Search

Formålet med denne studien er å undersøke hvilken innvirkning kvinneandel har for hvordan ledergrupper fungerer og presterer langs ulike dimensjoner. Studien undersøker om det er noen sammenheng mellom kvinneandel og fokusert kommunikasjon, relasjonskonflikt, dialog, gruppelæring, lagånd, samt kvaliteten på ledergruppens saksresultater, og individuell tilfredshet og læring. Utvalget bestod av 1230 respondenter fra 192 ledergrupper med ulik grad av kjønnsbalanse. Et selvrapporteringsskjema om effektivitet i ledergrupper dannet grunnlaget for de statistiske analysene. Resultatene viser ingen signifikante sammenhenger mellom absolutt antall kvinner eller prosentandel kvinner og de syv ulike variablene når det kontrolleres for ledergruppens størrelse, tilhørighetsland, nivå i organisasjonen og om ledergruppen befinner seg i offentlig eller privat sektor. Resultatene fra studien indikerer at biologisk kjønn har liten eller ingen innvirkning på hvordan ledergrupper fungerer og hvilke resultater de skaper. Studien er basert på tidligere innsamlet datamateriale fra ledergrupper, og er en del av forskningsprosjektet Effektivitet i ledergrupper ledet av førsteamanuensis Henning Bang ved Universitet i Oslo.

Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi Sammendrag. - Denne studien utforsker musikkterapi i gruppe innenfor konteksten av et fritidstilbud i regi av en større aktør innen rusomsorg i Norge. Fokuset for studien er deltakernes opplevelse av egen helse og livskvalitet i sammenheng med deltakelse i en musikkgruppe. Metoden for innsamling av data er deltakende observasjon. Forskningen har en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming. Resultatene av studien drøftes opp mot teoretiske perspektiver fra musikkterapilitteraturen og rusforskning. Prosjektet ses i sammenheng med samfunnsmusikkterapi, ressursorientert musikkterapi, empowerment-filosfi og recovery-tenkning. Studien knytter deltakernes opplevelser i gruppa til fire kategorier som sammmen utgjør en helhetlig forståelse av helse. Disse er: mestring, følelser og vitalitet, tilhørighet, og mening og identitet. Prosjektet finner sted innenfor en frivillig kontekst, og terapibegrepet og terapeutrollen er gjenstand for diskusjon og etisk refleksjon. Studiens funn viser at deltakelse i musikkterapi kan gi både individuelt og relasjonelt utbytte for personer med varierte utfordringer knyttet til rusproblematikk. Studien presenterer erfaringer og gir spørsmål for videre forskning og fagutvikling. English abstract. - This study explores music therapy with a group within the context of a community center for people with dfferent drug-related issues in Norway. The research focuses on the participants experiences related to health and quality of life in relation to participating in a musical group. The method for collecting data is participatory observation. The research uses interpretative and phenomenological analysis. The results are discussed in relation to theoretical aspects form music therapy litterature, and litterature on drug related issues. The project is in conjunction to community music therapy, resource oriented music therapy, empowerment-philosophy, ande recovery-perspective. The study relates the participants experiences to four categories, which together constitutes a holistic understanding of health. These are: mastery, emotions and vitality, affiliation, and meaning and identity. The project is situated in a voluntary context, and the terms therapy, and therapist, are subject to discussion and ethical reflection. The results show that participants grow both individually and relational from music therapy and suggests that music therapy is consistent with people with different and varied drug related issues, and it presents experiences and important questions for further research.

Denne teksten handler om musikkpreferanser som ressurs. Videre handler teksten om hvordan musikklytting og samtale i gruppe kan være nyttig i musikkterapeutisk arbeid med mennesker med rusmiddelavhengighet. Teksten presenterer erfaringer med metoden sangdeling fra egen musikkterapipraksis ved en behandlingsinstitusjon for langtids rusbehandling. Denne praksisen ble etablert gjennom et prosjekt på masterstudiet i musikkterapi ved Norges musikkhøgskole. Følgende problemstilling utforskes: Hva kan sangdeling bety i musikkterapeutisk arbeid med rusmiddelavhengighet? For å gi et levende bilde av musikkterapipraksisen og metoden i bruk, presenteres et narrativ som skildrer en typisk økt med sangdeling blant pasientene ved denne behandlingsinstitusjonen. Deretter presenteres teori om musikk og rusmiddelavhengighet, mens det også vises til litteratur om musikkterapi i rusbehandling . I drøftingen reflekteres det rundt erfaringer med metoden i lys av presentert teori og eksempler fra narrativet. Teksten konkluderer med at sangdeling kan ha en positiv betydning i arbeid med rusmiddelavhengighet når den tilbyr følgende: en uformell gruppesituasjon som tilrettelegger for emosjonell tilgjengelighet; økt deltakelse og behandlingsmotivasjon; fremmer ressurser og friske sider; givende identitetsarbeid; forebygging av tilbakefall gjennom bevisstgjøring av rusrelaterte musikkpreferanser. Teksten argumenter for hvorfor sangdeling og musikkterapi har nytteverdi som en annerledes ramme for gruppeterapi og som supplerende behandling innen rusfeltet, fordi den bl.a. viser hvordan musikk for ruspasienter kan være et verktøy og en hjelp for å kunne dele av seg selv. Nøkkelord: Musikkpreferanser, rus, sangdeling, gruppe, identitet

Oppgavens tema er straffeloven § 60 a. Bestemmelsen åpner for å heve den øvre strafferammen inntil det dobbelte, dersom en handling er begått som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe. I oppgaven behandles bestemmelsens innhold og anvendelsesområde nærmere.