Anarkisme og radikalisering av jødiske immigranter i New YorkEn casestudie på begynnelsen av 1900-tallet

På slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundre var New York City sentrum for en økende politisk radikalisering blant immigranter, i særlig grad i det jødiske samfunnet. Dette viste seg å være et komplekst fenomen med mange faktorer som spilte hver sine roller i en radikaliseringsprosess. USA var «mulighetenes land», og mennesker søkte seg dit for å forbedre sine levevilkår. Men for en stor del av immigrantene ble drømmene knust, og de endte opp med å bli desillusjonerte. Det viste seg å være en solid grobunn for radikalisering av jødiske immigranter. Denne artikkelen utdyper de årsakene som hovedsakelig lå til grunn for at så mange av de jødiske immigrantene ble politisk radikale og engasjerte medlemmer av arbeiderbevegelsen, i tillegg til å problematisere det jødiske aspektet som årsak til økt radikalisering. Casestudien om Isidore Wisotsky gir innsikt i denne radikaliseringsprosessen. Wisotsky var en ung jødisk immigrant som representerer de mange i den samme livssituasjonen, og deres vei mot å bli unge radikale i den amerikanske metropolen tidlig på 1900-tallet. Hans vei mot anarkismen og kamp for arbeidernes rettigheter var et resultat av hans personlige erfaringer som ung immigrant i New York City med både fattigdom og utnyttelse. Denne artikkelen viser at radikaliseringsprosessene blant jødiske immigranter i denne tidsperioden var et komplekst fenomen som fikk stor betydning for arbeiderbevegelsen og klassekampen.