Ørland - kommunen som vant i «lotto»? : en casestudie av næringsutvikling i Ørland kommune som følge av kampflybasevedtaket i 2012

Nøkkelord: lokal, region, næringsutvikling, sted, samfunnsutvikling, rural, økonomisk vekst. I 2012 vedtok Stortinget at Norges nye hovedkampflybase skal ligge i Ørland kommune. Avgjørelsen ble møtt med begeistring i Ørland og i regionen på grunn av de store utviklingsmulighetene knyttet til en slik virksomhet. Denne oppgaven har særlig fokus på næringsutvikling i kjølvannet av Stortingsvedtaket og har både en utforskende og beskrivende tilnærming. Hovedproblemstillingen lyder, Hvordan arbeides det i Ørland kommune for å utnytte de næringsmessige mulighetene som følger av hovedkampflybasen? Konkret ønsket jeg å si noe om viktige faktorer for å lykkes med næringsutvikling, og hvordan kommunen blir oppfattet som en næringsaktør. Videre drøfter jeg på hvilke områder Ørland kan lære av en annen kommune. Forholdet mellom et lokalt og et regionalt utviklingspotensiale med utgangspunkt i kampflybasen blir drøftet, og til slutt, hvilke stedlige dimensjoner ved Ørland er sentrale i en næringsutviklingssammenheng. Fra et samfunnsgeografisk perspektiv ser jeg på hva som skjer med et sted, slik som Ørland, og hva de økonomiske endringene får å si for lokalsamfunnet som sted. Både i regional og nasjonal sammenheng. Oppgaven er en casestudie med en kvalitativ tilnærming og bygger på intervjuer med aktører involvert i næringsutvikling innen offentlig og privat sektor på lokalt og regionalt nivå. Jeg anvender et utvalg teoretiske betraktninger på regional og lokal utvikling og forståelser av stedsbegrepet. Disse utgjør et teoretisk rammeverk for oppgaven. I tillegg inkluderer jeg såkalt substansteori med relevans for oppgavens tema, og har i særlig grad løftet frem utredninger og rapporter om næringsutvikling og kommunale strategier. Så hva er de viktigste funnene? Hovedkampflybasen gir enorme muligheter for kommunen, regionen og næringslivet. Det skal investeres flere milliarder kroner både inne på, og utenfor kampflybasen og de strukturendringene som Forsvaret gjennomgår, innebærer at en rekke oppgaver og tjenester skal settes på ut på anbud. Videre må samferdsels-, infrastruktur- og andre tjenestetilbud kraftig forbedres ettersom det ventes en befolkningsvekst på flere tusen de neste årene. Dette tilsier et behov for et aktivt næringsliv for å utføre disse oppgavene. Det snakkes om å tilrettelegge for Norges første forsvarsrelaterte næringsklynge. Det er enighet om mulighetene, men det er ikke alltid sammenfallende synspunkter om strategi, ansvar og behov, og i noen tilfeller ulike forventninger. Til tross for dette konkluderer jeg at det finnes stor enighet om betydningen av kommunalt og privat samarbeid for å gjennomfør de mange endringene, og for å svare de på utfordringene som Stortingsvedtaket innebærer. Prosessene som beskrives belyser en flere aspekter av stedsbegrepet, med særlig på et sted i endring.