Ødemarken – Det herreløse land

The article examines the relationship between man and nature in Knut Hamsun's Growth of the soil (1917) and Stina Aronson's This Side of Heaven (1946). Combining an ecocritical and a postcolonial perspective, a set of ideologically charged notions associated with the northern wilderness come in to light. Through depictions of farmers, landscapes, animals, Sámi characters and supernatural elements, the analysis highlights both anthropocentric and colonial tendencies as well as a questioning of the perceived power structures between these actors. Thus, the article can also be regarded a contribution to an ongoing discussion of Hamsun's controversial Nobel Prize-winning novel as an ecological text. The comparative and situated approach helps widen the ecocritical perspective, especially regarding the status of the Sámi in the text.
Artikkelen undersøker relasjonen mellom menneske og natur i Knut Hamsuns Markens grøde (1917) og Stina Aronsons Hitom himlen (1946). Et komparativt perspektiv inspirert av postkolonial økokritikk viser at begge tekstene forholder seg aktivt til et sett av ideologisk ladede forestillinger knyttet til den nordlige ødemarken som motivfelt. Ved å sammenligne fremstillinger av bønder, landskap, dyr, samer og overnaturlige krefter, blir det tydelig at forfatternes måte å forholde seg til dette motivfeltet på, er preget av ganske ulike syn på menneske og natur. Artikkelen tar for seg noen pregnante tekststeder der slike ideologiske posisjoner blir særlig tydelige. Dermed kan artikkelen også leses inn i en pågående diskusjon av Hamsuns omstridte nobelprisroman som en økologisk tekst. Det komparative, situerende og ideologikritiske perspektivet bidrar til å nyansere tidligere økokritiske lesninger, særlig knyttet til samenes status i teksten.