Relativ tilgjengelighet

Sammendrag Strømmetjenester bruker gjerne algoritmer for å presentere og filtrere innhold, basert på prediksjoner og kalkulasjoner om hva brukerne liker. Anbefalings- og presentasjonsalgoritmene kan imidlertid sies å fungere som bare ett av flere nivåer der medieinnhold gjøres tilgjengelig. Før algoritmene utarbeider sine anbefalinger, er databasen som de tar utgangspunkt i, allerede strukturert på andre nivåer. I denne artikkelen utvikler vi begrepet «relativ tilgjengelighet» og diskuterer hvilke nivåer av tilgjengeliggjøring som gjør seg gjeldende i strømmetjenester. Vi argumenterer for at tilgjengeliggjøring må forstås som en pyramide med fem nivåer: ontologisk, teknologisk, juridisk, økonomisk og algoritmisk tilgjengelighet. Vi undersøker disse nivåene empirisk gjennom en analyse av et datamateriale fra Norsk filminstitutt, samt en egen undersøkelse av brukerrapporterte anbefalinger gjennom Netflix og Storytel. Vi finner at norske filmer generelt er dårlig representert i de mest utbredte strømmetjenestene. Filminnholdet er også spredt på ulike tjenester. En tilsvarende fragmentering finner vi også for det boklige materialet. Vi diskuterer også årsaker til manglende innhold og fragmentering. Artikkelen kan leses som en kritikk og nyansering av de mest dramatiske situasjonsbeskrivelsene og prediksjonene om algoritmenes makt. Vi konkluderer med at det er grunn til å undersøke mer kritisk hvilke rom algoritmene jobber innenfor.