Et biopsykososialt perspektiv på musikkterapi. En studie av deltakeres opplevelser av egen helse i en musikkterapigruppe i et rusfritt fritidstilbud

Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi Sammendrag. - Denne studien utforsker musikkterapi i gruppe innenfor konteksten av et fritidstilbud i regi av en større aktør innen rusomsorg i Norge. Fokuset for studien er deltakernes opplevelse av egen helse og livskvalitet i sammenheng med deltakelse i en musikkgruppe. Metoden for innsamling av data er deltakende observasjon. Forskningen har en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming. Resultatene av studien drøftes opp mot teoretiske perspektiver fra musikkterapilitteraturen og rusforskning. Prosjektet ses i sammenheng med samfunnsmusikkterapi, ressursorientert musikkterapi, empowerment-filosfi og recovery-tenkning. Studien knytter deltakernes opplevelser i gruppa til fire kategorier som sammmen utgjør en helhetlig forståelse av helse. Disse er: mestring, følelser og vitalitet, tilhørighet, og mening og identitet. Prosjektet finner sted innenfor en frivillig kontekst, og terapibegrepet og terapeutrollen er gjenstand for diskusjon og etisk refleksjon. Studiens funn viser at deltakelse i musikkterapi kan gi både individuelt og relasjonelt utbytte for personer med varierte utfordringer knyttet til rusproblematikk. Studien presenterer erfaringer og gir spørsmål for videre forskning og fagutvikling. English abstract. - This study explores music therapy with a group within the context of a community center for people with dfferent drug-related issues in Norway. The research focuses on the participants experiences related to health and quality of life in relation to participating in a musical group. The method for collecting data is participatory observation. The research uses interpretative and phenomenological analysis. The results are discussed in relation to theoretical aspects form music therapy litterature, and litterature on drug related issues. The project is in conjunction to community music therapy, resource oriented music therapy, empowerment-philosophy, ande recovery-perspective. The study relates the participants experiences to four categories, which together constitutes a holistic understanding of health. These are: mastery, emotions and vitality, affiliation, and meaning and identity. The project is situated in a voluntary context, and the terms therapy, and therapist, are subject to discussion and ethical reflection. The results show that participants grow both individually and relational from music therapy and suggests that music therapy is consistent with people with different and varied drug related issues, and it presents experiences and important questions for further research.