Gränsöverskridande älgförvaltning - Ekologiska förutsättningar

©Forfatterne/Høgskolen i Innlandet, 2023 Gjensidige påvirkninger mellom rovdyr og byttedyr formes av flere ulike faktorer inklusive type landskap de lever i og rovdyrenes jaktmetode. I landskap påvirket av mennesker kan disse interaksjonene endres av aktiviteter som jakt, skogbruk og andre typer av arealbruk. I Skandinavia har jakt blitt den største dødsårsaken for elg (Alces alces) i det siste århundret, men med tilbakekomsten av store rovdyr slik som bjørn (Ursus arctos) og ulv (Canis lupus) i de seneste årene blir dødsrisikoen nå fordelt på flere kilder. Målet med denne studien var å 1) beskrive habitatet på de plassene der elg ble skutt av jegere i jaktsesongen, og der elg ble drept av ulv både i og etter jaktsesongen, for å finne ut om risikoen for å dø av de to årsakene var koblet til spesifikke habitatstyper; 2) undersøke om habitatvalget til GPS-merket elg påvirkes av fordelingen av jakt- og predasjonsrisiko i tid og rom; og 3) beregne dødeligheten hos elgkalver sommer- og vinterstid i forhold til risiko fra jakt, store rovdyr (ulv og bjørn) og andre miljøvariabler. Vi fant at plassene der elg ble skutt skilte seg fra plassene der elg ble drept av ulv på mange ulike måter som var koblet til habitat i form av alder og type skog, elgtetthet og nærhet til bebyggelse. I neste steg koblet vi disse resultatene til habitatvalget til GPS-merket elg. I jaktsesongen unngikk elgene habitat med høy jaktrisiko på dagtid, mens deres habitatvalg nattestid ikke var koblet til risiko for å bli skutt. Etter jaktsesongen fantes det ingen kobling mellom elgenes habitatvalg og jaktrisiko, hverken på dagtid eller nattestid. Derimot valgte GPS-elgene habitat med høyere risiko for ulvepredasjon både på dagtid og nattestid i og etter jaktsesongen. Dødeligheten hos elgkalver sommerstid varierte signifikant mellom de tre ulike studieårene, men var ikke relatert til risiko for ulvepredasjon, bjørnetetthet, eller klima- eller miljøvariabler. I vinterperioden var kalvedødeligheten positivt koblet til snødybde og andelen hogstflater og ungskog innenfor ulverevir, samt til habitat med økt jaktrisiko. Oppsummert viser disse resultatene at selv om risikoene fra både jakt og ulvepredasjon varierte i tid og rom, så responderte elgene atferdsmessig hovedsakelig på den sterkere og mer forutsigbare dødelighetskilden; jakt. Disse resultatene er sannsynligvis en effekt av at jakt er den dominerende dødsårsaken, som funksjonelt har erstattet predasjon fra ulv og bjørn på elg i løpet av det siste århundret i Skandinavia. Abstract Predator-prey interactions are shaped by several factors, including landscape features and hunting modes of predators. Within anthropogenic landscapes, humans can reshape predator-prey interactions by influencing the density, behaviour and survival of both predators and prey through activities such as hunting, forestry practices and land use. In Scandinavia, harvest has become the main mortality source for moose (Alces alces), and with the return of large carnivores, moose now face mortality risk from multiple sources. The objectives of this study were to: 1) assess the spatial attributes of hunter-killed and wolf (Canis lupus)-killed moose during and after the hunting season to determine if the risks generated by wolves and hunters were contrasting or overlapping; 2) investigate habitat selection of moose in relation to the spatiotemporal distribution of hunting and wolf predation risk; and 3) evaluate moose calf mortality during summer and winter in relation to risk from both humans and large carnivores (wolves and brown bears, [Ursus arctos]) and other variables. Spatiotemporal patterns of hunting and predation risk correlated to both environmental and anthropogenic features. When comparing the spatial characteristics of hunter-killed and wolf-killed moose, we found contrasting risk patterns generated by hunters and wolves. During the hunting season, moose avoided areas of high hunting risk during the day, while their habitat selection was not affected by hunting risk at night. After the hunting season, moose habitat selection was not influenced by hunting risk during the day or at night. Moose selected areas of high wolf predation risk both day and night during and after the hunting season. Moose calf mortality in summer varied significantly between years but was not related to predation, climatic or environmental variables. In winter, calf mortality correlated positively to snow depth and clearcuts/young forests in the presence of wolves and increased hunting risk. Overall, environmental and anthropogenic features were more important in explaining moose presence and browsing damage than wolf presence. These results indicate that while both hunting and wolf predation risks varied spatiotemporally, moose responded only to the stronger, more predictable mortality source, i.e. hunting. We conclude that hunting has functionally replaced predation by wolves and bears on moose during the last century in Scandinavia.