Search

Ledelse er en viktig faktor i alt utviklingsarbeid, og når skoleutvikling er tema, er ledelse ofte knyttet til skoleleders betydning. Med utgangspunkt i at det fram mot 2020 skal forankres og implementeres nye fagplaner i skolene, har jeg valgt å forske på skoleeieres rolle i dette arbeidet. Evalueringer av Kunnskapsløftet viser at det var variasjon i hvor stor grad skoleeiere lyktes med implementeringsarbeidet av reformen, og i Stortingsmeldingen som ligger til grunn for fagfornyelsen framhever skoleeiers ansvar å sørge for god implementering og forankring. Jeg har valgt undersøke hvordan skoleeier forstår sin oppgave i forankring og implementering av fagfornyelsen fram mot 2020 gjennom å intervjue tre skoleeiere som er i et felles kompetansenettverk. Arbeid i nettverk er framhevet som arbeidsmetode, og i studien drøftes det hvor vidt interkommunale nettverk er med å påvirke rollen til den autonome skoleeier, og om det kan føre til at føringer for kommunenes utviklingsarbeid blir gjort uten at skoleledere er nok involvert. Å implementere forstås i studien som å oversette fagfornyelsen slik at elevene opplever økt mestring og forståelse i fag, og på tvers av fag. For nå det målet må alle aktører i skolen arbeide mot dette målet, og jeg har avgrenset studien til å se på hvordan skoleeier har lagt til rette for gode prosesser.

Oppgaven omhandler elektrosjokkbehandling på nødrettsgrunnlag. Ved denne oppgaven vil det foretas en drøftelse av legalitetsprinsippet og lovkravet i EMK.

Masteroppgave ledelse ORG917 - Universitetet i Agder 2018 Hensikten med denne studien er å belyse hvordan pedagogisk ledelse prioriteres og gjennomføres i forhold til andre oppgaver i en skoleleders hverdag. Pedagogisk ledelse er viktig for å oppnå gode resultater hos elevene, samtidig som det er en ledelse som er under sterkt press fra andre ledelsesformer og oppgaver. Vi vil i oppgaven undersøke om pedagogisk ledelse taper eller vinner i konkurranse med andre oppgaver i en skoleleders hverdag. Vi har tatt utgangspunkt i Mintzbergs ledelseforskning knyttet til universell ledelse, og Robinsons forskning knyttet til profesjonsteori og pedagogisk ledelse. Teoriene gir et teoretisk innblikk og bakteppe for oppgaven, og ligger til grunn for analysen av forskningsfunnene. Det er valgt kvalitativ metode som forskningsdesign, og vi har gjennomført seks dybdeintervjuer av skoleledere i grunnskolen på Sørlandet. Denne metoden gir oss muligheten til få tak i hvordan informantene opplever, tolker og forstår situasjonen som skoleleder står i og oppgavene som hører til. For å styrke validiteten i undersøkelsen har vi også gjennomført to observasjoner. Forskningsfunnene viser at det er stort samstemthet om at pedagogisk ledelse oppfattes som svært viktig, men at denne ledelsen er under stort press fra andre oppgaver og krav i en skoleleders hverdag. Informantene trekker frem at det er viktig å ha mulighet til delegering av oppgaver, ha godt fungerende støttefunksjoner og et overordna nivå som også vektlegger og prioriterer arbeidet med pedagogisk ledelse. Funnene ses videre i sammenheng med ledelsesteoriene til Mintzberg og Robinson, før vi avslutningsvis bidrar med noen tanker om veien videre og hvordan denne trenden med at pedagogisk ledelse ser ut til å tape terreng i forhold til andre oppgaver, kan snus.

Master i psykisk helsearbeid Tittel: Opplevelser: Sykepleiere i medisinsk akuttmottak sine opplevelser i møte med rusmiddelavhengig pasient etter selvmordsforsøk. Hensikt: Hensikten med studien er å søke utvidet kunnskap og forståelse av hvordan sykepleierne i medisinske akuttmottak opplever møtet med rusmiddelavhengig pasient etter selvmordsforsøk, og utforske hvordan opplevelsene håndteres. Bakgrunn: Rusmiddelavhengighet og selvmordsadferd utgjør store medisinske og relasjonelle utfordringer for helsevesenet. Ruslidelse øker risiko for selvmord, og forgiftning er den vanligste metode etter kvelning og henging. Sykepleierne i medisinske akuttmottak er av de første som møter pasienten etter selvmordsforsøk. Sykepleiere i medisinske akuttmottak har spisset medisinsk fagkompetanse, men lite spesialkompetanse rettet mot psykiske lidelser rusmiddelavhengighet og rusadferd. Det er anbefalt å forske på temaene, og det er sykepleierne selv som best kan si noe om hvordan dette oppleves. Metode: Studien har en fenomenologisk, hermeneutisk tilnærming, med eksplorativt design. Seks kvalitative forskningsintervju i form av semistrukturerte intervju er gjort ved to medisinske akuttmottak. Funn: Sykepleierne beskrev opplevelser av negative og positive dimensjoner. Opplevelser av negativ dimensjon ble oftere beskrevet enn positiv dimensjon. Opplevelsene var frykt, uforutsigbarhet, irritasjon, oppgitthet og frustrasjon. De positive opplevelsene ble beskrevet som interesse, engasjement, motivasjon og vekst. Sykepleierne håndterte sine opplevelser gjennom selvrefleksjonsprosesser som inkluderte bevissthet, anerkjennelse og beredskap. Håndteringen ble aktivert ut i fra den aktuelle situasjon. De opplevde nytte av sin profesjonalitet, støtte fra kollegaer, og økt kunnskap og erfaring. Konklusjon: Rusmiddelavhengighet og selvmordsforsøk er komplekse tilstander med risiko for samsykelighet med både fysisk og psykisk lidelser. Noe som medfører medisinske og relasjonelle utfordringer for helsevesenet og sykepleierne som møter disse pasientene. Det å møte pasientene ga sykepleierne i denne studien ulike opplevelser. Det fremkommer i studien at sykepleierne har opplevelser av negativ og positiv dimensjon i møte med rusmiddelavhengig pasient etter selvmordsforsøk. Opplevelsene av negativ dimensjon var i overvekt og var mer eller mindre kontinuerlig tilstede. Opplevelsene av positiv dimensjon var forankret ønsket om å møte pasienten med respekt og anerkiennelse, og når møtene bar preg av å oppnå en relasjonell kontakt med pasienten. De negative opplevelsene som ofte ble nevnt var frykt og uforutsigbarhet og irritasjon De positive opplevelse ble beskrevet som interesse, engasjement, motivasjon og vekst. De håndterte sin opplevelser i hovedsak gjennom støtte fra kolleger, økt kunnskap og erfaring og ved å gjøre bruk av selvrefleksjon beskrevet som bevissthet og annerkjennelse. Title: Experiences: Experiences of casualty ward nurses concerning patients with drug and/or alcohol addiction following suicide attempts. Aim: The purpose of this study is to increase knowledge and understanding of how nurses in casualty wards experience dealing with drug-dependent patients following suicide attempts, and explore how such experiences are handled. Background: Drug addiction and suicidal behavior constitutes major medical and relational challenges for health care. Substance use disorder increases the risk of suicide, with asphyxiation and hanging the most common methods, followed by poisoning. The casualty ward nurses are the first ones to meet the patient after a suicide attempt. The casualty ward nurses have high competence in somatic medical care, but little competence in dealing with psychiatric disorders, drug addiction and associated behavior. Research on these topics is recommended, with the nurses themselves being the ones who can best relate how this is perceived and handled. Method: The study has a hermeneutic phenomenological approach with exploratory design. Six qualitative interviews in the form of semi-structured interviews were conducted on two casualty wards. Findings: Nurses described negative and positive experiences. Negative experiences were more often described than positive experiences. These experiences included fear, unpredictability, irritation, despair and frustration. The positive experiences included interest, commitment, motivation and growth. Nurses handled their experiences through self-reflection processes which included awareness, recognition and preparedness, based on each individual situation. They benefited from their professionalism, support from colleagues, and increased knowledge and experience. Conclusion: Drug addiction and suicide attempt are complex conditions with risk for physical and mental disorders. This causes medical and relational challenges for nurses who encounter these patients. To meet the patients gave the nurses in this study different experiences. It emerged that nurses have experiences of negative and positive dimension in the face of drugdependent patient after suicide attempts. The experiences of negative dimension was overweight and was more or less continuous presence. Experience of fear and unpredictability and irritation were frequently mentioned. The experiences of positive dimension was rooted desire to meet the patient with respect and dignity and when the meetings were characterized by achieving a relational contact with the patient The positive experience was described as interest, commitment, motivation and growth. Nurses handled their experiences mainly through peer support, increased knowledge and experience and by making use of selfreflection described as awareness and recognition.

Bakgrunn: Barn av foreldre som har psykiske lidelser, har høyere risiko for å oppleve ulike utfordringer knyttet til foreldrenes psykiske sykdom enn andre barn. Ifølge Folkehelseinstituttet er det 410000 barn som har foreldre med en psykisk lidelse. Barna er ofte usynlige for helsepersonell som pårørende. Sykepleier har en viktig rolle å kartlegge, iverksette forebyggende tiltak for å ivareta barn som pårørende. Hensikt: Hensikten med denne litteraturstudien er å belyse ved hjelp av forskning og litteratur om hvilke tiltak som bidrar til at sykepleieren kan ivareta barn som er pårørende til psykisk syke foreldre. Metode: Systematisk litteraturstudie av kvalitative og kvantitative kilder. Databaser Pubmed (Medline) og Cinahl Resultat: 7 artikler inkludert i studien beskriver: hvordan foreldrenes psykiske lidelse påvirker barna. belyser konsekvenser av foreldrenes sykdom på barn, barnas opplevelser, sykepleierens rolle og hvilke hindringer sykepleiere møter i sitt arbeid med barn som pårørende, samt effekt av tiltakene. Konklusjon: Mulige tiltak for ivaretakelse av barn som pårørende er: å gi informasjon gjennom målrettet kommunikasjon som er tilpasset alder og modenhet, å involvere i foreldrenes behandling. Lovendringer, kunnskaps økning, tverrfaglig samarbeid er viktige faktorene som kan bidra til å ivareta barn til psykiske syke foreldre. Sykepleiere har viktig rolle for å forebygge utvikling av psykiske lidelser hos barna til psykiske syke foreldre. Background: Children of parents who have mental disorders have higher risk to experience different challenges related to the parents mental illness than other children. According to the public health institute there are about 410000 children who have parents with mental illness. Children are often invisible to health workers as relatives. Nurses have an important role to identify the needs, implement the preventive measures to take care of children as next of kin. Purpose: The purpose of this study is to see what measures the nurse can implement when children are next of kin to mentally ill parents. Metode: Systematic literature is based on qualitative ans quantitative sources. Databases Pubmed (Medline) og Cinahl were used. Result: 7 articles included in study describes how parents mentally illness affects children, shows consequences of parents illness on children, children's experiences, the role of nurses and which obstacles nurses face in their work with children as relatives, as well as effect of preventive measures. Conclusion: Possible preventive measures for take care of children are: to give information through targeted communication which is suitable to children age and maturity. Legislation changes, increasing in knowledge, interdisciplinary cooperation are important factors which can contribute to take care of children of mentally ill parents. Nurses have an important role to prevent the development of mental disorders in children of mentally ill parents.