Sosiodemografiske og helserelaterte faktorer hos gravide kvinner som jobber i jordbruk i Nepal

Bekkenledd- og/eller korsryggsmerter relatert til svangerskap er en av de vanligst rapporterte muskel- og skjelettplager i flere land. Kunnskapen om årsakene er imidlertid mangelfull. Tilnærmet 84 % av kvinnene i Nepal er aktiv i jordbruk, hvilket utsetter kvinnene for høy vektbelastning og fysisk anstrengende arbeid, som er vist å være assosiert med bekkenledd- og/eller korsryggsmerter. Det foreligger ingen litteratur som omhandler bekken- og/eller korsryggsmerter og fysisk anstrengende arbeid i Nepal. Hensikt: Å undersøke om gravide kvinner i jordbruk skiller seg fra kvinner som ikke jobber i jordbruk innen sosiodemografiske og helserelaterte faktorer. Å undersøke om jordbrukskvinner med bekkenledd- og/eller korsryggsmerter skiller seg fra jordbrukskvinner som ikke har smerter. Videre undersøke om ulike arbeidsrelaterte faktorer innen jordbruk var assosiert med bekkenledd- og/eller korsryggsmerter. Metode: En tverrsnittstudie med standardiserte spørreskjema ble besvart av 1284 kvinner som møtte til svangerskapskontroll ved to sykehus i Nepal. Videre besvarte 195 jordbrukskvinner spørsmål tilknyttet arbeidsrelaterte faktorer i jordbruk. Kjikvadrat-test og Mann Whitney-test ble benyttet for å analysere forskjellene mellom kvinnene i jordbruk og kvinnene som ikke jobbet i jordbruk, og mellom jordbrukskvinnene med bekkenledd- og/eller korsryggsmerter og jordbrukskvinnene uten smerter. Multippel logistisk regresjonsanalyse ble benyttet for å finne arbeidsrelaterte variabler som var assosiert med bekkenledd- og/eller korsryggsmerter. Resultater: Kvinnene i jordbruk hadde lavere inntekt, utdanningsnivå og vekt. Flere bodde i felles familiesammensetting og hadde flere barn. De var av lavere kaste og hadde lavere helserelatert livskvalitet. Flere hadde smerter relatert til iliosakralleddene. Jordbrukskvinnene med bekkenledd- og/eller korsryggsmerter hadde høyere utdanningsnivå, lavere helserelatert livskvalitet og flere rapporterte moderat til høyt symptomnivå på depresjon. Jordbrukskvinner som anga å passe barn hadde lavere odds for å få bekkenledd- og/eller korsryggsmerter. Konklusjon: Jordbrukskvinnene skilte seg fra de som ikke drev jordbruk ved å ha lavere inntekt, vekt, utdanningsnivå og helserelatert livskvalitet. De var i lavere kaster, bodde i felles familiesammensetting og hadde flere barn. De hadde mer smerter relatert til iliosakralleddene. Jordbrukskvinnene med bekkenledd- og/eller korsryggsmerter hadde flere år på skole, men hadde lavere helserelatert livskvalitet og høyere symptomnivå på depresjon. Den eneste arbeidsrelaterte faktoren av betydning var det å passe barn. Funnene knyttet til de arbeids-relaterte faktorene må tolkes med forsiktighet da spørsmålene ikke var tidligere utprøvd.