Search

Et VARP i Finnmark – skolebasert kompetanseutvikling i praksis, er en kvalitativ case – studie om en skoles arbeid med regning som grunnleggende ferdighet. Studien strekker seg over en periode på tre semester hvor skolen var deltaker i satsningen Ungdomstrinn i utvikling. Som verktøy i implementeringsarbeidet har skolen valgt Lesson Study, og det er samarbeidslæringen gjennom dette arbeidet som er det sentrale i studien. Matematisk modellering er et annet aspekt som belyses. Dette har sammenheng med at regning som grunnleggende ferdighet har som målsetning å legge til rette for anvendelsen av matematikken ved å ta utgangspunkt i det enkeltes fags kontekster. Den teoretiske rammen for denne studien er sosialkonstruktivistisk, og gjennom en sosialfenomenologisk tilnærming ønsker jeg å forstå de sosiale fenomenene med utgangspunkt i lærernes egne perspektiver. Det er lærergruppen som helhet jeg har forsket på. Gjennom teorien belyser jeg to hovedområder – Regning som grunnleggende ferdighet og Lesson Study. Analysen av funnene viste at det i løpet av satsingsperioden hadde skjedd en utvikling i bevisstgjøringsprosessen omkring regning som grunnleggende ferdighet. Det var blitt en tydeligere forståelse av regning som anvendelse av matematikk i fagene. Funnene viste også at bevisstgjøringen omkring matematikkfagets ansvar og forståelsen av regning som grunnleggende ferdighet i matematikk, ikke var helt forstått. I forhold til matematisk modellering, gjennom den helhetlige problemløsningsprosessen viste funnene at det ikke er alle deler av prosessen eller ferdighetsområdene som er tilstrekkelig vektlagt. I datainnsamlingen har jeg hatt både kvalitative og kvantitative tilnærminger. Gjennom observasjon, fokusgruppeintervju, veiledningssamtaler og spørreundersøkelser har målet vært å få en dyptgående innsikt i fokusområdet.

Problemstilling Denne oppgaven er basert på en kvalitativ studie omkring regning som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag. Problemstillingen for denne oppgaven er Hvordan blir regning som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag forstått og brukt av et utvalg samfunnsfaglærere på mellomtrinnet? Jeg vil belyse denne problemstillingen med forskningspørsmålene - Hva legger et utvalg lærere i begrepet regning som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag, og er det ulike forståelser av begrepet? - Er regning som grunnleggende ferdighet en prioritet hos lærere, hvor det jobbes aktivt for å utvikle ferdigheten? - Hvordan blir regning implementert i samfunnsfagundervisningen, og i hvilken grad? Metode Jeg har valgt kvalitativt intervju av til sammen 6 lærere på mellomtrinnet, fordelt på tre ulike skoler i Tromsø. Resultater Tre av lærerne viser god forståelse av begrepet, hvor de resterende tre viser manglende forståelse for begrepet. Alle lærerne er positive til at begrepet er satt fokus på, også i samfunnsfag. To av lærerne gir vurdering av ferdigheten til elevene. Tre av lærerne planlegger sine samfunnsfagtimer med høyde for de grunnleggende ferdighetene.

Den nye læreplanen LK20 viderefører konseptet med grunnleggende ferdigheter, innført i Kunnskapsløftet. Her beskrives det blant annet at skriving som ferdighet skal læres i samtlige fag på skolen, på fagets egne premisser. I denne studien blir vg3-delen i Cappelen Damms nye lærebok Alle tiders historie undersøkt med tanke på denne ferdigheten. Problemstillingen som er undersøkt er «Hvordan kan oppgavesettene i læreboken Alle tiders historie brukes for å arbeide med den grunnleggende ferdigheten skriving, sett i lys av Fagfornyelsen 2020?» Til dette arbeidet benyttes Jannet van Drie og Carla van Boxtel sin modell om historisk resonering (2008), for å kunne se på hvordan den historiefaglige biten er ivaretatt, og hvilke historiefaglige ferdigheter elevene kan utvikle gjennom arbeid som omhandler skriving. Når det gjelder skriving, er det oppgaver som spesifikt ber elevene om å formulere lengre tekster som er undersøkt. Skrivingen er undersøkt etter mønster fra skrivepedagogikkens inndeling i kategoriene «å lære å skrive», og «skriving for å lære». Studien er en kvalitativ studie, hvor jeg har gått i dybden på et snevert utvalg av lærebokens oppgavesett, og sett på hvordan disse kan benyttes som verktøy i arbeidet med å fremme skrivekompetanse på historiefagets premisser. Studien hadde til hensikt å undersøke læreverk for den videregående skolen knyttet opp til Fagfornyelsen. Ettersom dette per nå (2020/21) er den eneste læreboken tilgjengelig, er studien spisset inn på denne ene boken, og dreier seg kun om å analysere hvordan denne kan benyttes, ikke på representasjonen av skriving generelt sett i lærebøker. Resultatet viser at skriving framkommer i læreboken, slik den nye læreplanen krever. Her er både fagspesifikk skriving og skriving som metode for læring benyttet. Hovedvekten ligger på fagspesifikk skriving, og har til hensikt å trene elevene opp i vitenskapelige sjangre som benyttes i historiefaget, og dermed også trening i akademisk skriving. Skriveoppgavene er derimot ikke spesielt framtredende, med en prosentandel på 6-14 %. Læreboken inneholder heller ingen gode verktøy for innføring i fagets skrivetradisjoner, eller avklaring av sjangertrekk og sjangerkrav. Oppgavene den presenterer elevene for kan derimot brukes for å trene på flere elementer av sjangrene, samtidig som de er representative for mer typiske historiefaglige ferdigheter, målt ut fra modellen til Drie og Boxtel. The new subject curriculum LK20 carries on the concept of basic skills, a term that was brough in with the new curriculum Kunnskapsløftet, in 2006. It is here stated that writing as a skill should be taught in every subject in Norwegian schools, in the context of the respective subjects. In this study, Cappelen Damms new history teaching book Alle tiders historie is examined, with learning this skill in mind. The question that will be addressed is “How can the tasks in the history teaching book Alle tiders historie be used to train the basic skill of writing, in context of the new history subject curriculum LK20? To answer this task, a model on historical reasoning have been used, made by Jannet van Drie and Carla van Boxtel (2008), to see which historical skills the pupils can acquire through the task meant to be done in writing. When it comes to writing, the tasks that specifically ask the pupils to formulate an answer in form of a written text that will be examined. The writing tasks is examined with the two categories “Learning to write” and “writing to learn” in mind. This study is of a qualitative character, where I have been going in depth on a specific part of the books work tasks, and studied how these can be used as a tool contributing to evolve writing skills within the context of the history subject. The study was going to examine high school teaching books for the new subject curriculum. Considering there is only one book available (in 2020/21), this study focused in depth on this one. It is an in-depth analysis of how this book could be used, not on the representation of writing in history books in general. The result shows that writing training does occur in the new book, like the curriculum dictates. The pupils will develop skills in both genres specific to history subject, and using writing as a method of learning other skills. The focus is on the subject-specific genres, where the goal is to train the pupils in writing in academic genres, and therefore also training in academic writing. The tasks considering writing is not particularly prominent, with a representation between 6-14 %. The book does not include any good tools or examples to help the pupils learn historical writing, nor does it clarify the genres it introduces. The tasks presented could however be used to train on certain elements from the genres, and they are representative for some of the historical skills the subject introduces, when put in context of Drie and Boxtels model.

Tema for denne oppgaven er lesing som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag, og problemstillingen som er belyst er: Hvordan forstår et utvalg samfunnsfaglærere lesing som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag? I tillegg er problemstillingen utbygd med forskningsspørsmål som forsøker å se tematikken fra flere synsvinkler. De omhandler begreper som leseferdighet og lesekompetanse i tilknytning til definisjonen på lesing som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag, og hvordan lærerne forstår dette. Videre tar forskningsspørsmålene opp samfunnsfaglærerenes meninger om retningslinjene fra Læreplan for Kunnskapsløftet, og ser på hvilke aspekt, teksttyper og meningsskapende ressurser de mener inngår og ikke inngår i lesingen i faget. Hva kan dette si oss om formuleringen som læreplanen utviser? Teorigrunnlaget som oppgaven tar for seg er knyttet opp mot begrepene leseferdighet og lesekompetanse, lesing av sammensatte tekster og herunder fagtekster og det særegne ved samfunnsfaglige tekster. Videre er selve læreplanen i samfunnsfag redegjort for, både med tanke på fagets egenart, lesing som grunnleggende ferdighet og kompetansemål. I tillegg presenteres et utvalg leseundersøkelser, både internasjonale og nasjonale, med tanke på resultater knyttet til samfunnsfaget. Det metodiske aspektet baserer seg på en kvantitativ tilnærmingsmåte der spørreundersøkelse er benyttet. Dataene er analysert av svar fra 31 samfunnsfaglærere i henholdsvis Finnmark og Troms. Resultatene viser at aspekter og meningsskapende ressurser som noen lærere mener ikke angår lesing er: å behandle og bruke informasjon fra bilder, tegninger, film, tabeller, grafer og kart, samt kildekritikk. Hva de anser for ikke å omhandle lesing i faget varierte ut i fra spørsmålsformuleringene. Videre fordeler utvalget av samfunnsfaglærere seg på at definisjonen på lesing som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag er både omfattende, komplisert, dekkende og bra. Et variert syn som likevel peker på en tendens til usikkerhet omkring forståelsen for retningslinjene gitt av Læreplan for Kunnskapsløftet.

Sammenhengen mellom lidenskap for et område, tema eller ferdighet og personlighetstrekket planmessighet er et lite studert tema i psykologien. Egenskaper som kjennetegner lidenskap og planmessighet deler flere overlappende likhetstrekk rent teoretisk, videre er begge faktorene tett knyttet til høyt prestasjonsnivå. Problemstillingen denne studien søkte å besvare har vært; «hvordan er sammenhengen mellom lidenskap for et område, tema eller ferdighet og personlighetstrekket planmessighet?» For å besvare problemstillingen ble det benyttet en kvantitativ tilnærming med et kryss-seksjonelt design. Innhenting av data ble gjort via et anonymt spørreskjema, og utvalget bestod av totalt 228 respondenter. For å måle lidenskap ble det benyttet et instrument bestående av 8 spørsmål med hensikt å måle grad av lidenskap for et tema, område eller ferdighet. Planmessighet ble målt med et instrument bestående av 60 spørsmål, som måler skåren på seks underfasetter som inngår under hovedtrekket planmessighet. For å undersøke om det forelå støtte for hypotesene ble det gjennomført korrelasjonsanalyser og hierarkisk multippel lineær regresjonsanalyse, hvor det også ble kontrollert for kjønn og alder. Funnene fra analysen indikerte at det foreligger signifikante sammenhenger mellom lidenskap og planmessighet i varierende grad. Det ble funnet signifikante sammenhenger mellom lidenskap og det overordnede planmessighetstrekket, samt fasettene prestasjonsstreben, mestringstro, selvdisiplin og plikttroskap. Resultatet indikerte at fasettene samlet forklarer en betydelig større del av variansen i lidenskap, sammenlignet med bakgrunnsvariablene kjønn og alder isolert. Ettersom få studier har undersøkt studiens tema tidligere, bidrar denne studien med å danne et større kunnskapsgrunnlag om sammenhengen mellom lidenskap og planmessighet, samt sammenhengen mellom faktorer som er tett knyttet til prestasjonsnivå. Studiens resultater kan også ha praktiske implikasjoner innen ulike områder hvor egenskaper knyttet til lidenskap og planmessighet er viktig. Studien kan fungere som et utgangspunkt for videre forskning, som kan bidra til ytterligere kunnskap om temaet, og en potensiell generalisering av funnene. The relationship between passion for a theme, area or skill and the personality trait conscientiousness have not been studied much in psychology. Passion and conscientiousness share a lot of similarities theoretically, and the two constructs are closely related to high achievement. The question this study seeked to answer was: “How is the relationship between passion for an area, theme or skill and the personality trait conscientiousness”. A quantitative approach with a cross-sectional design was used to answer this question. To collect data respondents answered an anonymous survey. A total of 228 respondents was collected. A passion-scale consisting of 8 questions was used to measure passion for a theme, area or skill. Conscientiousness was measured through an instrument consisting of a total of 60 questions, that measures the six facets related to conscientiousness. To investigate support for this studies hypotheses correlation-analysis and hierarchical linear regression-analysis was used. In the regression model the facets was controlled for age and gender. The results indicated significant relationships between passion for an area, theme or skill and conscientiousness in various degree. Significant results was found between passion and the main trait conscientiousness, and the facets achievement-striving, competence, self-discipline and dutifulness. The results indicated that the facets explain a larger part of the variance in passion, compared to the control variables age and gender alone. Because few studies have been conducted on this theme before, this study contribute to additional knowledge between passion and conscientiousness, and relationships between constructs that are closely related to high achievement. This study can function as a base for future research that may contribute to additional knowledge, and a potential generalization of the results.

Formålet med denne studien har vært å utforske hvilke faktorer som er de mest sentrale for ferdighet – og prestasjonsutvikling i et talent transfer-prosjekt i idrettene langrenn og skiskyting. Et norsk-kinesisk samarbeid har gitt en unik mulighet til å undersøke hvilke faktorer som har vært viktigst for utøverne i det første året av overgangen fra en sommeridrett til enten langrenn eller skiskyting. Fagfeltet er delt i tre hoveddeler. Første del er rapporter og studier som belyser synet på generell ferdighet – og prestasjonsutvikling. Del to viser til beste praksis og studier rundt ferdighet – og prestasjonsutvikling i langrenn og skiskyting spesielt. Siste del av fagfeltet ser på tidligere studier og funn rundt talent transfer-program. Informantene er norske trenere som har hatt ansvar for de kinesiske utøverne som har trent delvis i Norge og delvis Kina. Trenerne har bred erfaring fra langrenns – og skiskyttermiljøet. Forskningsmetoden har vært kvalitativ, ved bruk av dybdeintervju. Funnene fra studien viser at de mentale og miljømessige faktorene virker å ha en betydelig påvirkning på ferdighet – og prestasjonsutviklingen. Fysiske, og delvis antropometriske, faktorer har også stor forklaringsgrad i følge funnene. Funnene kan brukes til å argumentere for at et holistisk syn på ferdighet – og prestasjonsutviklingen er fornuftig i et slikt prosjekt. Samtidig kan det argumenteres for at selekteringskriteriene i prosjektet i større grad burde vært farget av et holistisk syn. Overføringsverdien av disse funnene til andre toppidrettsmiljøer er ikke bevist, men det kan være en spennende vinkling på videre forskning.

I denne studien har jeg undersøkt digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag og undersøkelsen hadde som hensikt å bidra til forståelse av ferdigheten i faget. Studien har en kvalitativ tilnærming og gjennom dokumentanalyse av samfunnsfaglige læreplaner og intervju av lærere i samfunnsfag hadde jeg som mål å svare på følgende problemstilling: «Hvordan har tematikken digitale ferdigheter vokst fram i samfunnsfaglige læreplaner, og hvilke forestillinger har et utvalg lærere om dette begrepet?». For å svare på problemstillingen ble det også utformet to forskningsspørsmål, med hensikt i å konkretisere tematikken. Disse var: «Hvordan har begrepsutviklingen fram til «digitale ferdigheter» foregått?» og «På hvilken måte har når en tok sin lærerutdanning noe å si for læreres forestillinger om digitale ferdigheter?». Gjennom læreplananalyse har jeg aktivt lett etter «røttene» til digitale ferdigheter, helt fra Mønsterplan for grunnskolen fra 1987 til i dag, medregnet Fagfornyelsen. For å presisere mitt fokus når det gjaldt læreplananalyse ble Goodlads (1979) fem læreplannivå gjort rede for. Gjennom analysearbeidet var fokuset særlig rettet mot utviklingen av begrepet. Jeg kunne se en klar utvikling som i grove trekk omhandlet endring fra edb til IT etterfulgt av IKT og digitale ferdigheter. I tillegg til begrepsutvikling var også omfanget og vektleggingen av «digitale ferdigheter» i fokus. Analysen viser tydelig endring ved disse aspektene i læreplanene. Intervju av lærere som underviser i og hadde erfaring med å undervise i samfunnsfag var hovedkilden til empiri for undersøkelsen. Forskningens funn fra intervju av informantene baserer seg på følgende kategorier: Utvalgets forståelse av digitale ferdigheter, muligheter og utfordringer, utvalgets tanker til Fagfornyelsen samt lærerrollen og utvalgets digitale kompetanse. Informantene for undersøkelsen hadde alle god erfaring med digitale ferdigheter, noe som kom tydelig frem i presentasjon og drøfting av funn. Utvalget for undersøkelsen hadde en viss bredde og på bakgrunn av dette fant jeg ut at informantene som tok sin utdanning på 90-tallet i stor grad måtte tilegne seg og utvikle sin kunnskap tilknyttet digitale ferdigheter på egenhånd, til sammenligning med de som tok sin utdanning etter 2010. På tross av dette var det likevel stor enighet blant informantene ved flere aspekt vedrørende digitale ferdigheter i samfunnsfag og tilhørende kategoriene nevnt over.

Master i kroppsøvings- og idrettsvitenskap - Nord universitet 2020

Master's thesis in Special education I 2006 ble den nye læreplanen, Kunnskapsløftet, innført. Nytt ved den nye læreplanen var blant annet innføringen av de grunnleggende ferdighetene. I tillegg til lesing, består de grunnleggende ferdighetene av regning, bruk av digital verktøy og å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig (Kunnskapsdepartementet, 2006). Evalueringer av Kunnskapsløftet (ibid) viser at intensjonen med integreringen av de grunnleggende ferdighetene i stor grad ikke er forstått eller har ført til særlige endringer på skolenivå (Møller, Prøits, & Aasen, 2009). Når det gjelder lesing som grunnleggende ferdighet viser undersøkelser at det etter denne innføringen har blitt mer fokus på lesing i skolen, men ikke som en integrert del av fagene (Hertzberg, 2009). Målet med denne studien var å undersøke hvordan en lærer integrerer lesing som grunnleggende ferdighet i fag. Jeg valgte å undersøke dette gjennom å observere en lærer gjennom et tema i samfunnsfag på 7. trinn, i tillegg til å intervjue denne læreren. Skolen min informant jobber ved har lesing som grunnleggende ferdighet som spesielt fokusområde dette skoleåret. Jeg har brukt et kvalitativt forskningsdesign med observasjon og intervju som metoder. Teorien tar utgangspunkt både i norsk og internasjonal forskning Gjennom studiet var det et overordnet punkt og to underpunkt som utmerket seg. Det overordnede punktet handler om å lære fra tekst versus å lære fra formidling. De to underpunktene handler om betydningen av eksplisitt versus implisitt undervisning i lesing og betydningen av at undervisningen er forankret i helhetlig teori. I drøftingsdelen av oppgaven blir disse funnene drøftet i forhold til den aktuelle teorien. Avslutningsvis i oppgaven blir det presentert en oppsummering av funnene, refleksjoner og forslag til videre forskning.

I denne studien ønsker vi å avdekke om det er forskjeller i dyktigheten til godt betalte ledere i selskaper på Oslo Børs, sammenlignet med mindre betalte ledere i samme bransje. Studien er utforskende og basert på kvantitative data fra selskapenes årsrapporter for perioden 2012- 2016. For å klassifisere ledere som dyktigere setter vi to kriterier som begge må oppfylles. 1) Dyktige ledere er bedre på å opprettholde gode resultater fra år til år. 2) Dyktige ledere er bedre på å snu dårlige resultater fra år til år. Ved å sammenligne ledere på Oslo Børs i perioden 2012-2016 på disse kriteriene har vi funnet at det ikke er betydelige forskjeller mellom godt betalte, og mindre godt betalte ledere i perioden. Når vi deler opp selskapene i små og store etter eiendeler og driftsinntekter ser vi klarere tendenser. Vi finner at svært godt betalte ledere i mindre selskaper viser klare tegn på å være dyktigere enn mindre godt betalte ledere i små selskaper i samme bransje. Spesielt interessant er det at vi ikke ser det samme for ledere i større selskaper. Vi anbefaler ytterligere studier for å kartlegge hvilke forhold i mindre selskaper det er som bidrar til at vi ser distinkte forskjeller mellom høyt og lavt betalte ledere innenfor samme bransje, ettersom vi ikke finner lignende resultater for høyt og lavt betalte ledere i større selskaper. I tillegg finner vi at svært godt betalte ledere som har en lav del av sin totalkompensasjon som resultatavhengig bonus, har større sannsynlighet for ikke å opprettholde gode resultater sammenlignet med andre ledere med lav bonusandel. Vi tolker dette som at lederne det gjelder ikke får ønsket effekt av insentivordningene sine. Selv om studien ikke har gitt oss et klart svar på hvorvidt godt betalte ledere faktisk er dyktigere, finner vi områder innenfor norsk lederlønn som bør utforskes for å gi en utdypende forklaring på resultatene våre. Spesifikt hvorfor vi finner forskjeller i dyktigheten til ledere i mindre selskaper, men ikke i større. Og hvorfor noen svært godt betalte ledere later til å ha kompensasjonstrukturer som ikke insentiverer til opprettholdelse av gode resultater. nhhmas

Denne undersøkelsen tar utgangspunkt i problemstillingen ”Hvordan kan man arbeide med lesing som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag for å styrke undervisningen?” For å forsøke å svare på dette spørsmålet laget vi tre utdypende forskningsspørsmål som tar for seg hvordan fokus på lesing som grunnleggende ferdighet påvirker samfunnsfagundervisningen, hvilke elementer ved lesing man bør ta hensyn til for å styrke samfunnsfagundervisningen og hvordan man kan arbeide med lesing i samfunnsfag med elever med spesielle utfordringer som for eksempel fremmedspråklighet. I undersøkelsen er det benyttet både kvalitativ og kvantitativ metode, gjennom intervju og spørreskjema. Empirien fra undersøkelsene ble behandlet og foretatt analyse av for å se etter interessante funn. Gjennom vår analyse fant vi ut at det er mange ulike faktorer som spiller inn på lærernes didaktiske valg i forhold til arbeid med lesing som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag. Det viste seg også at mange lærere la stor vekt på ulike lesestrategier, for å øke elevenes lesemotivasjon og læringsutbytte av lesingen av samfunnsfaglige tekster. Studien ga også interessante funn i forbindelse med lesing og tilpasset opplæring, der lærerne beskrev arbeid med fremmedspråklighet, lærevansker og motivasjonsmangel.

Forskningsspørsmålet har vært motivasjon i denne studien for å undersøke hvordan skriving kan være et nyttig læringsverktøy i matematikk. Elevers forklarende tekster i emnet symmetri og mønster har vært analyseenheten for å studere hvilken begrepsforståelse som kommer til uttrykk. Emnet symmetri og mønster i matematikk byr på flere matematiske begreper. Parallellforskyvning, rotasjonssymmetri og speilsymmetri er noen av begrepene som det kan være utfordrende å forstå. Ved å skrive forklarende tekster i matematikk er formålet at elevene skal formulere, klargjøre og tenke matematisk om begreper. Teksten som elevene produserer kan gi en dypere innsikt i elevenes forståelse for begreper, og vise deres eventuelle behov for grundigere innlæring av begreper knyttet til et emne. For å få tilgang til elevenes skriftlige forklaringer av begreper ble det gjennomført en studie med loggskriving i matematikk som innsamlingsmetode. Grunnet fokus på tidlig innsats med skriving som grunnleggende ferdighet, ble undersøkelsen gjennomført med elever i fjerde klasse. De kan betraktes som ferske i skriveinnlæringsprosessen. Forskning viser at flere elever går ut av den tiårige norske grunnskoleopplæringen uten å ha oppnådd god nok kompetanse innenfor de grunnleggende ferdighetene. En kompetanse som er vesentlig for å klare seg videre i samfunnslivet (Meld. St. 31. (2007-2008), 2008, s. 59). Forskningsspørsmålet har tatt form på bakgrunn av interesse for skriving i matematikk som grunnleggende ferdighet, og nysgjerrighet på utforskende skriving som læringsverktøy i matematikk. Disse to premissene var viktige for arbeidet med studien og resulterte i forskningsspørsmålet: Hvilken begrepsforståelse kommer til uttrykk i elevers tekster i emnet symmetri og mønster? Forskningsspørsmålet innebærer hvordan elevene tar i bruk loggskriving som et medierende redskap for å vise sin forståelse for begreper i matematikk. Studien gir ikke anledning til å generalisere noen funn etter så kort tid med loggskriving. Derimot gir datamaterialet en mulighet til å si noe om elevenes fremstilling av egen begrepsforståelse i matematikk, se kapittel 2.3.

Elevenes personlighetsutvikling og allmenndannelse er viktige mål for skolen. Kognitive, sosiale, moralske, emosjonelle og fysisk-motoriske sider ved danning og utvikling er nedfelt i overordnede mål og læreplaner. Dette til tross, den kognitive siden ved de unges utvikling og dannelse har utvilsomt fått størst plass. Dette reflekteres i de fem nåværende grunnleggende ferdighetene som skal gjennomsyre alle undervisningsfagene i skolen. I denne artikkelen settes fokus på kroppsøvingsfaget og betydningen av fysisk-motorisk ferdighetslæring for elevenes personlighetsutvikling, allmenndannelse og varige bevegelseslyst.

Master i økonomi og administrasjon Vi viser hvordan analyser av investeringer på selskapsnivå kan benyttes for å klassifisere en suksessfull forvaltning. Suksessfull forvaltning er i denne sammenheng definert som posisjoner hvor risikojustert avkastning er høyere enn median og eierandel over benchmark, eller risikojustert avkastning og eierandel under henholdsvis median og benchmark. Med utgangpunkt i risikojustert avkastning og eierandel har vi konstruert en testoperator. Denne benyttes til å analysere aksjeporteføljen til Statens pensjonsfond utland. Våre resultater viser at andel suksess fluktuerer rundt 50% og vi finner ingen fremtredende indikasjoner på aksjeplukkende ferdigheter i forvaltningen av SPU. Resultatene er ikke statistisk signifikante på 5% signifikansnivå og vi konkluderer dermed at suksess/ikke suksess skyldes tilfeldigheter. We show how the analysis of company-level investments can be used to classify successful fund management. In this context, we defined successful fund management as either holding positions with above-median risk-adjusted performance and ownership above benchmark or positions with below-median risk-adjusted performance and ownership below benchmark. By having constructed a test operator based on risk-adjusted return and ownership, we replicated and studied the investments in the Government Pension Fund Global. Our results concluded that successful fund management capabilities fluctuate around 50%. In addition, we did not find any prominent indications of stock picking abilities. The results are not statistically significant at a 5% significance level and we therefore conclude that successful and unsuccessful fund management is a result of coincidences.

Bakgrunnen for denne oppgaven er Kunnskapsløftets krav om grunnleggende ferdigheter som en integrert del av alle fag. Dette er nytt i forhold til tidligere planer, og det er et punkt som det stilles store forventninger til fra skolepolitisk hold. Min oppgave er et bidrag til kunnskap om hvordan arbeidet med grunnleggende ferdigheter nedfeller seg i praksis, men jeg har valgt å snevre oppgaven inn til å gjelde lesing som grunnleggende ferdighet, fordi jeg mener at lesing er den viktigste ferdigheten, og også kompetansen, elever lærer i skolen. Problemstillingen for denne avhandlingen er derfor som følger: Hvordan legger en enkelt skole til rette for arbeid med lesing som grunnleggende ferdighet på tvers av fag? Hvilken rolle spiller ledelsen, og hvordan følges dette opp i klasserommet? Denne avhandlingen inngår som en del av SAGROV-prosjektet ("Skolens Arbeid med GRunnleggende ferdigheter Og Vurdering"). SAGROV er et supplement til FIRE-prosjektet, men mens FIRE er ment å si noe om skole-Norge i sin alminnelighet, er SAGROV-skolene valgt ut som representanter for skoler som ”har tatt et grep”. Feltarbeidet er gjort innenfor rammene av det såkalte SAGROV-prosjektet, med nøyaktig samme intervjuguide som ved FIRE-skolene, dels for å se om intervjumetoden er egnet til å avdekke den forskjellen som burde være til stede, dels for helt konkret å se hva det innebærer å "lykkes" i dette arbeidet. Disse skolene vil da kunne nyansere bildet FIRE-prosjektet gir, samtidig som det er grunn til å tro at de kan være et positivt motbilde. I skrivende stund arbeides det med en revidering av læreplanen. Det ser altså ut til at direktoratet har innsett at målet med grunnleggende ferdigheter ikke kommer godt nok fram i læreplanene. I tillegg til å ha læreplangrupper (jf. http://www.udir.no/Lareplaner/Forsok-og-pagaende-arbeid/Gjennomgang-av-norskfaget/ ) er det også nedsatt grupper som arbeider med grunnleggende ferdigheter. Disse gruppene er nå i ferd med å avslutte sitt arbeid. Av mandatet går det fram at det de leverer, kommer til å bli en del av grunnlaget for læreplangruppene. Forslaget til nye læreplaner i norsk, samfunnsfag, matematikk, naturfag og engelsk skal være ferdig 15.2.2013. Resultatene viser at skolen jeg har vært på har "tatt grep" når det gjelder arbeidet med lesing som grunnleggende ferdighet, men at de allikevel har et stykke igjen å gå når det gjelder arbeidet med de andre grunnleggende ferdighetene. Denne konklusjonen ser en også i FIRE, der lesing er noe det fokuseres på i skolen, mens de fire andre ferdighetene så vidt blir nevnt. Når det er snakk om samarbeid er også FIREs konklusjon gjeldene for mine studier. Det forgår ikke noe samarbeid, annet enn det som er fastlagt gjennom faggrupper og trinnmøter. Det tverrfaglige samarbeidet blir bare nevnt en gang, og da som en parentes med negativt fortegn fordi læreren oppfattet det som mislykket. Samarbeid blir altså opp til den enkelte faglærer å få til, og det skjer bare unntaksvis. Derfor bør det fra Utdanningsdirektoratets side også informeres om hva som faktisk menes med samarbeid, om hvorfor det er viktig og hvordan det kan gjennomføres, og noe av det som bør komme tydeligere fram gjennom den kommende revisjonen, er at intensjonen med grunnleggende ferdigheter forutsetter samarbeid mellom lærere på tvers av fag.

Bacheloroppgave, grunnskolelærerutdanning, 2014. Norsk: Temaet for denne oppgaven er lesing som grunnleggende ferdighet. Problemstillingen lyder som følger: ”Hvilke utfordringer er knyttet til lesing som grunnleggende ferdighet i et utvalg politiske dokumenter? Og hvilke konsekvenser har utfordringene?”. For å besvare denne problemstillingen er Stortingsmelding nr. 31, Kvalitet i skolen og Melding til Stortinget 22, Motivasjon – Mestring – Muligheter: ungdomsskolen blitt analysert ved hjelp av relevant teori og hermeneutikken som metode. Studiet av analysematerialet førte til tre funn som pekte på utfordringer knyttet til lesing som grunnleggende ferdighet. Utfordringene er henholdsvis: ”Norske elever har svake grunnleggende ferdigheter i lesing”, ”Det er lite fokus på tidlig innsats” og ”Lærere mangler kunnskap for arbeid med lesing”. På bakgrunn av studiens funn, kan vi se at alle disse utfordringene har konsekvenser for elevene spesielt, og det norske samfunnet generelt. English: The topic of this research paper is reading as a basic skill. The research question is as follows:”What challenges are related to reading as a basic skill in a selected number of political documents? And what are the consequences of these challenges?”. White paper nr. 31, Quality in schools and White paper nr. 22, Motivation - Mastery – opportunity: Secondary school, have been analyzed to answer the research question, supported by relevant theory and Hermeneutics as methodology. The research of the analytical material led to three findings, which all suggested the challenges related to reading as a basic skill. The challenges are as follows ”Norwegian students have weak basic reading skills”, ”It is a insufficient focus on early efforts” and ”Teachers lack knowledge required to work on reading”. Based on the findings of this research paper, it is evident that these challenges all have consequences, particularly for the students, but also for the Norwegian society in general.

Masteroppgave idrettsvitenskap- Universitetet i Agder, 2015 Studiets formål er å utforske konseptet felles mentale modeller (FMM) i fotballteams naturlige kontekst. Medlemmene i team som har FMM hevdes å i større grad ha evnen til å koordinere og tilpasse sine handlinger til oppgaven, miljøet og andre teammedlemmer (Cannon‐Bowers & Bowers, 2006). Fordi FMM forventes å spille en sentral rolle for fotballteams samhandlingsevne og organisering har jeg valgt å designe studien som et case-­‐studie. Jeg har forsøkt å utforske eksistens og innhold av fotballspesifikke FMM-­‐kunnskaper, –ferdigheter og teamtrening i elitefotballteam. Det empiriske materialet er innsamlet ved bruk av observasjon, intervju og lydopptak av to ulike teamtreningstiltak. Hovedvekten av datamaterialet baserer seg på dybdeintervjuer med to hovedtrenere og fire spillere fra to norske elitefotballteam. Funn fra studien viser at FMM spiller en rolle i elitefotballteam, men at det er ulik FMM i teamene. I tråd med Eccles og Tenenbaum (2004) uttaler informantene eksplisitt informasjon om teamets FMM, men stort sett på makronivå. På mikronivå tyder funnene på at teamenes offensive samhandling basere seg på spillernes kreativitet, spilleforståelse og kunnskaper om hverandre. Trenerne tar hensyn til motstanderteamet og arbeider systematisk for å utvikle en motstanderspesifikk-­‐FMM før kamp. Påvirkende faktorer for teamets FMM, FMM-­‐kunnskapsstrukturer og ferdigheter i å sette denne kunnskapen til liv er funnet i denne studien, men de innsamlede dataene tyder også på at et teams overordnede strategi ikke er teamets mest effektive strategi for å oppnå målscoring. Til tross for at holdninger, oppgaverelaterte kunnskaper og -­‐ferdigheter sannsynligvis spiller en viktig rolle i fotballteam er oppgaven begrenset til å fokusere på oppgavespesifikke kunnskaper, ferdigheter og teamtreningstiltak i elitefotballteamets naturlige kontekst (Cannon-­‐Bowers & Salas, 1998).

Denne rapporten presenterer resultatene fra et kvalitativt forskningsprosjekt om rådgiverrollen. Prosjektet ble gjennomført på oppdrag fra Utdanningsforbundet, av forskere ved SINTEF, NTNU og IRIS. Prosjektet ble gjennomført i 2014, og i tråd med oppdragsgivers ønske konsentrerer rapporten seg om rådgivernes egne oppfatninger rundt rolle og arbeidshverdag i skolen. Rapporten tar for seg rådgiverrollen både i ungdomsskolen og i videregående skole. Studien har utelukkende vært basert på kvalitative data fra intervjuer gjennomført vinter 2013 og gjennom 2014. Rapporten søker å gi innsikt i hva rådgiverne synes er viktig for den videre utviklingen av rådgiverfunksjonen i skolen, både i forhold til kompetanseheving, arbeidsoppgaver, arbeidsdeling og samarbeid.

Målet med bacheloroppgaven Å kunne regne – en grunnleggende ferdighet? er å få et nyan-sert bilde av hva det innebærer å kunne regne, hvor jeg spesielt vil vektlegge elevenes erfa-ringer. Problemstillingen er ”Hvordan oppfatter ungdomsskoleelever vektleggingen av å kun-ne regne som grunnleggende ferdighet?” En av utfordringene jeg har møtt var å finne relevant litteratur. Det har vist seg å være lite litteratur som dekker elevenes bevisstgjøring om den grunnleggende regneferdigheten. Viktige offentlige styringsdokumenter som løftes frem er Rammeverket for grunnleggende ferdigheter (Kunnskapsdepartementet, 2012a), Veiledninger til Kunnskapsløftet (Kunnskaps-departementet, 2012b), og Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004). Intensjonene og bruksområde til de grunnleggende ferdighetene presenteres og problematiseres, og senere satt i lys av fire ungdomsskoleelevers erfaringer. Oppgaven har en kvalitativ tilnærmelse, og bruker intervju som datainnsamlingsmetode. Dette var nærmest en forutsetning for oppgaven, siden jeg ville studere elevperspektivet. Jeg valgte å intervjue elever ettersom det er gjort lite forskning på området. Intervjuene er sammenlignet, fortolket, og senere presentert på en måte som skal fremme diskusjon. Problemstillingen er stor og åpen, og ble derfor behandlet som fire underspørsmål. Data og drøfting fra disse vil samles og utgjøre konklusjon på problemstillingen. Noen resultater er kanskje overraskende, men fire informanter gir ikke grunnlag til en generalisering. Elevene jeg intervjuet mente at regning stort sett blir forbundet med matematikkfaget og tall. Data indikerer at elevene verken vet hva grunnleggende ferdigheter er, eller at det er noe de skal bruke og utvikle. Elevene virker tilsynelatende bevisst på de grunnleggende ferdighetenes rolle, på tross av at de kanskje aldri har hørt om dem. Elevene oppgir 52% av skolens fag, som fag hvor elevene benytter seg av regning.

Denne oppgaven handler om dansens plass og intensjon i musikkundervisningen i grunnskolen i Norge i dag, og hvilken forståelse lærere har for dans som fenomen samt hvilke kvaliteter som finnes i dans. Jeg har intervjuet tre musikklærere ved to forskjellige skoler rett utenfor Oslo, og funnene mine peker i en retning av at lærere har stort spillerom til å benytte sine egne subjektive vurderingskriterier for hva som er en god dans, og at dette kan få forskjellige konsekvenser for elevene. Et av målene mine er å peke på at dans er av mange dimensjoner og at det er nødvendig å ha kompetente lærere med forståelse for “dansens univers”, på samme måte som de må ha forståelse for musikk og kunst forøvrig. Dette for å få en best mulig utvikling av både elevenes danseferdigheter, danse-glede og innsyn i hva dans er.

Masteroppgave i idrettsvitenskap- Universitetet i Agder 2009 Med utgangspunkt i teoretisk rammeverk av Flett & Hewitt (2002), ble reliabilitet og validitet i en oversatt versjon av perfeksjonismemålingen Hewitt & Flett MPS (1991) testet på et norsk utvalg. Det ble også uforsket hvilke sammenhenger opplevd ferdighet i idrett og potensielt frafall har til en antatt positiv (eller adaptiv), og en antatt negativ (eller maladaptiv) dimensjon i denne skalaen. Utvalget, (N 175), var ungdom på idrettslinje ved Gimle videregående skole mellom 16 og 19 år som oppgav en hovedidrett, og at de var medlem av et idrettslag eller annen fast organisert aktivitet. Analyser av Hewitt & Flett MPS (1991) tydet på den hadde målt de to dimensjonene den var ment til å måle i denne undersøkelsen. Det ble funnet (α) .85 i selvorientert perfeksjonisme, og (α) .86. i sosialt orientert perfeksjonisme, noe som antydet at målingen var presis. Skalaen viste tilfredsstillende faktorladning når den ble redusert fra 30 til 24 item gjennom faktoranalyse. Resultatene antyder at de som scorer høyest på selvorientert perfeksjonisme også opplever gode ferdigheter og har lav frekvens av tanker om å slutte med hovedidrett, samt at de skiller seg signifikant fra andre grupper i denne undersøkelsen. Den gjennomsnittlige scoren på selvorientert perfeksjonisme er høyere enn scoren på sosialt orienterte perfeksjonisme, som er den antatt maladaptive perfeksjonismedimensjon. Det er derfor tendenser til at utvalget først og fremst er adaptivt perfeksjonistiske, og at selvorientert perfeksjonisme er adaptivt i dette utvalget. Undersøkelsen har derfor delvis gitt svar som kunne forventes ut fra det teoretiske bakgrunnsmaterialet. Når det gjelder sosialt orientert perfeksjonisme er resultatene til dels usignifikante og uklare. Det kan ha sammenheng med den lave scoren på sosialt orientert perfeksjonisme, og at det er stor variasjon i antall i hver gruppe. Nøkkelord: Perfeksjonisme, adaptiv, maladaptiv, opplevd ferdighet, frafall, organisert idrett

Denne studien har som hensikt å beskrive naturfaglæreres forståelse og håndtering av leseopplæringen i naturfagundervisningen på ungdomstrinnet. Lesing ble implementert som en av fem grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet i 2006, etter at resultater fra blant annet PISA-undersøkelsen viste at norske elever ikke klarte å tilegne seg grunnleggende ferdigheter i løpet av grunnskolen i tilstrekkelig grad. Lite forskning har blitt gjennomført når det gjelder lærernes rolle i leseopplæringen i naturfag etter innføringen av Kunnskapsløftet (2006), og det er derfor viktig med forskning som kan bidra til større innsikt i læreres undervisningspraksis når det gjelder lesing som grunnleggende ferdighet. Studiens problemstilling har følgende formulering: Hvordan oppfatter og håndterer lærere lesing i naturfagundervisingen på ungdomstrinnet? For å belyse dette omhandler studiens forskningsspørsmål hvorfor lesing er viktig i naturfag, hvilken forståelse lærerne har av leseopplæring i skolen, hvordan lærerne oppfatter at elevene leser og hva de eventuelt gjør for å rette på dette og hvilken forståelse og bruk lærerne har av lesestrategier i naturfagundervisningen. For å besvare overnevnte er det foretatt en kvalitativ studie med semistrukturerte intervju som metode for datainnsamling. Utvalget i studien består av åtte naturfaglærere som er rekruttert gjennom direkte kontakt med skolenes rektor, eller gjennom bekjente av forskeren. Fire av lærerne har gjennomgått kursing om lesing i alle fag. Studien viser at lærerne har godt begrep om hva leseopplæring i skolen innebærer, hva som kjennetegner en god leser og hva lesestrategier betyr. Studien viser også at lærerne enes om at mange av deres elever opplever naturfaget som vanskelig, mye på grunn av det naturvitenskapelige språket. På tross av dette kan det se ut som leseopplæringen blir sett på som en egen del av faget og at den bortprioriteres til fordel for andre elementer i undervisningen. Lærernes utsagn indikerer at det er behov for kompetanseheving i forbindelse med integrering av lesing i naturfagsundervisningen, samt bevisstgjøring rundt deres praksis. Det kan også være av interesse å se utdanningsinstitusjoners vektlegging av studentenes didaktiske kompetanse på området, samt effekten av strategiplaner i skolen og kursing av lærere.

Bachelor Friluftsliv - B3 Emnekode: ID3-302 2010

Denne studien undersøker hvordan seks norsklærere i videregående opplæring reflekterer rundt bruk av skeiv aktivistisk litteratur i norskfaget. Læreplanen gir litteraturundervisningen nye formål, og fordrer samtidig andre typer tekstvalg. Tekster med skeiv tematikk har blant annet fått fotfeste i de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring. Ferske studier viser dessuten at elevene savner en mer mangfoldig og inkluderende seksualitetsundervisning – også i fag som norsk. Det fremkommer samtidig at lærere mangler kunnskap om hvordan man kan inkludere skeive tekster i språkfagene. Denne studien søker derfor å stake opp kursen for en ny type litteraturundervisning gjennom denne problemstillingen: Hvordan mener et utvalg lærere i videregående opplæring at man kan inkludere skeive tekster i litteraturundervinsingen i norskfaget? Gjennom to fokusgruppeintervjuer gjennomført ved to skoler i Norges nord og sør har lærerne fått i oppgave å lese et utdrag fra Kristin Fridtuns Homoflokar (2018). I samtalen reflekterte de rundt hvordan utradisjonell, skeiv litteratur kan diskuteres, drøftes og problematiseres i et fag i ny drakt, jamfør Kunnskapsløftet 2020. Den tematiske analysen av datamaterialet viser at lærerne i større eller mindre grad er positive til å inkludere skeive tekster i undervisningen. Teksten posisjoneres hos lærerne etter hvilket fagsyn de har. Noen av lærerne ville lagt vekt på tekstens innhold, og følgelig brukt den for å diskutere holdninger til skeive i storsamfunnet. Andre ville lagt et mer retorisk-analytisk perspektiv på teksten, slik vi tradisjonelt vet at saktekster posisjoneres i klasserommet. Dette bunner ut av en kritikk mot Fridtuns retoriske språkføring. Majoriteten av lærerne påstår derfor at teksten trenger en motstemme, og noen av dem foreslår å gi elever leseoppdrag hvor teksten kan leses partisk. Analysen viser også hvordan lærerne anlegger et elevperspektiv og et lærerperspektiv i møte med skeive tekster. Ved Sørskolen påpeker lærerne at det ligger antydning til et spenningsfelt i forholdet mellom etniske og seksuelle minoriteter. Funnene viser at et interseksjonelt litteraturarbeid kan ha positiv innvirkning på denne type problemstilling. Ved Nordskolen drøfter lærerne hvordan man som lærer kan ivareta en inkluderende undervisning i møte med skeiv litteratur. De tolker seksualitet som svært skambelagt, og rapporterer om utfordringer knyttet til å undervise om denne skamfølelsen. En siste sentral utfordring viser seg ved at dagens skoleungdom i større grad enn før er “woke”». Dette påvirker ifølge lærerne elevenes muligheter til kritisk tenking og refleksjon – ofte i frykt for å oppfattes som eleven med avvikende perspektiver eller holdninger. Dette kan gjøre helklassesamtalen fattig og begrense elevers kritiske bevissthet.

Master's thesis in Special education. Formålet med studien har vært å utvikle kunnskap om engasjerende begynneropplæring i norsk kontekst. Jeg har konstruert, implementert og evaluert et teori- og forskningsbasert undervisningsopplegg for skriveopplæring for elever i første klasse. Undervisningsopplegget vektlegger samarbeid med eldre elever, lekbasert ferdighetslæring, funksjonell og meningsfull skriving og lesing i et hermeneutisk perspektiv, kombinert med eksplisitt fokus på å bygge elevenes mestringstro og interesse. Studiens problemstilling er: Hvordan kan et undervisningsopplegg med vekt på meningsfull skriveaktivitet hvor elevene skriver bøker til eldre elever, bidra til økt engasjement for skriftspråklige aktiviteter i undervisningen på første trinn? Metodikken er inspirert av didaktisk designforskning fordi jeg ønsket at undervisningsopplegget skulle møte et uttalt problem i skolen. Intervju og observasjon ble kombinert. Utvalget var én første- og én fjerdeklasse og totalt fire lærere. Det ble utviklet fire dokumenter; Lærerinstruks, Tipshefte, Sjekklister og Hands on-liste som presenterer undervisningsopplegget og skal gi lærere den informasjonen som trengs for å planlegge og gjennomføre undervisningsopplegget i tråd med utviklers intensjoner. Opplegget består av tre deler; inspirasjonstur til biblioteket, skriveøkter og «åpent bibliotek». Flere av øktene involverer samarbeid med eldre elever som gir førsteklasselevene samspill og virkelighetsforankring. De viktigste resultatene inkluderer; for å legge til rette for at eksperimenterende skriving skal bidra til engasjement, burde det legges til rette for at elevene fikk samarbeide med eldre elever og oppleve autonomi. Engasjerende elementer i møtet mellom elevene var samarbeidspunkter med, og støtte og oppmuntringer fra, eldre elever som førte til virkelighetsforankring. I tillegg måtte det prioriteres å bygge elevenes mestringstro gjennom kunnskap om hva slags tilbakemeldinger som ble gitt til dem og på hva. Tilgang på interessante tekster var viktig, men ikke tilstrekkelig, for å trigge elevenes engasjement. Elevene trengte i tillegg støtte og veiledning, noe lærere og eldre elever kan bidra med. Konklusjonen er at studien bidrar til å trigge situasjonell interesse og engasjement for lesing og skriving og skriftspråklig mestringstro, samt utvikling av skriftspråklige ferdigheter.

Hensikten med denne studien er å belyse relasjonen mellom gehørfaget og utøvende virksomhet. Studien tar for seg hvordan gehørlærere på universitets- og høyskolenivå vektlegger denne relasjonen for sine studenter. Studiens hovedproblemstilling er: «Hvordan knytter gehørlærere gehørundervisning til studentenes utøvende praksis, og hvilke læringsstrategier presenteres for studentene?» For å belyse dette, benyttes kvalitativ forskningsmetode, med observasjon og intervju av fem informanter. Sentral teori knyttet til studien er sosial læringsteori, mesterlære, situert læring, dybdelæring og læringsstrategier. Funnene i studien gir grunnlag for å si at informantene ser gehørfaget som et støttefag for hovedinstrument. Informantene bruker hovedinstrument og relevant repertoar for å styrke relasjonen til utøvende virksomhet. Sang er en mye brukt strategi, og instrumentbruk i undervisningen bygger videre på ferdigheter etablert via sang. I tillegg vektlegges øvelser som styrker indre gehør, musikalsk orienteringsevne og oppfattelse av musikalske strukturer. Studentene skal tilegne seg både internaliserte ferdigheter og ulike strategier i gehørfaget. På sikt er det et mål at studentene skal bli sine egne lærere, og slik få en livslang læring. I tillegg er det et mål at gehørfaget er med på å utvikle en yrkesstolthet og musikerkompetanse hos studentene.

I denne masteravhandlingen belyses samsvaret mellom kompetansemålene i LK06 og et utvalg av lærebøker som benyttes i undervisningen på mellomtrinnet i den norske grunnskolen. Studien baserer seg på en kvalitativ tilnærming der jeg benytter meg av kvalitativ tekstanalyse som forskningsmetode. I studien blir det først foretatt en analyse av kompetansemålene i LK06. Dette blir gjort ved å dele de komplekst sammensatte kompetansemålene i mindre delmål bestående av ferdigheter og kunnskaper. Ved å benytte meg av begrepene sterk og svak innramming har jeg videre vurdert graden av valgfrihet som ligger i hvert enkelt av disse delmålene. Det vil si i hvor stor grad elevene selv kan være med på å bestemme hvordan kompetansen i de ulike delmålene skal oppnås. Ut fra denne inndelingen har jeg utarbeidet et analyseskjema som har gjort det mulig å identifisere den tilsvarende kompetansen i lærebøkene. Ut fra mine tolkninger kategoriserte jeg graden av samsvar mellom kompetansemålenes delmål og lærebøkenes innhold i tre kategorier; godt samsvar, delvis samsvar og manglende samsvar. Til slutt ble resultatet innenfor hver av disse kategoriene tallfestet for å skape oversikt over analyseresultatene. Sentrale funn i studien viser at innholdet i de undersøkte lærebøkene i stor grad samsvarer med kompetansemålene i LK06. Funnene i studien er sett i lys av grundig drøfting av studiens validitet og reliabilitet.

I denne avhandlingen skal jeg studere samsvaret mellom kompetansemål i LK06 og nasjonale-/internasjonale prøver. Studien har en hermeneutisk tilnærming hvor jeg benytter et ateoretisk fortolkende casestudie til å først analysere og dele opp læreplanmål, for så å plassere oppgavene innenfor de delmålene de dekker. Jeg har redegjort for begrepet læreplan og plassert LK06, samt presentert teori om Kunnskapsløftet, grunnleggende ferdigheter i regning og nasjonale prøver i regning. Dette fordi nasjonale prøver i regning er utviklet med utgangspunkt i grunnleggende ferdigheter i regning, som igjen er en del av Kunnskapsløftet. Jeg har også redegjort for nasjonale prøver som en del av kvalitetsvurderingen i norsk skole. Som metode har jeg benyttet tekstanalyse, både som metode for datainnsamling og som analysemetode. Jeg har gjort rede for utvalget i studien, diskutert reliabilitet og validitet, samt forskningsetiske betraktninger. I analysen har jeg sett på tre forskjellige sett med frigitte oppgaver; TIMSS 2015, og nasjonale prøver 2016 og 2017. Jeg fant sporadisk, men ikke tilfredsstillende samsvar i alle tre settene, og større samsvar i TIMSS enn i nasjonale prøver. I tillegg til å se på samsvaret, har jeg også diskutert analysemetoden jeg har utviklet.

Denne masteroppgaven har scientific literacy som hovedtema. Forskningsspørsmålet er ”Hvordan kan lesehefter fra Forskerføtter og leserøtter, brukt i tråd med lærerveiledningene, bidra til at elever på mellomtrinnet utvikler scientific literacy?”. Metoden er en tradisjonell tekstanalyse av to lesehefter fra undervisningsopplegget ”Forskerføtter og leserøtter”. I tillegg beskrives tilhørende lærerveiledninger. Masteroppgaven er teoretisk forankret i språkets betydning for læring og et utvidet tekstbegrep. Som utgangspunkt for å drøfte resultatene brukes Erik Knains språkfunderte modell, som viser at det må skapes et spenningsforhold mellom elevsentrert og spesialisert diskurs i undervisning, kjent som et tredje rom. Modellen er utviklet fra Carolyn S. Wallaces tre elementer for scientific literacy, Autentisity, Multiple disourses og ”Third space”. Analysen av leseheftene viser at både komposisjon, sjanger og skrivemåte og verbalspråk bidrar til å skape et tredje rom. Lærerveiledningene rammer inn leseaktiviteten, med fokus på aktivering av forkunnskaper og valg av lesestrategi. I drøftingsdelen argumenters det for hvordan det tredje rom skapes og hvordan lesing som grunnleggende ferdighet direkte og indirekte inkluderer de fire andre grunnleggende ferdighetene. Videre drøftes det hvilke deltakerroller som øves i undervisningen knyttet opp mot to visjoner for naturfag. Konklusjonen i denne masteroppgaven er at leseheftene fra ”Forskerføtter og leserøtter”, brukt i tråd med lærerveiledningen, bidrar til å skape et tredje rom. Dette gjør at elevene får en overgang fra det kjente til det ukjente. Blandingsdiskursen gir elevene rom til å forhandle om roller og på den måten utvikle scientific literacy.