Search

Dokumentarfilm som retter blikket mot klimaendringer og den økologiske krisen det utgjør har fått oppmerksomhet av forskere. Disse filmer spiller en rolle i å retorisk henvende en seer mot et problem mennesker står ovenfor. Det finnes veldig mange forskjellige måter å fortelle om problemet, men også hvem som forteller har betydning i å drive frem sosial endring for å løse det. Det er ulike ideer om hva som skal vektlegges når en diskuterer klimaendringer og dokumentarfilmer er en av midlene som trekker en inn i virkelighetens dilemmaer for å komme med et perspektiv om dette. Når en ser en dokumentarfilm er det visse forutsetninger for hva en ønsker å få ut av det, som regel en ny måte å forstå verdenen. Dokumentarfilm er kommet i etterkant av dens fiksjonelle motpart som et interessant analyseobjekt. De kan være like interessante å analysere på en kritisk måte for hvordan de bruker et inventar av virkemidler og tekniske muligheter for å fremme sin forståelse av virkeligheten den representerer. Jeg har sett på ‘An Inconvenient Truth’ (2006), ‘An Inconvenient Sequel’ (2017), ‘Planet of the Humans’ (2019) og ‘David Attenborough: A Life on Our Planet’ (2020). Fire veldig populære filmer om klimakrisen som har forskjellige fremgangsmåter for å komme med et perspektiv på hvordan virkeligheten av situasjonen skal forstås. Med klimakrisen blir dette enda viktigere fordi det også må være en forventning om at denne kunnskapen de kommer med kan gi et innblikk i hva en selv kan gjøre.

Formålet med denne masteroppgaven har vært å lære om og undersøke hvilke erfaringer lærere har med dialogiske klassesamtaler. Oppgaven bygger på en forståelse om at en dialogisk tilnærming til undervisningen er med på å støtte elevers tenking, læring, mestring, kommunikasjon, relasjon, akkulturasjon og demokratisk engasjement. Til tross for at en dialogisk tilnærming til undervisningen bidrar til elevers faglige og sosiale utvikling har tidligere forskning vist at lærerstemmen, spørsmål-svar-sekvenser og resitasjon preger undervisningspraksisen i klasserommene. De teoretiske perspektivene oppgaven bygger på består av tre deler. Først presenteres dialogismen som et rammeverk og filosofisk syn på mennesker i en kontinuerlig dialog med omverden. Videre redegjøres det for begrepet dialog og dialogforståelsen i pedagogikken, før det til slutt presenteres en praktisk form for dialog i konteksten av en dialogisk undervisning. På bakgrunn av dette vil oppgaven undersøke hvilke erfaringer lærere har med å bruke klassesamtaler i undervisningen sin, hvordan de forstår dialog og eventuelle utfordringer de møter i sin tilrettelegging for klassesamtalen. Problemstilling er: “På hvilke måter forstår og bruker lærere på mellomtrinnet dialogiske klassesamtaler?” For å besvare problemstillingen ble det gjennomført fire kvalitative forskningsintervju med lærere som arbeider på mellomtrinnet (4.-7.klasse). Kvalitativt forskningsintervju ble brukt som metode for å få innsyn i deres erfaringer, tanker og forståelse. Intervjuene ble videre analysert ved hjelp av en tematisk analyse. I bearbeidingen av datamaterialet ble det utarbeidet fire tema som rammer inn funnene. Disse temaene er (1) Dialogforståelse, (2) Hensikten med klassesamtalen, (3) Elementer som påvirker klassesamtalen og (4) Lærernes strategier for gjennomføring av klassesamtalen. De mest sentrale funnene viser blant annet at informantene var opptatt av selve elevytringen fremfor innholdet i ytringene og at de hadde en begrenset forståelse av hva som gjorde klassesamtalene dialogiske. Altså kan en bevisstgjøring av kvalitetene som gjør en klassesamtale dialogisk bidra til at lærere kan skape egne dialoger i sine klasserom, og på sikt øke kvaliteten på de allerede eksisterende samtalene. Det fremkom også at informantene så på klassemiljøet som betydningsfullt for gjennomføringen av klassesamtaler, og verdier som trygghet, lytting og respekt stod sentralt. De anerkjente også at klassesamtalen kunne brukes i tilretteleggingen for elevmedvirkning i skolen, men at også dette var utfordrende å få til. Det viser seg at en av de største utfordringene som var et hinder for klassesamtalene var tid; både at det tok tid å forberede klassesamtalene og at informantene hadde mye annet de skulle planlegge og utføre som derfor måtte prioriteres. Gjennomføringen av dialogiske klassesamtaler er noe som må øves på og det tar derfor tid og innsats, både for lærere og elever, å bli gode på dem. The purpose of this master's thesis has been to learn about and investigate experiences teachers have with dialogical classroom talk. The thesis is based on an understanding that a dialogic approach to teaching helps to support students' thinking, learning, mastery, communication, relationship, acculturation, and democratic involvement. Even though a dialogical approach to teaching contributes to students' academic and social development, research has shown that a teacher dominant talk, question-answer sequences, and recitation all characterize the existing practice in classrooms. The theoretical perspectives this thesis is based on consists of three parts. First, dialogism is presented as a framework and philosophical view of people in a continuous dialogue with the world. Then the concept of dialogue and dialogic understanding in pedagogy is explained, before concluding a more practical form of dialogue in the context of a dialogical teaching. My thesis will research what experiences teachers have with using classroom talk in their teaching, how they understand dialogue and any challenges they face in their facilitation of classroom talk. The research question is: "In what ways do middle school teachers understand and use dialogical classroom talk?" To answer the research question, four interviews were conducted with teachers working in middle school (4th-7th grade). Qualitative research interviews were used as a method to gain access to their experiences, thoughts and understanding. The interviews were further analyzed using a thematic analysis. When processing the data, four topics were compiled to present the findings. These topics are (1) Dialogic understanding, (2) The purpose of classroom talk, (3) Elements that affect classroom talk, and (4) Teachers' strategies for conducting the classroom talk. The core findings show that the informants were more concerned with students' contribution, rather than the content of the utterances, and that they as teachers had a limited understanding of what made classroom talk dialogic. Thus, an awareness of the qualities that make the talk dialogic could help teachers create dialogues in their own classrooms, and therefore increase the quality of the already existing talk. The informants also saw the classroom environment as significant for the implementation of classroom talk, were feeling safe, listening and respect were core values. They also recognized that classroom talk could be used in facilitation of student participation in the school, but this was also challenging to achieve. One of the biggest obstacles the informants faced relating to classroom talk was time; it took time to prepare the classroom talk, and other tasks had to be planned and done and therefore had to be prioritized. The implementation of dialogical classroom talk is something that needs to be practiced and therefore it takes time and effort for both teachers and students to become proficient at them.

Forprosjektet om utslippsfrie byggeplasser har hovedfokus på fagfeltene samferdsel og transport og skal bidra til at Oslo kommune kan stille bedre krav til utslippsfrie byggeplasser gjennom innovative offentlige anskaffelser ved å benytte resultater og metodikk fra FoU. Forprosjektet omfatter arbeid med å identifisere drivere og barrierer samt å se på muligheter og utfordringer som påvirker dagens anskaffelsespraksis med særlig fokus på fossil- og utslippsfri byggeplass. Målet er å utarbeide et grunnlag og anbefalinger til hvordan man kan sette mål og krav og utføre tiltak i de ulike fasene i byggeprosessen for å redusere utslipp fra byggeplassen. Grunnlaget tar inn erfaringer fra funn i prosjektets casestudie og har fokus på fire utvalgte temaer: prosesser, energibruk, optimering ved muliggjørende teknologier og livsløpsanalyser. Prosjektets rammer og tematikkens store omfang og kompleksitet begrenser oppgaven til å omhandle den norske byggenæringen. Rapporten er basert på en gjennomgang av teori, eksempler på eksisterende praksis samt tidligere- og pågående forskning. Rapporten gjennomgår eksempler på hvilke tiltak for reduksjon av utslipp som allerede er på plass, og hvilke tiltak som enkelt kan implementeres. I løpet av prosjektperioden er det også samlet inn erfaringer og beregningsgrunnlag for utslipp fra Lia Barnehage, som er referansecase i studien. Lia Barnehage er utført som en totalentreprise og omfatter prosjektering og bygging en 10-bases barnehage i Harald Sohlbergs vei 1921 i bydel Alna, Oslo. Skanska Husfabrikken er totalentreprenør (TE) og OBY er byggherre. Barnehagen bygges i henhold til TEK10 samt at det bygges som plusshus. Videre blir barnehagen BREEAM-NOR sertifisert i klasse "Very good". Tidligere undersøkelser viste at utslipp fra byggefasen i størrelsesorden ligner på miljøbelastningen fra byggets bruksfase. Mangel på systemgrenser og data, samt usikre utslippsfaktorer og metodevalg, gjør at det er stor usikkerhet knyttet til de direkte og især de indirekte utslippene i byggefasen. Det er i dag heller ingen felles forståelse av begrepene fossilfri og utslippsfri byggeplass, og hvilke aktiviteter som inngår i dette. Bruk av eksperter i tidligfase vil bidra til å sette systemgrensene og omfanget for prosjektet, samt i størst mulig grad gi muligheten til å vurdere bærekraften av aktivitetene i byggefasen. Dette gjelder både sosiale, økonomiske og miljømessige konsekvenser. Man må unngå at miljøbelastningen skiftes til et annet sted i verdikjeden eller skaper et sosialt problem. En omfattende livssyklusanalyse vil også gi større mulighet til å identifisere de mest virkningsfulle og reelle tiltakene tidligst mulig. Gjeldende energibruk sees det også i forprosjektet på lav- og nullutslippsteknologi for oppvarming og tørking av bygget. Her trekkes fjernvarme og andre vannbårne varmesystemer fram, samt bruk av solceller til dette formålet og til byggstrøm. Tilgjengelighet av ulike vannbårne varmesystemer og logistikk og infrastruktur for nye energibærere er noe som i så fall må tas opp i en tidlig fase av prosjektet. Det samme gjelder for en større elektrifisering på byggeplassen (med anleggsmaskiner, oppvarmingssystemer og ladestasjoner) som stiller krav til kapasiteten til strømforsyningen. Hva gjelder optimering ble det funnet at det i liten til ingen grad er benyttet parametrisk design eller løsningsalgoritmer til å løse planleggingsutfordringer som går på logistikk og interntransport på byggeplassen. Gode prosesser og økt bruk av optimering gir en minimering av ressursbruk, og står sentralt i videre utvikling av en mest mulig utslippsfri byggeplass. Behovet for ytterligere forskning med referansecaser er tilstede, og formidling av den nye kunnskapen må stå sentralt. Fra referansecasen på Lia barnehage ble det gjort flere funn som ble implementert i videre arbeid med fossilfrie byggeplasser i Omsorgsbyggs prosjekter. Lengre tid til planlegging i tidlige faser, særlig når det gjaldt logistikk, gjorde gjennomføringstiden på byggeplassen på Lia kortere. Det var et ønske i prosjektet om å bruke elektriske anleggsmaskiner. Erfaringen er at det kan kjøres elektrisk med de mindre kjøretøyene, men at det i dag er få alternativer til diesel for større anleggsmaskiner. Det forventes allikevel en snarlig vekst i det elektrifiserte tilbudet. På Lia ble det derfor valgt biodrivstoff for de store kjøretøyene, og man fant ut at det er behov for sensitivitetsanalyser i en fullverdig vurdering av biodrivstoffets potensial for klimagassreduksjon i 5 byggefasen. Studien viser at det er behov for økt kompetanse hos bestiller og leverandør om fossilfrie og utslippsfrie alternativer. Denne rapporten gir også et forslag til kravsetting for utslippsfrie byggeplasser og hvordan man kan stille krav til valg av prosessmodeller, kompetanse, metoder, verktøy og type dokumentasjon som bidrar til optimaliserte fossilfrie- eller utslippsfrie løsninger. Forslagene er basert på funnene og kunnskapsgapet identifisert i studien. Kravene inkluderer aktuelle temaer (prosesser, optimering, energibruk og LCA), mål og hvem som må involveres og ha ansvar for å lykkes med målsetningene gjennom alle prosessfaser (programmering, prosjektering, produksjon og drift). Anbefalingene retter seg mot Oslo kommune som kravstiller. Andre byggherrer og eiendomsutviklere med høye ambisjoner kan bruke anbefalingene til å formulere krav til utslippsfrie byggeplasser og stimulere til nye innovative anskaffelsesprosesser

Adgangen til å inngå konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold. Med hovedvekt på bestemmelsene i arbeidsmiljøloven kapittel 14 A. I tillegg drøftes sanksjonmulighetene. Spørsmål om hvilke regler som gjelder ved konkurranseklausuler inntatt i aksjonæravtaler o.l. hvor den som omfattes også er ansatt.

Rapporten beskriver forsøk med produksjon av jomfrusild (lettsaltet nordsjøsild) i industriell skala. Resultatene viser at prosessen er vel egnet til formålet; både flaps og skinnfrie fileter forble intakte gjennom prosessen, og behandlingen var jevn gjennom hele batchen. Salte/modningsprosessen medfører en vektøkning på 5-40 %; størst (>20 %) i skinnfri filet. Proteininnholdet avtar i prosessen, sannsynligvis hovedsakelig som følge av opptak av vann og salt. Med unntak av en batch ble det ikke påvist signifikant økning av kimtall i løpet av prosessen (11 batcher), og nivåene var lave, cirka 102–103 CFU/g. Den sensoriske analysen viser at produktene skiller seg lite fra hverandre (få signifikante forskjeller), men også at behandlingen med og uten enzymer gir konsistente utslag på smak og tekstur. Tilsats av enzymer gir produkter som ligner mer på tradisjonell matjes, enn det man oppnår med kun salting. Analysen av enzymaktivitet viser at aktivitetsnivåene i enzymlakene i disse forsøkene, er betydelig lavere det som ble målt i enzymlaker i laboratorieskala forsøkene. 2D gel elektroforese viser at man oppnådde lignende endringer i proteinfraksjonen i full skala, som i laboratorieskala. This report describes full industrial scale trials with salting of north sea herring fillets, with and without enzymes extracted from the offal/gut fraction sampled from the filleting machines. Samples from the trials were subjected to chemical. Microbial and sensory analysis. Furthermore measurements of enzymatic activity were performed, and also, for some samples, measurement of changes in the protein fraction. The results reveal interesting effects of the different process parameters, on the different product characteristics of the salted herring fillets.

Denne oppgaven handler om styring og ledelse i Forsvaret. Etter årtusenskiftet har Forsvaret i økende grad tatt i bruk ulike styringsverktøy, under paraplybetegnelsen virksomhetsstyring. Sentralt for styringsverktøyene står mål- og resultatstyring (MRS). I Hæren ble dette for alvor aktualisert etter en budsjettoverskridelse i 2004. Denne utviklingen framstår som et svar på forventninger fra Forsvarets omgivelser om å drifte organisasjonen effektivt og forsvarlig. Oppgaven ser på hvordan lederrollens innhold og uttrykk på operativt nivå i Hæren påvirkes av styringsverktøyet mål- og resultatstyring. For å belyse problemstillingen undersøker oppgaven hvordan ledere i Hæren forholder seg til kravene om styring som fremmes i MRS. Analysen fokuserer på hvordan dette nivået tilpasser seg MRS, om kravene fra MRS endrer innholdet i lederrollen i retning av mer styring på det operative nivået eller om det skjer en operasjonalisering fra styring til ledelse på dette nivået. Funnene synliggjør en klar styringstrend i Hæren. Resultatet av dette er at operativt nivå opplever å styres på krav som anses som lite relevant ut fra militærfaglige hensyn. Oppgavens funn bekrefter at MRS påvirker og omformer innholdet i lederrollen. Denne utviklingen ser ut til å skape et sterkere styringsuttrykk i lederrollen i Hæren gjennom MRS, mens lederne ønsker større rom for ledelse. Dette skaper et spenningsfelt mellom MRS og ledelse, der styringstrenden ser ut til å forplante seg til utøvelsen av lederrollen på operativt nivå. Fra et operativt synspunkt hevder lederne at tilpasningen av lederrollen oppstår på grunn av krav til styring som i for stor grad fokuserer på forvaltning og ressursbruk. MRS inkluderer ikke kvalitative, militærfaglige mål- og resultatkrav i tilstrekkelig grad og gjør det vanskelig å prioritere operative oppgaver man er tildelt.

Forsøk med lab-skala produksjon av lettsaltede matjestype-produkter fra Norsk Vårgytende (NVG) sild ble gjennomført i Lødingen og Senjahopen, i henholdsvis september og oktober juni 2013. I tillegg til å modne sild på tradisjonelt vis, hodekappet i saltlake, ble 3 alternative metoder forsøkt: modning av sløyd sild (uten innvoller), modning av filet i lake med slo fra NVG-sild, samt modning av filet i lake tilsatt slo fra nordsjøsild fanget i matjessesongen. Det ble utført sensorisk analyse av alle prøvene fra forsøkene, samt av et kommersielt matjesprodukt. Dessuten ble det utført analyse av enzymaktivitet i laker og muskel, proteomanalyse av råstoff, tradisjonell matjessild og filet i lake tilsatt nordsjøsildslo. Forsøkene viser at effekten av NVG-slofraksjonen er liten. Analyseresultatene gir betydelig innsikt i ulike faktorers effekt på produktegenskapene til matjessild. Både hver for seg og samlet utgjør de et solid grunnlag for videre utvikling av disse produktene. This report describes laboratory scale trials with salting of herring; both traditional matjessalting of gibbed herring, as well as salting of gutted herring and fillets in brine with added intestines. Samples from the trials were subjected to sensory analysis and compared to traditional matjes herring. Furthermore measurements of enzymatic activity were performed, and also, for some samples, measurement of changes in the protein fraction by the use of 2-D electrophoresis. The results reveal interesting effects of the different process parameters on the different product characteristics of lightly salted herring.

Forsøk med lab-skala produksjon av matjes-type produkter fra Nordsjøsild ble gjennomført i Egersund, i juni 2012. I tillegg til å modne sild på tradisjonelt vis, ganet i saltlake, ble 3 alternative metoder forsøkt: modning av sløyd sild (uten innvoller), modning av filet i resirkulert lake, samt modning av filet i lake tilsatt innvollsenzymer (kunstig lake). Det ble utført sensorisk analyse av alle prøvene fra forsøkene, samt av et kommersielt matjes-produkt som var produsert i samme tidsrom som prøvene. Dessuten ble det utført analyse av enzymaktivitet i laker og muskel , proteomanalyse av råstoff, tradisjonell matjessild og filet i kunstig lake, i tillegg til en enkel screening av bakterieinnholdet i de ulike lakene. Hovedkonklusjonen fra forsøkene er at analyseresultatene, gir betydelig innsikt i ulike faktorers effekt på produktegenskapene til matjessild. Både hver for seg og samlet, utgjør de et solid grunnlag for videre utvikling av disse produktene. This report describes laboratory scale trials with salting of matjes herring; both traditional salting of gibbed herring, as well as salting of gutted herring and fillets. Samples from the trials were subjected to sensory analysis. Furthermore measurements of enzymatic activity were performed, and also, for some samples, measurement of changes in the protein fraction and screening of microbial growth. The results reveal interesting effects of the different process parameters, on the different product characteristics of matjes herring.

Tidligere undersøkelser konkluderer med at leger og helsepersonell rangerer sykdommer etter prestisje. Med andre ord mener de at noen sykdommer har høyere anseelse enn andre. Denne oppgaven tar utgangspunkt i disse funnene, men søker å videreutvikle prestisjebegrepet ved å sette det i forbindelse med helseansattes fortellinger om sin egen arbeidssituasjon. Det handler om å se på hvordan hierarkiske vurderinger av sykdom kan komme til uttrykk i konkrete sammenhenger. Undersøkelsen tar utgangspunkt i sykdommen hjerneslag, slik den fremtrer for ansatte på en sykehjemsavdeling. Målet med oppgaven er å undersøke sammenhengen mellom hierarkiske vurderinger av sykdommen, og ulike kontekster, situasjoner og relasjoner som sykdommen inngår i. Med en samlebetegnelse kalles kontekster, situasjoner og relasjoner for sykdomsomgivelser. 12 ansatte på en rehabiliteringsavdeling som er en del av et sykehjem har deltatt i studien. Analysen tar utgangspunkt i semistrukturerte intervjuer på rundt én time hver. De ansatte tilhører ulike helseprofesjoner, men vekten ligger på erfaringene til hjelpepleiere og pleieassistenter. Gjennom fortolkning sammenfattes ulike typer av vurderinger som de ansatte gjør på avdelingen. Det dreier seg om vurderinger av en rekke forhold, så som avdelingens status, relasjoner mellom ansatte, og konkret arbeid med sykdommen. Et sentralt analytisk spørsmål som stilles til alle vurderingene er: Hvis noe er høyt vurdert, hva er da motsatsen? I oppgaven pekes det så på hvordan disse hierarkiske vurderingene til sammen danner hierarkier av sykdomsomgivelser. I oppgaven opereres det med to sentrale analytiske dimensjoner, som til sammen danner grunnlag for en konstruksjon av disse hierarkiene. Den ene av de to aksene kalles den symbolske dimensjonen. Den tar utgangspunkt i symbolske forskjeller på avdelingen, og disse forskjellene er i hovedsak knyttet til hvor sykdommen behandles, og av hvem. Den andre aksen knytter seg mer til det konkrete arbeidet med sykdommen, og kalles derfor den operative aksen. Det argumenteres for at en høyt plassert sykdomsomgivelse gir en høy vurdering av sykdommen, mens en lavt plassert sykdomsomgivelse gir en lav vurdering av sykdommen. Avslutningsvis knyttes funnene an til en diskusjon av prestisjebegrepet.

Madsen, J., Tombre I. M., Bjerrum, M., Nicolaisen, P. I., Hansen, F. & Ødegaard, P. I. 2010. Biologisk evaluering av tilskuddsordningen for forvaltning av kortnebbgjess i Nord-Trøndelag, våren 2009 – NINA Rapport 540, 22 s. Denne rapporten sammenfatter resultater av tellinger av kortnebbgås Anser brachyrhynchus og registreringer av gåseekskrementer i Nord-Trøndelag våren 2009. Resultatene ses i lys av en tilskuddsordning etablert for å redusere de økonomiske tapene gårdbrukerne har ved å la gjessene beite på dyrket mark. Totalt var 4805 dekar dyrket mark med i ordningen i 2009; 90 % grasareal og 10 % kornareal. På disse arealene får gjessene ro til å beite og tilskuddsordningen innebærer således at det finnes friarealer for gjess i regionen. Fordelingen av disse friarealene ble vurdert opp mot en prioriteringsliste av friarealer som tidligere er blitt utarbeidet gjennom et modellarbeid basert på gjessenes habitatpreferanser i regionen. To tredjedeler av alle friområdene lå innenfor topp 10 % toppen av denne listen. Arealet av de enkelte friarealer var små (i gjennomsnitt 43.2 dekar) i forhold til det optimale på rangeringslisten, men nesten halvparten av friarealene var lagt i forbindelse med hverandre slik at disse sammenlagte arealene (i gjennomsnitt 104,2 dekar) i mange tilfeller ga en mer optimal økologisk enhet. Tettheten av gåseekskrementer på friarealer av gresseng var om lag åtte ganger så høy som i tilsvarende arealer som ikke var med i ordningen. På markene som lå inn til friarealene registrerte vi stor variasjon i jageaktivitet, men datagrunnlaget er for begrenset til at vi kan kvantifisere hvor vidt denne aktiviteten på tilstøtende områder har negativ effekt for gåsetettheten i friarealene. Fra gjessene ankommer i slutten av mars, viser de stor preferanse for stubbåkre med spillkorn og det registreres gjess på slike åkre så lenge disse er tilgjengelig. Mange gjess går over på nysådde kornåkre i slutten av april, mens gresseng synes å være preferert hele oppholds-perioden. Resultatene fra 2009 viser at det i stor grad var etablert friarealer for kortnebbgjess i overensstemmelse med de biologiske anbefalingene, særlig med tanke på plassering men også i form av samling av friarealer i større enheter. Vi kan ikke vurdere hvor stor andel av det samlede antall med gjess som blir ”fanget opp” av ordningen, og derfor heller ikke hvordan ordningen fungerer for den samlede gårdsdriften i regionen. Avslåtte søknader om miljø-tilskudd kan innebære at det fortsatt er misnøye blant flere gårdbrukere i regionen. Tettheten av gjess innenfor og utenfor friarealene viser imidlertid at ordningen har den ønskede effekt der den er etablert. Samlet kan det konstateres at man på de nåværende forutsetninger er på rett vei med praktiseringen av tilskuddsordningen, og det anbefales at forvaltningen også fremover fortsetter koordineringen av innsatsen på en slik måte at man lærer av de erfaringene en har opparbeidet fra tidligere år og optimerer ordningen i forhold til de biologiske anbefalingene. Om en kan øke incitamentet for å unngå høstpløying på flere av de store arealene som en del av tilskuddsordningen, kan en antakelig redusere gåsebelastningen på gressarealene betydelig. NØKKELORD kortnebbgås, Nord-Trøndelag, arealbruk, landbruk, ekskrementtellinger, forvaltning, pink-footed goose, Nord-Trøndelag, land use, dropping counts, agriculture, management

Prosjektet foreligger som undervisningssider på internett for 3. semester for medisinstudenter, tannlegestudenter og ernæringsstudenter ved UIO. Det er bilder av alle histologisnittene tilhørende pensum for 3. semester samt også noen EM-bilder. Det er lagt stor vekt på bilder av høy kvalitet, en lett forståelig tekst og interessante spørsmål til bildene. For å få et korret inntrykk er det helt nødvendig å besøke nettsiden på denne webadressen:http://www.med.uio.no/dlo/mikro/ (velg 3. semester)

Tidligere publisert i Magma nr. 10/2009. Intern styring og kontroll står sentralt i hvordan foretak og organisasjoner strukturerer prosessene og når sine mål innen forskjellige kategorier som effektiv og målrettet drift, regnskapsrapportering og ettelevelse. På grunn av regnskapsskandalene rundt årtusenskiftet og etterfølgende lovgivning har det vært mye fokus på å sikre at regnskapsrapporteringen gir et forsvarlig uttrykk for aktivitetene og den økonomiske stillingen på balansetidspunktet. I denne sammenheng har øvrige målene tildels blitt undervurdert. Artikkelen tar for seg en undersøkelse av sveitsiske børsnoterte foretak

Nicolaisen, P. I., Tombre, I.M., Ødegaard, P. I, Madsen, J., Hansen, F. P. og Jensen, R. A. 2007. Kortnebbgjess i Nord-Trøndelag våren 2006. Registreringer i kommunene Steinkjer, Inderøy, Verdal og Levanger. NINA Rapport 229, 29 s. Våren 2006 hadde gårdbrukere i Nord-Trøndelag anledning til å stille sine marker til disposisjon for gåsebeite mot at de mottok et miljøtilskudd. Ordningen er et ledd i den regionale forvaltningen av den Svalbard-trekkende kortnebbgåsbestanden som bruker Trøndelag som rasteplass om våren og et tiltak for å redusere konflikter mellom rastende gjess og landbruksinteresser. Denne rapporten summerer gåseregistreringene i Nord-Trøndelag, men hovedvekt på kommunene Steinkjer, Inderøy, Verdal og Levanger. Steinkjer og Inderøy er kommunene med flest gjess, med henholdsvis 49 % og 27 % av gjessene. I Inderøy var det få grunneiere som var med i jordleieordningen og flere gjennomførte istedenfor en intensiv bortjaging av gjessene. Følgelig ville det antakelig under andre omstendigheter vært enda større andel gjess i denne kommunen enn det som ble registrert i 2006. Summert for hele regionen viser den lange oppholdstiden (om lag 6 uker) og den positive kondisjonsøkningen at Nord-Trøndelag er et viktig rasteområde for gjessene. Basert på andel oppkjøpt areal og registreringer av gjess vurderes Steinkjer som den kommunen som ”traff” best med tiltaksordningen i 2006. Nicolaisen, P. I., Tombre, I.M., Ødegaard, P. I, Madsen, J., Hansen, F. P. and Jensen, R. A. 2007. Kortnebbgjess i Nord-Trøndelag våren 2006. Registreringer i kommunene Steinkjer, Inderøy, Verdal og Levanger. NINA Rapport 229, 29 pp. Farmers in Nord-Trøndelag, Mid-Norway, had in the spring 2006 the possibility to receive compensation if spring staging geese were allowed to feed on their agricultural fields. The arrangement was a part of the regional management of the Svalbard-breeding population of pink-footed geese in order to alleviate conflicts between staging geese and agricultural interests. This report summarises goose registrations in Nord-Trøndelag with emphasise on four municipalities; Steinkjer, Inderøy, Verdal and Levanger. Steinkjer and Inderøy hosted the largest fraction of geese (49 and 27%), whereas fewer were registered in the latter two (13 and 11%). Only a few farmers were involved in the initiatives in Inderøy. Here, most landowners decided to chase the geese off their properties instead. Hence, fewer geese were registered here. Nevertheless, geese continued to visit the area, indicating a high preference for this site. The Nord-Trøndelag region hosted geese for about six weeks, and along with the positive development in body condition, the region demonstrate its’ importance as staging site for pinkfooted geese. Based on the fraction of land involved in the local initiatives and goose registrations we assess Steinkjer as the municipality with the highest success in local management in 2006.

Tema for oppgaven er innbringelse etter Lov om politiet av 4. august 1995 nr. 53 (heretter forkortet pl.) § 8 som gir politiet et rettslig grunnlag for inngrep i borgernes rettsfære. Innbringelse er et virkemiddel som politiet benytter for å opprettholde ro og orden, samt sikre identifisering som ledd i politiets ordensmessige tjeneste. Ordenstjenesten er den forebyggende og oppdragsrettede patruljetjenesten som politiet utfører for å ivareta oppgavene de er pålagt etter loven. Hovedproblemstillingen i oppgaven er hvilke skranker de materielle vilkårene innebærer for politiets adgang til innbringelse etter pl. § 8.

Utgangspunktet for denne oppgaven er den amerikanske sosiologen Peter L. Bergers bok The Sacred Canopy fra 1967 og hans artikkel The Desecularization of the World fra 1999. I Del 2 av The Sacred Canopy fremmet Berger sin opprinnelige sekulariseringsteori. Dette er en forholdsvis konvensjonell teori i den forstand at den ikke ligger langt unna datidens etablerte sosiologiske kunnskap. Følgelig tilsier den at religionen svekkes kraftig i møtet med moderniteten. Ikke nødvendigvis så kraftig at den forsvinner totalt, men i alle fall så mye at den blir fortrengt til privatsfæren. Men i artikkelen fra 1999 støtter han ikke lenger en slik type sekulariseringsteori. Det er denne utviklingen i Bergers sekulariseringsoppfatning jeg ettersporer i foreliggende oppgave. I kapittel 1 har jeg laget en begrepsmodell som benyttes som analyseverktøyet i oppgaven. Her har jeg systematisert sekulariseringsteori innenfor kategoriene sterk , halvsterk , svak og dialektisk. For å betegne alle de ulike teoriene langs denne skalaen kan det være enklere å anse dem som teoriforslag om religionens fremtid i møtet med moderniteten. Årsaken til det er at enkelte av disse teoriene hevder at det ikke har skjedd noen sekularisering, men at vi, spesielt i Vesten, bare har vært vitne til en naturlig utvikling av strukturell differensiering og religiøs endring. Andre kaller denne prosessen sekularisering, men er samtidig opptatt av å påpeke at denne utviklingen alltid vil reageres på i form av ulike uttrykk for resakralisering. I disse tilfellene kan betegnelsen sekulariseringsteori bli noe misvisende ettersom den er så belastet med den klassiske koblingen mellom sekularisering og religionens forsvinning. I min analyse av utviklingen i Bergers sekulariseringsoppfatning i kapittel 3 og 4 har jeg funnet forsiktige spor av en tvil på sekulariseringstesens gyldighet allerede i 1967. Og jeg mener det finnes klare indikasjoner på at Berger går imot sin egen teori allerede i 1971. Gjennom en gradvis utvikling sammenfatter Berger sin mangeårige kritikk av sekulariseringstesen i en mer vitenskapelig hypotese på 90-tallet det er denne han i 1996 kalte the desecularization thesis . Jeg har altså fremsatt mine teser på at Berger har endret sin sekulariseringsoppfatning, og når og hvor disse endringene manifesterte seg. I en overordnet teoretisk drøfting i avslutningen fremmer jeg hypotesen om hvorfor: Mye av årsaken her mener jeg kan ligge i at kultursituasjonen har beveget seg fra modernitet til postmodernitet.