Den tidlig-moderne duellen: Et elitefenomen med lange røtter og stor kraft

Oppgaven min dreier seg om duellering, som et elitefenomen i tidlig-moderne tid. For å forstå denne har jeg både brukt det historiske bakteppet tilbake til middelalderen, samtidens kultur, og en rekke ulike innfallsvinkler fra ulike andre fag. Slik som for eksempel antropologi og evolusjonspsykologien. Et viktig kildemateriale jeg benyttet er det rike materialet til kampkunst fra den samme perioden – kampbøkene. Dette for å forstå duellanten selv og de evner han hadde til vold. Etter å ha lagt frem det historiske bakteppet, samt forsøkt å besvare hva det var som fikk duellantene til å sloss benytter jeg to caser som eksempel på dueller i tidlig moderne tid, for så å sammenligne dem og forsøke se om det enda er det samme fenomenet, eller om det er drastisk endret i tidsrommet mellom de to duellene som er behandlet, og som ligger i hver sin ende av den tidlig-moderne perioden. (Respektivt 1566 og 1720.) Min konklusjon er at det er det samme fenomenet som kun har blitt presset av utviklingen i sitt miljø til å sivilisere sitt rituale, per Norbert Elias tankegang om sivilisering. For å trekke inn antropologien og evolusjonspsykologien i denne kan det sies slik at det er de samme grunnleggende trekk ved menneskets psyke som får menn til å sloss, men kulturen rundt endrer hvordan og i hvilke former dette skjer. Duellen er en rituell kamp mellom menn i tidlig-moderne periode, og dens utviklingstrekk kan benyttes til å se menn, ære og aggresjon i historien. Den kan også brukes for å se utviklingen av elitefenomen, og sist kan duellen i seg selv forskes bedre på ved å benytte kampbøkene, noe som blir tydelig når jeg i denne oppgaven også tar tak i selve kampen og dens utkjempelse også. Casene benyttet er duellen til Tycho Brahe i 1566 og Peter Wessel «Tordenskiold» i 1720.