Reguleringsundersøkelser i Ålvunda. Samlerapport fra undersøkelser i 2012-2014

I perioden 2012-2014 ble det gjennomført undersøkelser av bunndyr, ungfisk og gytefisk i nedre deler av Ålvundvassdraget, for å få en status for situasjonen i reguleringspåvirkete deler av vassdraget. Bunndyrundersøkelser ble gjennomført på fem tidspunkt i perioden 2012-2012, ungfiskundersøkelser ble gjennomført i august 2012 og august 2013, og gyte-fiskundersøkelser ble gjennomført i oktober 2012 og oktober 2013. Som en referanse til undersøkelsene i de regulerte vassdragsområdene ble det gjennomført bunndyrundersø-kelser og ungfiskundersøkelser i den uregulerte sideelva Ålvåa. Det ble i tillegg gjennomført bunndyrundersøkelser i Ålvunda oppstrøms reguleringspåvirket område. Artsmangfoldet hos bunndyr viste en nedadgående tendens fra de upåvirkete delene i Ål-vunda og Ålvåa til de reguleringspåvirkete områdene i Ålvunda. Forholdene er imidlertid tilfredsstillende på alle de undersøkte lokalitetene sett i forhold til inngrepets størrelse. Nord-vestlandet har fra naturens side et lavt artsmangfold, og er derfor spesielt sårbar for negative påvirkninger. En vanlig brukt indeks for bunndyrsamfunn (ASPT) viste god eller svært god økologisk tilstand for alle bunnprøvene. Forekomstene av bunndyr i påvirkete områder av vassdraget var imidlertid noe lavere enn det som forventes på en lokalitet på Nordvestlandet. Det er sannsynlig at sideelva Ålvåa er påvirket av landbruksavrenning. Det ble påvist fire ferskvannslevende arter av fisk i de nedre delene av Ålvunda og Ålvåa; laks, aure, ål og skrubbe. Alle disse artene har regelmessig vandring mellom ferskvann og saltvann. Laks og sjøaure har gyting og oppvekst i ferskvann og har næringsvandring til saltvann. Skrubbe og ål har gyting i saltvann og næringsvandring til ferskvann. I tillegg til de fire vandrende artene ble det i flopåvirket del av Ålvunda påvist to arter av kutling, som er saltvannslevende arter som tåler brakkvann. Ut fra store fangster av unge skrubber er Ål-vundvassdraget et viktig oppvekstområde for den lokale skrubbebestanden i Ålvundfjorden. Basert på de fiskebiologiske undersøkelsene i 2012 og 2013 har det i senere år vært en viss tallmessig overvekt av laks i de sjøvandrende bestandene av laksefisk i Ålvundvassdraget. Under gytefisktellinger i Ålvunda høsten 2012 ble det observert 16 lakser og 12 sjøaurer, mens det høsten 2013 ble observert 19 lakser og 54 sjøaurer. Gytefiskundersøkelsene tyder på at det er store årlige variasjoner i artssammensetningen i gytebestandene. Rogndepo-neringen hos laks har trolig vært større enn hos sjøaure, noe som delvis skyldes betydelige forskjeller i kroppsstørrelse hos hunnfisk av de to artene. Etter kraftverksutbygging synes utløpskanalen fra kraftverket å være det viktigste gyteområdet for laksebestanden i vass-draget. En samlet vurdering tilsier at Ålvåa er det viktigste gyteområdet for sjøaure, men det er ikke gjennomført gytefisktellinger i sideelva som kan underbygge denne vurderingen. Ål-våa har trolig fått en økt relativt betydning etter utbyggingene siden denne sideelva ikke er direkte berørt av inngrep. Ålvunda, Ålvåa, Møre og Romsdal, Sunndal kommune, bunndyr, laks, sjøaure, vassdragsregulering, tilstandsundersøkelse, reguleringsundersøkelse © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.