Search

Samandrag Artikkelen ser på det studentinitierte tiltaket Hurtigpraksis (HP) driven av og for studentar på arkitektutdanninga. Initiativet oppstod som ein respons på ei utdanning mange studentar oppfattar som tradisjonell og med lite kontakt med den verkelege verda. Sentrale styremakter og studiar tar på grunn av dette til orde for meir entreprenøriell læring i utdanninga, og ein nærare relasjon til yrkeslivet. Målet med studien er å studera desse utspela frå eit studentperspektiv. Artikkelen bidreg i diskusjonen om verdien av entreprenøriell læring utanfor tradisjonell marknadstankegang. HP engasjerar studentar i arkitekturpraksis gjennom eit årleg to-vekers program med korte praksisar og vitjing på ulike kontor og institusjonar. I tillegg deltar studentane i faglege diskusjonar og seminar. Utgangspunktet for studien er intervju og observasjon av grunnleggjarar, arrangørar og deltakarar i HP. Studien gir innsikt i korleis studentane ser på seg sjølv i møte med profesjonen og kva erfaringar dei får i å utvikle entreprenørielle dugleikar gjennom HP. Artikkelen gir eit blikk inn i ei studentrøynd der uvissa kring arkitektrolla er gjeldande. Studentane gir uttrykk for at utdanninga har utfordringar med tanke på å førebu dei til framtida, og at dei i liten grad får høve til å eksperimentera med ulike metodar for læring i nær kontakt med profesjonen.

Introduction: Society is changing, and with that the challenges vocational teachers meet. Entrepreneurship is today defined as one of the key competences in various educational programs. This article aims to shed light on today's teaching practice of practical entrepreneurship through the creation, implementation and management of student enterprises. Method: The following data were used within a qualitative approach: seven semi-structured interviews with students, data from course evaluations for the years 2006-2012, a strategic literature search and data from exam assessments for the years 2006 to 2012. Results: Practical related tasks mediated through student enterprises gave a sense of increased competence and an overall picture of future challenges. Not all students described those results as vocationally relevant. Too many students experienced the project student enterprise as negative. Several students' complaint that focus was only set on commercial activities and the product itself. Dissemination of key values in pedagogical entrepreneurship like social interaction and collaboration was not accomplished. Conclusion: A stronger focus should be set on pedagogical entrepreneurship. This might be achieved if the design focuses increasingly on knowledge, collaboration and teaching skills.