«Du kan liksom aldri slippe taket»: en kvalitativ studie om psykisk helsearbeideres erfaringer med hva som fremmer og hemmer en god implementering av Feedback informerte tjenester (FIT) i kommunal psykisk helse og rus

Hensikt: Feedback informerte tjenester er et tilbakemeldingssystem som består av to skjemaer, et skjema (ORS) som fylles ut før samtalen og et skjema (SRS) som fylles ut etter samtalen. Brukerens stemme er prioritert og målet er å utforske om brukeren har utbytte av den hjelpen de får. Selv om FIT ikke er utviklet med utgangspunkt i å øke brukermedvirkningen, så viser forskning at FIT allikevel kan bidra til økt brukermedvirkning. Implementering er en prosess som er kompleks og tidkrevende. Flere faktorer kan påvirke implementeringsprosessen. Disse faktorene kan være fremmende eller hemmende og kan påvirke utfallet av implementeringen. Hensikten med studien var å få kunnskap om hvilke erfaringer psykiske helsearbeidere i psykisk helse og rus hadde om hva som hemmet og fremmet implementeringsprosessen på sin avdeling. Målet med studien er å skape en større forståelse for hvilke faktorer som kan spille inn i en implementeringsprosess og å kunne bruke denne kunnskapen ved implementering av FIT på egen arbeidsplass. Metode: For å besvare oppgavens problemstilling ble det benyttet et strategisk utvalg. Det ble gjennomførte kvalitative intervjuer av 3 psykisk helsearbeidere og datamaterialet ble samlet inn ved hjelp av en semistrukturert- intervjuguide. Alle intervjuene ble tatt opp med båndopptaker, intervjuene ble transkribert fortløpende. Videre ble det transkriberte datamaterialet bearbeidet ved hjelp av analysemetoden kvalitativ innholdsanalyse inspirert av Graneheim og Lundman. Resultater: Etter analyseprosessen ble det identifisert 3 kategorier, rammebetingelser, holdninger og veiledning og undervisning. Det ble identifisert 9 underkategorier 1) teknologiske utfordringer 2) struktur for implementering, 3) forankring i hele organisasjonen, 4) konkurranse om ressursene 5) motstand mot endring, 6) tilbakefall til gamle rutiner, 7) inspirert til endringsarbeidet, 8) tilgang på ferdigheter og kunnskap og 9) inspirasjon til endringsarbeid. Funnene i studien viser at det er flere faktorer som påvirket implementeringsprosessen. For lite utstyr, endringer av IT- plattform/dataversjon, lav forankring i ledelsen/kommunen, konkurranse om ressurser og motstand og vegring blant kollegaer ble beskrevet av deltakerne som noen faktorer som virket hemmende for implementeringen. Det ble uttrykt et ønske om nettverk/forum der helsearbeiderne har mulighet til å diskutere, tilegne seg mer kunnskap og dele erfaringer. Videre kom det frem at deltakerne hadde et større behov for ekstern veiledning enn det de hadde fått. Funnene viser at praksisnær veiledning, «ildsjeler», tid til å øve og til opplæring, engasjement og eierskap til endringsarbeidet ble trukket frem som fremmende faktorer for en god implementering. Fagdager ble beskrevet som et vitamin og en mulighet til å reaktivere engasjementet. Det kom også frem i funnene at det var gjort lite planarbeid og ikke utarbeidet noen tidsplaner før og under implementering, dette ble trukket frem som både en negativ og positiv faktor for implementeringen. Funnene viser at deltakerne var delte på om fellesveiledninger var en fremmende faktor. Diskusjon: Funnene illustrere hvor kompleks og sammensatt en implementeringsprosess er og hvordan ytre og indre faktorer kan påvirke endringsarbeidet. Ulikheter blant deltakernes erfaringer for hva som hemmer og fremmer viser at det ikke finnes noen fasit på hvordan personer tilegner seg ny kunnskap og hvordan de får et eierskap til endringsarbeidet. Samtidig er det noen overordnede faktorer som spiller inn i denne prosessen, disse blir beskrevet som rammebetingelser, holdninger, veiledning og tilgang på kunnskap. Konklusjon: Selv om det finnes mye forskning og teori på implementering generelt, og på implementering av FIT, så viser det seg i forskning at det allikevel ofte oppstår barrierer under en implementeringsprosess. En implementeringsprosess krever mye av både organisasjon, avdeling og det enkelte individ. Funnene viser en avdeling med et stort engasjement, som gjennom vilje og tro på endringsarbeidet har implementert FIT i avdelingen.