Deltakelse for elever med lett grad av utviklingshemming i ordinær klasse

I dette prosjektet er målgruppen elever med lett grad av utviklingshemming. Mennesker med utviklingshemming omfatter en stor gruppe mennesker med ulike tilstander som medfører en intellektuell funksjonsnedsettelse (NOU 2016:17). Som følge av dette vil de ha utfordringer på mange arenaer og vanskeligheter med å delta på lik linje i dagliglivet og i sosiale fellesskap (Næss, Engevik, Garrels, Gomnæs, Moljord, Sigstad, 2019). Elever med utviklingshemming har blant annet dårligere evne til å forstå og regulere følelser. Det vil si at gjenkjenning, forståelse og håndtering av følelser hos individet selv og andre er vanskeligere for disse elevene, og dette kan gi utfordringer knyttet til læring av formelle og uformelle regler som regulerer sosiale interaksjoner (Carr and O’Reilly, 2016). De vil derfor ha behov for omfattende tilrettelegging i skolen og når det gjelder sosial omgang i klassen (Næss et al., 2019; Margalit, 1995). Elever med utviklingshemming har i mange år blitt segregerte og fått separate utdanningstilbud. I de siste 30-40 årene har synet på opplæringen av elever med utviklingshemming gjennomgått flere skifter og det er nå et rådende syn at barn med utviklingshemming bør bli inkludert og utdannet med sine jevnaldrende (Meijer, Pijl & Hegarty, 1997). Eriksson, Welander og Granlund (2007) viser likevel til at inkludering av barn med utviklingshemming i ordinær klasse ikke nødvendigvis fører til deltakelse i aktiviteter sammen med jevnaldrende. Nyere forskning viser at det har skjedd en økning i elever med nedsatt funksjonsevne og andre spesielle behov som har blitt flyttet bort fra den vanlige klassen. Man ser her at ideen om inkludering i klasserom på vanlige skoler ikke alltid skjer som intendert, og at spesialundervisningens løsninger heller inneholder fleksible tilpasninger i ordinære klasser og grupper for alle barn (Nes, Demo, Lanes, 2017). I vårt prosjekt har formålet vært å finne ut hva kontaktlærere gjør for å legge til rette for deltakelse hos elever med lett grad av utviklingshemming. Vår problemstilling for dette masterprosjektet er: Hva gjør kontaktlærere for å legge til rette for deltakelse hos elever med lett grad av utviklingshemming i ordinær klasse? For å belyse problemstillingen har et forskningsspørsmål og et underspørsmål blitt utformet: •Hvordan tilrettelegger kontaktlæreren for deltakelse? - Gitt Maxwell, Granlund og Augustines fem miljødimensjoner ved deltakelse, hvordan vurderer kontaktlærerne elevenes tilgjengelighet, adgang, kostnad, tilpasning og aksept i den ordinære klassen? Forskningsmetode Formålet med prosjektet har vært å få tak i kontaktlærernes erfaringer knyttet til deltakelse og inkludering rundt deres elever med lett grad av utviklingshemming. Det var derfor et naturlig valg å bruke kvalitativ forskningsmetode som egner seg godt for å få en dypere innsikt i kontaktlærernes opplevelse knyttet til prosjektets tema. Vi brukte en fenomenologisk tilnærming til semistrukturert intervju, hvor man blant annet ønsker å fremheve informantenes presise beskrivelser, erfaringer og sette egne forhåndskunnskaper til side (Kvale og Brinkmann, 2015). Intervjuene ble tatt opp på lydbånd og deretter transkribert og analysert. Analysen bestod av både en induktiv og en deduktiv prosess hvor vi forsøkte å inkludere mest mulig av dataene og benyttet oss av en teoretisk bakgrunnsforståelse som kunne kaste lys på informantenes utsagn. Analysearbeidet ble gjennomført ved at utsagn ble kodet basert på Maxwell, Granlund og Augustines (2018) fem miljødimensjoner. Vi hadde et lite utvalg som bestod av fire kontaktlærere, og man kan derfor si at prosjektets generaliseringspotensial er svak. Likevel kan oppgaven bidra med viktige innsikter i hvordan lærere reflekterer rundt inkludering og deltakelse for elever med utviklingshemming. Det er lite forskning tilknyttet deltakelse og utviklingshemming og vi håper derfor at vårt prosjekt kan bidra med å rette oppmerksomheten på dette feltet. Prosjektets resultater Våre funn forteller at kontaktlærerne tilrettelegger for elevenes deltakelse gjennom kognitiv støtte, bevissthet rundt elevenes plassering i klasserommet for økt fokus og oppmerksomhet, nivåtilpassede oppgaver og skape faglige og sosiale mestringsopplevelser. Det blir også vektlagt betydningen av læring og deltakelse gjennom lek. For å tilrettelegge for deltakelse ser det ut som at informantene praktiserer åpenhet rundt diagnose og vansker, for å danne forståelse og aksept innad i klassen. Det gjøres ulike tiltak ut ifra aldersnivå som blant annet å snakke om hva de kan gjøre i fellesskap for å inkludere eleven med lett grad av utviklingshemming. Dette fører frem til at klassen og medelevene er lojale og rause med elevene og viser interesse om elevene selv tar initiativ, men at vennskap og jevnalderrelasjoner kan oppleves som vanskelig å opprettholde grunnet ulike interesser og utviklingstempo.