidra til å fremme og eventuelt hemme oppstartsbedrifters evne til å utvikle grønn teknologi i energisektoren. Det grønne skiftet er et tema som har fått økt internasjonal oppmerksomhet i nyere tid. I dag er energisektoren kilden til tre fjerdedeler av drivhusgassutslippene, og en omstilling av denne sektoren er nødvendig for at verden skal nå sine klimamål. Formålet med denne studien er å identifisere hvilke faktorer og forhold som er avgjørende for innovasjon av grønne løsninger. Med et utvalg grønne oppstartsbedrifter fra «Norges Oljehovedstad» – Stavanger, og «Verdens Energihovedstad» – Houston, så er det gjennomført en kvalitativ komparativ casestudie for å nå studiens formål. Gjennom denne studien skal følgende problemstilling besvares: «Hvilke eksterne forutsetninger og ressurser anses som kritiske suksessfaktorer for norske og amerikanske oppstartsbedrifter i energisektoren?». For å besvare problemstillingen er det utarbeidet et teoretisk rammeverk som omhandler eksterne forutsetninger og mobilisering og utnyttelse av ressurser. Eksterne forutsetninger er herunder institusjonelle forhold, innovasjons- og omstillingspolitikk samt klynge teori. Mobilisering og utnyttelse av ressurser er bestående av interne evner for vekst, strategisk entreprenørskap og partnerskap, samt ressursbasert teori. Teorien vil så bli knyttet opp med innhentet empiri fra åtte dybdeintervjuer og innhentet sekundærdata. Vi finner at myndigheter bør prioritere og effektivisere støtteordninger til FoU, samt sørge for en stabil og forutsigbar miljøpolitikk for å redusere transaksjonskostnader og usikkerhet. Videre finner vi at grønne oppstartsbedrifter drar stor nytte av deres klyngetilhørighet i Stavanger og Houston. På internnivå finner vi at oppstartsbedriftene bør ha et samspill mellom aktiviteter innen FoU og kundeorientering slik at løsningen samsvarer med markedets etterspørsel. Dette komplementære samspillet er muliggjort av bransjeerfaringer, teknologisk kompetanse og markedsinnsikt, som gjør spesialisert- og entreprenøriell kunnskap som nok en suksessfaktor. Til slutt vil ressursbasert teori belyse ulike kilder til homogenitet og heterogenitet, noe som påvirker våre utvalg forskjellig.

Denne oppgaven omhandler den norske merkevaren Svane, som i dag opplever en rekke utfordringer med tanke på konkurrenter og differensiering i markedet. På bakgrunn av dette har vi valgt å ta for oss temaet merkevarebygging, med spisset fokus på posisjonering og differensiering. Med grunnlag i en hypotese mottatt av produktutviklingsansvarlig i Svane, kom vi frem til følgende problemstilling: Hvordan kan Svane posisjonere seg i markedet for å oppnå langsiktig høyere lønnsomhet? For å kunne gå dypere inn i problemstillingen og komme frem til best mulig konklusjon for Svane, har vi forankret oppgaven i en rekke teorier. Teoriene som blir tatt i bruk er segmentering, push- og pull strategi, merkevare, merkevarepyramiden, merkeverdi, posisjonering, differensiering og forbrukeratferd. Videre tar vi i bruk metodiske undersøkelser, i form av eksplorativt design og kvalitativ metode. Vi gjennomførte totalt seks dybdeintervju – tre med selgere fra møbelbutikk og tre med ansatte i Svane. I tillegg mottok vi interne dokumenter fra Svane med kundeundersøkelse og behovskart. Sekundærdata mottatt fra Svane, samt dybdeintervjuer, ga god innsikt i dagens situasjon og ga svar på alle de utvalgte undersøkelsesspørsmålene. Behovskartet fra Svane viste kjernebehovene ved valg av seng: den skal bidra til god søvn, den skal være komfortabel, samt være et trygt valg. I kundeundersøkelsen vises det at merkevarene Svane, Jensen og Wonderland assosieres med kvalitet og komfort. Totalt sett kommer det frem at Svane gjør det bra på komfort, men bør forbedre service og prispersepsjon. I dybdeintervjuene ble det avdekket et forbedringspotensial til Svane sine B2B-selgere og ved ressursbruken til markedsføring. Videre har vi kommet frem til en konklusjon som er faglig forankret i teori og metodiske undersøkelser. Vi mener Svane bør posisjonere seg som best på kvalitet, teknologi og service. Dette på bakgrunn av deres allerede høye nivå på kvalitet og eksklusive teknologi. Vi har tro på at forbedring av service og økt ressurstilgang på markedsføring vil hjelpe Svane med å differensiere seg fra sine konkurrenter, styrke sin merkevare, befeste sin posisjon i kundens bevissthet og dermed oppnå høyere lønnsomhet. Dette er vår personlige anbefaling ut fra grundige undersøkelser.

Denne oppgaven tar for seg salgsprosessen av egen virksomhet, herunder exit. Målet med oppgaven er å definere utslagsgivende faktorer man bør ta hensyn til, og prøve å tidfeste når man skal begynne å innrette seg de ulike. Det er utført seks intervjuer med entreprenører som befinner seg i ulike stadier av salgsprosessen, fra å ikke ha tenkt på det, til å ha utført flere vellykkede exits. Utfallet av sammenstillingen av teorien opp i mot praksis har hjulpet oss å definere fire utslagsgivende områder oppsummert i en ny modell (figur 6.2.1). Denne tar for seg i) entreprenøren, i hvilken grad hen legger forutsetningene i starten av virksomheten på bakgrunn av egen erfaring, eierandel samt ledelsesstil. ii) Organisasjonen, viser oss at selskapets avhengighetsgrad til nøkkelpersoner, samt utarbeidelsen av en organisasjonskultur har utslagsgivende effekt på verdi. Dette blir i utvalget i varierende grad hensyntatt, noe grunnet ulike behov. iii) De makroøkonomiske fluktasjonene i økonomien påvirker verdsettelsen, som gjennom analyser kan identifisere med- eller motsykliske tendenser i aktuell virksomhet. iv) Timing er av helt essensiell faktor, hvor man ser selskapets finansielle situasjon. Det fremheves at salg bør forekomme mens man har vekst i omsetning samt potensialet for vekst i overskuelig fremtid. Avslutningsvis tas disse fire aspektene til etterretning for definering av hvorvidt det er fordelaktig å inngå en “suksessfull” exit. Ved å se på de ulike momentene som fremkommer i modellen finner vi potensielle årsakssammenheng til måloppnåelsen av de enkelte bedriftene.

Bacheloroppgave i Entreprenørskap og økomnomi fra Handelshøyskolen BI, 2020 Serieentreprenører er nødvendige for å tilføre innovasjon og samtidig utvikle samfunnet med tiden. Vi ønsker å se nærmere på hvordan serieentreprenørskap ser ut i Norge og gå nærmere inn på hvordan en typisk serieentreprenør tenker. Vi vil i løpet av vår oppgave legge frem teoriforankrede funn for å besvare problemstillingen: Hvordan ser serieentreprenørskap ut i Norge?- Hva kjennetegner en serieentreprenør og hva motiveres dem av? Oppgavens første del presenterer bakgrunnen for oppgaven, etterfulgt av struktur før vi legger til rette definisjonen av en entreprenør for å videre kunne drøfte en serieentreprenør. Del to omhandler vårt teoretiske rammeverk og presenterer teorier fra blant annet Penrose, Sarasvathy, Spilling, Lai og Maslow. Dette skaper grunnlaget for oppgavens videre analyse. I del tre tar vi for oss metodene vi har anvendt for å samle inn nødvendig data. Her fremlegges blant annet vår kvalitative datainnhenting i form av ti dybdeintervju med ulike typer entreprenører. Det var viktig for oss å kunne intervjue både kvinner og menn i forskjellige aldersgrupper for å skape et helhetlig bilde av serieentreprenører i Norge. Vi avslutter del tre med en kritikk av oppgavens reliabilitet og validitet for å sikre kvaliteten av våre funn. Del fire vil presentere disse funnene og skille primærdata inn i de relevante emnene. Avslutningsvis vil vi i del fem forankre våre funn opp mot teorien og presentere en konklusjon i del seks som gir et klart svar på vår problemstilling. Gjennom vår oppgave har våre funn vist oss at det norske samfunnet er åpen for serieentreprenørskap i form av rammeverk. Serieentreprenørene ser videre på de norske normene som en negativ faktor, men mener at det har blitt bedre nå enn det var for 10 år siden. Vi ser også at det som kjennetegner en serieentreprenør er en samling av flere faktorer som energi, risikovillighet og selvstendighet. Dette gjenspeiles også delvis i deres motivasjon hvor det å være sin egen sjef, samt anerkjennelse fra andre er sammen med de materielle godene deres største motivasjonskilde.

Læringsutbyttebeskrivelsar frå nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring seier at studentane skal kjenne til nytenking, entreprenørskap og innovasjonsprosessar. HVL arrangerer i samarbeid med Ungt Entreprenørskap tverrfagleg innovasjonscamp for sjukepleie- og ingeniørstudentar årleg. Evalueringsstudien viser at studentane manglar ei felles forståing for omgrepet innovasjon og at det tverrfaglege samarbeidet vert utfordra ved manglande kjennskap til den andre profesjonen sin kompetanse. Studentane erfarte også at oppdraga var for lite opne og at dei ikkje vart utfordra nok på kreativ tenking. Av gode erfaringar nemner studentane at tverrfagleg samarbeid var positivt, og at det å få høve til å arbeide kreativt var noko som dei sette stor pris på. Erfaringar frå evalueringsstudien er med på å forme arbeidet vidare med innovasjonscampen.

Masteroppgave i geografi GEO350 MASV-PHYG MASV-MEHA MASV-GEOG MPGEOGR

Master of Science in Business (Siviløkonom) - Nord universitet 2020

Masteroppgave i entreprenørskap og innovasjonsledelse - Nord universitet 2020

Bakgrunn: Dagens samfunn har høyt fokus på digitalisering. IT har blitt en kilde til disruptiv innovasjon, og samfunnet har gått mer bort fra fysiske produkter og mer over til kunnskapsbaserte produkter. Digital teknologi har bidratt til nye muligheter for gründere og har vist et ekstremt potensial for vekst gjennom internett. Det er derfor nødvendig å utvikle mer kunnskap gjennom forskning innenfor digitalt entreprenørskap. Hensikt: Hensikten med denne studien har vært å studere hvordan gründere skalerer sin digitale bedrift og tilegner seg kompetansen til dette. Gjennom et entreprenørielt læringsperspektiv belyser vi hvilke læringsstrategier digitale gründere benytter og ser på hvordan et akseleratorprogram bidrar til utviklingen av gründere og deres selskaper. Problemstillingen for studien var: “Hvordan utvikler digitale gründere entreprenøriell læringskompetanse til å skalere sine bedrifter og hvilken betydning har deltakelse i et akseleratorprogram?” Metode: For at vi skulle kunne svare på denne problemstillingen benyttet vi fenomenologiske dybdeintervjuer. Informantene vi benyttet i studien var digitale gründere som var med i et akseleratorprogram ved navn TheFactory. Funn og implikasjoner: Innen entreprenøriell læring har teorien i stor grad vært fokusert på gründere med ikke-digitale bedrifter. Studien vår bidrar derfor til å utdype entreprenøriell læring i en digital kontekst. Vi finner at alle gründerne bruker læringsstrategier i tråd med eksisterende litteratur. I tillegg har vi avdekket et interessant funn, hvor metalæring “læren om læring”, ser ut til å ha en betydning som læringsstrategi innen digitalt entreprenørskap. Studiet har kartlagt hvordan gründerne skalerer sine digitale selskap og hvilke utfordringer de møter på. Videre har studiet kartlagt hvordan akseleratorprogrammet har påvirket gründernes kompetanseutvikling og læring. Funnene tyder på at gründere skalerer på ulike måter men hovedfokuset ligger i å skalere kostnadseffektivt. Siden det finnes begrenset med litteratur innenfor digital skalering har alle funnene vi har avdekket betraktet som ny litteratur innenfor feltet. Informantene har til sammen nevnt fem fokusområder som vi betrakter som nye funn: Mangel på kapital, tydelig budskap, synlighet for kunder, begrenset tid og trege salgsprosesser. Background: Our society has established a higher focus on digitalization. IT has become a source to disruptive innovation, and the society has less focus on physical products, and looking towards knowledge based products. Digital technology has increased business opportunities for entrepreneurs and is showing extreme potential, for instance by using the internet. Which is why research is needed in the area of digital entrepreneurship. Purpose: The purpose of this study is to research how digital entrepreneurs scale their businesses and acquire the skills and knowledge to do so. With an entrepreneurial learning perspective we focus on which learning strategies are used by digital entrepreneurs and how an accelerator program help develop entrepreneurs and their businesses. The research question was: “How does digital entrepreneurs develop entrepreneurial learning competency to scale their businesses and how does participation in an accelerator program affect this?” Method: To answer this research question we used phenomenological in-depth interviews. The informants in this study are entrepreneurs with digital businesses which have attended the accelerator program at TheFactory. Findings and implications: The literature in entrepreneurial learning has mostly been about entrepreneurs with non-digital businesses. Our study contribute the study of entrepreneurial learning in a digital context. All of our informants use the learning strategies connected to existing literature. In addition we found a new strategy where meta-learning is considered an important aspect as a new learning strategy in digital entrepreneurship. The study found how the entrepreneurs plan to scale their businesses, and what challenges they face in doing so. Furthermore the study shows how the accelerator program affected learning and the development of competency. The entrepreneurs scale in different ways, but the main focus is scaling at low costs. Because of limited literature in digital scaling, we consider our findings as new literature in the field. The informants mentioned five areas of focus which we consider as new findings: limited capital, clear message, customer visibility, limited time and slow sales processes. M- EI

Innovasjon Norge (2015) argumenterer i sin strategiplan for innovasjon og innovasjons- politisk debatt, for et økende behov for realisering av etablerte bedrifters forretningsidéer ved å utvikle dem gjennom spin-off-bedrifter. I korte trekk referer spin-off til etableringen av en ny bedrift, som har sin opprinnelse fra venturing-aktivitetene til en organisasjon (Lindholm Dahlstrand & Wallin, 2007, s. 100). Med venturing aktiviteter menes metoder for å skape og legge til nye foretak internt eller eksternt. Til tross for og ha vært anerkjent som en vellykket form for entreprenørskap (Kuratko, Morris & Covin, 2011, s. 86), er spin-off som fenomen både lite omtalt og forsket på i norsk kontekst. Denne avhandlingen tar utgangspunkt i en tidligere kvantitativ studie av Alexander Tübke (2004), og har til hensikt å avdekke hvorvidt de åtte mest sentrale suksessfaktorene fra hans studie om spin-offs er gjeldende for norske teknologibaserte spin-off-bedrifter. Teorien redegjør for faktorer som påvirker det Tübke (2004) definerer som spin-off-avgjørelsen og -prosessen, hvorav samtlige faktorer påvirker førstnevnte, sistnevnte eller begge. Spin-off-prosessen er delt i tre faser, henholdsvis pre separation, moment of separation og post separation, og referer til den interne etableringen av spin-off-prosjektet, og frem til virksomheten er uavhengig av morselskapet på utsiden. Med avgjørelsen menes det som påvirker en beslutning om å skille spin-off-virksomheten ut av morselskapet, og finner sted i først fase av spin-off-prosessen. Gjennom en casestudie med flere analyseenheter og semi-strukturerte dybdeintervjuer av informanter fra Finn og Vipps/DNB, har vi tatt utgangspunkt i følgende problemstilling; “Hvordan har Tübke ́s mest sentrale faktorer påvirket teknologibaserte spin-off-bedrifters avgjørelse om å skille seg fra morselskapet, og hvilken betydning har faktorene hatt for en vellykket spin-off-prosess?”. Vår undersøkelse har avdekket hvordan faktorene har påvirket avgjørelsen, samt redegjort for hvilken betydning de ulike faktorene har hatt på bedriftenes vellykkede spin-off-prosess. Studien konkluderer med at faktorene tilknyttet spin-off- avgjørelsen ikke har hatt noen markant betydning for noen av casebedriftene. For spin-off- prosessen derimot konkluderes det med at samtlige faktorer jevnt over har bidratt til en vellykket prosess, hvorav noen få faktorer har større betydning, eksempelvis overføring av erfaring. Videre avdekker oppgaven en ny faktor i konkurranse mot morselskapet, som blir trukket frem som en viktig suksessfaktor. Med utgangspunkt i de avdekkede funnene fra analysen har det blitt utviklet et egendefinert rammeverk kalt suksessfaktorer for norske teknologibaserte spin-offs, som er tilpasset informantenes erfaringer rundt faktorenes påvirkning på spin-off-prosessen. Som følge av dette bidrar funnene fra studien til læring og utvidelse av eksisterende teori, innenfor et område det i norsk kontekst er forsket lite på. Innovation Norway’s (2015) strategic plan for innovation and innovation policy argue for enhanced focus on intrapreneurship, which is established companies’ parallel to entrepreneurship. They argue for an increased need to realize business ideas to a greater extent by developing them through spin-off companies. Spin-off refers to the creation of a new company, which originates from venturing activities of an established organization (Lindholm Dahlstrand & Wallin, 2007, p. 100). Venturing activities refers to methods for internal or external creation or addition of new ventures. Despite being recognized as a successful form of entrepreneurship (Kuratko et al., 2011, p.86), spin-offs as a phenomenon is unpainted and there is a lack of research in a Norwegian context. This thesis is based on a previous quantitative study by Alexander Tübke (2004) and intend to reveal whether the eight most important success factors are applicable to Norwegian spin-offs. The theory explains factors that affects what Tübke (2004) defines as the spin-off decision and process, where all factors affect either the former, latter or both. The spin-off-process is divided into three phases, pre-separation, moment of separation and post-separation, and refers to the internal establishment of spin-off projects and lasts until the spin-off company is independent and no longer reliant on the parent company. The spin-off decision refers to what affects the decision to separate the spin-off business from the parent company and takes place in the first phase. M-EI

De siste årene har det vært et økt fokus på å inkludere innovasjon og/eller entreprenørskap i utdannelsen. Vi har i dette studiet undersøkt hva masterprogrammet Innovasjon og Entreprenørskap gir av kunnskap, og hvordan denne kunnskapen videre kan brukes i arbeidslivet. Teorien tar først og fremst utgangspunkt i "employability"-begrepet som i hovedsak går ut på hvordan en tilegner seg arbeid. For å se på mastergradens rolle i forhold til "employability", spør vi følgende: • I hvilken grad kan masterutdanning i innovasjon og entreprenørskap bidra til å styrke kandidatenes "employability"? o På hvilken måte kan spesielt praksisbasert læring i en mastergrad i innovasjon og entreprenørskap bidra til kandidatenes "employability"? o Vil en mastergrad i innovasjon og entreprenørskap kunne gi kompetanse til å både ta ingeniørjobber og ikke-ingeniørjobber? For å besvare dette har vi gjort en kvalitativ studie med to gruppeintervjuer. Dette sammen med teori om "employability", samt teori rundt entreprenørskapsutdanning og organisasjonsteori, skal sammen gi grunnlag for å konkludere følgende: Studiet viser at tverrfagligheten i masterprogrammet Innovasjon og Entreprenørskap styrker kandidaters "employability". Grunnlaget for dette er at kombinasjonen av ingeniørbakgrunnen sammen med den generelle kompetansen en tilegner seg under masterprogrammet, danner grunnlag for en stor bredde i arbeidsmuligheter.

Formålet med denne studien er å undersøke hvordan etablerte bedrifter bygger et entreprenørielt tankesett som fremmer konkurransekraft og verdiskaping. Oppgaven presenterer et multiple-case studie som fokuserer på hvordan tre etablerte bedrifter bygger et entreprenørielt tankesett som fremmer konkurransekraft og verdiskaping (startup-mentalitet) gjennom en sammenkobling av tre elementer: 1) organisatoriske kapabiliteter (strategi, struktur, kultur, menneskelige ressurser og entreprenøriell ledelse) som er med på å bygge miljøer som støtter entreprenørskap og innovasjon, 2) entreprenørielle metodikker (Lean Startup og Design Thinking) som bidrar til å fostre innovasjon og 3) relevansen av kunnskapsdeling internt i organisasjonen for å etablere et entreprenørielt tankesett i hele organisasjonen. Det er benyttet en abduktiv tilnærming hvor forskerne har gjennomført analyser av bedriftsinformantenes individuelle dybdeintervjuer, både innad i bedriftene og på tvers av de tre bedriftene. Studiens funn viser at etablerte bedrifter bygger startup-mentalitet gjennom tre nivåer: primær drivkraft, bidragsytende byggeklosser og forsterkende arbeidsmetoder. Funn fra analysen viser at den primære drivkraften for å bygge startup-mentalitet er entreprenøriell ledelse. Videre viser analysen at de organisatoriske kapabilitetene strategi, struktur, kultur og menneskelige ressurser er bidragsytende byggeklosser for å bygge startup-mentalitet. Videre funn fra analysen viser at etablering og anvendelse av en entreprenøriell verktøykasse, semiautonome og tverrfaglige team og kunnskapsdeling er forsterkende arbeidsmetoder for startup-mentalitet. Denne studien bidrar til teoretisk og empirisk innsikt på hvordan etablerte bedrifter kan fostre entreprenørskap og innovasjon. Studien foreslår at etablerte bedrifter bør sette et større fokus de tre overnevnte nivåene for å fostre et entreprenørielt tankesett i egen organisasjon som fremmer konkurransekraft og verdiskaping. Studien har bidratt til at forskerne har konstruert et nytt empirisk rammeverk for startup-mentalitet, som bidrar til teoriutvikling innenfor feltet entreprenørskap og innovasjon i etablerte bedrifter, og som representerer et fundament for videre studier. The purpose of this study is to investigate how established companies build an entrepreneurial mindset that promotes competitiveness and value creation. The thesis presents a multiple-case study that focuses on how three established companies build an entrepreneurial mindset that promotes competitiveness and value creation (startup-mentality) through three elements: 1) organizational capabilities (strategy, structure, culture, human resource management and entrepreneurial management) that contributes to build environments that support entrepreneurship and innovation, 2) entrepreneurial methodologies (Lean Startup and Design Thinking) that contributes to foster innovation and 3) the relevance of knowledge transfer internally within the organization to establish an entrepreneurial mindset throughout the organization. An abductive approach has been used in which the researchers have carried out analyzes of the corporate informants´ individual in-depth interviews, both within the companies and across the three companies. The findings in this study shows that established companies build startup-mentality though three levels: primary driving force, contributing building blocks and reinforcing working methods. Finding from the analysis show that the primary driving force for building startupmentality is entrepreneurial management. Furthermore, the analysis shows that the organizational capabilities strategy, structure, culture and human resource management are contributing building blocks for startup-mentality. Lastly, findings from the analysis shows that the establishment and use of an entrepreneurial toolbox, semi-autonomous and interdisciplinary teams and knowledge transfer are reinforcing working methods for startupmentality. This study contributes to theoretical and empirical insight on how established companies can foster entrepreneurship and innovation. The study suggests that established companies should place a greater focus on the three levels mentioned above to foster an entrepreneurial mindset in one´s own organization that promotes competitiveness and value creation. The researchers has through this study constructed a new empirical framework for startup-mentality, which contributes to development of theory within the field of entrepreneurship and innovation in established companies, and which represents a foundation for further studies. M-EI

De siste årene har det vært et økt fokus på å inkludere innovasjon og/eller entreprenørskap i utdannelsen. Vi har i dette studiet undersøkt hva masterprogrammet Innovasjon og Entreprenørskap gir av kunnskap, og hvordan denne kunnskapen videre kan brukes i arbeidslivet. Teorien tar først og fremst utgangspunkt i "employability"-begrepet som i hovedsak går ut på hvordan en tilegner seg arbeid. For å se på mastergradens rolle i forhold til "employability", spør vi følgende: I hvilken grad kan masterutdanning i innovasjon og entreprenørskap bidra til å styrke kandidatenes "employability"? På hvilken måte kan spesielt praksisbasert læring i en mastergrad i innovasjon og entreprenørskap bidra til kandidatenes "employability"? Vil en mastergrad i innovasjon og entreprenørskap kunne gi kompetanse til å både ta ingeniørjobber og ikke-ingeniørjobber? For å besvare dette har vi gjort en kvalitativ studie med to gruppeintervjuer. Dette sammen med teori om "employability", samt teori rundt entreprenørskapsutdanning og organisasjonsteori, skal sammen gi grunnlag for å konkludere følgende: Studiet viser at tverrfagligheten i masterprogrammet Innovasjon og Entreprenørskap styrker kandidaters "employability". Grunnlaget for dette er at kombinasjonen av ingeniørbakgrunnen sammen med den generelle kompetansen en tilegner seg under masterprogrammet, danner grunnlag for en stor bredde i arbeidsmuligheter.

Master i yrkespedagogikk Masteroppgaven «Entreprenørskapskrefter i mediefag på VGS» er en kvalitativ studie der vi undersøker hvordan lærere og elever opplever entreprenørskap som metode og pedagogisk retning i mediefag i videregående skole. Hensikten er å bidra til at mediefag får en praktiskorientert undervisning og tar tilbake endel av yrkesrettingen som i senere tid er svekket etter omlegging til studiespesialisering. Dette har vi gjort ved å bruke ungdomsbedrift som metode i mediefag på VG3. Vi ønsker å synliggjøre de entreprenørielle læreprosessene som gir elevene mulighet til å gjøre teoretiske fag og praktiske fag tverrfaglige. Gjennom elev- og lærerperspektiv og deres refleksjoner og opplevelser i møte med undersøkelsen har vi hovedfokus på følgende problemstilling: Hvordan kan entreprenør-skap bidra til å øke elevens motivasjon og yrkespraksis i mediefag, samt bidra til å styrke mediefagenes fornyelse av innhold som tilpasses fremtidens undervisning? Som forskere i skolens utviklingsarbeid forsøker vi å binde sammen teori og praksis gjennom oss som forskere, lærerperspektivet og elevperspektivet. For å gjøre studien har vi valgt en metodetriangulering som består i intervju av lærere, fokusgruppeintervju av elever og en casestudie der elevene har ungdomsbedrift som metode for å best mulig arbeide med ekte oppdrag. Oppgavens teoretiske perspektiv er primært knyttet til et sosiokulturelt læringsperspektiv, motivasjonsteori og drivkraft, læreprosesser og situert læring. Resultatene av vår forskning viser at elevene motiveres best når mediefagene forankres i ekte oppdrag som synliggjør arbeidet deres utover skolen. Slik opplever elevene bedre relevans mellom teori og praksis, de får et bedre eierskap til læreprosessene og lærestoffet. Lærere mener det er en utfordring å integrere entreprenørskap som endel av en helhetlig skoletenkning fordi begrepet ennå er ukjent og har for liten plass i læreplanarbeid og i skolens visjon.

Bacheloroppgave i Entreprenørskap fra Handelshøyskolen BI, 2018 I Norge eksisterer det et finansieringsgap som gjør at det ikke er nok risikovillig kapital for å finansiere alle de gode gründerideene som egentlig burde ha “livets rett”. Tidligere har staten opprettet såkornfondene for å prøve å tette dette finansieringsgapet, men som en konsekvens av hvordan ordningen har blitt forvaltet, unnviker den oppstartsbedrifter i den tidligste fasen (Lieng, 2013). I slutten av 2015 ble det derfor opprettet en ny pre-såkornordning for å aktivere risikokapital i denne fasen og som skal hjelpe oppstartsbedrifter gjennom det NHO beskriver som “dødens dal” (Lund, 2013, s.10). Som en relativt ny ordning, der resultater ikke kan måles før de kommende årene, ønsker vi derfor å undersøke hvordan ordningen fungerer i praksis mellom de ulike forvalterne og gründerbedriftene. For å svare på dette, er det utarbeidet 3 underproblemstillinger. 1. Hvorfor er dette en attraktiv ordning for gründerbedrifter? 2. Hvordan identifiserer forvalterne potensielle vekstbedrifter? 3. Hvordan fungerer samspillet mellom forvalter og gründer i presåkornordningen? I teoridelen belyser vi litteratur om blant annet oppstartsfaser, finansieringskilder, finansieringsgap, pre-såkornordningen, forvaltere, investeringsprosessen og styret i oppstartsbedrifter, for å underbygge problemstillingene i oppgaven. Neste hoveddel av oppgaven er metodedelen, hvor vi gjør rede for valget av kvalitativ metode, med et eksplorativt design. Det ble gjennomført 3 intervjuer med de 3 ulike typer forvaltere av ordningen, og 2 tilhørende gründerbedrifter som hadde fått tilskudd fra ordningen. Dette belyses i empiridelen som senere blir brukt sammen med teorien for å drøfte problemstillingen i oppgaven. Gjennom drøftingen finner vi ulikheter blant forvalterne når det kommer til hvordan pre-såkorninvesteringene blir gjort, disposisjon av ressurser for gründerbedriftene og samspillet mellom aktørene. Gjennom elementene i investeringsprosessen (Wickham, 2006) viser det seg å være forskjeller i blant annet forvalternes investeringsprofil og evaluering av gründerbedriftene. Et av funnene er blant annet forvalternes vurdering av «trygge-» og «gamblerbedrifter » for å få en balansert portefølje.

Norge surfer på en gründerbølge. Aldri før har flere nordmenn hatt et ønske om å satse på egenhånd, og aldri før har det vært bedre tilrettelagt for samarbeid med aktører i privat og offentlig sektor. Denne oppgaven studerer sammenhenger mellom norske oppstartsselskapers internasjonale ambisjoner eller kundeforhold i utlandet og deres samarbeid med private investorer og offentlige støtteordninger. Basert på mine analyser virker det å være (1) viktigere for norske oppstartsselskaper med kunder i utlandet å samarbeide med private investorer, og da spesielt internasjonale investorer, enn for dem som bare innehar internasjonale ambisjoner. På den andre siden virker det å være (2) viktigere for norske oppstartsselskaper med internasjonale ambisjoner å samarbeide med Innovasjon Norge enn for dem som allerede har kunder i utlandet. Internasjonale investorer har ofte kunnskap om nye markeder og virker å gjøre internasjonaliseringsprosessen lettere, mens Innovasjon Norge gir bekreftelse på at en idé har et potensial i markedet, og fungerer som en døråpner for videre satsing. Metoden benyttet er triangulering. Her analyseres først kvantitative data i form av en nasjonal spørreundersøkelse om oppstartsselskaper. Disse funnene utdypes med kvalitative data samlet gjennom dybdeintervju med to gründere. Mine metoder avdekker ikke kausale sammenhenger, og det vil derfor finnes alternative forklaringer til mine slutninger.

Bacheloroppgave i Entreprenørskap fra Handelshøyskolen BI, 2018 Det er et voksende fokus på bærekraft i klesbransjen. Denne fremveksten har ført til endringer i forbrukerholdningene, og legger press på de tradisjonelle forretningsmodellene. Oppstartsbedrifter er mest sårbare for endringer i bransjen og har større behov for å tilpasse seg for å overleve. Gjennom oppgaven skal derfor følgende problemstilling besvares: Hvilke drivkrefter er avgjørende for det økende fokuset på bærekraft i klesbransjen, og hvordan tilpasser norske entreprenører i oppstartsfasen sine forretningsmodeller for en mer bærekraftig vekst? Det første kapittelet i oppgaven formidler bakgrunnen og formålet med oppgaven, samt en begrepsavklaring. I det neste kapittelet presenterer vi teorier vedrørende ulike forretningsmodeller, deriblant bærekraftige forretningsmodeller og forretningsmodeller i klesbransjen. For å sikre reliabilitet og validitet av data og kilder, kartlegger vi i det tredje kapittelet metoden ved forskningsprosessen. Her utdyper vi datainnsamling, undersøkelsesdesign og metodevalg for oppgaven. Datamaterialet blir presentert i oppgavens fjerde kapittel, og er innhentet gjennom ni dybdeintervjuer. Seks av intervjuobjektene er entreprenører i klesbransjen, og to er fagpersoner på feltet. Det siste intervjuobjektet presenteres som både entreprenør og fagperson. Tilsammen skaper de et helhetlig bilde av bransjen, basert på deres kunnskap og erfaringer. I de påfølgende kapitlene ser vi på de empiriske studiene, sammen med det teoretiske rammeverket. Dette danner grunnlaget for analysen og konklusjonen i oppgaven, som blir presentert i oppgavens femte og sjette kapittel. Vi avdekker to drivkrefter som sammen bidrar til det økende fokuset på bærekraft. Disse drivkreftene er de miljøbaserte kravene og de sosiale forholdene. En underliggende driver for disse er teknologi, som igjen deles inn i kommunikasjonsteknologi og produksjonsteknologi. For å tilpasse seg disse endringene jobber norske entreprenører med forretningsmodellinnovasjon, hovedsakelig gjennom å utvikle nye konsepter og ved å fokusere på verdikjeden. Entreprenørene benytter også samarbeid blant annet for å heve kunnskapsnivået. Dette arbeidet øker sjansen for oppstartsbedrifter til å overleve i en bransje som er preget av en bærekraftig utvikling.

Master's thesis in Strategy and Management Det var en forespørsel til Universitetet i Stavanger fra et prosjektutvalg i prosjektet «Kystbyen Egersund» som dannet grunnlaget for oppgaven. Prosjektutvalget ønsket å se på muligheten for etablering av et interaktivt opplevelsessenter i Egersund, med barn i alle aldre som hovedmålgruppe. Forslaget ble luftet for oss fra vår veileder, og vi fant prosjektet svært spennende. Målet med oppgaven har vært å skrive en forretningsplan forankret i godt analysearbeid, med et overordnet mål om å kunne bidra til et forbedret totaltilbud i Egersund. Basert på de målsetninger og ønsker vi ble presentert for av prosjektgruppen, vendte vi fokus mot etablering av et vitensenter i Egersund. For å kunne nå målet har vi undersøkt hvilke kritiske faktorer som vil påvirke oppstart og drift. Samtidig har vi sett på hvordan et senter kan være lønnsomt i et fem års perspektiv. Fra starten av har det vært klarlagt at senteret ikke skulle ha til hensikt å generere økonomisk avkastning, og det ble tidlig i prosessen fastslått at ethvert lignende senter var helt avhengig av støtte og tilskudd for å kunne driftes. Dette la føringer for arbeidet videre. Gjennom en omfattende analysedel har vi forsøkt å utrede alle elementer som bør tenkes gjennom ved både etablering og drift. Vi har lagt til grunn relevant teori fra blant annet sentrale temaer som entreprenørskap og operations management. Ved det som betegnes som aksjonsforskning, har vi gjennom aktiv deltakelse og forming av prosessen underveis hatt hypping møtevirksomhet og kartleggingsarbeid nede i "Okka by" i løpet av våren 2017. Med de økonomiske føringene som ble lagt i starten, har vi gjennomført en kartleggingsprosess hos det lokale næringslivet med mål om å få flest mulig til å fatte interesse og ønske å bidra. Med et sterkt ønsket om lokal forankring i senterets innhold, har vi jobbet for å få lokale aktører til å bidra. Dette fordi disse besitter kompetansen og kunnskapen man ønsker å bygge formidlingen i senteret rundt. Vi har estimert antall besøkende i første driftsår til å være 20 000, hvilket la grunnlaget for de økonomiske vurderinger. Med forutsetninger om et utstrakt samarbeid lokalt, har vi anslått at det vil koste 1 910 000 kroner å få etablert senteret. For at senteret skal kunne gå rundt økonomisk, er det behov for driftstilskudd på 813 830 kroner i år 1 og 599 381 i år 5. De kritiske faktorer vi har identifisert gjennom analysen er tilstrekkelig interesse og finansiering fra lokal næring, lokal oppslutning, nøkkelpersonell, markedsføring, samt kvalitet og innhold.

Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkpedagogikk Hensikten med denne oppgaven er å belyse problemstillingen hvilke utfordringer står klassiske musikere overfor på arbeidsmarkedet, og hvordan forberedes de på å møte slike utfordringer under utdannelsen sin? Ønsket er at resultatene og diskusjonen i oppgaven senere skal kunne gi andre innsikt i arbeidsmarkedets krav, og dermed gjøre det lettere for musikere å forberede seg på arbeidsmarkedet. Ønsket er også å skape refleksjoner over den nåværende musikeren, om et arbeidsmarked i forandring, og om utdanningsinstitusjonene er med på denne utviklingen. Hva innebærer det å være musiker i dag? Jeg har intervjuet elleve personer. Tre personer fra den regulerte delen av arbeidsmarkedet og fire personer fra den ikke-regulerte delen av arbeidsmarkedet. Senere intervjuet jeg fire nyutdannete musikere. Jeg har i tillegg sett på studieplanene ved musikkutdanningsinstitusjoner i Norge for å få innsikt i det faglige innholdet ved de ulike utdanningsinstitusjonene. For å belyse tematikken, har jeg brukt Bauman og Giddens teorier om modernitet. Videre har jeg brukt teori om entreprenørskap for få innsikt i hva entreprenører trenger av ferdigheter og ulike motiver en musiker har for å bli entreprenør. Employability-teori hjelper meg å avdekke hva som gjør deg ansettelsesbar. Mesterlæreteori brukes for å belyse hvordan mesterlære som undervisningsform påvirker studentene under deres utdannelse. I resultatkapittelet viser jeg til de mange utfordringene musikere har på arbeidsmarkedet. Jeg viser også til hvordan nyutdannete musikere opplevde at de ble forberedt på utfordringene i arbeidsmarkedet. I diskusjonskapittelet vil jeg drøfte utfordringene musikere har på arbeidsmarkedet, og hvordan de forberedes på disse utfordringene under studietiden. Deretter vil jeg oppsummere og komme med en avsluttende kommentar.

Masterstudium i organisasjon og leiing, utdanningsleiing. Avdeling for samfunnsfag. Institutt for samfunnsvitskap. Studien har som føremål å få kunnskap om skuleleiarar som legg til rette for entreprenørskaps- og nettverksorienterte strategiar og aktivitetar ved eigen skule. Det blir brukt ein kvalitativ metode der seks skuleleiarar er intervjua om korleis dei tenker og handlar i høve til arbeidet med tilrettelegging av strategiane. Viktige moment i undersøkinga er å få kunnskap om skuleleiarane si rolle i dette arbeidet, samt deira kompetanse for og holdningar til å vere leiarar av desse prosessane. Funna viser at skuleleiaren som aktiv nettverksbyggar og aktiv brukar av skulen sitt nettverk er avgjerande for tilrettelegginga. Elevane sitt læringsutbytte i form av relevant kompetanse for framtidig yrkesutøving er sentralt i skuleleiarane sin motivasjon for å satse på og legge til rette for entreprenørskaps- og nettverksorienterte strategiar. Funna viser også at tilrettelegging av denne typen strategiar krev ei tilnærming til leiing i form av kollektive og relasjonelle prosessar. Læraren sin autonomi er ein viktig prosessuell føresetnad og delegering av ansvar i form av distribuert leiing vert framheva som viktig. Skuleleiarane vektlegg nøkkelpersonar og eldsjeler i personalgruppa som sentrale og viktige aktørar for å kunne lukkast i arbeidet med å tilrettelegge for entreprenørskaps- og nettverksorienterte prosessar.

Bacheloroppgave i Entreprenørskap fra Handelshøyskolen BI, 2017 Det er et økende fokus på innovasjon i Norge, der nye gründervirksomheter er en viktig kilde. Gründervirksomheter benytter ofte ny teknologi og er videre med på å utvikle nye spennende forretningsmodeller (Kohler, 2016). Akseleratorprogram er en nysatsing som fokuserer på økt entreprenørskap og prøver å hjelpe gründervirksomhetene med inngangsbarrieren i det norske markedet. Dette ga oss følgende problemstillinger; 1) Hva er akseleratorprogrammer? 2) Hvorfor ønsker norske gründervirksomheter å delta i slike programmer? 3) Hva er suksessfaktorene for et vellykket akseleratorprogram i Norge? Innledningsvis forklarer vi problemstilling, med formål og begrunnelse. Videre ser vi på teorikapittelet, der vi presenterer og forklarer relevant teori for oppgaven. Kohler (2016) sammen med Goldstein og Lehmann (2015) sine teorier går igjen som viktig sekundærdata. Teoriene omhandler akseleratorprogrammer, med fokus på prosessen, kritiske suksessfaktorer og mulige utfall av et akseleratorprogram. Videre har vi sett på metodedelen, der vi velger den beste metodikken for å besvare vår problemstilling. For å besvare vår problemstilling på best mulig måte, valgte vi å benytte en kvalitativ metode med et eksplorativt design. Intervjuobjektene var to av de største akseleratorene i Norge og fem gründervirksomheter som har deltatt i akseleratorprogrammet til akselerator x. I den neste delen har vi sett på empiri og satt det opp mot teorien. Funnene i empiri belyste viktigheten av nettverk for gründervirksomhetene i et akseleratorprogram. Der alle fem nevnte nettverk som hovedgrunnen for deltagelse, og en kritisk suksessfaktor for et vellykket akseleratorprogram. Gründervirksomhetene belyste også læring som en kritisk suksessfaktor. Videre analyserte vi funnene opp mot teorien, for å se om de samsvarte. Der igjen nettverk visste seg å bli sentralt.

“Salg er viktigst av alt, punktum! Selger man ikke, stopper bedriften opp og går konkurs!” - John Brendmoe "Halvparten av de kreative ressursene i en startup bør vies til salg og markedsføring." - Geir Førre Hvorfor blir noen entreprenører høyst suksessfulle mens andre feiler og hva skal til for å bli en millionær eller milliardær entreprenør? Kan dette ha en sammenheng med entreprenørenes salgskunnskaper og evner til å selge? I dette studiet vil vi vise hvilke salgskunnskaper og salgsstrategier norske millionær og milliardær entreprenører besitter og benytter seg av, og samtidig stille spørsmål til om disse har vært avgjørende for deres suksess. Ved å lese dette studiet vil du få innsikt i hva suksessfulle entreprenører tenker, sier og gjør for å lykkes i alle deler av en salgsprosess. Dette gjør du ved å få innsikt i hvordan suksessfulle entreprenører tenker når de identifiserer og velger ut sine beste potensielle kunder, før de tar kontakt med disse, setter opp avtaler, og til slutt overbeviser disse om å gå fra å være potensielle til betalende kunder. Du vil videre få innsikt i entreprenørenes fokus på viktigheten av å styrke troverdigheten ved å overholde lovnader, levere innenfor gitte rammer, i tillegg til å ha kontinuerlig fokus på å gi kunden mest mulig verdi. Entreprenørene utdyper sine målsetninger om å bygge langsiktige fruktbare relasjoner, og hvordan dette kan gjøres ved å bygge troverdighet, skape tillit, bygge referanser og vennskap til kunder. Studiet baserer seg på rammeverket Six Phases of Yes fra den nylig publisert boken Entrepreneurial Selling: The Facts Every Entrepreneur Must Know. Boken er forfattet av Prof. Vincent Onyemah og Prof. Martha Rivera-Pesquera, ledende forskere på feltet salg og entreprenørskap fra henholdsvis verdens ledende universitet på entreprenørskapsforskning, Babson College i USA og IPADE Business School i Mexico. Det teoretiske rammeverket blir sett opp mot annen forskningsbasert salgslitteratur fra kjente forfattere som Steve Blank, Bob Dorf, Craig Worthmann, Waverly Deutsch, og flere. I tillegg blir det teoretiske rammeverket sett opp mot ikke-forskningsbasert litteratur fra flere høyst suksessfulle guruer innen salg, salgspsykologi og salgsteknikker. Dette inkluderer kjente navn som Zig Ziglar, Brian Tracy, Tony Robbins, og Bob Burg. Hvordan entreprenører arbeider med salg og hvilke kunnskaper de har om salg kan foreløpig fremstå som mangelfull, ut ifra tilgjengelig forskning. Vi ønsker med dette studiet å bidra til å dekke dette kunnskapsgapet. Studiet ønsker i tillegg å bidra til å identifisere om det er nødvendig å utvikle kunnskaper og ferdigheter om salg for å lykkes som entreprenør. Studiet følger et kvalitativt, fenomenologisk fler-case design. Samlet danner dette grunnlaget for følgende problemstilling: “Er salgskunnskaper en avgjørende faktor for å bli en suksessfull entreprenør?” "Sales the most important thing, period! If you do not sell, the company stops and goes bankrupt! " - John Brendmoe "Half of the creative resources in a startup should be devoted to sales and marketing." - Geir Førre Why do some entrepreneurs achieve success while others fail, and what does it take to become a millionaire or billionaire entrepreneur? Could this be related to the entrepreneurs' sales knowledge and ability to sell? In this study, we will show which sales knowledge and sales strategies Norwegian millionaire and billionaire entrepreneurs possess, and research whether these have been crucial to their success. By reading this study you will gain insight into what successful entrepreneurs think, say and do, to succeed in all parts of a sales process. This enables you to understand how successful entrepreneurs think when they identify and qualify their best potential customers, before they contact them, set up appointments, and ultimately convince them to go from being potential to buying customers. You will thereafter comprehend the entrepreneurs' focus on the importance of building credibility by keeping promises, delivering by the agreed quality, as well as having continuous focus on giving value to the customer. The entrepreneurs elaborate their goals of building long-term fruitful relationships, and explain how this can be done by building credibility, trust, references and friendships with customers. The study is based on the Six Phases of Yes framework from the recently published book Entrepreneurial Selling: The Facts Every Entrepreneur Must Know. The book is written by Prof. Vincent Onyemah and Prof. Martha Rivera-Pesquera, leading researchers in the field of sales and entrepreneurship from the world's leading university on entrepreneurship research, Babson College, USA, and IPADE Business School, Mexico. The theoretical framework is reviewed up against other research-based sales literature from well-known authors such as Steve Blank, Bob Dorf, Craig Worthmann, Waverly Deutsch, and more. In addition, the theoretical framework is reviewed up against non-research-based literature from several highly successful gurus in sales, sales psychology and sales techniques. This includes famous names like Zig Ziglar, Brian Tracy, Tony Robbins, and Bob Burg. How entrepreneurs work with sales and what knowledge they have about sales can currently appear to be inadequate, based on available research. With this study, we strive to help fill this knowledge gap. In addition, the study strives to help to tell if it is necessary to develop knowledge and skills about sales in order to succeed as a contractor. The study follows a qualitative, phenomenological multi-case design. Summarized, this forms the basis for the following research question: "Are sales skills a crucial factor to become a successful entrepreneur?" M-EI

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Datamaterialet i denne undersøkinga er henta inn gjennom spørjeundersøkingar blant avgangselevar i to vidaregåande skular i Sogn, Høyanger og Årdal, og to på Sunnmøre, Herøy og Ulstein. Vi stilte dei same spørsmåla til to avgangskull med om lag ti års mellomrom (2001 for alle fire kommunane, 2011 for sognekommunane og 2013 for sunnmørskommunane). Resultata viser at leiarambisjonar og ynskje om å skapa noko nytt er dei faktorane som i størst grad påverkar entreprenørlysta blant unge. I sunnmørskommunane har òg støtte frå familie og vener stor innverknad, medan entreprenørlysta i dei to sognekommunane vert påverka av sjølvstendig næringsdrivande foreldre. Nokre faktorar som verka inn på entreprenørskapslysta i 2001, hadde ingen effekt ti år seinare. Å vera uavhengig er eit døme på dette. Å skapa noko nytt er døme på ein faktor som ikkje hadde innverknad på entreprenørskapslysta i 2001, men derimot i 2011/2013. I 2001 hadde gutar på Sunnmøre høgare entreprenørskapslyst enn gutar i Sogn. Denne skilnaden var utviska i 2011/2013. Dei to karriereankera sikker framtid og følgja faglege interesser har fått ein negativ innverknad på entreprenørlysta i Herøy og Ulstein i 2013. Dette var ikkje tilfellet i 2001. This work is licensed under the Creative Commons Attribution 4.0 International (CC-BY 4.0).

Jeg har valgt å studere norsk musikkentreprenørskap. Grunnen til det er at jeg har blitt forundret over hvor store skiller som finnes internt i norske musikermiljøer. Forundringen min gjaldt hovedsaklig forskjellen mellom de som uttrykker misnøye over hvor dårlige lønninger musikere har, og de som ser ut til å ha bærekraftige musikalske foretak. Individene i sistnevnte gruppe står ofte i flere forskjellige arbeidssituasjoner, og har satt disse sammen til å danne et levedyktig virke. De kan kalles musikkentreprenører. Jeg har gjennomført kvalitative forskningsintervjuer med syv norske musikkentreprenører, for å studere livserfaringene deres. Målet har vært å få innsikt i hvilke valg, veier og omveier som preger deres fortid og nåtid. Resultatet av arbeidet er noen spørsmål og hypoteser knyttet til videre forskning og fordelaktige entreprenørskapsstrategier for musikere. En ønskelig bivirkning av arbeidet er å tilby konkrete eksempler i musikalsk entreprenørskap, på norsk, til yrkesaktive musikere.

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Oppgaven tar for seg pedagogisk entreprenørskap som begrep og fenomen i dagens skole. I forskningsprosessen har jeg tatt utgangspunkt i følgende problemstilling: «Kan entreprenørskap være svaret på hvordan skolen kan imøtekomme framtidens kompetansebehov?» Jeg ønsket å se på hvorvidt pedagogisk entreprenørskap vil være svaret på hvordan skolen kan ivareta framtidens kompetansekrav i forhold til utviklingen av det postmoderne samfunnet. For å finne svar på dette spørsmålet har jeg tatt for meg entreprenørskap som begrep og måten dette begrepet blir ivaretatt gjennom politiske styringsdokumenter. Styringsdokumentene analysen tok utgangspunkt i var Kunnskapsløftet og NOU 2015:8 – Fremtidens skole: Fornyelse av fag og kompetanser. Grunnlaget for dokumentanalysene var å se på hvordan pedagogisk entreprenørskaps samfunnsøkonomiske perspektiv og pedagogisk entreprenørskaps samfunnsmessige dannelsesperspektiv ble ivaretatt i valgte styringsdokumenter. I tillegg gjennomførte jeg et kvalitativt forskningsintervju med en rektor i Tromsø for å få en fagpersons innsikt rundt entreprenørskap som begrep og verktøy i undervisningen. Gjennom denne studien belyses det hvordan entreprenørskapets ulike perspektiver kan ivaretas gjennom bruken av kreativitet, innovasjon og elevaktivitet i undervisningen. Resultatet av mine undersøkelser presenterer et argumentasjongrunnlag for utvikling av et bredt dannelsesperspektiv i pedagogisk entreprenørskap hvor eleven står i sentrum. Den samfunnsøkonomiske gevinsten kan da bli en bieffekt gjennom et slikt fokus i opplæringen. Herunder kommer jeg og fram til at ditt lærerens mandat først og fremst går på å sørge for skolen blir en arena hvor alle elever skal ha en mulighet for utvikling på egne premisser. Dette perspektivet vil dermed kunne videre påvirke den større sammenhengen gjennom å være et godt utgangspunkt for den samfunnsøkonomiske utviklingen og elevene som framtidige samfunnsressurser.

Ved HiOA har arbeid med IKT og entreprenørskap hatt den flerfaglige samarbeidsstrategien i grunnskolelærerutdanningene som ramme. For eksempel har man på HIOA IKT som innhold, der man får kjennskap til hvilke didaktiske muligheter teknologi kan ha på begynneropplæring. Her forekommer det samarbeid med matematikkseksjonen og norskseksjonen på GLU 1 – 7, hvor IKT er inne. Innenfor IKT har man drevet betraktelig med innovasjonsarbeid fra 2000 under det flerfaglige utviklingsprosjektet. Etter at den nye grunnskolelærerutdanningen kom i 2010 fremhevet noen av informantene at utviklingsarbeidet har stoppet litt opp. Selv om HIOA har en stabil satsning på innovasjonsarbeid med IKT gjennom seksjonen for digital kompetanse, og en tradisjon for samarbeid på tvers av fag, står man i GLU ovenfor nye utfordringer enn de som preget ALU. Entreprenørskap kom for fullt inn i grunnskolelærerutdanningen i 2010, og har sin forløper i teknologi og formgiving (senere kalt teknologi og design) fra 2000. Ved siden av emnet teknologi og design i naturfag, har de to lærerutdanningene også en innovasjonscamp i GLU 5 – 10 tredje studieår og har hatt et endagers kurs for GLU 1 – 7 i SMART. Det man ikke har fått til med entreprenørskap er det flerfaglige samarbeid med seksjonene i kunst og håndverk og matematikk når det kommer til teknologi og design. Mange innovasjonsoppgaver knyttet til ny teknologi og entreprenørskap i utdanningssammenheng møter utfordringer med både å være overgripende å komme på innsiden av oppgavene som er organisert. I arbeidet med IKT ser man at dette er et prioritert oppgavefelt som ikke så personavhengig, mens entreprenørskap er en mer avgrenset oppgave og er enda mer avhengig av at faglærere tar det i bruk i sine respektive fag. Den eksplisitte interessen for å forsøke å jobbe aktivt med oppgaver på tvers av fag gjennom ulike rammebetingelser viser at innarbeiding av fagovergripende innhold som IKT og entreprenørskap i fagsammensatte utdanninger som lærerutdanningene for grunnskolen, ikke er så lett.

The theme for this thesis is Entrepreneurial Mindset (EM). EM describes the way entrepreneurs think. The expression was first used in 2000 by McGrath and MacMillan, but is still heavily used especially in popular management science. My goal with this thesis is to see how EM is defined in academic literature. My research question is How is Entrepreneurial Mindset Defined in Academic Literature from the last 15 years? Teamet for denne oppgaven er ‘entrepreneurial mindset’. Det kan best oversettes med ‘entreprenøriell tenkemåte’ og beskriver hvordan en entreprenør tenker. Det finnes mange uttrykk som delvis betyr det samme. Gjennom å bruke litteraturstudie som metode skal jeg se på hvordan uttrykket er definert og hvordan det brukes i faglitteratur fra de siste femten årene. Problemstilling for oppgaven er: Hvordan defineres ‘entrepreneurial mindset’ i faglitteratir fra de siste 15 årene? Søkeord: entreprenenør, ‘entrepreneurial mindset’, strategisk ledelse, strategisk entreprenørskap M-EI

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Formålet med denne studien var å undersøke hvordan gründere opplevde å delta i en kreativ gruppeprosess, om de ble mer kreative og om de fikk bedre gründerevner. Spesielt opplevelsen til gründere i sosial kontekst, som i denne studien er gründere med støtte fra NAV , og nødvendighetsgründer, gründere som starter fordi de må, er i fokus og blir sammenlignet med andre gründeres opplevelse. Teorien om nødvendighetsgründere og gründere i sosial kontekst hevder at de har mindre lønnsomme og innovative bedriftsideer enn andre gründere. Men også at de har mindre samfunnsnytte ved siden de har lavere vekst og skaper færre arbeidsplasser. På denne bakgrunn gjennomgikk seks gründere en kreativ gruppeprosess kalt Den kreative plattform. Baktanken med å øke kreativiteten er at kreativitet er det første steg i å bli mer innovativ som i forlengelsen kan gi høyere overlevelsesevne og samfunnsnytte. De seks gründerne ble klassifisert om de var nødvendighetsgründere eller ikke og om de var i sosial kontekst eller ikke. Ved bruk av et fenomenologisk og eksplorativt forskningsdesign ble det gjennomført seks intervjuer om gründernes opplevelse av å delta på kreativ gruppeprosess. Videre ble gründernes resultater på kreativitetstester sammenlignet før og etter den kreative gruppeprosessen, men også mellom de ulike gruppene gründere. Gründerne opplevde seg i ulik grad kreative i prosessen, men de fleste fikk mer konkrete og utviklede ideer. De fleste opplevde prosessen med å jobbe kreativt som nyttig for sitt videre arbeide. Gründerne i sosial kontekst skåret dårligere på kreativitetstestene, men hadde trolig ikke mindre nytte av deltakelsen i helhet. De fleste gründerne opplevde også økt selvtillit og engasjement for arbeidet. At det var ulike gründere og fagbakgrunner opplevdes positivt i den forstand at det ga en bredere kunnskapsbredde i gruppen, men det ga også utfordringer som kommunikasjonsproblemer på grunn av ulikt kognitivt nivå og ulike personlige egenskaper. Studien vil spesielt kunne ha relevans for offentlig forvaltning knyttet til gründervirksomhet men også mer generelt for alle grupper som ønsker å jobbe mer kreativt. The purpose of this study is to explore entrepreneur’s experience of participating in a creative group process, whether they become more creative and enhance their abilities as entrepreneur. Especially the experience of entrepreneurs in a social context, that is entrepreneurs with support from NAV (Norwegian Labour and Welfare Administration), and necessity entrepreneurs is emphasized and compared with other entrepreneurs. In theory necessity entrepreneurs and entrepreneurs in a social context have less profitable and innovative business ideas than other entrepreneurs. Further they are of less benefit to society by having less growth and creating fewer jobs. Based on this six entrepreneurs participated in the creative group process called ” The creative platform”. Creativity being the first step of innovation, the idea is to become more innovative which might lead to higher survival rate and benefit to society. The entrepreneurs were classified based on whether they were necessity entrepreneurs or not and whether they were in a social context or not. Through a phenomenological and explorative research design six interviews were completed about the entrepreneurs experience of participating in a creative group process. Further the entrepreneurs results on creativity tests were compared before and after the creative group process and also between the different groups of entrepreneurs. The entrepreneurs experienced to a various degree being creative in the process, but most got more developed and concrete ideas. Further most experienced the process of being creative as useful for their future work. Entrepreneurs in a social context had a lower score on creativity tests, but not necessarily less benefit from the participation as a whole. Most entrepreneurs experienced enhanced self-confidence and dedication to their work. Different backgrounds and entrepreneurs was seen as positive by providing a richer knowledge base, but also challenging in communication because of different abilities and cognitive level. The study might be relevant to public administration related to entrepreneurs and more generally all groups who wants to work more in creative ways. M-EI

Master's thesis in Change Management I denne masteravhandlingen har det blitt tatt utgangspunkt i to store teknologi programmer som oljeselskapet SOL var med på å starte på 1990 tallet i samarbeid med andre industri-selskaper, og som senere gjerne fikk Norges Forskningsråd og andre oljeselskap med på finansieringen. Prosjektene fikk stor betydning for muligheten til å utvikle olje og gassfelt på store havdyp. Samtidig ga dette en mulighet for de involverte industriselskapene til å satse internasjonalt. Industriselskapene har oppnådd en betydelig markedsandel på verdensbasis. Masteravhandlingen vil i hovedtrekk ta for seg lederrollen, hvilke strategier som viste seg å gjøre prosjektene vellykket, innovative team, radikal og inkrementell innovasjon samt hvordan lederens skifte av rolle har betydning for videre satsing på radikal eller inkrementell innovasjon. Det ble også undersøkt bruk av markedsføringsstrategi og markedsføringsapparat/ nettverk, samt hvor stor verdiskapningen har vært i de ulike selskapene, verdiskapningen for utvikling av feltene og for øvrige virksomheter. Prosjektene som er med i denne masteravhandlingen er store radikale innovasjoner som førte til at markedet endret seg. De radikale innovasjonene er fortsatt ledende på markedet og har tilført selskapene stor suksess.

Masteroppgave i bedriftsøkonomi – Universitetet i Nordland, 2015

Masteroppgave i bedriftsøkonomi – Universitetet i Nordland, 2015

Målet med min forskning er å se hvordan pedagogisk entreprenørskap som arbeidsmåte kan bidra til mer meningsfylt læring for elever på en distriktskole med bruk av lokalsamfunn som tema. Entreprenørskap har lenge vært sett på som en måte å fornye norsk skole i møtet med det postmoderne samfunn. Likevel tyder forskning og egne erfaringer på at entreprenørskap ikke er blitt implementert i den daglige undervisningspraksis. Derfor ville jeg i lag med en samarbeidslærer se på faktorer som påvirker entreprenørskapsimplementering gjennom forskningsspørsmålet Hvilke muligheter og begrensninger ser samarbeidslærer med arbeidsmåten? Teorigrunnlaget mitt omhandler pedagogisk entreprenørskap som begrep og arbeidsmåte. Arbeidsmåten er tuftet på sosiokulturell læring, som presenteres og sees i sammenheng med motivasjon. Teorien om reformideer belyser hvordan pedagogiske ideer på reise må forståes og tilpasses kontekster for implementering på skoler. Jeg benyttet meg av et forskningsdesign basert på aksjonsforskning og singlecase-studie gjennom en aksjon i en 6. klasse. For å innhente data har jeg benyttet meg av observasjon, refleksjonssamtaler, semistrukturert intervju og fokusgruppe. Gjennom aksjonen viser funnene mine at elevene klarer å stake ut egne læringsveier ved å forholde seg sosialt til hverandre. De ser også relevansen med læringen i et nåtids- og framtidsperspektiv. Motivasjon framkom også gjennom å basere læringen på egne ideer. Læreren ser muligheter for at elevene kan utvikle seg helhetlig gjennom arbeidsmåten, og han ønsker å fornye egen undervisning. Likevel legger faktorer som samarbeid og lærerstabens vegring for nye ideer begrensninger for bruk av arbeidsmåten på skolen.