Opplæring og utvikling av ledere – et eksempel fra norsk luftfart

Piloter i luftfart er i et profesjonsyrke med sterke kompetansekrav når det gjelder tekniske aspekter. I denne artikkelen studerer vi betydningen av utdanning innen ledelse for piloter i norsk luftfart. Kapteinen er fartøysjef og har ansvaret for at flymaskinen og besetningen er beredt til å utføre sine oppgaver både i en normalsituasjon og ved en kritisk hendelse. Styrmenn får først formelle ledelsesoppgaver når de rykker opp til stilling som kaptein, men er i svært liten grad forberedt på ledelsesaspektet gjennom formell opplæring hos flyskolene eller hos flyselskapene. I studien er det gjennomført en spørreundersøkelse som ble besvart av 162 respondenter (styrmenn og kapteiner) og resultatene er analysert i et såkalt Importance Performance Analysis (IPA) rammeverk. En av fem kapteiner mener de har mottatt tilstrekkelig opplæring i ledelse før de skal utøve en ledende rolle. Det er videre interessant å se at kapteiner oppfattes som dårligere ledere enn kapteinene oppfatter seg selv, av sine styrmenn/-kvinner. Vi fant også en konsekvent underprestasjon (ytelse) på tvers av alle faktorer innen ledelse. Det kan derfor se ut til at flybransjen i Norge legger for lite vekt på lederutdanning av kapteiner. Økt fokus på ledelsesutdanning vil etter vår oppfatning kunne gi konkurransefortrinn i en stadig mer global og konkurranseutsatt bransje. Vi reiser også spørsmål om manglende opplæring for å utføre lederrollen gjelder spesielt for ledere i flybransjen eller om det også er tilfelle i andre bransjer og organisasjoner særlig der sikkerhet og tekniske krav prioriteres høyt. Vi demonstrerer dermed at man kan bruke IPA rammeverket for å evaluere ledelsesprestasjoner og diskuterer implikasjoner for opplæring både for myndigheter og selskaper.