Relations between job insecurity and job satisfaction, subjective health complaints, and organizational attitudes among industrial workers in Norway

In order to stay vital and competitive in a changing labour market, organizations engage in various adaptive strategies such as downsizing and mergers. Adaptation strategies may vary but they all have one ting in common; they expose the workforce to feelings of uncertainty and job insecurity. The aim of the thesis was to investigate the relationships between job insecurity and job satisfaction, subjective health complaints, and organizational attitudes. The definition of job insecurity used in this thesis rests on two fundaments. Job insecurity is seen as a subjective experience and it is an involuntary event. 186 employees from three different companies in the steel industry in Norway undergoing downsizing and organizational change participated in the study. A response rate of 49.6 percent was achieved. The results showed that job insecurity was negatively related to job satisfaction and organizational attitudes, and positively related to subjective health complaints. The relations were stronger for the attitudinal consequences, job satisfaction and organizational attitudes, than for health complaints. Results also revealed that work control, gender, and leader responsibility were significantly related to the level of job insecurity the employees experienced. Results from regression analysis showed that coping and social support moderated some of the relations between job insecurity and the outcomes examined. The findings indicated that coping and social support can reduce the negative consequences of job dissatisfaction and non-compliant job behaviours when employees' job security is at stake. Employees who participate in and have an influence over the change processes are expected to experience fewer negative consequences of job insecurity than employees who do not participate. Organisasjonar undergår ulike tilpassingsstrategiar slik som nedskjeringar og samanslåingar for å kunne halde seg vitale og konkurransedyktige i ein stadig skiftande arbeidsmarknad. Tilpassingsstrategiar kan variere men dei har alle ein ting felles; dei utset arbeidsstyrken for kjensler av uvisse og jobbusikkerheit. Målet med undersøkinga var å sjå på samanhengar mellom jobbusikkerheit og jobbtilfredsheit, subjektive helseplager og holdningar til organisasjonen. Definisjonen av jobbusikkerheit brukt i denne oppgåva bygger på to fundament; det er ei subjektiv erfaring og det er ei ufrivillig hending. 186 arbeidstakarar frå 3 ulike bedrifter innan metallindustrien i Noreg som undergår nedskjeringar og organisatoriske endringar, deltok i studien. Ein svarprosent på 49.6 prosent vart oppnådd. Resultata viser at jobbusikkerheit er negativt relatert til jobbtilfredsheit og holdningar til organisasjonen, og positivt relatert til subjektive helseplager. Relasjonane er sterkare for holdningskonsekvensane, jobbtilfredsheit og holdningar til organisasjonen, enn for helseplager. Resultata viser også at kontroll i arbeidet, kjønn og leiaransvar bidreg signifikant til nivået av jobbusikkerheit arbeidstakarar opplever. Regresjonsanalyser viser at meistring og sosial støtte modererer nokre av samanhengane mellom jobbusikkerheit og dei undersøkte konsekvensane. Resultata indikerer at meistring og sosial støtte kan redusere negative konsekvensar av mistrivsel på jobben og negative holdningar og åtferd når arbeidstakarar sin tryggleik i forhold til arbeidet står på spel. Arbeidstakarar som er deltek i og har innverknad over endringsprosessane er venta å oppleve færre negative konsekvensar av jobbusikkerheit enn arbeidstakarar som ikkje deltek.