Search

Rapporten dokumenterer resultater fra prosjektet SENBYGG der Statens kartverk er oppdragsgiver. Prosjektet har som formål å detektere bygningsendringer (nybygg, tilbygg eller revet bygg) ved hjelp av radarsatellittene Sentinel-1 A og B. I prosjektet har vi studert flere mulige metoder for endringsdeteksjon. Radarsatellitter (SAR) har relativt god oppløsning (10m) men betydelig med støy. For å redusere støyen midler vi bilder over samme område for hvert kalenderår. Endringer detekteres ved å sammenligne tilbakespredning fra to etterfølgende år. I prosjektet har vi påvist at det er fult mulig å detektere bygningsendringer i SAR bilder basert på årlige middelbilder. Man kan også redusere tidsintervallene noe, men antall feil vil øke siden støyene i bildene da blir mer merkbar.

Denne rapporten omhandler hvordan vi har utviklet en web basert kvitteringsmal-bygger hos Zeipt - en løsning som Zeipt kan bruke til å senke onboardingstiden for fremtidige kunder og løser et problem ved at kunder slipper å oversette deres kvitterings-format lokalt før de sender det til endepunktene, og kan istedenfor benytte seg av et GUI som veileder dem gjennom prosessen. Målet med resultatet er at det skal være av svært god kvalitet og som både er tilfredsstillende og gir en nytteverdi for oppdragsgiver. Prosjektet har bestått av en omfattende innsiktsfase gjennom en iterativ designprosess og ekstern brukertesting. Etter prosjektets første fase har vi utviklet løsningen i programmeringsspråket JavaScript. Ved å hele tiden sette sluttbrukeren i sentrum har vi kommet frem til vår løsning.

Grunneier vil nydyrke 83 daa på Lundbergvegen 89 (gnr 163 / bnr 5) i Nes kommune. Dette er en Konsekvensutredningen med de fagtema fastsatt av Nes Landbrukskontor; Landskapsbilde, Friluftsliv, Støy, Kulturminner og kulturmiljø, Naturmiljø, Vannmiljø, Naturressurser og Geoteknikk. Det er nylig nydyrket 49 daa på samme tiltaksområde, så konsekvensutredningen behandler et areal på 132 daa. Tiltaksområdet består av 2 mindre ravinedaler. Vest for område er det bakkeplanert på 1960-tallet. Tiltaksområdet vil planeres med stedegne masser. Tiltaksområdet består av flom-, hav- og fjordavsetninger med sand, silt, og lettleire. Matjordlaget må etter ferdig planering legges tilbake med beltegående gravemaskin for å hindre komprimeringsskader på jorda. Det anbefales å legge ut matjord med gravemaskin og stubbranker fra skogavvirkningen bør kvernes opp og blandes i matjordlaget Bekkedragene i bunn av ravinedalene er ikke helårsbekker, men det må lages et hydroteknisk anlegg som ivaretar vanntransporten...

Rapporten gir en oversikt over ressurser til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i universitets- og høgskolesektoren. Den er basert på data fra NIFUs FoU-statistikk helt tilbake til 1963, med hovedvekt på perioden 1997–2017, samt noen hovedtall for 2018. Rapporten presenterer sentrale utviklingstrekk ved universitetenes og høgskolenes FoU-aktiviteter når det gjelder finansieringskilder, fagområder, forskningsarter og tematiske områder. FoU i helseforetakene fremstilles samlet med data tilbake til 2007. Rapporten gir også oversikt over utviklingen i stillingstyper og kjønnsbalanse. Et eget kapittel er viet sektorens vitenskapelige publisering og viser utviklingstrekk og forskjeller mellom institusjoner, fagområder og omfanget av samarbeid og internasjonalisering.

Denne rapporten tar for seg hvordan de politiske føringene om å satse på matematikk, naturvitenskap og teknologi – MNT-fag – følges opp ved norske universiteter og høgskoler. Prosjekt er utført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Prosjektet ble initiert for å gi departementet et bedre kunnskapsgrunnlag for å føre styringsdialog med institusjonene om oppfølging av satsingen på MNT-fag.

R&D policy instruments, such as subsidies and tax incentives, have the objective to increase private firms R&D investments, and hence the economic performance and competitiveness of national innovation systems. Norway, like many other OECD countries, has an active R&D policy that aims at increasing the R&D intensity of the economy. The tax-incentive scheme SkatteFUNN, active since 2002, is one of the major R&D policy programmes supported by the Norwegian Government. The recent literature on R&D policy evaluation investigates the effects that tax incentive schemes have on firms innovation efforts, and typically points out the existence of a positive impact on companies R&D expenditures (input additionality) and technological performance (output additionality). However, much less attention has so far been devoted to the study of the motivations that drive firms to apply to these R&D programmes, as well as other effects that these may have on firms strategies and capabilities in a broader sense (so-called behavioural additionality). Another limitation of this literature is that it is mostly represented by quantitative studies that focus on the average effect of R&D policy for the whole economy, without paying attention to the extent to which these effects differ across firms. Firm heterogeneity is a key conceptual pillar in innovation studies, and it is reasonable to expect that the impacts of R&D policy vary substantially depending on companies capabilities and knowledge base. Motivated by these gaps in extant literature, this thesis presents a qualitative analysis of the Norwegian tax-credit scheme SkatteFUNN, that has the objective to investigate firms motivations and behavioural additionality effects, and how these differ for different groups of firms and in different sectors. In a comparative case study analysis, I collected interview and survey questionnaire data on 20 Norwegian firms that have recently received SkatteFUNN support for some of their R&D projects. These 20 companies were selected from the population of SkatteFUNN approved projects, provided by the Norwegian Research Council, according to three criteria: (i) their previous experience with R&D (experienced vs. non-experienced firms), (ii) the sectoral context in which they operate (high- vs. low-R&D sectors) (iii) their size (large vs. SMEs). The results indicate that the motivation to apply to SkatteFUNN varies with R&D experience: firms with prior experience are more likely to apply in order to reduce the costs of their R&D projects or increase their scale, while firms without prior R&D experience are more motivated to apply in order to secure necessary funds to initiate new R&D projects. Regarding behavioural additionality, the firms with no prior R&D activity were found to have experienced the strongest change to their behaviour, since the SkatteFUNN support made it possible for them to set up a new technological strategy and hence build up new routines and capabilities. On the whole, the thesis concludes that heterogeneity plays an important role: firms responses to R&D policy programmes differ substantially, and this dimension should be taken into due account when designing and evaluating this type of policy schemes.

Som et ledd i utarbeidelsen av FoU-statistikken 2011 gjennomførte NIFU i 2012 en mini-survey på web om arbeidstidens fordeling for personale i vitenskapelige stillinger ved universiteter og høgskoler i 2011.

Rapporten omhandler ressursinnsats og resultater innenfor bioteknologisk FoU i universitets- og høgskolesektoren (UoH-sektoren) og instituttsektoren i 2011. Rapporten er basert på en kartlegging NIFU har gjennomført og er tilknyttet den ordinære FoU-undersøkelsen. Tilsvarende kartlegginger er foretatt for årene 2003, 2005, 2007 og 2009. Næringslivet er ikke med i kartleggingen, men noen totaltall fra den ordinære FoU-undersøkelsen er tatt med for å gi et bilde av totalomfanget av bioteknologisk FoU i Norge.

Ortopedisk avdeling ved Klinikk Bærum sykehus, Vestre Viken HF (VVHF) har ingen interne rutiner for osteoporosevurdering av kvinner over 50 år etter lavenergibrudd i underarmen. Dette er et problem som ledelsen i VVHF erkjenner, og hvor vi i avdelingen ser et behov for endret praksis. Osteoporose er i dette prosjektet definert som en skjelettlidelse med redusert beinstyrke, som predisponerer for brudd. I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) er osteoporose beintetthet lavere enn 2,5 standardavvik under gjennomsnittet til unge friske kvinner, såkalt T-score (WHO-kriteriet). Betegnelsen etablert osteoporose brukes hvis det foreligger lavenergibrudd i tillegg til osteoporose. Dual Energy X-ray Absorptiometry (DXA) er den mest brukte metoden for å måle beintetthet. Prinsippet går ut på at to fotoner med ulik energi passerer gjennom beinvev, og tapt energi måles (attenuasjon). Attenuasjonen vil øke med beintettheten. Resultatene oppgis som et absolutt (Bone Mineral Density) og et relativt mål (T-score) (1). Kvinner er mer utsatt enn menn for å få osteoporose grunnet østrogenmangel etter menopause. I tillegg vil alder i seg selv være en risikofaktor da beintapet øker med alder (2). I målgruppen for dette prosjektet inkluderes for enkelhets skyld alle kvinner over 50 år uavhengig av menopausal status. Med underarmsbrudd menes brudd som involverer radius og/eller ulna. I henhold til anatomisk klassifikasjon av AO Foundation inkluderer dette alle brudd med koder 21 – 23 (3). Lavenergibrudd er i denne sammenheng brudd etter fall fra samme nivå eller som oppstår uten at sterke ytre krefter er involvert (4). Per dags dato kommer pasienter i vår målgruppe til 6-ukers poliklinisk kontroll ved Ortopedisk avdeling etter et brudd uten at systematiske osteoporosetiltak blir satt i gang. Vi ønsker å optimalisere tidlig diagnostisering av osteoporose hos kvinner som har høy risiko for nye brudd. I denne prosjektbeskrivelsen vil vi belyse kunnskapsgrunnlaget for endret praksis, hvordan situasjonen er i dag samt evaluere hvordan praksis i vår avdeling kan endres. Målet med en slik endring er å forebygge nye brudd i denne pasientgruppen. Dette vil mest sannsynlig også kunne redusere morbiditet og mortalitet, samtidig som det vil være kostnadseffektivt i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Kartleggingen omfatter ressursinnsatsen innenfor bioteknologisk FoU i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Arbeidet er en oppfølging av tilsvarende kartlegginger for 2003, 2005 og 2007. Ved hjelp av FoU-statistisk materiale belyses ressursinnsats til bioteknologisk FoU i form av utgifter og personale, samt data om resultater, kommersialisering og samarbeid om bioteknologisk FoU. Norges forskningsråd

Master's thesis in Special education Forskning på aggresjon og mobbing danner grunnlag for å lage hypoteser om hvordan aggressive barn tenker om sine medelever og hva de interesserer seg for i møtet med sine medelever. Det antas at proaktiv aggresjon henger sammen med å se etter svakhet hos medelever og at reaktiv aggresjon ikke henger sammen med å se etter svakheter hos medelever. For å undersøke disse sammenhengene brukes kvantitativ metode. Datamaterialet kommer fra spørreundersøkelsen Skolemiljø 08. De statistiske analysene viser at proaktiv aggresjon sterkt predikerer interesse for svakheter hos en ny elev, mens reaktiv aggresjon ikke har noen sammenheng med en slik interesse. Dersom det er slik at noen elever blir mobbeofre fordi de sender ut signaler om svakhet bør det ha konsekvenser for praksis i skolene. En gjennomgang av antimobbeprogrammer og populære programmer som skal bedre klassemiljøet viser at de har liten eller ingen fokus på å styrke svake elever. Det anbefales derfor at programmene også bør implementere et slags selvhevdelsesprogram for svake elever og mobbeofre.

Bakgrunn: Glykosylert hemoglobin, HbA1c, er et objektivt mål på blodsukkerkontroll av type 1-diabetes. Høye verdier er assosiert med økt forekomst av vaskulære se komplikasjoner. Ved å studere voksne pasienter med HbA1c verdier over 9 %, kan man identifisere faktorer som er assosiert med dårlig kontroll av type 1- diabetes og anvise mulige tiltak. Materiale og metode: Artikkelen bygger på systematisk litteratursøk i PubMed- og Cochranedatabasene og gjennomgang av internasjonalt publiserte artikler om emnet, supplert med intervju av tre norske fagpersoner med bred og relevant klinisk erfaring. Resultater: Av 87 artikler ble 34 vurdert som relevante for problemstillingen. Følgende årsaker ble identifisert som assosiert med utilfredsstillende diabeteskontroll og høye HbA1c- verdier over tid: dårlig tilpasset insulinregime, seponering av insulin, slanking, lang sykdomsvarighet, lavt antall hjemmemålinger av blodglukose, røyking og høyt eller intet alkoholforbruk. Man fant ingen sikker sammenheng med sosioøkonomisk status, frykt for hypoglykemi eller samtidig psykiatrisk lidelse. Ut fra litteratur og fagpersoners vurdering synes viktige tiltak for å forbedre blodsukkerkontroll å være: individuelt tilpasset insulinregime, hyppige blodsukkermålinger, kontinuerlig og individuell oppfølging med opplæring om sykdom og behandling, samt læring av mestringsstrategier. Fortolkning: Pasienter med høy HbA1c er en heterogen gruppe som krever individuell analyse av aktuelle årsaksfaktorer, samt kontinuerlig og individtilpasset oppfølging av kompetent fagpersonell.

På oppdrag for Norges forskningsråd har NIFU STEP kartlagt bioteknologisk FoU for 2007. Kartleggingen omfatter bioteknologisk FoU-virksomhet i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Tilsvarende kartlegging ble gjennomført for 2003 og 2005. Rapporten presenterer et FoU-statistisk tallmateriale som belyser innsatsfaktorer til FoU på bioteknologiområdet – utgifter og personale − og omfatter også data om resultater, kommersialisering og samarbeid om bioteknologisk FoU.

Hvilke dimensioner af det pædagogiske personales manifeste kompetencer i førskole og skole kan gennem effektstudier påvises at bidrage til læring hos børn og unge?Kunnskapsdepartementet i Oslo konstaterer at de "aller fleste studier som handler om læring i skolen konkluderer med at læreren er den enkeltfaktor, som har mest betydning for, hvad eleverne lærer". De ønskede en empirisk baseret undersøgelse af hvilke lærerkompetencer, som kan øge elevernes læring.Dansk Clearinghouse for Udddannelsesforskning fandt frem til, at der i perioden 1998-2007 er publiceret 70 undersøgelser om sammenhængen mellem manifeste lærerkompetencer og elevernes læring. Sammenfattet første til tre kompetencer:(1) Læreren skal besidde kompetence til at indgå i en social relation til den enkelte elev (Relationskompetence).(2) Læreren skal i relation til hele klassen (alle elever) besidde kompetence til at lede klassens undervisningsarbejde ved at være en synlig leder, som over tid opøver eleverne til selv at formulere regler og følger dem. Begge disse komeptencer er af betydning for udvikling af overordnede mål, som drejer sig om elevernes motivation og autonomi, og spiller en central rolle ved at fremme den faglige læring (regelledelseskompetence).(3) Læreren skal besidde didaktisk kompetence i relation til undervisningsindholdet generelt set og i det enkelte undervisningsfag (didaktikkompetence).

Rapporten viser omfanget av ressursinnsatsen i forskning og utviklingsarbeid (FoU) innenfor det medisinske fagområdet i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Hoveddelen av datagrunnlaget er hentet fra de detaljerte FoU-statistiske undersøkelsene som gjennomføres annethvert år. Siste undersøkelse gjelder 2005. Det er også tatt med et kapittel som viser FoU-statistiske data fra de andre nordiske landene. I tillegg inngår data om vitenskapelig publisering.

Rapporten presenterer en undersøkele av driftsbetingelsene for en del større norske forskningsfasiliteter, i hovedsak innenfor det teknisk-naturvitenskapelige fagområdet. Hovedformålene med undersøkelsen har vært å kartlegge situasjonen med hensyn til økonomiske ressurser for drift, vedlikehold og fornyelse av forskningsfasilitetene, og hvordan driftsinntektene står i forhold til behovene. Rapporten drøfter den nåværende finansieringen, og kommer med anbefalinger til endringer i finansieringsmodellen. Rapporten tar også opp andre sider ved driften av forskningsfasilitetene, samt presenterer en sammenligning med en del utenlandske enheter.

På oppdrag fra Norges forskningsråd – området Kultur og samfunn – har NIFU utarbeidet en oversikt over forskningsinnsatsen innenfor humaniora i Norge. Hovedvekten er lagt på situasjonen i 2001 og sammenligninger over tid. Rapporten gir et overblikk over ressursinnsatsen i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren med hensyn til utgifter og finansiering, personale og faggrupper. Materialet er hovedsakelig hentet fra de FoU-statistiske undersøkelsene. Rapporten er utarbeidet av Kaja Wendt. Kristoffer Rørstad har bistått ved utarbeidelsen av tallmaterialet. Bo Sarpebakken, Susanne Sundnes og Kirsten Wille Maus har gitt nyttige råd og kommentarer.

NIFU har på oppdrag fra forskningsavdelingen i Kirke-, utdannings- og forsknings-departementet gjennomført en kartlegging av omfanget av det internasjonale forsknings-samarbeidet Norge deltar i. Tilsvarende oversikter er laget for årene 1992–1998. Materialet er dels samlet inn i tilknytning til de FoU-statistiske undersøkelsene, dels gjennom forskningsinstituttenes nøkkeltallsrapportering og gjennom kontakt med departementene og Norges forskningsråd, samt annet skriftlig materiale og direkte henvendelser til universiteter og høgskoler.

Indikatorrapporten har utviklet seg både i form og omfang siden den første gang ble utgitt i 1997. 2021-utgaven er den fjerde nettbaserte utgaven (www.forskningsrådet.no/indikatorrapporten/). Et hovedpoeng med rapporten er å presentere et bredt tallmateriale om norsk og internasjonal forskning og innovasjon og se dette i en større sammenheng. Rapporten bygger på FoU- og innovasjonsstatistikken, men trekker i tillegg på mer enn 30 ulike datakilder.

Den gode gamle katalogen med indikatorer og statistikk for utviklingen i det norske – og internasjonale – forsknings- og innovasjonssystemet er nå historie. Isteden har vi fått et levende og innholdsrikt nettsted som byr på de samme informasjonene og analysene – og mere til. Årets utgave har blitt til og oppdatert fortløpende gjennom året, og representerer på den måten en ny tid hvor aktualitet og tilgang på relevant og korrekt informasjon blir stadig viktigere. Det ser vi ikke minst gjennom den pågående pandemien, hvor informasjonen om smitteutbredelse oppdateres så godt som i sann tid.

Den første rapporten om det norske forsknings- og innovasjonssystemet kom i 1997. Indikatorrapporten, som er blitt rapportens kortnavn, har siden utviklet seg i både omfang og form. Fra og med 2018 er rapporten nettbasert, det vil si at hovedkanalen for publisering er nettsiden (www.forskningsrådet.no/indikatorrapporten/), hvor innholdet oppdateres fortløpende. Årets rapport består av åtte kapitler. De tre første tar for seg status og utviklingen for utgifter og menneskelige ressurser til FoU i Norge og internasjonalt. Det fjerde kapitlet omhandler bevilgninger og virkemidler for innovasjon og næringsrettet FoU. To kapitler er viet resultater av FoU og innovasjon i form av immaterielle rettigheter og vitenskapelig publisering, og det syvende ser spesifikt på innovasjon. Det siste kapitlet trekker fram noen viktige samfunnsrammer som FoU og innovasjon virker innenfor, nærmere bestemt internasjonal økonomisk utvikling, bærekraftsmål og digitalisering. Flere av kapitlene inneholder fokusartikler som er signerte og står for forfatternes egen regning.

Verden digitaliseres, og det gjelder også Indikatorrapporten og Forskningsrådet for øvrig. Den mer enn 20 år gamle papirutgaven med tallgrunnlaget for det norske FoU- og innovasjonssystemet har nå tatt skrittet fullt ut og finnes fra og med 2018 via følgende adresse: https://www.forskningsradet.no/indikatorrapporten/. Her ligger også de gamle utgavene av rapporten og tidsseriene med data. Den digitaliserte utgaven gir mulighet for å gi tilgang til statistikk og indikatorer raskere enn tidligere, og så snart det foreligger nye tall. Indikatorrapporten sikter mot å bli et levende nettsted med fortløpende publisering av oppdaterte tall og tilhørende analyser. Med nettbasert publisering blir det dessuten mulig å publisere mer stoff og flere perspektiver enn det som var mulig innenfor rammen av papirrapporten. I år er det i tillegg et nytt design vi håper dere som brukere liker.

Gjennom 20 år har tallgrunnlaget for det norske FoU- og innovasjonssystemet blitt presentert gjennom de årlige utgivelsene av Indikatorrapporten. Fra og med 2018 blir dette tallgrunnlaget hovedsakelig presentert på nett via følgende adresse: https://www.forskningsradet.no/prognettindikatorrapporten/Forside/1224698172624 Omleggingen er del av en generell trend, hvor nettbasert publisering overtar for papirpublikasjoner. Endringen er også svar på et økende behov for å få tilgang til statistikk og indikatorer så snart det foreligger nye tall. Den nettbaserte Indikatorrapporten blir dermed et levende nettsted med fortløpende publisering av oppdaterte tall og tilhørende analyser. Med nettbasert publisering blir det dessuten mulig å publisere mer stoff og flere perspektiver enn det som var mulig innenfor rammen av papirrapporten.