Med FlaK i trossaEn analyse av personlige fotografi som kilde til historie og arkeologi med en kasusstudie fra Gibostad på Senja.

Fotografi kan være en kilde både til historie og til arkeologi, enten det er av bygninger som er revet, eller av endrete landskap. De kan være tatt for å dokumentere noe, eller de er tatt kun for å være personlige minner og uten intensjon om å være dokumentasjon. Innen slagfelt- og konfliktarkeologi vil fotografi kunne være nyttige, da mediet kan dokumentere aktivitet og tilstedeværelse som ellers kan ha vært mangelfullt dokumentert. Dette er relevant med tanke på okkupasjonen av Norge, da mange av de tyske leirene og anleggene var midlertidige og har etterlatt seg få andre spor. Ideen til denne artikkelen kom fra et album fra andre verdenskrig med bilder fra Norge. Albumet inneholder flere landskapsfotografi med og uten soldater, hvorav flere kan lokaliseres til tettstedet Gibostad på Senja i Troms, som blir presentert i artikkelen som en kasusstudie. Her finnes også fotografi som viser en FlaK-kanon på kaia og en militær brakkeleir. Da det det ikke har lyktes meg å oppdrive dokumentasjon på at det var FlaK der, er bildene interessante som kildemateriale. Kan det være at bildene i albumet er en kilde til ellers ukjent aktivitet og tilstedeværelse? I denne artikkelen drøftes også kildeverdien til fotografi med Gibostad som utgangspunkt.