Remiksens retrett?

Sammendrag Mange av dagens internettplattformer bruker automatiske og algoritmiske verktøy for å gjenkjenne og moderere uønsket innhold, inkludert det som blir ansett for å krenke opphavsretten. Denne artikkelen undersøker hvordan slike gjenkjenningsprosedyrer påvirker mashup-musikk – en form for remiks som baserer seg på å kombinere (uautoriserte) utdrag av tidligere, gjenkjennelige musikkinnspillinger. På bakgrunn av intervjuer (n = 30) og en spørreundersøkelse (n = 92) med mashup-produsenter, viser vi at disse gjenkjenningsprosedyrene påvirker produsentenes kreative beslutninger og distribusjonsstrategier, og at de har en betydelig, negativ innvirkning på produsentenes generelle motivasjon for å lage mashup-musikk. Produsentenes innvendinger mot denne situasjonen vinner en viss gjenklang i de juridiske unntakene fra opphavsretten. Vi argumenterer imidlertid for at disse unntakene, som utgjør en juridisk «gråsone», ikke er lagt tilstrekkelig til rette for av plattformene. Plattformenes politisk-økonomiske makt gjør det dermed mulig for dem å «okkupere» og kontrollere denne gråsonen. Som en konsekvens er den praktiske anvendelsen av opphavsrettens unntak i denne settingen betydelig redusert.